En strøm av menneskelagde kjemikalier
VÅRT århundre kan godt omtales som kjemiens tidsalder. Menneskelagde kjemiske forbindelser har forandret livet vårt. Boligene, kontorene og fabrikkene våre er fylt av aerosoler, fargestoffer, kjølemidler, kosmetikk, kunstige søtningsmidler, legemidler, maling, pesticider, plast, syntetiske fibrer, trykksverte — listen kunne fylle mange bøker.
For å dekke den globale etterspørselen etter disse produktene blir det på verdensbasis framstilt kjemikalier til en verdi av omkring 11,5 billioner kroner årlig, melder Verdens helseorganisasjon (WHO). Ifølge WHO finnes det nå 100 000 kjemikalier på markedet, og det blir føyd til mellom 1000 og 2000 nye hvert år.
Det kan imidlertid være naturlig å spørre hvordan denne strømmen av kjemikalier påvirker miljøet og vår egen helse. Her beveger vi oss opplagt inn i ukjent farvann. «Vi tilhører alle en eksperimenterende generasjon, og den fulle virkningen av dette blir ikke kjent på flere tiår framover,» sa en lege.
Flere kjemikalier, flere farer?
De som ifølge WHO er mest utsatt for påvirkning fra forurensende kjemikalier, er «fattige mennesker som ikke kan lese og skrive, og som får liten eller ingen opplæring eller grunnleggende informasjon angående farene ved de kjemikaliene som de direkte eller indirekte kommer i kontakt med hver dag». Slik er det særlig med pesticider. Men kjemikalier er noe vi alle blir berørt av.
Omkring 20 prosent av Californias brønner er så sterkt forurenset, blant annet av pesticider, at nivået ligger over den sikkerhetsgrensen som er fastsatt av myndighetene, sier en bok om miljøspørsmål. (A Green History of the World) Boken tilføyer: «I Florida er over 1000 brønner blitt stengt på grunn av forurensning, i Ungarn har 773 byer og tettsteder vann som ikke kan drikkes, i Storbritannia har ti prosent av de vannførende lag et forurensningsnivå som ligger over den sikkerhetsgrensen som er fastsatt av Verdens helseorganisasjon, og i deler av både Storbritannia og USA kan ikke vann fra springen gis til nyfødte på grunn av høye konsentrasjoner av nitrat.»
Kvikksølv er et annet nyttig, men potensielt giftig kjemikalium. Det slipper ut i miljøet gjennom kilder som spenner fra fabrikkpiper til milliarder av lysstoffrør. På lignende måte finner man bly i mange produkter, fra drivstoff til maling. Men i likhet med kvikksølv kan bly være giftig, særlig for barn. Når et gjennomsnittsbarn blir utsatt for påvirkning fra blyholdige utslipp, kan det få opptil «fire poeng lavere IQ,» heter det i en rapport fra Kairo.
Ifølge FNs miljøvernprogram blir Middelhavet hvert år tilført omkring 100 tonn kvikksølv, 3800 tonn bly, 3600 tonn fosfater og 60 000 tonn vaskemidler som følge av menneskelig virksomhet. Forståelig nok er dette havet i krise. Men det er det ikke alene om. Derfor har FN utropt 1998 til Havets år. Verden over befinner alle havene seg i en utsatt stilling, særlig på grunn av forurensning.
Selv om kjemisk teknologi har gitt oss mange nyttige produkter, går det i mange tilfeller hardt ut over miljøet når vi bruker dem og kvitter oss med dem. Har vi, som en avisspaltist nylig skrev, gjort oss selv til «framskrittets gisler»?
[Ramme på side 4]
Kjemikalier og kjemiske reaksjoner
Begrepet «kjemikalium» sikter til alle de kjemiske stoffene som verden omkring oss består av, deriblant de over hundre grunnstoffene, for eksempel jern, bly, kvikksølv, karbon, oksygen og nitrogen. Kjemiske forbindelser, eller kombinasjoner av forskjellige grunnstoffer, innbefatter slike ting som vann, syrer, salter og alkohol. Mange av disse forbindelsene forekommer i naturen.
En «kjemisk reaksjon» er blitt definert som «en prosess der et stoff blir kjemisk omdannet til et annet». Brann er en kjemisk reaksjon; den omdanner et brennbart stoff — papir, bensin, hydrogen, og så videre — til ett eller flere helt andre stoffer. Mange kjemiske reaksjoner pågår uopphørlig, både rundt oss og inni oss.
[Bilde på side 3]
Det er de fattige som lider mest på grunn av bruken av forurensende kjemikalier