13:4

Myndighetene er Guds tjener: Dette sikter til de samme «myndighetene» som er nevnt i Ro 13:1–3. Disse jordiske myndighetene er Guds «tjener» (gresk: diạkonos) i en spesiell betydning. I Bibelen blir dette greske ordet noen ganger brukt om ‘tjenere’ og om «dem som serverte» andre. (Mt 22:13; Joh 2:5, 9) Det beslektede verbet diakonẹo (å tjene; å stelle i stand) brukes også om personer som utfører forskjellige personlige tjenester for andre. (Se studienote til Lu 8:3.) Det er i denne betydningen de verdslige myndighetene kan omtales som en «tjener». De er Guds tjener fordi han lar dem få fortsette å eksistere en tid. De yter visse tjenester til beste for folk og sørger for et visst mål av orden og beskyttelse mot lovløshet. Bibelen viser dessuten at verdslige myndigheter noen ganger har fungert som Guds tjener på andre måter. Her er noen eksempler: Perserkongen Kyros oppfordret jødene til å forlate Babylon og gjenoppbygge Guds hus i Jerusalem. (Esr 1:1–4; Jes 44:28) Perserkongen Artaxerxes sendte Esra av gårde med et bidrag til gjenoppbyggingen av dette huset og ga senere Nehemja i oppdrag å bygge opp murene i Jerusalem. (Esr 7:11–26; 8:25–30; Ne 2:1–8) De romerske myndighetene reddet Paulus fra en pøbelflokk i Jerusalem, hjalp ham etter et skipbrudd og sørget for at han fikk bo i et leid hus mens han var fange og ventet på at saken hans skulle bli behandlet av keiseren. – Apg 21:31, 32; 28:7–10, 30, 31.

sverdet: Sikter her til den retten eller makten verdslige myndigheter har til å straffe dem som gjør det onde. Når myndighetene bruker denne makten på rette måte, kan det avskrekke folk fra å begå kriminelle handlinger, noe som bidrar til orden i samfunnet. Men de er ansvarlige overfor Gud for den måten de bruker denne makten på. Kong Herodes Antipas, for eksempel, misbrukte dette symbolske sverdet da han fikk døperen Johannes halshogd. (Mt 14:1–12) En annen som misbrukte sin myndighet, var kong Herodes Agrippa I, som «sørget for at Jakob, bror til Johannes, ble henrettet med sverd». (Apg 12:1, 2) Hvis verdslige myndigheter prøver å få de kristne til å gjøre noe som er i strid med Bibelen, handler de ikke som Guds tjener.

straffer: Eller: «lar vreden ramme». Når en person bryter en menneskelaget lov som ikke går imot Guds lover, er straffen fra dem «som styrer», et indirekte uttrykk for Guds vrede mot den som gjør det onde. – Ro 13:3.