Hvem er det egentlig som styrer verden?

DU HAR sannsynligvis aldri truffet noen ledere for organisert kriminalitet. Betyr det at de ikke finnes? Slike ledere er flinke til å skjule sin identitet, og de kan til og med drive sin lyssky virksomhet mens de sitter bak lås og slå. Uansett – avisoverskrifter som forteller om narkotikakriger, prostitusjonsringer og menneskehandel, bare for å nevne noe, minner oss om den fordervende innflytelse slike kriminelle personer har, og om de fryktelige følgene av deres virksomhet og eksistens. Fordi kriminelle ledere setter sitt preg på samfunnet, vet vi at de finnes.

Guds Ord, Bibelen, åpenbarer at Satan er en virkelig person som – i likhet med en mektig mafiaboss – sørger for at hans vilje blir gjennomført ved hjelp av «løgnaktige tegn» og «urettferdig bedrag». Han gjør seg faktisk «stadig om til en lysets engel», sier Bibelen. (2. Tessaloniker 2:9, 10; 2. Korinter 11:14) Men det at Djevelen setter sitt preg på verden, viser at han eksisterer. De fleste synes likevel det er vanskelig å tro at det finnes en usynlig, ond åndeperson. Før vi ser nærmere på hva Bibelen sier om Djevelen, skal vi se på noen vanlige innvendinger og uriktige oppfatninger som gjør at mange avviser den tanke at Djevelen er en virkelig person.

◼ «Hvordan kan en kjærlig Gud ha skapt Djevelen?» Bibelen sier at Gud er god og fullkommen, og det virker derfor ulogisk at han skulle ha skapt et ondt vesen. Faktum er at Bibelen ikke sier at Gud har skapt en slik person. Den sier tvert imot om Gud: «Klippen – fullkomment er hans verk, for alle hans veier er rettvishet. En trofasthetens Gud, hos hvem det ikke er urett; rettferdig og rettskaffen er han.» – 5. Mosebok 32:4; Salme 5:4.

Dette reiser et sentralt spørsmål: Kunne en fullkommen person som ble skapt av Gud, gjøre noe annet enn det som er rett? Gud skapte på ingen måte sine skapninger som roboter, men gav dem en fri vilje – evnen til å treffe egne valg. En fullkommen skapning med intelligens kan derfor velge å gjøre det som er godt, eller det som er ondt. Bare gjerninger som blir gjort av en intelligent skapning med fri vilje – et menneske eller en ånd – kunne ha noen reell moralsk betydning.

Det er derfor logisk at Gud ikke ville gi sine skapninger moralsk frihet og samtidig hindre dem i å gjøre det onde hvis de valgte det. Jesus omtalte et misbruk av den frie vilje da han sa om Djevelen: «Han stod ikke fast i sannheten.» (Johannes 8:44) Denne uttalelsen viser tydelig at han som ble Djevelen, opprinnelig var en fullkommen åndeperson som en gang hadde ’stått fast i sannheten’.a Jehova Gud gav sine skapninger fri vilje fordi han elsker dem og stoler på dem. – Se rammen «Kunne en fullkommen skapning miste sin fullkommenhet?» på side 6.

◼ «Djevelen er en tjener for Gud» Noen mener at Bibelen framholder denne tanken i Jobs bok, som forteller at Djevelen «streifet omkring på jorden». Ifølge en bibelkommentar hentyder dette uttrykket til det spioner i Perserriket gjorde når de drog omkring i kongens tjeneste og deretter avla rapport. (Job 1:7) Men hvis det var slik at Djevelen var Guds spion, hvorfor skulle han da måtte forklare Gud at han hadde kommet tilbake etter å ha «streifet omkring på jorden»? Beretningen i Jobs bok omtaler ham overhodet ikke som en medarbeider av Gud, men som Satan, som betyr «motstander», noe som tyder på at han faktisk er Guds fremste motstander. (Job 1:6) Hvor skriver så tanken om at Djevelen er i Guds tjeneste, seg fra?

Apokryfiske skrifter som «Boken om jubelårene» og Qumran-gruppens «Samfunnets regel» framstilte så tidlig som i det første århundre evt. Djevelen som en som forhandlet med Gud, men likevel var underordnet Hans vilje. Historikeren J.B. Russell sier i sin bok Mephistopheles at den protestantiske reformatoren Martin Luther betraktet Djevelen som Guds redskap, «som en slags beskjæringskniv eller hakke som han bruker for å stelle hagen sin». Tanken er, sier Russell videre, at «hakken finner glede i å ødelegge ugresset», men den forblir i Guds mektige hånd og gjennomfører Guds vilje. Luthers lære – som senere ble antatt av den franske teologen Jean Calvin – krenket mange troendes rettferdighetssans. Hvordan kunne en kjærlig Gud ikke bare tillate at det skjer onde ting, men også ville det? (Jakob 1:13) Denne læren sammen med de grusomhetene som fant sted på 1900-tallet, gjør at mange synes det er vanskelig å tro både på Gud og på Djevelen.

◼ «Djevelen er bare det ondes prinsipp» Å betrakte Djevelen som det ondes prinsipp ville gjøre det nesten umulig å forstå enkelte passasjer i Bibelen. Hvem var det for eksempel Gud snakket med i den dialogen vi finner i Job 2:3–6? Snakket han kanskje til det ondes prinsipp i Job, eller snakket han kanskje til seg selv? Dessuten: Ville Gud rose Jobs gode egenskaper i det ene øyeblikket og la ham bli prøvd av det ondes prinsipp i det neste? Det å tilskrive Gud noe slikt ville være det samme som å framstille ham som en moralsk fordervet person. Dette er i strid med Bibelens beskrivelse av Gud som en person det ikke er noen urettferdighet i. (Salme 92:15) Gud ville ikke ’rekke ut sin hånd’ for å skade Job. Det er tydelig at Djevelen verken er det ondes prinsipp eller en mørk side ved Guds personlighet, men en åndeskapning som gjorde seg selv til Guds Motstander.

Hvem er det egentlig som styrer verden?

I dag er det mange som mener at det er gammeldags å tro på Djevelen. Men ingen annen forklaring på ondskapens brutale virkelighet har vist seg å være tilfredsstillende. Forsøket på å avskaffe tanken om at Djevelen finnes, har faktisk fått mange til å forkaste Gud og alle moralske grenser.

Dikteren Charles-Pierre Baudelaire, som levde på 1800-tallet, skrev: «Djevelens største bedrag er å overbevise oss om at han ikke eksisterer.» Ved å skjule sin identitet har Djevelen i virkeligheten reist tvil om Guds eksistens. Hvis Djevelen ikke eksisterer, vil mange tenke at det er Gud som er ansvarlig for alt det onde. Er det ikke nettopp det Djevelen vil?

I likhet med en kriminell leder skjuler Djevelen sin identitet for å nå sitt mål. Hva er det? Bibelen svarer: «Denne tingenes ordnings gud [har] blindet de ikke-troendes sinn, for at lyset fra det herlige gode budskap om Kristus, som er Guds bilde, ikke skal skinne igjennom.» – 2. Korinter 4:4.

Ett viktig spørsmål gjenstår: Hva kommer Gud til å gjøre med denne uhyre smarte personen, som i det skjulte står bak all ondskap og lidelse? Det skal vi se nærmere på i den neste artikkelen.

[Fotnote]

[Uthevet tekst på side 5]

Er Djevelen en tjener for Gud eller en motstander av Gud?

[Ramme/bilde på side 6]

Kunne en fullkommen skapning miste sin fullkommenhet?

Den fullkommenhet Gud gav sine intelligente skapninger, var relativ. Selv om Adam ble skapt fullkommen, måtte han respektere de fysiske begrensningene som hans Skaper hadde pålagt ham. Han kunne for eksempel ikke spise gjørme, grus eller treverk uten at det ville få negative følger for ham. Hvis han hadde ignorert tyngdeloven og hoppet utfor et høyt stup, ville han ha dødd eller ha blitt alvorlig skadet.

I tråd med dette kan ingen fullkomne skapninger – verken mennesker eller engler – gå ut over de moralske grenser Gud har satt, uten at det vil få uheldige følger. Så en intelligent skapning som misbruker sin frie vilje, faller lett i misgjerning og synd. – 1. Mosebok 1:29; Matteus 4:4.