Vi er nødt til å drømme

PLEIER du å drømme? Det gjør du nok, for vi drømmer alle mens vi sover, selv om vi skulle mene at vi ikke gjør det. Det er blitt anslått at over 95 prosent av alle drømmer går i glemmeboken. Hvilke drømmer er det vi husker? Det er som oftest dem vi har like før vi våkner.

Drømmeforskere har funnet ut at søvn er en prosess, at man sover dypest de første timene og lettere etter hvert. Man drømmer spesielt i perioder med raske øyebevegelser, den såkalte REM-søvnen. Den alternerer med perioder uten slike øyebevegelser. Hver slik syklus varer i omkring 90 minutter og blir gjentatt fem—seks ganger i løpet av natten, siste gang like før man våkner.

Hvis du tror at det er et lavt aktivitetsnivå i hjernen din mens du sover, tar du feil. Man har funnet ut at hjernen er mer aktiv mens man drømmer, enn i enkelte faser av den tiden da man er våken. Unntaket er visse nevroner i hjernebarken som har betydning for oppmerksomhet og hukommelse; disse er øyensynlig inaktive under REM-søvnen. Men generelt sett er det kontinuerlig kommunikasjon mellom nevronene i hjernen.

Hjernen er et forbløffende komplekst organ med milliarder av enheter som frambringer mellom 100 og 300 signaler pr. sekund. Det er flere enheter i en menneskehjerne enn det er mennesker på jorden. Noen forskere anslår at den inneholder mellom 20 og 50 milliarder enheter. Dens kompleksitet bekrefter noe som bibelskribenten David sa om menneskekroppen: «Jeg skal prise deg fordi jeg på en fryktinngytende måte er dannet på underfullt vis. Dine gjerninger er underfulle.» — Salme 139: 14.

I drømmeland

Mens vi er våkne, overbringer de fem sansene hele tiden bilder og annen informasjon til hjernen. Slik er det ikke mens vi sover, for da frambringer hjernen bilder helt av seg selv, uten noen tilførsel av informasjon gjennom sansene. Det vi ser og gjør i en drøm, er derfor noen ganger som hallusinasjoner; plutselig kan vi gjøre ting som strider mot naturlovene, for eksempel fly som Peter Pan eller falle ned fra en fjellhylle uten å komme til skade. Tiden kan være forskjøvet, slik at vi ser hendelser i fortiden som om de skulle skje i øyeblikket. Eller det kan være at vi prøver å løpe vår vei, men ikke får kontroll over bevegelsene våre — bena vil ikke lystre. Sterke inntrykk og opplevelser vi har i våken tilstand, kan naturligvis påvirke drømmene våre. En som har opplevd krigens redsler, glemmer gjerne ikke så lett det han har vært igjennom. Det samme gjelder ofte en som er blitt overfalt av en forbryter. Slike skremmende opplevelser i våken tilstand kan komme fram i drømmene våre, slik at vi får mareritt. Også helt dagligdagse ting som vi tenker på idet vi sovner, kan dukke opp i drømmene.

Noen ganger mens vi arbeider med å finne løsningen på et problem, kommer vi på løsningen mens vi ligger og sover. Dette kan tyde på at vi ikke bare drømmer, men også tenker, mens vi sover.

En bok om hjernen og drømmene våre sier: «Den alminneligste form for mental aktivitet under søvn er ikke drømming, men tenking. Søvntenkingen ledsages ikke av sensoriske illusjoner og er ikke bisarr. Den dreier seg gjerne om helt dagligdagse spørsmål, gjerne om gårsdagens eller morgendagens hendelser i den virkelige verden, og er vanligvis preget av banalitet, av liten kreativitet og av gjentagelser.»

Noen føler at drømmene inneholder spesielle budskaper til dem. Fordi de ønsker å få drømmene sine tydet, har de en notatblokk ved sengen, slik at de kan skrive ned hva de har drømt, med én gang de våkner. I sin bok The Dream Game sier Ann Faraday følgende om hvor liten nytte man har av bøker som prøver å gi mening til symboler som opptrer i drømmer: «Drømmebøker som du kan slå opp i for å finne ut hva emner og symboler i en drøm betyr, er like unyttige enten de er tradisjonelle eller bygger på en eller annen moderne psykologisk teori.»

Fordi drømmer tydeligvis i første rekke oppstår i hjernen, er det ikke fornuftig å tro at de inneholder spesielle budskaper til oss. Vi bør betrakte det at vi drømmer, som en normal kroppsfunksjon som bidrar til å holde hjernen sunn og frisk.

Men hva med dem som drømmer at en slektning eller en venn dør, og så neste dag får vite at vedkommende virkelig er død? Viser ikke dette at drømmer kan inneholde forutsigelser av framtiden? I den neste artikkelen skal vi drøfte hva som ligger bak profetiske drømmer.