Håpet om tusenårsriket seirer

1. Hvilke spørsmål kan stilles i forbindelse med Messias’ komme?

DA DEN lenge ventede Messias kom til jødene, bekreftet han da deres opprinnelige tro på et framtidig liv ved en oppstandelse, eller støttet han deres nyfunne hedenske tro på sjelens iboende udødelighet? Da Jesus Kristus åpenbarte et himmelsk håp, mente han da at alle som blir frelst, kommer til himmelen? Eller gir både de hebraiske skrifter og de kristne greske skrifter millioner av mennesker håp om å oppnå evig liv på jorden?

FRAMTIDIG LIV VED EN OPPSTANDELSE

2. Hva lærte Jesus om håpet for et framtidig liv?

² Jesus holdt ikke fram den hedenske læren om menneskesjelens iboende udødelighet, men viste tvert imot at ethvert håp om framtidig liv avhenger av oppstandelsen. Han sa: «For likesom Faderen har liv i seg selv, har han også gitt Sønnen å ha liv i seg, og han har gitt ham myndighet til å holde dom, fordi han er Menneskesønnen. Dere må ikke undre dere over dette, for den time kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst. De skal komme fram, og de som har gjort det gode, skal stå opp til livet, men de som har gjort det onde, skal stå opp til dom.» — Joh. 5: 26—29.

3. Hva innrømmer noen av kristenhetens teologer med hensyn til sjelen?

³ Det er interessant å merke seg at noen av kristenhetens teologer i vår tid er enige om at verken de hebraiske skrifter eller de kristne greske skrifter støtter tanken om iboende udødelighet. The New International Dictionary of New Testament Theology (bind 3, 1978) fremhever for eksempel «hvor lite fortrolig GT [Det gamle testamente] er med tanken om en sjel som er atskilt fra legemet, eller en sjel som blir skilt fra legemet ved døden». Det sier videre: «Matteus 10: 28 lærer ikke om sjelens potensielle udødelighet, men at Guds dom over de ugudelige er ugjenkallelig. . . . NT [Det nye testamente] oppfatter i alt vesentlig mennesket som en helhet og lover en omforming av hele personen og ikke bare en overlevelse av en del. . . . det kan ikke være noen udødelighet uten en forutgående oppstandelse.»

ET HIMMELSK OG ET JORDISK HÅP

4. Hva godtar Jehovas vitner, men hva benekter de, og hvorfor?

⁴ Jehovas vitner benekter ikke at de kristne greske skrifter lærer at noen kristne får del i «det himmelske kall». (Heb. 3: 1) Det de benekter, er at dette «himmelske kall» avskaffer Guds opprinnelige hensikt, som går ut på å opprette paradisiske forhold på jorden og fylle den med rettferdige menn og kvinner. De kan ikke godta den tanken at alle de profetiene i de hebraiske skrifter som forutsier gjenopprettelsen av paradiset på jorden, ikke lenger har noen betydning. De er overbevist om at dette ikke er tilfelle, ettersom løftet om «en ny jord, hvor rettferdighet bor» blir bekreftet i de kristne greske skrifter. — 2. Pet. 3: 13; Åp. 21: 1—4.

5, 6. Hvordan viser Bibelen at det finnes to slags håp: a) det himmelske håp? b) det jordiske håp?

⁵ Et omhyggelig studium av Bibelen har fått Jehovas vitner til å tro at det ifølge Skriften er to slags håp. Et begrenset antall har håp om å oppnå udødelighet i himmelen, mens det store flertallet vil oppnå evig liv på jorden. Det himmelske håpet om å «herske som konger» sammen med Kristus blir holdt fram for de 144 000 ’utvalgte’ som en ’stor nåde’, og de første som fikk dette håpet, var Kristi apostler og første disipler. (Luk. 12: 32; Rom. 5: 17; 8: 33; Åp. 5: 9, 10, NW; 7: 1—4; 14: 1—4) Av disse er det bare noen få av «dem som er igjen» som har ’levd helt til Herrens nærvær’ og er i live på jorden i dag. — 1. Tess. 4: 14—17; Åp. 12: 17, NW.

⁶ Det jordiske håp er det opprinnelige håp som Adam og Eva kunne ha hatt hvis de hadde fortsatt å anerkjenne Jehova Guds overherredømme og ikke søkt å oppnå moralsk uavhengighet. (Se de første tre kapitlene i 1. Mosebok.) Mennesket «er av naturen jordisk». (1. Kor. 15: 47, The Jerusalem Bible) Dets naturlige forhåpninger og lengsler er jordiske. «Himmelen er [Jehovas] himmel, men jorden gav han til menneskene.» (Sal. 115: 16) Og Bibelen viser tydelig at Jehova ’ikke skapte jorden til å være øde, men dannet den til bolig for folk’. (Jes. 45: 18, EN) Håpet om å oppnå evig liv på jorden under paradisiske forhold er derfor både naturlig og bibelsk. Det er ikke noe å skamme seg over.

HÅPET OM TUSENÅRSRIKET FOR TO GRUPPER

7. Hvilket håp blir holdt fram for menneskene på jorden ifølge løftet til Abraham og Daniels profeti?

⁷ Ettersom de 144 000 åndelige israelitter er «Abrahams ætt og arvinger ifølge løftet» (Gal. 3: 26—29), gjør vi vel i å huske at i forbindelse med det løfte Abraham fikk, sies det også: «I din ætt skal alle folk på jorden bli velsignet.» (1. Mos. 22:16—18) Profeten Daniel talte også om «folk og stammer med ulike språk» som ’menneskesønnen’, Jesus Kristus, skal utøve sitt ’kongedømme’ over fra ’himmelen’. Dette skal han gjøre sammen med ’de utvalgte’, som blir omtalt som «Den Høyestes hellige». — Dan. 7: 13, 14, 27; 2. Tim. 2: 10.

8. Hva er det som viser at Paulus og Johannes var klar over at frelsen ikke er begrenset til de ’utvalgte’?

⁸ De første kristne var ikke ukjent med disse profetiene, som taler om to grupper: ’ætten’ og ’folkeslagene’, de «hellige» og «folk og stammer». Apostelen Paulus bekrefter dette. Etter at han har talt om dem som skal bli «Kristi medarvinger», og som skal «få del i herligheten sammen med ham» i himmelen, taler han om «alt som er skapt», og som «venter med lengsel» på å «få del i den frihet som Guds barn skal eie». (Rom. 8: 15—21) Apostelen Johannes skrev til kristne som i likhet med ham selv hadde et himmelsk håp, og omtalte Kristus som «en soning for våre [de ’utvalgtes’] synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens». — 1. Joh. 2: 2; 3: 1—3.

9. a) Hva hadde Johannes antagelig sett i et syn da han skrev sitt første brev? b) Hvordan bekrefter det Johannes så, at det er to grupper som vil bli frelst?

⁹ Da Johannes skrev disse ordene, hadde han sannsynligvis allerede mottatt Åpenbaringen. Etter at han i et syn hadde sett de 144 000 åndelige israelitter, «som hadde fått seglet», så han «en skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, av alle folk og tungemål». Disse overlever den «store trengsel» og blir ført av «Lammet», Kristus Jesus, «til kilder med livets vann». (Åp. 7: 4—17) Og det var naturligvis i den samme Åpenbaringen at Johannes også fikk et syn av Kristi tusenårige styre. I denne forbindelse blir det dessuten nevnt to grupper: de som har del i «den første oppstandelse», og som skal «herske som konger» (LB), og «menneskene», som Gud skal velsigne, og som «skal være hans folk». — Åp. 20: 1 til 21: 8.

10. Hvilke to grupper setter sitt håp til tusenårsriket, og hvordan er forholdet mellom dem tallmessig sett?

¹⁰ I dag har håpet om tusenårsriket seiret hos dem som tilhører den «lille hjord», og som er kalt til å «sitte på troner» sammen med Kristus i himmelen og herske i 1000 år. (Luk. 12: 32; 22: 28—30) Den ’store skare’, som har sluttet seg til de gjenværende salvede kristne i kunngjøringen av «dette gode budskap om riket», som blir forkynt «til et vitnesbyrd for alle nasjonene», har også tatt imot håpet om tusenårsriket. (Matt. 24: 14, NW) Begge disse gruppene var til stede under feiringen av Herrens aftensmåltid den 31. mars 1980. Over hele verden var det bare 9564 som nøt emblemene, brødet og vinen. Dette var de «som er igjen» av de 144 000, som skal herske med Jesus i tusenårsriket. Men foruten disse var det 5 717 092 andre, som var til stede som iakttagere. De viste på den måten sin verdsettelse av den storslåtte ordning Jehova har gjort mulig ved sin Sønns offer. De gleder seg over muligheten til å oppnå evig liv på en paradisisk jord.

HÅPET OM TUSENÅRSRIKET ER FORTSATT LEVENDE

11. Når og hvordan vil håpet om tusenårsriket bli en realitet?

¹¹ Ja, håpet om tusenårsriket er fortsatt levende i dag. Det vil bli til virkelighet etter den «store trengsel», når Kristus og de 144 000 ’utvalgte’ begynner sitt tusenårige styre i himmelen og den ’store skare’ sammen med milliarder av dem som blir oppreist til liv på jorden, får del i ubeskrivelige velsignelser i det messianske rikes jordiske område. — Matt. 25: 34; Åp. 20: 12, 13.

12. Hvordan er tusenårsriket blitt definert i et oppslagsverk?

¹² Menneskeheten har sterkt behov for et slikt håp i dag. Dette håpet er ikke ukjent for verdsligvise menn. I 1977-utgaven av Britannica Macropædia blir tusenårsriket definert slik: «Denne tusenårsperioden, kjent som tusenårsriket, blir betraktet som en tid da menneskenes lengsel etter fred, frihet fra det onde og rettferdighet på jorden endelig blir virkeliggjort ved Guds makt. . . . millianismen er opptatt av de jordiske muligheter for det menneskelige samfunn. . . . millianismen forsøker i et levende billedspråk å besvare slike spørsmål som: Hvordan vil denne verden ende? Vil menneskene noensinne få oppfylt sin evige drøm om å få bo i et jordisk paradis, eller vil alle mennesker bli tilintetgjort med ild i en verdensomfattende katastrofe, som enten er en følge av deres egen dårskap eller av Guds dom?» — Uthevet av oss.

13. a) Tror du at jorden vil bli ødelagt «med ild i en verdensomfattende katastrofe»? Begrunn svaret. b) Hva var Guds opprinnelige hensikt med jorden?

¹³ For visse leksikaforfattere og vantro religiøse ledere har disse spørsmålene kanskje bare akademisk interesse. Men for mange ærlige og oppriktige mennesker i alle land berører de høyst realistiske problemer i vår tid som de er sterkt interessert i. Jehovas vitner har funnet svarene på disse spørsmålene i Bibelen. For dem er håpet om å få leve evig «i et jordisk paradis» ikke en ’evig drøm’. Dette håpet har et sikkert grunnlag. Det er basert på Bibelens sunne lære. Både de hebraiske skrifter og de kristne greske skrifter viser at Gud ikke vil tillate at onde mennesker ødelegger jorden «med ild i en verdensomfattende katastrofe». (Åp. 11: 18; Jes. 45: 18, EN) Han vil heller ikke selv ødelegge jorden. (Sal. 104: 5) Etter at Gud hadde skapt mannen og satt ham i Edens hage, gjorde han kjent hva som var hans hensikt med ham. Han skulle «råde» over jorden ved å utvide paradiset til det omfattet hele jorden, og ’fylle [ikke overfylle] jorden’ med rettferdige menn og kvinner som var ’skapt i Guds bilde’. — 1. Mos. 1: 26—28; 2: 15.

14. Hvordan passer håpet om tusenårsriket inn i Guds «evige hensikt»?

¹⁴ Dette er fortsatt Guds «vilje», som skal skje «på jorden som i himmelen» ved hans messianske rike. (Matt. 6: 10) Hele Bibelen viser uten skygge av tvil at Gud ikke har forkastet sin opprinnelige hensikt. (Jes. 46: 9, 10) Kristi tusenårige styre passer inn i Guds «evige hensikt», som blant annet går ut på å «sammenfatte alt i Kristus, alt i himmel og på jord». (Ef. 3: 11, NW; 1: 8—10) Tusenårsriket er med andre ord ikke et mål i seg selv; det er bare et middel Gud benytter for å gjennomføre sin opprinnelige hensikt med jorden.

IKKE EN «MATERIALISTISK DRØM»

15, 16. Hvordan har en katolsk prest definert håpet om tusenårsriket, men hva har han øyensynlig glemt?

¹⁵ Religiøse motstandere spotter Jehovas vitner fordi de forkynner håpet om tusenårsriket. Men disse spotterne har ingen betenkeligheter ved å sende alle gode mennesker til himmelen og alle de onde til et helvete med evig pine og på den måten fullstendig utelukke jorden fra Guds «evige hensikt». Den franske dominikanerpresten H. C. Chéry, som har gjort det til sitt spesiale å kritisere Jehovas vitner, kaller for eksempel håpet om et gjenopprettet paradis på jorden for «en materialistisk drøm».

¹⁶ For det første bør denne katolske presten være klar over at den katolske kirke aldri formelt har fordømt håpet om tusenårsriket eller betegnet det som kjettersk. Dette er ikke overraskende, ettersom det er basert på Bibelen og ble betraktet som «en av de viktigste læresetningene i den kristne tro» av de fleste av de første og mest ansette «kirkefedrene». Var Polykarp, Papias, Irenaeus, Justinus martyr og Tertullianus også ’materialistiske drømmere’?

17. Hvorfor kan ingen med rette anklage Jehovas vitner for å være ’materialistiske drømmere’?

¹⁷ Det er nok så at noen av disse og andre senere drog håpet om tusenårsriket i tvil ved å gi de forutsagte velsignelser i tusenårsriket en kjødelig anvendelse eller en sosialpolitisk vri. Men ingen kan med rette beskylde Jehovas vitner for å gjøre dette i dag. Selv nå i en nytelsessyk verden kjemper disse kristne en hard kamp for å unngå å bli påvirket av materialisme og nytelsessyke i sitt eget liv og i sine menigheter. De legger først og fremst vekt på åndelige verdier. De er fullt ut klar over at hvis noen blir offer for materialismen nå i «endetiden», vil de kanskje aldri oppleve tusenårsriket. (Luk. 21: 34—36; Dan. 12: 4) De nærer dessuten ingen forhåpninger om å innføre tusenårsriket gjennom menneskelige samfunnsreformer. De stoler utelukkende på at Gud skal gripe inn ved sin messianske konge. I spissen for sine himmelske hærstyrker vil denne «Kongenes Konge» kjempe for å gjøre slutt på alt det onde på jorden. — Åp. 19: 11 til 20: 3.

PARADISET — ÅNDELIG OG BOKSTAVELIG

18. Hvordan kan vi vente at det åndelige paradis vil utvikle seg ytterligere i tusenårsriket?

¹⁸ Jehovas vitner lever allerede i et åndelig paradis. De ser dessuten tillitsfullt fram til å få del i enda større åndelige velsignelser i løpet av Kristi tusenårige styre, når de symbolske «bøker» som åpenbarer Guds krav, vil bli «åpnet». — Åp. 20: 12.

19. Hvorfor vil tusenårsriket kreve stor selvoppofrelse og hardt arbeid?

¹⁹ Jehovas vitner vet også på grunnlag av sitt omhyggelige studium av skriftsteder som kommer inn på Kristi tusenårige styre (for eksempel Åpenbaringen 20: 11 til 21: 8), at tusenårsriket vil kreve mye selvoppofrelse av dem som har et jordisk håp. Det vil bli mye arbeid å utføre med å dyrke og forskjønne jorden. De vil imidlertid ikke bare være opptatt med å frembringe paradisiske forhold for seg selv og sin familie. Kristi tusenårige styre er egentlig en dommens «dag»a for dem som overlever «krigen på Guds, Den Allmektiges store dag», som raskt nærmer seg. (Apg. 17: 30, 31; Åp. 16: 14, 16) Tusenårsriket er også en dommens dag for de millioner av døde som vil bli oppreist og dømt i samsvar med de gjerninger de vil gjøre i paradiset på jorden. (Joh. 5: 28, 29; Luk. 23: 42, 43, NW) Alle de utallige som blir oppreist, må lære rettferdighetens veier av dem som allerede lever under Messias’ tusenårige styre. (Jevnfør Jesaja 11: 1—9.) Dette er ingen «materialistisk drøm»! Det vil bety mye hardt arbeid, også på det åndelige plan.

20. Hva vil skje når de 1000 år er til ende, og hvilke muligheter vil det innebære for de trofaste?

²⁰ Tusenårsriket vil dessuten bare være en begynnelse. Etter den siste prøven, når de 1000 år er til ende, vil de menn og kvinner som forblir trofaste mot Guds universelle overherredømme, bli ført inn til evig liv på en paradisisk jord.b — 1. Kor. 15: 24—28; Åp. 20: 7—10.

ET HÅP SOM KAN BLI DITT

21, 22. a) Hva er Jehovas vitner alltid glad for å kunne gjøre? b) Hvilket håp har de for den nærmeste framtid?

²¹ Over to millioner kristne vitner for Jehova i over 200 land har et slikt håp nå. Dette håpet er så levende i deres sinn og hjerte at de alltid er glad for å kunne gjøre andre delaktig i ’det håp de eier’. — 1. Pet. 3: 15.

²² De verdensbegivenheter som har inntruffet siden 1914, som en oppfyllelse av Bibelens profetier, viser at vi nå lever i «endetiden», og at «en trengselstid» uten sidestykke er nær. (Dan. 12: 1—4; Matt. 24: 3—21) Levningen av de ’utvalgte’ og den ’store skare’ av deres medarbeidere er blitt lovt at de skal få overleve «den store trengsel». (Matt. 24: 22; Åp. 7: 9, 10, 14) Deretter vil deres respektive forhåpninger til tusenårsriket bli oppfylt. Tror du dette? «Måtte håpets Gud [den Gud som gir håp, NW] fylle dere med all glede og fred i troen, så dere kan bli rike på håp.» — Rom. 15: 13.

[Fotnoter]

[Bilde på side 21]

Under Messias’ tusenårige styre vil de som blir oppreist, lære rettferdighetens veier