1. Samuelsbok

22 Så dro David bort derfra+ og flyktet til hulen ved Adụllam.+ Da brødrene hans og hele hans fars hus hørte om det, dro de ned til ham der. 2 Og alle som var i vanskeligheter, som hadde gjeld, eller som var misfornøyde,* samlet seg om ham, og han ble fører for dem. Det var omkring 400 mann som var med ham.

3 Senere dro David derfra til Mispe i Moab og sa til kongen i Moab:+ «Jeg ber deg, la min far og mor få bo hos dere til jeg vet hva Gud kommer til å gjøre for meg.» 4 Så lot han dem være igjen hos kongen i Moab, og de ble hos ham hele den tiden David holdt til på skjulestedet i fjellområdet.+

5 Etter en tid sa profeten Gad+ til David: «Ikke bli værende på skjulestedet i fjellområdet. Dra videre til Juda.»+ Da dro David bort og kom til Heret-skogen.

6 Saul fikk høre at David og mennene hans var blitt funnet. Saul var da i Gịbea+ og satt under tamarisktreet på høyden med spydet sitt i hånden, og alle tjenerne hans sto omkring ham. 7 Da sa Saul til tjenerne rundt ham: «Hør, dere benjaminitter. Kommer også Isais sønn+ til å gi marker og vingårder til dere alle sammen? Kommer han til å sette dere alle til å være førere for tusen og førere for hundre?+ 8 Dere har sammensverget dere mot meg, alle sammen! Ingen sa noe til meg da min egen sønn inngikk en pakt med Isais sønn!+ Ikke én av dere har hatt medfølelse med meg og fortalt meg at min egen sønn oppfordret min egen tjener til å legge seg i bakhold mot meg, slik han har gjort nå.»

9 Edomitten Doeg,+ som var satt over Sauls tjenere, svarte:+ «Jeg så at Isais sønn kom til Nob, til Akimẹlek, Ạkitubs sønn.+ 10 Og Akimẹlek rådspurte Jehova for ham og ga ham proviant. Han ga ham også sverdet til filisteren Gọliat.»+ 11 Straks sendte kongen bud etter presten Akimẹlek, Ạkitubs sønn, og etter alle prestene som tilhørte hans fars hus, de som var i Nob. De kom da alle sammen til kongen.

12 Saul sa: «Hør på meg, du Ạkitubs sønn!» Han svarte: «Ja, min herre.» 13 Saul sa til ham: «Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn? Du har gitt ham brød og sverd og har rådspurt Gud for ham, så han kunne sette seg opp mot meg og ligge i bakhold, slik han gjør nå.» 14 Da svarte Akimẹlek kongen: «Hvem blant alle tjenerne dine er så pålitelig* som David?+ Han er kongens svigersønn+ og sjef for livvaktene dine og blir høyt respektert i ditt hus.+ 15 Dette var vel ikke den første gangen jeg rådspurte Gud for ham?+ Det er utenkelig at jeg skulle gå imot kongen! Kongen må ikke bebreide meg eller hele min fars hus, for din tjener visste ingenting om noe av dette.»+

16 Men kongen sa: «Du skal dø,+ Akimẹlek, både du og hele din fars hus.»+ 17 Så sa kongen til de vaktene* som sto rundt ham: «Gå fram og drep Jehovas prester, for de har stilt seg på Davids side! Selv om de visste at han var på flukt, sa de ingenting til meg!» Men kongens menn ville ikke løfte hånden for å drepe Jehovas prester. 18 Da sa kongen til Doeg:+ «Gå fram du og drep prestene!» Straks gikk edomitten Doeg+ fram og hogg ned prestene. Den dagen drepte han 85 menn som bar presteklær* av lin.+ 19 Han slo også prestebyen Nob+ med sverdet. Både menn og kvinner, barn og spedbarn og dessuten okser, esler og sauer drepte han med sverdet.

20 Men én sønn av Akimẹlek, Ạkitubs sønn, en som het Abjạtar,+ kom seg unna og flyktet til David for å følge ham. 21 Abjạtar fortalte David: «Saul har drept Jehovas prester.» 22 Da sa David til Abjạtar: «Jeg visste det den dagen,+ da edomitten Doeg var der, at han helt sikkert ville fortelle det til Saul. Det er jeg som bærer ansvaret for alle de drepte i din fars hus. 23 Bli hos meg. Ikke vær redd, for den som vil ta livet av deg, vil ta livet av meg også. Du er under min beskyttelse.»+