Har vi noen grunn til å tvile på det Bibelen sier om Jesus?

ER DET et faktum at Jesus fra Nasaret gjorde mirakler? Ble han oppreist fra de døde, slik disiplene hans sa? Har han levd i det hele tatt? I vår moderne tid er det mange som ikke er sikker på hva som er svaret på slike spørsmål. Hvorfor? De tviler på om det som blir sagt om Jesus, er sant eller mulig. Men har de grunn til å tvile når det gjelder Jesus? La oss se på det spørsmålet.

Hvordan det ble sådd tvil med hensyn til Jesus

Noen tyske teologer i slutten av forrige århundre og begynnelsen av vårt århundre framstilte Jesus som «en romanfigur som urkirken fant på». Det at de drog i tvil at Jesus er en historisk person, førte i begynnelsen av vårt århundre til en strid blant lærde som spredte seg til offentligheten på den tiden, og som fortsatt øver innflytelse i dag. En undersøkelse som nylig ble foretatt i Tyskland, viste for eksempel at tre prosent av dem som ble spurt, trodde at Jesus «aldri har levd», og at «apostlene diktet ham opp». Den tvil som ble sådd tidlig i vårt århundre, finner fruktbar jord i folks hjerte den dag i dag.

Hvorfor er det ikke noe grunnlag for å tro at Jesus er en oppdiktet person? Bibelforskeren Wolfgang Trilling sier: «Striden om hvorvidt Jesus overhodet har levd, med andre ord, om hvorvidt han er en historisk person eller en sagnfigur, ble bilagt. Spørsmålet ble avgjort på vitenskapelig måte, i hvert fall på en slik måte at seriøse mennesker ikke lenger ser problemet som et akademisk spørsmål.» Likevel er det fremdeles noen som tviler på at Jesus har levd. La oss derfor undersøke hvordan man kan fastslå at Jesus er en historisk person, og også hvordan man kan fjerne annen tvil med hensyn til ham.

Vitnesbyrd som fjerner all tvil

Jesu vanærende henrettelse som en foraktet forbryter utgjør «det mest overbevisende argumentet mot dem som bestrider at Jesus er en historisk person,» sier Trilling. Hvordan det? Fordi henrettelsen «vanskeliggjorde og endog hemmet utbredelsen av den nye troen blant jøder og ikke-jøder». (Jevnfør 1. Korinter 1: 23.) Når henrettelsen av Jesus, Messias, var så anstøtelig for både jøder og hedninger, er det klart at den ikke var noe som apostlene fant på. Dessuten blir Jesu død bekreftet som historisk ikke bare av de fire evangeliene, men også av den romerske forfatteren Tacitus og av den jødiske Talmud.a

Også andre ting som evangeliene forteller om Jesu liv, blir betraktet som indre vitnesbyrd om at evangeliene er troverdige, og følgelig at det de forteller om Jesus, er til å stole på. Ville for eksempel Jesu tilhengere ha funnet på at han kom fra Nasaret, et sted som ser ut til å ha vært lite populært? Og er det sannsynlig at de ville ha diktet opp at han ble forrådt av Judas, en betrodd medarbeider? Er det realistisk å tro at de skulle ha funnet på en historie om at de andre disiplene var så feige at de lot Jesus i stikken? Det er virkelig ulogisk at disiplene skulle ha diktet opp opplysninger av en så skadelig natur og så utbasunert dem vidt og bredt. Dessuten var den måten Jesus underviste på, helt spesiell. Ingenting i jødisk litteratur fra det første århundre kan sammenlignes med hans illustrasjoner. Hvilken anonym person kunne vel ha diktet opp et slikt mesterstykke som Bergprekenen? Alle disse argumentene taler for at vi kan stole på evangeliene som beretninger om Jesu liv.

Vi har også ytre vitnesbyrd om at Jesus er en historisk person. De fire evangeliene beskriver rammen omkring Jesu liv på en detaljert og historisk nøyaktig måte. Verken stedene (for eksempel Betlehem og Galilea), de framstående personene og gruppene (for eksempel Pontius Pilatus og fariseerne) eller de jødiske skikkene eller de andre særegne forholdene som blir beskrevet, er oppspinn. Dette er navn og forhold som folk i det første århundre var godt kjent med, og som er blitt bekreftet av ikke-bibelske kilder og av arkeologiske funn.

Det finnes derfor overbevisende vitnesbyrd, både indre og ytre, for at Jesus er en historisk person.

Men det er nokså mange som tviler på de miraklene som tilskrives Jesus. Ifølge den ovennevnte undersøkelsen er det faktisk bare et mindretall av tyske kirkegjengere som er overbevist om at Jesu mirakler og hans oppstandelse «virkelig har skjedd». Har de noen grunn til å tvile på at Jesus utførte mirakler og ble oppreist fra de døde?

Hvorfor noen tviler på at Jesus gjorde mirakler

Matteus 9: 18—36 forteller at Jesus på mirakuløst vis helbredet syke mennesker, oppreiste døde personer til liv igjen og drev ut demoner. Hugo Staudinger, som er professor i historie, sier: «Det er rett og slett utrolig, og fra et historisk synspunkt umulig, at disse ekstraordinære beretningene skulle være et produkt av fri fantasi.» Hvorfor? Fordi det ser ut til at de tidligste evangeliene ble skrevet på et tidspunkt da de fleste øyenvitnene til disse miraklene ennå levde! Staudinger nevner videre noe annet som bekrefter at miraklene fant sted, når han sier at de jødiske motstanderne «aldri benektet at Jesus gjorde undere». Hvis vi ser bort fra alle andre beviser og bare tar hensyn til dette ytre vitnesbyrdet, kommer vi til at Jesu mirakler så avgjort fortjener å bli trodd på. — 2. Timoteus 3: 16.

Selv om «de fleste tyskere er overbevist om at Jesus helbredet syke mennesker», er det mange som har sine tvil når det gjelder kraften bak disse helbredelsene. En kjent tysk teolog sa offentlig at de helbredelsesmiraklene som Jesus gjorde, var et resultat av at personer som hadde psykiske lidelser, ble påvirket gjennom suggesjon. Er dette en fornuftig forklaring?

Tenk over følgende: Markus 3: 3—5 forteller at Jesus helbredet en mann som hadde en vissen hånd. Men er en vissen hånd en følge av en psykisk lidelse? Så avgjort ikke. Det at denne mannen ble helbredet, kan derfor ikke tilskrives suggesjon. Hva var det så som satte Jesus i stand til å utføre mirakler? Professor Staudinger innrømmer: «Hvis det ikke finnes noen lover som er absolutt gyldige, og hvis en ikke fornekter Gud fullt ut, da kan en i grunnen ikke utelukke den mulighet at Gud, som har større makt enn mennesker, er i stand til å bevirke ting som ikke er dagligdagse.» Ja, det var med hjelp av ’Guds makt’ Jesus helbredet syke mennesker, og det gjorde han i bokstavelig forstand. Det er følgelig ingen grunn til å tvile på at hans mirakler var ekte. — Lukas 9: 43; Matteus 12: 28.

Et oppslagsverk (The American Peoples Encyclopedia) påpeker at hvis det største av alle mirakler — Jesu oppstandelse — fant sted, er alle de andre miraklene som blir omtalt i evangeliene, mulige. Ble Jesus virkelig oppreist fra de døde?

Har vi noen grunn til å tvile på at Jesus ble oppreist fra de døde?

Tenk først på et sterkt indisiebevis for at Jesus ble oppreist — hans tomme grav. Det at graven ble funnet tom, ble ikke dratt i tvil av hans samtidige, ikke engang av hans motstandere. (Matteus 28: 11—15) Hadde det vært et bedrag, ville det lett ha blitt avslørt! Det ovennevnte oppslagsverket trekker med rette denne konklusjonen: «Det har aldri vært foreslått noen annen gyldig forklaring på hvorfor graven var tom, enn den bibelske uttalelsen: ’Han er ikke her, for han er oppstått’ (Matt. 28: 6).»

Noen innvender at det bare var Jesu egne disipler som overalt forkynte at han var den oppstandne Messias. Det var det. Men var ikke troverdigheten av det de forkynte, fast forankret i historiske fakta, særlig Jesu død og oppstandelse? Naturligvis. Apostelen Paulus var klar over denne sammenhengen da han skrev: «Hvis Kristus ikke er blitt oppreist, da er jo vår forkynnelse forgjeves, og vår tro er forgjeves. Dessuten blir vi også funnet å være falske vitner om Gud, fordi vi har vitnet mot Gud at han har oppreist Kristus.» — 1. Korinter 15: 14, 15; jevnfør Johannes 19: 35; 21: 24; Hebreerne 2: 3.

I det første århundre var det mange kjente personer som kunne vitne om at Jesus hadde vist seg etter sin død. Det gjaldt blant annet de tolv apostlene og Paulus foruten over 500 andre øyenvitner.b (1. Korinter 15: 6) Husk også hva som var grunnen til at Mattias var kvalifisert til å etterfølge den troløse apostelen Judas. Apostlenes gjerninger 1: 21—23 forteller at Mattias kunne vitne om Jesu oppstandelse og om tidligere begivenheter i forbindelse med Jesus. Hvis Jesu liv og oppstandelse bare var oppspinn, ville et slikt krav til utnevnelsen som apostel ha vært fullstendig meningsløst.

Fordi så mange øyenvitner i det første århundre kunne vitne om Jesu liv og mirakler og hans død og oppstandelse, spredte kristendommen seg forholdsvis raskt over hele Romerriket, trass i de ovennevnte hindringene. Hans tilhengere var villige til å tåle motgang og forfølgelse og til og med gå i døden for å forkynne overalt om oppstandelsen og den grunnleggende sannhet som hadde sitt utspring i den. Hvilken sannhet? At det bare var ved hjelp av Guds makt at hans oppstandelse hadde vært mulig. Og hvorfor hadde Jehova Gud oppreist Jesus fra de døde? Svaret på det spørsmålet viser hvem den historiske personen Jesus er.

På pinsedagen forkynte apostelen Peter for de forbausede jødene i Jerusalem: «Denne Jesus har Gud oppreist, noe vi alle er vitner om. Derfor, fordi han ble opphøyd til Guds høyre hånd og fikk den lovte hellige ånd fra Faderen, har han utøst dette som dere ser og hører. David steg i virkeligheten ikke opp til himlene, men han sier selv: ’Jehova sa til min Herre: «Sitt ved min høyre hånd inntil jeg legger dine fiender som en skammel for dine føtter.»’ La derfor hele Israels hus vite for visst at Gud har gjort ham til både Herre og Kristus, denne Jesus som dere pælfestet.» (Apostlenes gjerninger 2: 32—36) Ja, Jehova Gud gjorde Jesus fra Nasaret til «både Herre og Kristus». Har vi noen grunn til å tvile på hans rolle i forbindelse med denne delen av Guds hensikt?

Hvorfor betvile Jesu nåværende rolle?

Hva kan fjerne all tvil med hensyn til Jesu identitet og rolle? Den kjensgjerning at han helt klart var en sann profet. Han forutsa de krigene, hungerkatastrofene og jordskjelvene vi ser i dag, og den kriminalitet og mangel på kjærlighet som gjør seg gjeldende. Dessuten forutsa han: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle nasjonene; og så skal enden komme.» (Matteus 24: 3—14) Det at disse profetiene går i oppfyllelse, er et bevis for at Jesus er den oppstandne Kristus, som usynlig hersker ’blant sine fiender’ og om kort tid skal bane veien for Guds nye verden. — Salme 110: 1, 2; Daniel 2: 44; Åpenbaringen 21: 1—5.

Menneskeheten trenger nå mer enn noen gang en Frelser som er i besittelse av overmenneskelig visdom. Hvorfor skulle vi tvile på at Jesus er den som med rette er valgt ut til å frelse menneskeheten? Johannes, som var øyenvitne til de imponerende miraklene og til Jesu oppstandelse, sa: «Vi har dessuten selv sett og vitner om at Faderen har utsendt sin Sønn som verdens Frelser.» (1. Johannes 4: 14; jevnfør Johannes 4: 42.) Like lite som vi har noen rimelig grunn til å tvile på Jesu eksistens, mirakler, død og oppstandelse, har vi noen grunn til å tvile på at han er blitt innsatt av Jehova Gud som den rettmessige kongen ved hans høyre hånd. Det er hevet over enhver tvil at Jesus fra Nasaret er kongen i Guds rike og «verdens Frelser». — Matteus 6: 10.

[Fotnoter]