Å underordne seg under myndighet bringer glede
Av hjertet er [dere] blitt lydige.» — ROMERNE 6: 17.
1, 2. a) Hvilken ånd gjør seg gjeldende i verden i dag, hvor skriver den seg fra, og hvilken virkning har den? b) Hvordan viser Jehovas innviede tjenere at de er annerledes?
«DEN ånd som nå er virksom i ulydighetens sønner», viser seg i sjokkerende grad i vår tid. Det er en ånd som gir seg utslag i en utemmet uavhengighetstrang. Den utgår fra Satan, «herskeren over luftens myndighet». Denne ånd, denne ’luft’, denne dominerende selviske og ulydige holdning, har myndighet eller makt over størstedelen av menneskeheten. Dette er en av grunnene til at opprør mot myndighet er så utbredt i verden i dag. — Efeserne 2: 2.
2 Jehovas innviede tjenere i vår tid fyller ikke sine åndelige lunger med denne forurensede ’luft’, eller opprørsånd. De vet at ’Guds vrede kommer over ulydighetens sønner’. Og apostelen Paulus tilføyer: «Bli derfor ikke delaktige med dem.» (Efeserne 5: 6, 7) De sanne kristne anstrenger seg derimot for å bli «fylt med [Jehovas] ånd», og de suger til seg «visdommen ovenfra», som er «ren, dernest fredsommelig, rimelig, rede til å adlyde». — Efeserne 5: 17, 18; Jakob 3: 17.
Villighet til å underordne oss under Jehovas overherredømme
3. Hva må man anerkjenne for å være villig til å underordne seg, og hva lærer vi av historien?
3 For å være villig til å underordne seg må man anerkjenne rettmessig myndighet. Menneskehetens historie viser at det ikke fører til lykke å forkaste Jehovas overherredømme. Det førte ikke til lykke for Adam og Eva og heller ikke for ham som stod bak deres opprør, Satan Djevelen. (1. Mosebok 3: 16—19) I sin nåværende, fornedrede tilstand har Satan «stor vrede» fordi han vet at hans tid er kort. (Åpenbaringen 12: 12) Menneskenes fred og lykke, ja, hele universets fred og lykke, beror på en universell anerkjennelse av Jehovas rettmessige overherredømme. — Salme 103: 19—22.
4. a) Hva slags underordning og lydighet behager Jehova? b) Hva bør vi være overbevist om, og hvordan gir salmisten uttrykk for det?
4 Men på grunn av sine fantastisk fint avstemte egenskaper er Jehova ikke tilfreds med bare blind lydighet. Han har stor makt, det er så. Men han er ingen tyrann. Han er en kjærlig Gud, og han vil at hans fornuftutstyrte skapninger skal lyde ham villig og av kjærlighet. Han vil at de skal underordne seg under hans overherredømme fordi de av hele sitt hjerte velger å være underlagt hans rettferdige og rettmessige myndighet og er overbevist om at ikke noe vil være bedre for dem enn å lyde ham i all evighet. Den slags personer som Jehova vil ha i sitt univers, er av samme oppfatning som den salmisten som skrev: «[Jehovas] lov er fullkommen, den gir sjelen nye krefter. [Jehovas] lovbud er pålitelig, det gir den uerfarne visdom. [Jehovas] påbud er rette, de gir glede i hjertet. [Jehovas] bud er rent, det får øynene til å stråle. Frykten for [Jehova] er ren, den varer til evig tid. [Jehovas] dommer er sanne, rettferdige er de alle.» (Salme 19: 8—10) Hvis vi ønsker å leve i Jehovas nye verden, må vi ha en ubetinget tillit til at Jehovas overherredømme er rettmessig og rettferdig.
Å underordne seg under vår konge bringer glede
5. Hvordan ble Jesus belønnet for sin lydighet, og hva erkjenner vi villig?
5 Kristus Jesus er selv et glimrende eksempel når det gjelder å underordne seg under vår himmelske Far. Vi leser at han «ydmyket . . . seg og ble lydig helt til døden, ja, døden på en torturpæl». Paulus sier videre: «Nettopp derfor opphøyde Gud ham også til en høyere stilling og gav ham i sin godhet det navn som er over ethvert annet navn, slik at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen, og deres som er på jorden, og deres som er under jorden, og hver tunge åpent erkjenne at Jesus Kristus er Herre til ære for Gud, Faderen.» (Filipperne 2: 8—11) Ja, vi gleder oss over å kunne bøye våre knær for vår leder og regjerende konge, Kristus Jesus. — Matteus 23: 10.
6. Hvordan har Jesus vist at han er et vitne og en leder for folk av alle nasjoner, og hvordan kommer hans «fyrstelige herredømme» til å fortsette etter den store trengsel?
6 Jehova har profetisk omtalt Kristus som vår leder: «Se, til et vitne for folkeslagene har jeg satt ham, som en leder og befalingsmann for folkegruppene.» (Jesaja 55: 4, NW) Både ved sin jordiske tjeneste og ved å lede forkynnelsesarbeidet fra himmelen etter sin død og oppstandelse har Jesus vist seg å være et ’trofast og sant vitne’ for sin Far overfor folk av alle nasjoner. (Åpenbaringen 3: 14; Matteus 28: 18—20) Slike folkegrupper er nå i stadig voksende antall representert blant den ’store skare’ som skal overleve den «store trengsel» under Jesu lederskap. (Åpenbaringen 7: 9, 14) Men Jesu lederskap slutter ikke med det. Hans «fyrstelige herredømme» (NW) skal vare i tusen år. For lydige mennesker vil han leve i samsvar med sitt ry som Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far og Fredsfyrste. — Jesaja 9: 6, 7; Åpenbaringen 20: 6.
7. Hva må vi gjøre hvis vi ønsker at Kristus Jesus skal lede oss til «kilder med livets vann», og hvordan kan vi komme til å bli elsket av Jesus og Jehova?
7 Hvis vi ønsker å nyte godt av de «kilder med livets vann» som Lammet, Kristus Jesus, leder rettsindige mennesker til, må vi uten å nøle vise ved vår handlemåte at vi underordner oss under hans myndighet som konge og finner glede i det. (Åpenbaringen 7: 17; 22: 1, 2; jevnfør Salme 2: 12.) Jesus sa: «Hvis dere elsker meg, vil dere holde mine bud. Den som har mine bud og holder dem, han er den som elsker meg. Og den som elsker meg, vil bli elsket av min Far, og jeg vil elske ham.» (Johannes 14: 15, 21) Ønsker du å bli elsket av Jesus og av hans Far? Da må du underordne deg under deres myndighet.
Tilsynsmenn finner glede i å adlyde
8, 9. a) Hva har Kristus gitt oss til menighetens oppbyggelse, og hvordan bør disse mennene være eksempler for hjorden? b) Hvordan blir det billedlig vist i Åpenbaringsboken at de kristne tilsynsmenn er underlagt Kristus, og hvordan bør de søke å få et «lydig hjerte» når de blir bedt om å behandle en sak som et dømmende utvalg?
8 «Menigheten underordner seg under Kristus.» Som menighetens tilsynsmann har Kristus gitt «gaver i form av mennesker» til «oppbyggelse» av menigheten. (Efeserne 4: 8, 11, 12; 5: 24) Disse mennene, som er eldste åndelig sett, er pålagt å ’være hyrder for den Guds hjord som er i deres varetekt’, ikke slik at de «rår som herrer over dem som er Guds arv, men ved å bli eksempler for hjorden». (1. Peter 5: 1—3) Hjorden er Jehovas, og Kristus er dens «gode hyrde». (Johannes 10: 14) Tilsynsmennene venter med rette at de sauene som Jehova og Kristus har betrodd dem, samarbeider villig med dem, og derfor bør de selv være gode eksempler med hensyn til det å underordne seg. — Apostlenes gjerninger 20: 28.
9 I det første århundre ble det i symbolsk forstand sagt om salvede tilsynsmenn at de var «i» eller «på» Kristi høyre hånd, noe som viser at de underordnet seg under ham som menighetens hode. (Åpenbaringen 1: 16, 20; 2: 1) Tilsynsmennene i Jehovas vitners menigheter i vår tid bør i minst like høy grad følge Kristi ledelse og ’ydmyke seg under Guds mektige hånd’. (1. Peter 5: 6) Når de blir bedt om å behandle en sak som et dømmende utvalg, bør de be til Jehova i likhet med den måten Salomo bad på på den tiden da han var trofast: «Gi da din tjener et lydhørt [lydig, NW] hjerte, så jeg kan styre [dømme, EN] ditt folk og skille mellom godt og ondt.» (1. Kongebok 3: 9) Et lydig hjerte vil få en eldste til å forsøke å se tingene slik Jehova og Kristus Jesus ser dem, så den avgjørelsen som blir truffet på jorden, kan ligne mest mulig på den som er truffet i himmelen. — Matteus 18: 18—20.
10. Hvordan bør alle tilsynsmenn forsøke å etterligne Jesus i den måten de behandler sauene på?
10 De reisende tilsynsmenn og de eldste i menighetene vil likeledes bestrebe seg på å etterligne Kristus i den måten han behandlet sauene på. I motsetning til fariseerne fastsatte ikke Jesus en hel rekke regler som det var vanskelig å overholde. (Matteus 23: 2—11) Han sa til sauelignende mennesker: «Kom til meg, alle dere som sliter og er tynget av byrder, og jeg vil gi dere ny styrke. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild av sinn og ydmyk av hjerte, og dere skal finne ny styrke for deres sjeler. For mitt åk er skånsomt, og min byrde er lett.» (Matteus 11: 28—30) Selv om det er slik at hver enkelt kristen skal «bære sin egen bør», må tilsynsmennene huske Jesu eksempel og hjelpe sine brødre, så de føler at deres bør i form av kristne forpliktelser er «skånsom» og «lett» og en glede å bære. — Galaterne 6: 5.
Teokratisk underordning
11. a) Hvordan kan et menneske vise respekt for lederskap, men likevel ikke være virkelig teokratisk? b) Hva vil det si å være virkelig teokratisk?
11 Teokrati er et styre ved Gud. I den teokratiske ordning gjelder de prinsipper for lederskap som kommer til uttrykk i 1. Korinter 11: 3. Men teokrati innebærer noe mer enn dette. En person kan gjerne tilsynelatende vise respekt for lederskap og likevel ikke være teokratisk i ordets fulle betydning. Hvordan er det mulig? Vi kan belyse det med et eksempel: Demokrati er et styre ved folket, og en demokrat er blitt karakterisert som «en som tror på demokratiets idealer». En mann kan påstå at han er demokratisk, delta i valg og til og med være en aktiv politiker, men hvis han vanligvis oppfører seg på en måte som krenker demokratiets ånd og alle dets prinsipper, kan man da si at han er virkelig demokratisk? For å kunne være virkelig teokratiske må folk likeledes gjøre mer enn å underordne seg under lederskap rent formelt. De må også etterligne Jehovas handlemåte og egenskaper. De må virkelig la seg styre av Jehova på alle måter. Og siden Jehova har gitt sin Sønn full myndighet, innebærer det å være teokratisk også å etterligne Jesus.
12, 13. a) Hva innebærer det spesielt å være teokratisk? b) Er teokratisk underordning ensbetydende med å måtte overholde en rekke regler? Forklar.
12 Husk at Jehova ønsker at de som underordner seg, skal gjøre det villig, av kjærlighet. Det er slik han styrer universet. Han er selve den personifiserte kjærlighet. (1. Johannes 4: 8) Kristus Jesus er «gjenskinnet av hans herlighet og det nøyaktige bilde av selve hans vesen». (Hebreerne 1: 3) Han krever av sine sanne disipler at de skal elske hverandre. (Johannes 15: 17) Det å være teokratisk innebærer derfor ikke bare å underordne seg, men også å vise kjærlighet. For å si det enkelt: Teokrati er et styre ved Gud. Gud er kjærlighet. Teokrati er derfor et styre ved kjærlighet.
13 En eldste kunne kanskje tenke at brødrene må adlyde alle slags regler for å være teokratiske. Noen eldste har laget regler av forslag som av og til kommer fra «den tro og kloke slave». (Matteus 24: 45) Med tanke på at det skulle bli lettere for brødrene i menigheten å bli kjent med hverandre, ble det for eksempel en gang foreslått at man ikke alltid burde sitte på samme plass i Rikets sal. Dette var ment som et praktisk forslag, ikke som en strikt og ufravikelig regel. Men noen eldste kan ha en tendens til å lage en regel ut av dette og føle at de som ikke følger den, ikke er teokratiske. Men det kan være mange gode grunner til at en bror eller en søster foretrekker å sitte på et bestemt sted. Hvis en eldste ikke på en kjærlig måte tar hensyn til slike grunner, er han da selv virkelig teokratisk? Hvis dere skal være teokratiske, må dere «la alt hos dere skje med kjærlighet». — 1. Korinter 16: 14.
Glede i tjenesten
14, 15. a) Hvordan kan en eldste frata enkelte brødre eller søstre deres glede ved å tjene Jehova, og hvorfor er ikke det teokratisk? b) Hvordan viste Jesus at han verdsatte den kjærlighet som kommer til uttrykk gjennom vår tjeneste, framfor tjenestens omfang? c) Hva bør de eldste ta hensyn til?
14 Det å være teokratisk innebærer også å finne glede i å tjene Jehova. Jehova er ’den lykkelige Gud’. (1. Timoteus 1: 11) Han vil at hans tilbedere skal glede seg over å kunne tjene ham. De som er tilhengere av regler, bør huske at en av de bestemmelsene israelittene skulle legge vinn på å leve etter, var denne: «Du må glede deg for Jehova, din Gud, ved alt det du foretar deg.» (5. Mosebok 12: 1, 18, NW) Uansett hva vi foretar oss i tjenesten for Jehova, bør det være en glede, ikke en byrde. Tilsynsmennene kan gjøre mye for å få brødrene til å føle seg lykkelige ved å gjøre så godt de kan, i tjenesten for Jehova. Og hvis de eldste ikke er påpasselige, kan de på den annen side komme til å frata noen av brødrene deres glede. Hvis de for eksempel trekker sammenligninger og roser dem som har brukt minst like mange timer i forkynnelsesarbeidet som det som er menighetens gjennomsnitt, mens de underforstått kritiserer dem som ikke har gjort det, hvordan vil det da føles for dem som kan ha hatt en gyldig grunn til å rapportere mye mindre tid? Kan dette skape unødig skyldfølelse hos dem og frata dem deres glede?
15 De få timene noen kan bruke til offentlig forkynnelse, kan kanskje representere større anstrengelser enn de mange timene andre bruker til å forkynne. Alder, helse og andre forhold kan spille inn. I så henseende skal de eldste ikke dømme dem. Den som Faderen har gitt «myndighet til å dømme», er Jesus. (Johannes 5: 27) Kritiserte Jesus den fattige enken fordi hennes offergave var mindre enn gjennomsnittet? Nei, han forstod hva det virkelig kostet henne å gi de to småmyntene. Hun gav «alt det hun hadde, hele sitt livsopphold». For en inderlig kjærlighet til Jehova denne gaven representerte! (Markus 12: 41—44) Burde de eldste være mindre forståelsesfulle når det gjelder de kjærlige anstrengelser som blir gjort av dem som gir mindre enn «gjennomsnittet», men som likevel gir alt de kan? Målt etter deres kjærlighet til Jehova kan det godt hende at deres anstrengelser ligger godt over gjennomsnittet!
16. a) Hvorfor bør de eldste vise skjønnsomhet og god likevekt hvis de benytter seg av tall i sine taler? b) Hvordan kan brødrene best bli hjulpet til å øke sin tjeneste?
16 Bør nå disse bemerkningene føre til at det blir laget en ny «regel» om at tall — også gjennomsnittstall — aldri må nevnes? På ingen måte. Poenget er at tilsynsmennene bør finne balansepunktet mellom det å oppmuntre brødrene til å utvide sin tjeneste og det å hjelpe dem til å gjøre så godt de kan, og finne glede i det. (Galaterne 6: 4) I Jesu lignelse om talentene heter det at herren overgav det han eide, til slavene sine, og at han gav «enhver etter det han hadde evne til». (Matteus 25: 14, 15) De eldste bør på samme måte ta hensyn til de muligheter hver enkelt Rikets forkynner har. Det krever skjønnsomhet. Det kan godt hende at noen trenger å bli oppmuntret til å gjøre mer. De vil kanskje sette pris på å få hjelp til å organisere sin virksomhet bedre. Men hvis de kan bli hjulpet til å gjøre det de kan, og finne glede i det, vil denne gleden sannsynligvis styrke dem til å utvide sin kristne virksomhet, så sant det er mulig. — Nehemja 8: 10; Salme 59: 17; Jeremia 20: 9.
Den fred det gir å finne glede i å underordne seg
17, 18. a) Hvordan kan vi oppnå fred og rettferdighet når vi gleder oss over å kunne underordne oss? b) Hva kan vi oppnå ved at vi virkelig gir akt på Guds bud?
17 Det at vi gleder oss over å kunne underordne oss under Jehovas rettmessige overherredømme, gir oss stor fred. Salmisten sa i en bønn til Jehova: «De som elsker din lov, har fred og lykke, ingen ting får dem til å snuble.» (Salme 119: 165) Det at vi adlyder Guds lov, er til gagn for oss selv. Jehova sa til Israel: «Så sier [Jehova], din forløser, Israels Hellige: Jeg er [Jehova], din Gud. Jeg lærer deg det som gagner, og fører deg på den vei du skal gå. Å, ville du høre på mine bud! Da skulle din fred bli som elven, din rettferd som havets bølger.» — Jesaja 48: 17, 18.
18 Kristi gjenløsningsoffer gir oss fred med Gud. (2. Korinter 5: 18, 19) Hvis vi tror på Kristi gjenløsende blod og samvittighetsfullt anstrenger oss for å bekjempe våre svakheter og gjøre Guds vilje, blir vi befridd for skyldfølelse. (1. Johannes 3: 19—23) Hvis vi har en slik tro og bekrefter det ved våre gjerninger, vil vi komme i en rettferdig stilling innfor Jehova og få et strålende håp om å overleve «den store trengsel» og leve evig i Jehovas nye verden. (Åpenbaringen 7: 14—17; Johannes 3: 36; Jakob 2: 22, 23) Alt dette kan vi oppnå hvis vi ’hører på Guds bud’.
19. Hva er vår lykke nå i denne tiden og vårt håp om evig liv avhengig av, og hvordan gav David uttrykk for det som bør være vår inderlige overbevisning?
19 Ja, vår lykke nå i denne tiden og vårt håp om evig liv på en paradisisk jord avhenger av at vi finner glede i å underordne oss under Jehovas myndighet som universets suverene Herre. Måtte vi alltid være av samme oppfatning som David, som sa: «[Jehova], din er storheten, makten, herligheten, æren og høyheten, ja alt i himmelen og på jorden. Ditt er riket, [Jehova], og du er opphøyet og har alt i din makt. Så takker vi deg nå, vår Gud, og priser ditt herlige navn.» — 1. Krønikebok 29: 11, 13.
Viktige punkter å huske
◻ Hva slags underordning behager Jehova?
◻ Hvordan ble Jesus belønnet for sin lydighet, og hva må vi vise ved vår handlemåte?
◻ Hvordan bør alle tilsynsmenn etterligne Jesus i den måten de behandler sauene på?
◻ Hva innebærer det å være teokratisk?
◻ Hvilke velsignelser får vi når vi finner glede i å underordne oss?
[Bilde på side 24]
De eldste ansporer hjorden til å gjøre sitt beste med glede
[Bilde på side 26]
Jehova gleder seg over dem som lyder ham av et villig hjerte