17:18

de epikureiske ... filosofene: Tilhengere av den greske filosofen Epikur (341–270 fvt.). Deres filosofi dreide seg om at nytelse var det viktigste målet i livet. Epikureerne trodde at det fantes guder, men mente at gudene ikke var interessert i menneskene og verken ville belønne eller straffe dem, så det hadde ingen hensikt å be eller bære fram ofre. Epikureernes tankegang og handlinger var preget av fullstendig mangel på moralprinsipper. De oppfordret likevel til måtehold, for på den måten ville man slippe de negative følgene av overdreven nytelse. Og den eneste grunnen til at man burde søke kunnskap, var å bli kvitt religiøs frykt og overtro. Verken epikureerne eller stoikerne trodde på en oppstandelse. – Se studienoten til de stoiske filosofene i dette verset.

de stoiske filosofene: Stoisismen var en gresk filosofisk retning som lærte at lykken besto i å leve i harmoni med fornuften og naturen. En som etter disse filosofenes oppfatning virkelig var vis, stilte seg likegyldig til både smerte og nytelse. Stoikerne trodde at alt var en del av en upersonlig guddom, og at menneskesjelen kom fra den. Noen stoikere mente at sjelen til slutt kom til å bli tilintetgjort sammen med universet. Andre mente at sjelen til slutt ville bli absorbert av guddommen igjen. Verken stoikerne eller epikureerne trodde på en oppstandelse. – Se studienoten til de epikureiske ... filosofene i dette verset.

pratmakeren: Bokstavelig: «frøplukkeren; kornplukkeren». Det greske ordet som er brukt her (spermolọgos), ble brukt om en fugl som plukker opp frø. Overført ble ordet brukt i nedsettende betydning om en person som får tak i en matbit her og der ved å tigge eller ved å stjele. Det kunne også brukes om en inkompetent og enkel person som snapper opp og gjentar spredte opplysninger, en som plaprer i vei med intetsigende snakk. Disse lærde mennene sa i virkeligheten at Paulus var uvitende og snakket om ting han egentlig ikke hadde greie på.