«Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig»

Bibelens niende bok — 1 Samuel

Denne artikkelen er et ledd i en artikkelserie hvor Bibelens 66 bøker blir behandlet.

Skribenter: Samuel, Gad, Natan

Sted skrevet: Israel

Fullført: ca. 1077 f. Kr.

Omspenner: ca. 1190—1077 f. Kr.

 1. Hvilken stor forandring i Israels nasjonale styreform fant sted i 1117 f. Kr., og hvilken tid begynte da?

I ÅRET 1117 f. Kr. fant det sted en viktig forandring i Israels nasjonale styreform. Det ble utnevnt en menneskelig konge! Dette hendte da Samuel tjente som Jehovas dommer og profet i Israel. Selv om Jehova i sitt Ord hadde forutsagt at Israel ville kreve å få et monarki, kom det at folket ba om å få en konge, som et kraftig slag for Samuel. Samuel, som hadde vært innvigd til tjenesten for Jehova helt fra sin fødsel av, og som ærbødig anerkjente Jehovas kongedømme, forutså hvilke katastrofale følger dette ville få for Guds hellige folk. Det var bare på Jehovas befaling at Samuel ga etter for folkets krav. «Så talte Samuel til folket om kongedømmets rett og skrev det opp i en bok; den la han ned for [Jehovas] åsyn.» (1 Sam. 10: 25) Dermed ble det slutt på dommernes tid, og den tid da Israel ble styrt av menneskelige konger, begynte. I denne tiden skulle Israels folk oppnå en makt og anseelse som aldri før, men det skulle også til slutt bli fornedret og miste Jehovas gunst.

 2. Hvem skrev 1 Samuels-bok, og hvilke kvalifikasjoner hadde de?

² Hvem var skikket til å nedskrive den guddommelige beretning om denne viktige tidsperioden? Det var ganske naturlig at Jehova valgte den trofaste Samuel til å påbegynne nedskrivningen. «Samuel» betyr «Guds navn», og han var virkelig en som skilte seg ut som en forsvarer av Jehovas navn på den tiden. Samuel har tydeligvis skrevet de første 24 kapitler i boken. Etter hans død fortsatte Gad og Natan nedskrivningen og berettet om de siste fem årene av Sauls regjeringstid. Dette framgår av 1 Krønikebok 29: 29, som lyder: «Hva som er å fortelle om kong David, både i hans første og i hans senere dager, det er oppskrevet i seeren Samuels krønike og i profeten Natans krønike og i seeren Gads krønike.» I motsetning til Kongebøkene og Krønikebøkene har Samuels-bøkene praktisk talt ingen henvisninger til tidligere beretninger, og dette bekrefter således at Samuel, Gad og Natan er skribentene. Alle disse tre menn innehadde betrodde stillinger som Jehovas profeter og var imot den avgudsdyrkelse som hadde tappet folket for dets styrke.

 3. a) Hvordan gikk det til at 1 Samuels-bok ble en atskilt bibelsk bok? b) Når ble den fullført, og hvilken tidsperiode omspenner den?

³ De to Samuels-bøkene var opprinnelig én rull eller ett bind. Første gang inndelingen i to bøker ble foretatt, var en gang i løpet av de siste 300 år før Kristus, da denne delen av den greske oversettelsen Septuaginta ble utarbeidet. Første Samuels-bok ble da kalt 1 Kongebok. Denne inndeling og dette navn ble senere benyttet i den latinske oversettelsen Vulgata, og benyttes fremdeles i katolske bibler. At 1 og 2 Samuels-bok opprinnelig var én bok, framgår av massoretenes bemerkning til 1 Samuel 28: 24, hvor det sies at dette verset er i midten av Samuels-boken. Boken ble uten tvil fullført like etter Sauls død i 1077 f. Kr. Samuel døde kort tid før dette, muligens omkring 1080 f. Kr. Første Samuels-bok omspenner derfor tydeligvis en tidsperiode på om lag 113 år, fra omkring 1190 f. Kr. til 1077 f. Kr.

 4. Hvilke kraftige beviser foreligger for at beretningen i 1 Samuels-bok er pålitelig?

⁴ Det foreligger rikelig med beviser for at beretningen er pålitelig. De geografiske steder passer til de begivenheter som er beskrevet, og ytterligere bevismateriale blir skaffet til veie gjennom arkeologiske funn. I tiden mellom 1926 og 1929 gravde for eksempel en dansk ekspedisjon ut det som var igjen av Silo. Det ble funnet beviser for at byen var blitt ødelagt omtrent på den tiden da filistrene seiret over Israel, slik det blir beskrevet i 1 Samuel 4: 1—11. En gruppe amerikanske arkeologer som i 1933 foretok utgravninger på det stedet hvor Gibea en gang lå, avdekket ting som identifiserte Sauls borg, hvor kongen satt «på plassen ved veggen». (1 Sam. 20: 25) Jonatans vellykte angrep på filistrenes forpost ved Mikmas, som førte til at filistrene ble drevet på flukt, ble kopiert under den første verdenskrig da en britisk offiser drev tyrkerne på flukt ved å følge de landemerker som blir beskrevet i Samuels inspirerte beretning. — 1 Sam. 14: 4—14.a

 5. Hvordan bidrar andre skribenter av Bibelen til å bekrefte at beretningen er autentisk?

⁵ Det foreligger imidlertid enda kraftigere beviser for at boken er inspirert og autentisk. Den inneholder den slående oppfyllelsen av Jehovas profeti om at Israel ville komme til å be om å få en konge over seg. (5 Mos. 17: 14; 1 Sam. 8: 5) Lang tid senere bekreftet Hoseas dens beretning da han siterte følgende ord av Jehova: «Jeg gir deg en konge i min vrede, og jeg tar ham bort igjen i min harme.» (Hos. 13: 11) Peter viste at Samuel talte under inspirasjon, da han omtalte Samuel som en profet som hadde ’forkynt om Jesu dager’. (Ap. gj. 3: 24) Paulus siterte 1 Samuel 13: 14 da han ganske kort gjenga Israels historie. (Ap. gj. 13: 20—22) Jesus selv viste at beretningen er autentisk, i og med at han stilte sin tids fariseere dette spørsmål: «Har I ikke lest hva David gjorde da han var sulten, han og de som var med ham?» Deretter gjenga han beretningen om hvordan David ba om å få skuebrødene. (Matt. 12: 3; 1 Sam. 21: 1—6) Esras anerkjente som allerede nevnt også beretningen som pålitelig. — 1 Krøn. 29: 29.

 6. Hvilke andre indre beviser i Bibelen viser at 1 Samuels-bok er autentisk?

⁶ Ettersom dette er den opprinnelige beretning om Davids gjerninger, er enhver omtale av David i Bibelen en bekreftelse av at Samuels-boken er en del av Guds inspirerte Ord. Noen av de begivenheter den beretter om, blir det til og med henvist til i innledningene til Davids salmer, for eksempel i Salme 59 (1 Sam. 19: 11), Salme 34 (1 Sam. 21: 13, 14) og Salmene 57 og 142 (1 Sam. 22: 1). De indre beviser i Guds eget Ord bekrefter således på en avgjørende måte at 1 Samuels-bok er autentisk.

INNHOLDET AV 1 SAMUELS-BOK

 7. Hvilke ledere i Israel er det boken beretter om?

⁷ Boken omspenner helt eller delvis den tid da følgende ledere i Israel levde: ypperstepresten Eli, profeten Samuel, den første konge, Saul, og David, som ble salvet til å være den neste konge.

 8. Hvilke begivenheter fører fram til fødselen av Samuel og til at han begynner å ’tjene Jehova’?

⁸ Elis dommergjerning og den unge Samuel (1: 1—4: 22). I innledningen til beretningen blir vi gjort kjent med Hanna, levitten Elkanas yndlingshustru. Hun er barnløs og blir av den grunn spottet av hans andre hustru, Peninna. Mens familien foretar et av sine årlige besøk i Silo, hvor Jehovas pakts-ark står, ber Hanna inderlig til Jehova om å få en sønn. Hun lover at hvis hennes bønn blir besvart, vil hun gi barnet til tjenesten for Jehova. Gud hører hennes bønn, og hun føder en sønn, Samuel. Så snart han er avvent, tar hun ham med til Jehovas hus og overlater ham i ypperstepresten Elis varetekt som en som blir ’gitt tilbake til Jehova’. (1: 28) Hanna bryter så ut i en gledefylt sang for å gi uttrykk for sin takknemlighet og lykke. Og gutten «tjente [Jehova] under Elis, prestens, tilsyn». — 2: 11.

 9. Hvordan går det til at Samuel blir profet i Israel?

⁹ Det står ikke så bra til med Eli. Han er gammel, og hans to sønner er blitt noen ryggesløse slyngler som ’ikke bryr seg om Jehova’. (2: 12) De benytter seg av sitt presteembete for å tilfredsstille sin egen begjærlighet og sine umoralske lyster. Eli unnlater å irettesette dem. Jehova uttaler derfor sin dom over Elis hus og kunngjør at «ingen i [Elis] ætt skal bli gammel», og at begge Elis sønner skal dø på én dag. (1 Sam. 2: 30—34; 1 Kong. 2: 27) Til sist sender Jehova gutten Samuel til Eli med et domsbudskap som får det til å ringe for ørene på ham. Derved blir den unge Samuel bemyndiget til å være profet i Israel. — 1 Sam. 3: 1, 11.

10. Hvordan fullbyrder Jehova sin dom over Elis hus?

¹⁰ Til fastsatt tid fullbyrder Jehova denne dom ved å la filistrene vende seg mot Israel. Ettersom det går dårlig for israelittene i striden, fører de med et stort fryderop paktens ark fra Silo til leiren. Da filistrene hører fryderopet og får vite at arken er blitt brakt innenfor leiren, tar de mot til seg, går til angrep og vinner en overraskende seier og jager Israelittene fullstendig på flukt. Arken blir tatt og Elis to sønner dør. Da Eli får høre meldingen, blir hans hjerte fullt av angst, og da han får vite at arken er tatt, faller han baklengs ned av sin stol og brekker nakkebeinet og dør. Dermed ender hans 40 år lange dommertid. Ja, «bortveket er herligheten fra Israel», for arken representerer Jehovas nærvær hos sitt folk. — 4: 22.

11. Hvordan viser arken seg ikke å være noen lykkebringer?

¹¹ Samuel dømmer Israel (5: 1—7: 17). Nå får også filistrene på en smertelig måte lære at Jehovas ark ikke må bli brukt som en lykkebringer. Da de bringer arken inn i Dagons tempel i Asdod, faller deres fiskegud ned med ansiktet mot jorden. Dagen etter faller Dagon igjen ned på dørterskelen, men denne gangen er hodet og begge hendene avhogd. Dette foranlediger den overtroiske skikken som går ut på ’ikke å trå på Dagons dørterskel’. (5: 4) Filistrene skynder seg å flytte arken til Gat og deretter til Ekron, men til ingen nytte! De blir slått med forferdelse og byller og blir hjemsøkt av en museplage. I sin fortvilelse over at stadig flere filistre blir rammet av døden, sender til slutt filistrenes høvdinger arken tilbake til Israel på en ny vogn som blir trukket av to kuer som nylig har kalvet. I Betsemes går det galt med noen av israelittene fordi de ser på arken. (1 Sam. 6: 19; 4 Mos. 4: 6, 20) Arken blir til slutt satt inn i Abinadabs hus i den levittiske byen Kirjat-Jearim.

12. Hvilke velsignelser fører det til at Samuel fremmer den sanne tilbedelse?

¹² Arken blir stående i Abinadabs hus i 20 år. Samuel, som nå er blitt voksen, oppfordrer inntrengende Israel til å skille seg av med Ba’alene og Astartebildene og tjene Jehova av hele sitt hjerte. De gjør dette. Mens Israel er samlet i Mispa for å tilbe, benytter filistrenes høvdinger anledningen til å dra ut til strid mot dem. Israel blir overrumplet og roper til Jehova gjennom Samuel. Jehova sender et sterkt tordenvær over filistrene og forferder dem, og israelittene, som er blitt styrket ved å frambære offer og ved å be, vinner en stor seier. Fra da av ’er Jehovas hånd imot filistrene alle Samuels dager’. (7: 13) Samuel trekker seg imidlertid ikke tilbake fra sin tjeneste. Hele sitt liv fortsetter han å dømme Israel, og han foretar hvert år en reise fra Rama, som ligger like nord for Jerusalem, til Betel, Gilgal og Mispa. I Rama bygger han et alter for Jehova.

13. Hva er det som gjør at Israel forkaster Jehova som sin Konge, og hvilke følger viser Samuel at det vil få?

¹³ Israels første konge, Saul (8: 1—12: 25). Samuel er blitt gammel i tjenesten for Jehova. Hans sønner vandrer imidlertid ikke på sin fars veier, for de tar imot gaver og bøyer retten. Da kommer de eldste til Samuel og sier: «Sett nå en konge over oss til å dømme oss, som alle folkene har!» (8: 5) Samuel blir svært opprørt over dette, og han vender seg i bønn til Jehova. Jehova svarer: «Det er ikke deg de har forkastet, men det er meg de har forkastet, så jeg ikke skal være konge over dem. . . . Men lyd nå deres ord!» (8: 7—9) Først må imidlertid Samuel advare dem om de fryktelige følger deres opprørske ønske vil få, nemlig et hardt styre, skattebyrder, innskrenking av friheten og til sist bitter sorg og nødrop til Jehova. Men de lar seg ikke avskrekke av dette og holder fast på sitt krav om å få en konge over seg.

14. Hvilke begivenheter fører fram til at Sauls kongedømme blir stadfestet?

¹⁴ Nå møter vi Saul, som er sønn av Kis av Benjamins stamme og den vakreste og høyeste mann i Israel. Han blir ledet til Samuel, som under et festmåltid viser ham ære, salver ham og framstiller ham for hele Israel under en sammenkomst i Mispa. Saul skjuler seg først ved trosset, men han blir til slutt framstilt som Jehovas utvalgte. Samuel minner enda en gang Israel om kongedømmets rett og skriver det opp i en bok. Det er imidlertid først når Saul vinner seier over ammonittene og dermed opphever beleiringen av Jabes i Gilead, at han blir godtatt av alt folket slik at de stadfester hans kongedømme i Gilgal. Samuel formaner dem igjen til å frykte, tjene og adlyde Jehova og roper til Jehova at han må sende et tegn i form av torden og regn, noe som ikke hører denne årstiden, høsten, til. Jehova lar sin vrede over at de har forkastet ham som konge, komme til uttrykk på en fryktinngytende måte.

15. Hvilken alvorlig synd er det Saul begår som gjør ham uskikket til å være konge?

¹⁵ Sauls skjebnesvangre synder (13: 1—15: 35). Filistrene fortsetter å plage Israel, og Sauls modige sønn Jonatan slår en av filistrenes hæravdelinger. For å hevne dette sender fienden en veldig hær, så tallrik «som sanden ved havets bredd», og den leirer seg ved Mikmas. Israelittene blir grepet av uro. Om bare Samuel kunne komme og gi dem veiledning fra Jehova! Saul blir utålmodig av å vente på Samuel, og han formaster seg til å forene prestegjerningen med kongeembetet ved at han selv ofrer brennofferet. Plutselig innfinner Samuel seg. Han avfeier Sauls tamme unnskyldninger og uttaler Jehovas dom: «Men nå skal ditt kongedømme ikke stå ved makt; [Jehova] har søkt seg ut en mann etter sitt hjerte, og ham har [Jehova] utsett til fyrste over sitt folk; for du har ikke holdt hva [Jehova] bød deg.» — 13: 14.

16. Hvilke vanskeligheter fører Sauls forhastede handling til?

¹⁶ Jonatan, som er nidkjær for Jehovas navn, angriper igjen en av filistrenes forposter, denne gangen bare ledsaget av sin våpensvenn, og slår i hjel omkring 20 mann. Et jordskjelv bidrar til å øke forvirringen blant fienden. De flykter med Israel etter seg. Virkningen av denne seieren blir imidlertid redusert ved Sauls forhastede ed som går ut på at krigsmennene ikke får lov til å spise før slaget er over. Mennene blir fort utmattet og synder så mot Jehova ved å spise nylig slaktede dyr uten å la blodet renne ut. Jonatan har imidlertid forfrisket seg ved å spise noe honning før han får høre om eden, som han frimodig sier innebærer en hindring. Han blir reddet fra døden av folket på grunn av den store frelse han har bevirket i Israel.

17. Hvordan blir det etter Sauls andre skjebnesvangre synd igjen gitt uttrykk for at han er forkastet?

¹⁷ Den tid da Jehovas dom over de foraktelige amalekittene skal fullbyrdes, har nå kommet. (5 Mos. 25: 17—19) De skal fullstendig utryddes. Ingen, hverken av mennesker eller av dyr, skal bli spart. Det skal ikke tas noe krigsbytte. Alt skal bli slått med bann og ødelagt. I sin ulydighet sparer imidlertid Saul Agag, amalekittenes konge. Han sparer også det beste av småfeet og storfeet under foregivende av at han skal ofre det til Jehova. Dette mishager Israels Gud i en slik grad at han inspirerer Samuel til igjen å gi uttrykk for at han har forkastet Saul. Samuel tar ikke hensyn til de unnskyldninger Saul kommer med for å redde ansikt, men erklærer: «Har vel [Jehova] likså meget behag i brennoffer og slaktoffer som i lydighet mot [Jehovas] ord? Nei, lydighet er bedre enn slaktoffer, . . . Fordi du har forkastet [Jehovas] ord, har han forkastet deg, så du ikke skal være konge.» (1 Sam. 15: 22, 23) Saul griper etter Samuel for å bønnfalle ham og river kanten av kappen hans. Samuel forsikrer ham om at Jehova like sikkert skal rive kongedømmet fra Saul og gi det til en bedre mann. Samuel trekker selv sitt sverd, hogger ned Agag og vender ryggen til Saul for aldri mer å se ham.

18. På hvilket grunnlag utvelger Jehova David?

¹⁸ David salves, han utviser tapperhet (16: 1—17: 58). Jehova leder deretter Samuel til Isais hus i Betlehem i Juda for å utvelge og salve den framtidige konge. En etter en går Isais sønner fram for Samuel, men blir vraket. Jehova minner Samuel om følgende: «Jeg ser ikke på hva mennesket ser på, for mennesket ser på det utvortes, men [Jehova] ser på hjertet.» (16: 7) Til slutt viser Jehova at han godkjenner David, den yngste, om hvem det blir sagt at «han var rødkinnet og hadde vakre øyne og var fager av utseende», og Samuel salver ham med olje. (16: 12) Jehovas ånd kommer nå over David, men Saul utvikler en ond ånd.

19. Hvilken seier vinner den unge David i Jehovas navn?

¹⁹ Filistrene gjør igjen innfall i Israel og fører fram sin tvekjemper, Goliat, som er nesten tre meter høy, ja, så svær at brynjen hans veier 57,3 kilo og odden på spydet hans 6,88 kilo. (17: 5, 7, se NW, fotnoter i 1955-utgaven.) Dag etter dag utfordrer denne Goliat på en blasfemisk og hånlig måte Israel ved å oppfordre dem til å velge en mann og la ham komme mot ham og kjempe, men ingen tar imot utfordringen. Saul skjelver i sitt telt. David får imidlertid høre filisterens hånende ord. Fylt av rettferdig harme og gudgitt mot utbryter David: «Hvem er denne uomskårne filister, at han har hånt den levende Guds hær?» (17: 26) Etter å ha avslått å benytte Sauls rustning fordi han er uvant med den, drar David av sted for å kjempe, og han har bare en hyrdestav, en slynge og fem glatte steiner med seg. Goliat betrakter en kamp med denne unge gjetergutten som noe som er under hans verdighet, og han banner David ved sin gud. David gir ham følgende tillitsfulle svar: «Du kommer mot meg med sverd og lanse og kastespyd; men jeg kommer mot deg i [Jehovas], hærskarenes Guds navn.» (17: 45) En stein fra Davids slynge treffer filistrenes kjempe, og han faller om — død! David løper bort til ham mens begge hærene ser på, drar kjempens sverd ut av skjeden og hogger hodet av ham. For en stor frelse fra Jehova! For en glede det blir i Israels leir! Da filistrene ser at deres kjempe er død, tar de flukten med de jublende israelittene etter seg.

20. Hvordan er Jonatans innstilling til David helt forskjellig fra Sauls?

²⁰ Saul forfølger David (18: 1—27: 12). Davids fryktløse handlemåte, som er til ære for Jehovas navn, fører til at det oppstår et enestående vennskap mellom ham og Sauls sønn Jonatan, som i kjødelig forstand er arving til riket. Jonatan får David «kjær som sitt eget liv», og de to inngår en troskapspakt. (18: 1—3) Etter hvert som David vinner et stadig større ry i Israel, prøver Saul i sin vrede å drepe ham, selv om han lar ham få ekte hans datter Mikal. Saul blir mer og mer vanvittig i sitt fiendskap, og David må til slutt flykte, hjulpet av Jonatan. De to gråter over å måtte ta avskjed med hverandre, og Jonatan kommer igjen med en forsikring om at han vil være trofast mot David. Han sier: «[Jehova] være vitne mellom meg og deg og mellom min ætt og din ætt til evig tid.» — 20: 42.

21. Hvilke begivenheter inntreffer mens David er på flukt fra Saul?

²¹ På sin flukt fra den rasende Saul kommer David og hans lille gruppe av sultne tilhengere til Nob. Etter at presten Akimelek har fått forsikring om at David og hans menn har holdt seg fra kvinner, lar han dem få spise av skuebrødene. David, som nå er bevæpnet med Goliats sverd, flykter til Gat i filistrenes område, hvor han later som han er vanvittig. Deretter drar han til hulen ved Adullam, derfra til Moab og senere, etter tilskyndelse av profeten Gad, tilbake til Juda land. Av frykt for at det skal bli et opprør til fordel for David, får Saul, som er helt vanvittig på grunn av misunnelse, edomitten Doeg til å drepe prestene i Nob. Det er bare Abjatar som slipper unna, og han slutter seg til David. Han blir prest for gruppen.

22. Hvordan viser David at han er trofast mot Jehova og har respekt for hans organisasjon?

²² Som en trofast tjener for Jehova fører nå David en effektiv geriljakrig mot filistrene. Saul fortsetter imidlertid sine bestrebelser for å få tak i David, og han samler sine krigsmenn og leter etter ham «i En-Gedis ørken». (24: 2) David, som er en mann etter Jehovas hjerte, klarer alltid å holde forfølgerne på avstand. Ved en anledning kan han drepe Saul, men han avholder seg fra det og skjærer bare fliken av Sauls kappe som et bevis på at han har spart hans liv. Selv på grunn av denne harmløse handling får David samvittighetsnag, for han føler at han har handlet mot Jehovas salvede. For en stor respekt han har for Jehovas organisasjon!

23. Hvordan oppnår Abiga’il fred med David og blir senere hans hustru?

²³ Det blir nå berettet om Samuels død. (25: 1) Men en annen følger etter ham som skribent og fortsetter beretningen. David ber Nabal i Maon i Juda om å gi ham mat til gjengjeld for den vennlighet han har vist hans hyrder. Nabal bare ’skjeller ut’ Davids menn, og David drar av sted for å straffe ham. (25: 14) Abiga’il, Nabals hustru, er klar over den fare som truer, og hun forsyner i hemmelighet David med mat og beroliger ham. David velsigner henne for denne forstandige handlemåte og ber henne dra hjem i fred. Da Abiga’il underretter Nabal om hva som har funnet sted, blir hans hjerte fylt av angst, og ti dager senere dør han. David gifter seg nå med den gode og vakre Abiga’il.

24. Hvordan sparer igjen David Sauls liv?

²⁴ For tredje gang tar Saul opp sin fanatiske forfølgelse av David, og enda en gang opplever han at David viser ham barmhjertighet. ’Jehova lar en dyp søvn falle på’ Saul og hans menn. Dette gjør det mulig for David å gå inn i leiren og ta Sauls spyd, men han avholder seg fra å legge hånd på «[Jehovas] salvede». (26: 11, 12) David blir for annen gang nødt til å søke tilflukt hos filistrene, og de gir ham Siklag å bo i. Herfra fortsetter han å foreta sine angrep på andre av Israels fiender.

25. Hva er den tredje skjebnesvangre synd som Saul begår?

²⁵ Saul begår selvmord (28: 1—31: 13). Filistrenes høvdinger samler sin hærstyrke og lar den rykke fram mot Sunem. Som et mottrekk lar Saul sin hær leire seg på Gilboa-fjellet. I sin fortvilelse søker han veiledning, men han får ikke noe svar fra Jehova. Om han bare kunne komme i kontakt med Samuel! Etter å ha forkledd seg oppsøker han et spiritistisk medium i En-Dor, bak filistrenes rekker. Så snart han finner henne, bønnfaller han henne om å mane Samuel fram for ham. Ved å trekke en forhastet slutning går Saul ut fra at den skikkelsen som blir mant fram av mediet, er den døde Samuel. «Samuel» har imidlertid ikke noe trøstens budskap å gi kongen. Dagen etter skal han dø, og i samsvar med Jehovas ord skal kongedømmet bli tatt fra ham. I den andre leiren drar filistrenes høvdinger ut i striden. Da de ser David og hans menn blant seg, blir de mistenksomme og sender dem hjem. Det er virkelig på høy tid at Davids menn kommer tilbake til Siklag. En herjende flokk amalekitter har ført bort Davids og hans menns familier og eiendeler, men de blir innhentet, og alt de har tatt, blir berget.

26. Hvordan ender Israels første konges ulykkelige regjeringstid?

²⁶ Slaget blir nå utkjempet på Gilboa-fjellet. Israel blir tilføyd et knusende nederlag, og filistrene får kontroll over landets strategiske områder. Jonatan og andre sønner av Saul blir drept, og den dødelig sårede (NW) Saul begår selvmord ved å styrte seg i sitt eget sverd. De seirende filistrene henger Sauls og hans tre sønners kropper på muren i byen Betsan, men de blir fjernet fra denne vanærende stilling av mennene i Jabes i Gilead. Israels første konges ulykkelige regjeringstid har nådd sin sørgelige ende.

HVORFOR DEN ER NYTTIG

27. a) Hvordan sviktet Eli og Saul sin oppgave? b) I hvilke henseender er Samuel og David gode eksempler for tilsynsmenn og unge Ordets tjenere?

²⁷ For en enestående historisk beretning 1 Samuels-bok inneholder! Beretningen er i alle detaljer preget av ærlighet, for den forteller både om Israels svakhet og om dets styrke. Det fortelles om fire ledere i Israel. To av dem ga akt på Guds lov, men de andre to gjorde det ikke. Legg merke til hvordan Eli og Saul sviktet sin oppgave, for Eli unnlot å handle, og Saul handlet på en formastelig måte ved å bryte Guds lov. Samuel og David viste imidlertid helt fra sin ungdom av at de elsket Jehovas veier, og av den grunn gikk det dem godt. Dette er virkelig noe alle tilsynsmenn kan dra lærdom av! Hvor nødvendig er det ikke for dem å være faste, å bevare renheten og opprettholde god orden i Jehovas organisasjon, å vise respekt for hans ordning og å være fryktløse, likevektige, modige og kjærlige og hensynsfulle mot andre! (1 Sam. 2: 23—25; 24: 5, 7; 18: 5, 14—16) Legg også merke til at de to som det gikk godt, hadde den fordelen at de hadde fått en god teokratisk opplæring helt fra de var ganske små, og at de helt fra sin ungdom av modig forkynte Jehovas budskap og ivaretok de interesser som var blitt betrodd dem. (3: 19; 17: 33—37) Måtte alle unge tilbedere av Jehova i dag være som Samuel og David!

28. Hvordan blir det lagt vekt på lydighet, og hvilket råd i 1 Samuels-bok blir gjentatt av andre av Bibelens skribenter?

²⁸ Av alle de nyttige ord som denne boken inneholder, må en i særlig grad huske de ordene Jehova inspirerte Samuel til å uttale da han kunngjorde dommen over Saul fordi denne unnlot å «utslette minnet om Amalek over hele jorden». (5 Mos. 25: 19) Ordene om at «lydighet er bedre enn slaktoffer», blir gjentatt på forskjellige måter i Hoseas 6: 6, Mika 6: 6—8 og Markus 12: 33. Det er viktig at vi i dag drar nytte av denne inspirerte beretning ved helt og fullt å adlyde vår Gud, Jehova! I 1 Samuel 14: 32, 33 blir vår oppmerksomhet rettet mot nødvendigheten av å vise lydighet og vise respekt for blodets hellighet. Å spise kjøtt som blodet ikke var tappet ut av, ble betraktet som å «synde mot [Jehova]». Det vil det også være for den kristne menighet, noe som tydelig framgår av Apostlenes gjerninger 15: 28, 29.

29. Hvilken alvorlig feil som ble begått av Israels folk, blir særlig tydelig belyst? Hvilken advarsel innebærer dette for selvgode mennesker?

²⁹ Noe som blir særlig tydelig belyst i 1 Samuelsbok, er den alvorlige feil et folk begikk da det begynte å betrakte Guds himmelske styre som upraktisk. (1 Sam. 8: 5, 19, 20; 10: 18, 19) Det blir gitt en levende og profetisk skildring av hvor nytteløst det er å ha mennesker til å herske over seg, og hvilke farer som er forbundet med det. (8: 11—18; 12: 1—17) Det blir berettet om Saul at han til å begynne med var en beskjeden mann som hadde Guds ånd. (9: 21; 11: 6) Hans skjelneevne ble imidlertid sløvet og hans hjerte fullt av bitterhet etter hvert som hans kjærlighet til Gud og tro på ham avtok. (14: 24, 29, 44) Den nidkjære handlemåte han fulgte til å begynne med, ble ikke tilregnet ham på grunn av at han senere handlet formastelig, ulydig og troløst overfor Gud. (1 Sam. 13: 9; 15: 9; 28: 7; Esek. 18: 24) Hans mangel på tro framkalte en usikkerhet hos ham som ga seg utslag i misunnelse, hat og mord. (1 Sam. 18: 9, 11; 20: 33; 22: 18, 19) Han døde som han levde, som et menneske som hadde sviktet sin Gud og sitt folk, og som et advarende eksempel for enhver som i likhet med ham kan bli ’selvgod’. — 2 Pet. 2: 10—12.

30. Hvilke egenskaper som Samuel hadde, kan med fordel bli framelsket av vår tids Ordets tjenere?

³⁰ Men det berettes også om mennesker som utgjør gode eksempler. Legg for eksempel merke til den handlemåte som ble fulgt av den trofaste Samuel, som tjente Israel hele sitt liv uten å gjøre urett, ta imot bestikkelser eller vise partiskhet. (1 Sam. 12: 3—5) Helt fra han var en gutt, var han snar til å adlyde (3: 5), høflig og ærbødig (3: 6—8), pålitelig med hensyn til å utføre sine plikter (3: 15), urokkelig i sin innvielse og hengivenhet (7: 3—6; 12: 2), villig til å høre (8: 21), rede til å handle i samsvar med Jehovas bestemmelser (10: 24), fast i sin dom uansett hvilke personer den rammet (13: 13), klar over betydningen av å vise lydighet (15: 22) og vedholdende med hensyn til å fullføre et oppdrag (16: 6, 11), og han ble fordelaktig omtalt av andre. (2: 26; 9: 6) Akkurat som den tjeneste Samuel utførte da han var ganske ung, bør oppmuntre de unge i dag til å ta opp tjenesten (2: 11, 18), bør også det at han fortsatte å tjene like til sine dagers ende, oppmuntre de gamle til å holde ut i tjenesten. — 7: 15.

31. Hvordan har vi et godt eksempel i Jonatan?

³¹ Vi har også et enestående eksempel i Jonatan. Han nærte ingen uvilje mot David fordi om David ble salvet til å inneha det kongedømme som han selv kunne ha arvet. Han var tvert imot klar over de gode egenskaper David hadde, og inngikk en vennskapspakt med ham. Et slikt uselvisk vennskap kan også være meget oppbyggende og oppmuntrende blant dem som trofast tjener Jehova i vår tid. — 23: 16—18.

32. Hvilke fine kvinnelige egenskaper ble lagt for dagen av Hanna og Abiga’il?

³² Hva kvinnene angår, så har de et godt eksempel i Hanna, som regelmessig fulgte med sin mann til stedet for tilbedelsen av Jehova. Da hun ba til Jehova der, viste hun at grunnen til at hun ba om å få en sønn, ikke først og fremst var at hun ønsket å oppnå noen personlig fordel, men at barnet kunne tjene Gud. Hun ble rikelig belønnet ved å få se at hennes sønn vigde hele sitt liv til en fruktbringende tjeneste for Jehova. (1: 11, 21—23, 27, 28) Kvinnene har også et godt eksempel i Abiga’il, som viste en kvinnelig undergivenhet og «klokskap» som tiltalte David i en slik grad at han senere gjorde henne til sin hustru. — 25: 32—35.

33. Hvilken handlemåte burde Davids fryktløshet, kjærlighet og trofasthet få oss til å følge?

³³ Davids kjærlighet til Jehova blir på en gripende måte uttrykt i de salmer som David laget mens han ble jaget i ørkenen av Saul, «[Jehovas] salvede», som ble en frafallen. (Sl. 34: 8, 9; 52: 10; 57: 2, 8, 10) Og med hvilken dyp verdsettelse helliget ikke David Jehovas navn da han utfordret den spottende Goliat! «Jeg kommer mot deg i [Jehovas], hærskarenes Guds navn . . . På denne dag skal [Jehova] gi deg i min hånd, . . . og all jorden skal få se at Israel har en Gud. Og hele dette folk skal få se at det ikke er ved sverd og spyd [Jehova] frelser; for [Jehova] rår for krigen, og han skal gi eder i vår hånd.» (1 Sam. 17: 45—47) Den modige og trofaste David, «[Jehovas] salvede», opphøyde Jehova som Gud over hele jorden og som den eneste sanne kilde til frelse. Måtte vi alle følge en lignende fryktløs handlemåte!

34. Hvordan blir Jehovas hensikter angående Riket ytterligere åpenbart i forbindelse med David?

³⁴ Hva har 1 Samuels-bok å si om åpenbaringen av Guds hensikter angående Riket? Dette spørsmål fører oss til det sentrale punkt i denne bibelske boken. For det er her vi møter David. I samsvar med det hans navn betyr, nemlig «elsket», ble David elsket av Jehova og valgt ut som ’mannen etter hans hjerte’, som den som var skikket til å være konge i Israel. (13: 14) Derved gikk kongedømmet i samsvar med Jakobs velsignelse i 1 Mosebok 49: 9, 10 over til Juda stamme, og kongeverdigheten skulle fortsette å være i Juda stamme helt til den hersker kom som alle folkene skulle vise lydighet.

35. Hvordan kom Davids navn til å bli forbundet med Rikets Ætt, og hvilke egenskaper som David la for dagen, vil også denne Ætten komme til å vise at den har?

³⁵ Davids navn er dessuten forbundet med Rikets Ætt, som også ble født i Betlehem, i Davids ætt. (Matt. 1: 1, 6; 2: 1; 21: 9, 15) Denne Ætt er den herliggjorte Jesus Kristus, «løven av Juda stamme», «Davids rotskudd og ætt, den klare morgenstjerne». (Åpb. 5: 5; 22: 16) Når denne «Davids sønn» utøver makt som Rikets konge, vil han fullt ut vise den standhaftighet og det mot som hans berømte forfader viste, ved fullstendig å bekjempe Guds fiender og hellige Jehovas navn over hele jorden. For en stor tillit vi kan ha til denne Rikets Ætt!

[Fotnote]