skaperverket, den skrevne lov i Bibelen og den guddommelige hjelp som gis de rettskafne, alt sammen åpenbarer den Høyestes eksistens. Dette vitnesbyrdet bør få oss til å ønske å bli godkjent av ham. Ja, måtte vårt «hjertes tanker» bli tatt vel imot av ham når vi fortsetter å se hen til ham for å få rettledning på vår vei.

En forstandig kvinne som la uselviskhet for dagen

1, 2. a) Hvilke dramatiske begivenheter i det femte århundre før Kristus skal vi se på, og hvor står de omtalt? b) Hvem var Ahasverus? c) Hvorfor vil vi ha utbytte av å kaste et tilbakeblikk på denne fjerne fortid?

I BYEN Susa (Susan) lå en praktfull borg. Den var sannsynligvis blitt reist av den persiske kongen Dareios I (Darius) og hans sønn Xerxes I. Materialer til forskjønnelse av byggverket var blitt hentet fra fjerntliggende steder. En innskrift fra Dareios’ tid viser for eksempel at sedertømmeret var hentet fra Libanon, gullet fra Sardes og Baktria, sølvet og kobberet fra Egypt og elfenbenet fra Etiopia og India.

² I dag er det bare noen ynkelige ruiner igjen av den en gang så storslagne borg. Men Esters bok i Bibelen, som utvilsomt er skrevet av den trofaste hebreeren Mordekai, tar oss med til denne kongeboligen og lar oss være vitne til noe som skjedde der i begynnelsen av det femte århundre før Kristus. Den levendegjør for oss de dramatiske begivenheter som fant sted i en tiårsperiode (fra omkring 484 til 474 f. Kr.) da Guds folk etter alt å dømme sto overfor total utryddelse i hele det persiske rike. På denne tiden regjerte Ahasverus (tydeligvis Xerxes I). Vi vil ha stort utbytte av å kaste et tilbakeblikk på denne fjerne fortid, for Bibelens gamle beretninger ble skrevet til lærdom for gudfryktige mennesker, for at «vi skal ha håp gjennom det tålmod og den trøst som skriftene gir». — Rom. 15: 4.

SELVISKHET FØRER TIL YDMYKELSE

3—5. Hva var borgen Susa, og hva slags sammenkomst fant sted der i kong Ahasverus’ tredje regjeringsår?

³ Perserkongen Ahasverus hersket over 127 provinser fra India til Etiopia og satt nå på tronen i en av sine kongeboliger, borgen Susa, som var et kongelig bygningskompleks innenfor et befestet område. Det var hans tredje regjeringsår, og han hadde sammenkalt sine fyrster og tjenere, hærførere og adelsmenn. Sammenkomsten strakte seg over 180 dager, muligens av hensyn til de mange embetsmenn som ikke alle kunne forlate sine plikter på én gang. (Sammenkomsten kan også ha hatt et militært formål, for den greske historiker Herodot forteller at kong Xerxes i sitt tredje regjeringsår holdt et stevne for å planlegge krig mot Hellas.) — Est. 1: 1—4.

⁴ Som en avslutning på denne bemerkelsesverdige sammenkomsten holdt kongen et gjestebud i sju dager for alle folkene i borgen Susa. Dette gjestebudet ble holdt på den åpne plassen i slottshagen. Prøv å forestille deg omgivelsene! Her var dekorative tepper av fint lin og bomull og av blått stoff som var festet med hvite og purpurrøde snorer til sølvringer i marmorsøylene. Her var benker av gull og sølv på et mosaikkgulv av alabast og marmor og perlemor og sort marmor. — Est. 1: 5, 6.

⁵ Ved dette gjestebudet ble det drukket vin av gullbegre, og disse gullbegrene var alle forskjellige. Perserne var kjent for å drikke meget. Men den skikken å nøde gjestene til å drikke en bestemt mengde ble ikke fulgt på denne festen. — Est. 1: 7, 8.

6. Hva slags kvinne var Vasjti, og hvordan kom dette for dagen?

⁶ I andre gemakker i de kongelige boliger holdt perserdronningen Vasjti gjestebud for kvinnene. Den sjuende dagen av kongens gjestebud var kommet, og kongen var i godlag av vinen. Han ba sju hoffmenn om å føre den vakre Vasjti fram for ham og hans gjester. Men hva skjedde så? Hun nektet å etterkomme kongens ord. Harm og forbitret søkte Ahasverus råd hos sju av sine nærmeste fyrster, en gruppe vise og lovkyndige menn. Kongen spurte: «Hva skal en etter loven gjøre med dronning Vasjti?» Denne selviske kvinnen hadde gjort seg skyldig i oppsetsighet. — Est. 1: 9—15.

7, 8. a) Hvem hadde Vasjti forbrutt seg mot, og hva førte hennes handlemåte til? b) Hva mener du vi kan lære av Vasjtis oppførsel?

⁷ Hør hva som videre skjedde: Den fremste talsmann for de sju fyrster, Memukan, hevdet at Vasjti ikke bare hadde forbrutt seg mot kongen, men også mot fyrstene og folket i hele riket. Hennes oppførsel ville bli kjent, og alle hustruer, også fyrstinnene, ville forakte sine ektemenn. Memukan foreslo derfor at kongen skulle fatte vedtak om at Vasjti ikke mer skulle komme for hans øyne, og at hennes kongelige verdighet skulle bli gitt til en bedre kvinne. Da ville alle gifte kvinner ære sine ektemenn. — Est. 1: 16—20.

⁸ Ahasverus syntes godt om dette forslaget. Snart ble det sendt brev til alle provinsene, til hvert folk på dets eget språk. Denne erklæringen, som nå var oppskrevet blant medernes og persernes uforanderlige lover, fastslo at «hver mann skulle være herre i sitt hus». (Est. 1: 21, 22) Vasjtis oppsetsighet og selviskhet hadde kostet henne dronningkronen og ført til ydmykelse for henne.

EN YDMYK KVINNE SOM BLE AVHOLDT

9. Hva ble gjort for å finne en ny dronning som kunne erstatte Vasjti?

⁹ Det gikk en tid før Ahasverus’ vrede la seg. Men da fulgte han det råd hans tjenere hadde gitt, og lot bemyndigede utsendinger søke etter vakre, unge jomfruer i alle rikets provinser. Disse kvinnene ble ført til borgen Susa og anbrakt i evnukken Hegais varetekt. De utvalgte jomfruene skulle behandles med salver, og den unge kvinne som kongen likte best, skulle til slutt bli dronning istedenfor Vasjti. (Det gikk omkring fire år fra Vasjti ble avsatt til hennes etterfølger ble valgt. Når det tok så lang tid, skyldtes det sannsynligvis kongens fravær mens han lå i krig med grekerne.) — Est. 2: 1—4, 16, 17.

10. a) Hvem var Mordekai? b) Hvem var Ester?

¹⁰ En som var sterkt interessert i utvelgelsen av en ny dronning, var kongens tjener Mordekai. Denne gudfryktige jøden av Benjamins stamme var en etterkommer av Kisj, en av dem som babylonerkongen Nebukadnesar (i 617 f. Kr.) førte i fangenskap ut fra Jerusalem sammen med kong Jojakin (Jekonja). På et tidligere tidspunkt var Mordekai blitt fosterfar til den foreldreløse jødiske piken Hadassa, hvis navn betyr «myrte». Denne piken, som også blir kalt Ester (som betyr «frisk myrte»), var datter av Mordekais avdøde onkel Abihajil. Hun var en særdeles tiltalende ung kvinne. Ja, hun var «både velskapt og vakker». Det var ikke så overraskende at Ester kom med blant de unge kvinnene som ble ført sammen i borgen Susa og satt under tilsyn av Hegai, da det ble søkt etter en som kunne erstatte Vasjti. — Est. 2: 5—8, 15.

11. Hvordan ble Ester behandlet av Hegai, og hva unnlot Ester å røpe etter pålegg fra Mordekai?

¹¹ Hegai syntes godt om Ester og sørget straks for å gi henne de foreskrevne behandlinger med salver og passende mat. Ja, hun fikk de beste rom i kvinnehuset sammen med sju unge kvinner som var utsett til å tjene henne. Ester røpet ikke at hun var jødinne, og rettet seg dermed etter et pålegg hun hadde fått av sin eldre fetter Mordekai. I seks måneder ble de utvalgte jomfruer massert med myrraolje, og deretter ble de i seks måneder massert med balsamolje (NW). Deretter skulle hver av kvinnene gå inn til Ahasverus og siden vende tilbake til «det andre haremet», som sto under tilsyn av Sja’asgas, kongens medhustruers vokter. — Est. 2: 9—14.

12. Hvilke egenskaper hadde Ester, hvordan så Ahasverus på henne, og hva førte dette til?

¹² Ester var uselvisk og la ikke an på å dra fordeler av et oppsiktsvekkende ytre, og derfor ba hun ikke om annet enn det som Hegai hadde rådet henne til. Hele tiden var hun blitt stadig mer avholdt av alle som så henne. Omsider kom tebet (desember-januar), den tiende måneden i Ahasverus’ sjuende år, og spenningen var stor da Ester ble ført inn til kongen. Ville han finne behag i henne? Ja, det gjorde han. Perserrikets hersker ble mer glad i Ester enn i alle de andre kvinnene og gjorde henne til dronning i Vasjtis sted. Den lykkelige kongen holdt et stort gjestebud for alle sine fyrster og tjenere, «til ære for Ester». Dessuten ga han amnesti i provinsene (det kan ha dreid seg om ettergivelse av skatt og/eller fritagelse for militærtjeneste eller løslatelse fra fengsel). Ahasverus delte også ut gaver i et omfang som bare en konges rikdom kunne muliggjøre. Ja, det var en gledens tid! — Est. 2: 15—18.

13. a) Hva var Esters viktigste «smykke»? b) Hvordan kan kristne kvinner nå i det 20. århundre ha utbytte av å gjøre seg kjent med Vasjtis og Esters oppførsel?

¹³ Det var en virkelig ydmyk kvinne som nå var blitt så avholdt. Selv om Ester nå satt som persisk dronning, rettet hun seg fremdeles etter det Mordekai sa. (Est. 2: 19, 20) Når vi tenker tilbake, kan vi godt forestille oss Ester som en vakker kvinne i kongelig skrud. Men hennes viktigste «smykke» var «det indre, skjulte menneske med sitt milde og rolige sinn, som er uforgjengelig og dyrebart for Gud». (1. Pet. 3: 3, 4) Kristne kvinner i det 20. århundre har god grunn til å passe seg for den avsatte Vasjtis selviskhet og etterligne den gudfryktige Esters ydmyke og uselviske egenskaper.

14. Hvorfor hadde Mordekai særlig god grunn til å glede seg over at Ester ble dronning?

¹⁴ Det er også verdt å merke seg at det var stor glede da Ester ble gjort til dronning, og Mordekai var sikkert blant dem som gledet seg av hele sitt hjerte. Han må ha følt at dette ville kunne bli til gagn for alle jøder i de persiske provinser.

LOJAL, MEN KOMPROMISSLØS

15. Hvilken sammensvergelse meldte Mordekai fra om, og hva skjedde med forræderne?

¹⁵ Ester holdt kontakten med Mordekai og fortsatte å rette seg etter hans anvisninger. En gang mens Mordekai satt i kongens port, ble hoffmennene Bigtan og Teresj (som tydeligvis voktet døren til kongens privatbolig) forbitret på Ahasverus og søkte en anledning til å drepe ham. Mordekai fikk kjennskap til sammensvergelsen og fortalte straks om den til Ester, som sa det til kongen på hans vegne. Hennes meddelelse førte til at saken ble gransket. De to forræderne ble snart henrettet, og deres døde legemer ble hengt opp på en pel eller galge til offentlig beskuelse fordi de hadde forbrutt seg mot kongen. Mordekai fikk ingen belønning på det tidspunkt, men hans lojale handling ble referert i krønikeboken. — Est. 2: 21—23.

16, 17. a) Hvem var Haman? b) Hvorfor nektet Mordekai å kaste seg ned for Haman?

¹⁶ Mordekai var lojal og hadde tilbørlig respekt for de herskende myndigheter, men han var likevel kompromissløs. Tiden gikk, og av en eller annen grunn utnevnte Ahasverus den rike Haman til statsminister. Det utgikk også kongelig påbud om at alle kongens tjenere i slottsporten skulle bøye seg og falle ned for Haman. Men hvordan reagerte Mordekai? Han nektet konsekvent å kaste seg ned for den nyutnevnte statsminister. Haman ble rasende. — Est. 3: 1—5.

¹⁷ Hvorfor inntok Mordekai dette urokkelige standpunkt? Jo, Haman var en agagitt, sannsynligvis en kongelig amalekitt. Jehova hadde bestemt at amalekittene til slutt skulle utryddes fordi de hadde vist at de hatet Gud og hans folk, ved å angripe israelittene i ørkenen. (2. Mos. 17: 8, 14—16; 5. Mos. 25: 17—19; 1. Sam. 15: 1—33) Derfor nektet den gudfryktige Mordekai hårdnakket å kaste seg ned for Haman. Det å bøye seg for ham ville ikke bare være et tegn på respekt, men også på en forsonlig og kanskje til og med anerkjennende holdning overfor denne amalekitten. Mordekai var ubøyelig fordi spørsmålet om troskap mot Gud kom inn i bildet.

18. Hva planla den forbitrede Haman å gjøre mot Mordekai og jødene i hele det persiske rike?

¹⁸ Den forbitrede Haman begynte å søke en anledning til å utrydde både Mordekai og hans folk, jødene. I den forbindelse benyttet denne samvittighetsløse agagitten seg av spådomskunster i måneden nisan, den første måned, i Ahasverus’ 12. år. Han sørget for at det (sannsynligvis under medvirkning av en astrolog) ble «kastet ’pur’, det vil si lodd» for å bestemme hvilken dag som ville være den gunstigste til å utrydde Jehovas folk. — Est. 3: 6, 7.

19, 20. Hvilken løgnaktig påstand om jødene kom Haman med overfor Ahasverus, og hva ble gjort?

¹⁹ Overfor kong Ahasverus kom Haman med den løgnaktige påstand at jødene var uønskede lovbrytere. Han kunne også føye til en appell som gjaldt økonomiske fordeler, da han sa: «La det kunngjøres i brev at de skal utryddes. Da skal jeg kunne veie opp ti tusen talenter sølv [verdt millioner av kroner] til embetsmennene, så de kan legge det i kongens skattkammer.» — Est. 3: 8, 9.

²⁰ Trodde Ahasverus på de falske beskyldningene? Ja, det gjorde han. Han tok av seg ringen som ble brukt til å forsegle offentlige dokumenter, og ga den til Haman med disse ordene: «Sølvet skal være ditt, og med folket kan du gjøre som du vil.» Kort tid etter ble kongens skrivere kalt sammen, og under Hamans ledelse satte de opp brev med befaling om at jødene skulle utryddes. Deretter gjorde den onde agagitten bruk av signetringen med kongens eget merke. Haman presset ringen i voks eller et annet bløtt materiale på disse dokumentene og gjorde dem derved gyldige. — Est. 3: 10—12.

21. Hva skulle ifølge den kongelige forordning skje med jødene på den 13. adar i Ahasverus’ 12. regjeringsår?

²¹ Brevene ble straks sendt ut med ilbud på raske posthester. Bestemmelsen om at jødene skulle plyndres og utryddes, ble bekjentgjort på forskjellige språk og brakt ut over hele riket. Når skulle dette finne sted? Den 13. dag i vintermåneden adar (februar — mars). Ahasverus og Haman satte seg til å drikke, mens det forståelig nok ble uro i byen Susa, hvor det var mange jøder. — Est. 3: 13—15; 9: 18.

EN TID DA DET KREVDES MOT

22. Hvordan reagerte Mordekai og de andre jødene da de fikk kjennskap til det planlagte folkemord?

²² Da Mordekai fikk kjennskap til det planlagte folkemord, rev han sine klær i stykker og kledde seg i grov sekkestrie og strødde aske over seg som et symbol på sin sorg, og han kom med høye klagerop. Den forestående katastrofen forårsaket også stor sorg blant jødene i alle provinsene. De fastet også og sendte sikkert mange bønner opp til Jehova Gud. — Est. 4: 1—3.

23. Hva påla Mordekai dronning Ester å gjøre, men hva kunne skje hvis hun gikk inn til kongen uten å være tilkalt?

²³ Ester tok det også meget tungt. Hun sendte Mordekai klær som han kunne ta på seg istedenfor sekkedrakten, men han ville ikke ha dem. På dronningens forespørsel sendte han henne en avskrift av den loven som nettopp var vedtatt, og påla henne å tre fram for kongen og be om nåde for sitt folk. Hvordan var hennes reaksjon? ’Alle vet at hvis noen mann eller kvinne går inn til kongen uten å være tilkalt, så gjelder den lov for alle at de må dø, hvis da ikke kongen rekker ut sitt gullsepter mot dem, så de får beholde livet. Men nå er jeg ikke blitt kalt inn til kongen på tretti dager.’ (Est. 4: 4—11) Ja, Ester ville miste livet hvis ikke kong Ahasverus spesielt godkjente hennes nærvær ved å rekke ut sitt septer, den stav han bar som et symbol på sin kongelige myndighet, mot henne. Hun måtte være både modig og ha tro på Jehova for å tre fram for kongen uten å være tilkalt.

24. Hva mente Mordekai var grunnen til at Ester hadde fått dronningverdigheten?

²⁴ Likevel svarte Mordekai: «Du må ikke tro at du er den eneste av alle jøder som slipper unna, fordi du er i kongens slott. For om du tier stille i en tid som denne, får nok jødene hjelp og redning fra en annen kant. Men du og din slekt vil gå til grunne. Og hvem vet om det ikke er nettopp med tanke på en tid som denne at du har fått dronningverdigheten.» (Est. 4: 12—14) Mordekai var av den oppfatning at Ester hadde fått dronningverdigheten nettopp i denne tiden i en spesiell hensikt — nemlig for at Guds folk skulle bli utfridd. Men ville hun legge uselviskhet, mot og tro for dagen?

25. Hva ga Ester, Mordekai og jødene i Susa uttrykk for ved å faste?

²⁵ I sitt svar kom Ester med en oppfordring til Mordekai om å samle alle jødene i Susa og faste for hennes skyld. «Også jeg,» sa hun, «skal faste på samme måten. Så skal jeg gå inn til kongen, selv om det er imot loven. Må jeg dø, så la meg dø!» Ester sto i fare for å miste livet, men denne forstandige kvinnen var fast besluttet på å opptre modig og uselvisk til beste for sitt folk. Både Ester og Mordekai og de øvrige jødene i Susa holdt bønn og faste og stolte på at Jehova Gud ville utfri dem. — Est. 4: 15—17.

26. Hva kan Guds folks fiender komme til å få gjøre i vår tid, men hva bør de salvede kristne og deres innvigde medarbeidere da gjøre i betraktning av det som skjedde i fortiden?

²⁶ Jesu Kristi åndssalvede etterfølgere, som er åndelige jøder, og deres medarbeidere nå i vår tid må vise en lignende tapperhet når de står overfor prøvelser og fiender. (Rom. 2: 28, 29) Den regjerende konge, Jesus Kristus, vil kanskje la Guds folks fiender få gå til den ytterste grense i sine bestrebelser for å ødelegge dem. Hvor viktig er det ikke da at de salvede kristne og deres innvigde medarbeidere opptrer modig og ber om guddommelig visdom og legger en seierrik tro for dagen! Men vil Jehova fortsette å holde sitt folk oppe? Døm selv ut fra de dramatiske begivenheter som videre utfoldet seg på Esters tid.

[Bilde på side 9]

«Må jeg dø, så la meg dø!» — Ester 4: 16.

Jehova svikter ikke sitt folk

«Jehova vil ikke svikte sitt folk, og ikke vil han forlate sin egen arv.» — Sal. 94: 14, NW.

1, 2. Hva hadde profeten Samuel og salmisten sagt om Jehovas forhold til sitt folk?

«[JEHOVA] vil for sitt store navns skyld ikke forlate sitt folk.» Dette hadde profeten Samuel sagt. Og salmisten hadde kommet med en lignende forsikring: «Jehova vil ikke svikte sitt folk, og ikke vil han forlate sin egen arv.» — 1. Sam. 12: 22, EN; Sal. 94: 14, NW.

² Fester du lit til disse ordene? Kunne Ester, Mordekai og de øvrige jøder på deres tid være sikker på at Jehova ikke ville svikte sitt folk? La oss se.

HUN HANDLET I TILLIT TIL JEHOVA

 3. a) Hvordan gikk det da Ester trådte fram for kong Ahasverus uten å være tilkalt? b) Hva ba Ester om?

³ Det var nå den tredje dagen etter at de fortvilte jødene i Perserriket hadde begynt å faste og å be til Jehova. Den uselviske dronning Ester hadde modig iført seg sitt dronningskrud og trådt ubedt inn i den indre slottsgården. Kong Ahasverus fikk fra sin trone se sin dronning. Var hun nå dødsens? Nei. Han rakte ut gullseptret mot henne, og hun gikk fram og rørte ved enden av det. Ester hadde funnet nåde for kongens øyne og hørte ham spørre: «Hva har du på hjertet, dronning Ester? Er det noe du ønsker? Om det så er halve riket, skal du få det.» Hun svarte med å invitere Ahasverus og statsminister Haman til et gjestebud, og hennes vennlige innbydelse ble akseptert. — Est. 5: 1—5.

 4. Hva var det som ødela gleden for Haman etter Esters gjestebud?

⁴ Den persiske monarken og agagitten Haman var senere samme dag til stede i Esters gjestebud, hvor de fikk vin å drikke. Kongen sa da til Ester: «Er det noe du vil be meg om?» Ester svarte med å be om at Ahasverus og Haman måtte komme til et gjestebud dagen etter. Da Haman gikk derfra, var han glad til sinns. Men da den lojale jøden Mordekai ikke skalv for hans skyld, ble han rasende, selv om han behersket seg. Da Haman kom hjem til seg selv, kalte han sammen sin hustru og sine venner. Han kunne ikke motstå fristelsen til å skryte og fortelle dem om at Ahasverus hadde opphøyd ham over alle kongens fyrster og tjenere. — Est. 5: 6—11.

 5. Hva foreslo Hamans hustru og hans venner at han skulle gjøre med Mordekai?

⁵ Og Haman la til: «Jeg var tilmed den eneste som dronning Ester lot komme sammen med kongen i det gjestebudet hun hadde stelt til. Også i morgen er jeg bedt til henne sammen med kongen.» Det var likevel noe som plaget den skrytende agagitten, for han tilføyde: «Men alt dette er ikke nok for meg så lenge jeg må se på at jøden Mordekai sitter i slottsporten.» Hamans hustru, Seresj, og hans venner mente at de visste hvordan dette problemet kunne løses. De sa: «La dem lage en galge som er femti alen høy, og i morgen skal du be kongen om at Mordekai må bli hengt i den. Så kan du gå glad med kongen til gjestebudet.» Tenk på det! Mordekais døde legeme skulle dingle i en galge som var 50 alen (over 20 meter) høy! Den hovmodige Haman syntes dette var et godt råd, og han fikk reist galgen. — Est. 5: 12—14.

 6. Hvordan legger salvede kristne i vår tid for dagen en lignende holdning som den Mordekai og Ester viste?

⁶ Før vi tar for oss den påfølgende dags begivenheter, kan vi tenke litt over den handlemåte Mordekai og Ester fulgte. Begge satte sin lit til Jehova og søkte hans veiledning. Ester hadde så stor kjærlighet til Jehovas folk at hun med fare for sitt eget liv modig trådte fram for kongen uten å være tilkalt. De salvede kristne i vår tid etterligner Mordekai og Ester ved å vise en lignende kjærlighet til hele Guds folk. Guds tjenere i vår tid handler i ubetinget tillit til Jehova trass i forfølgelse fra religiøse motstandere.

JEHOVAS HÅND GJORDE SEG TYDELIG GJELDENDE

 7. Hva kan Jehova gjøre med herskende myndigheter for at hans vilje skal skje?

⁷ Når Jehova finner det for godt, kan han lede eller kontrollere herskende myndigheter slik at de utfører hans vilje. Et inspirert ordspråk gir treffende uttrykk for dette: «Som bekker med rennende vann er kongens hjerte i [Jehovas] hånd; han leder det dit han vil.» (Ordsp. 21: 1; Dan. 2: 21) Legg nå merke til hvor tydelig den Høyestes hånd gjorde seg gjeldende på Mordekais og Esters tid.

 8. Hva skjedde en natt da Ahasverus ikke fikk sove?

⁸ Ahasverus fikk ikke sove natten før det andre gjestebudet skulle finne sted, sannsynligvis fordi Jehovas hånd var i virksomhet. Kongen kom kanskje til at han hadde gjort seg skyldig i en eller annen forsømmelse, og han forlangte derfor å få krønikeboken opplest for seg. I nattens løp fikk han høre beretningen om Mordekais lojalitet den gang han oppdaget at de to hoffmennene Bigtana (Bigtan) og Teresj hadde planer om å snikmyrde kongen. Kongen fikk også vite at denne lojale handling ikke var blitt påskjønt. Dermed besluttet den persiske monarken at Mordekai skulle bli hedret. — Est. 6: 1—3.

 9. Hvilken praktfull seremoni foreslo Haman da han trodde at det var han selv som skulle hedres?

⁹ Tidlig neste morgen fikk den ondsinnete Haman foretrede for kong Ahasverus. Men før agagitten kunne få gjennomført sin morderiske plan mot Mordekai, spurte kongen: «Hva skal en gjøre med en mann som kongen gjerne vil hedre?» Haman tenkte i sitt hjerte: «Hvem skulle kongen heller vise ære enn meg?» Han så utvilsomt seg selv i rollen som den som skulle hedres, og sa: ’Før ut kongens egen hest med kongelig hodepryd. (Ikke en hvilken som helst hest ville være bra nok for den stolte Haman!) La mannen bli iført en kongelig drakt som kongen selv har båret. La så mannen ride på hesten over byens torg mens det blir ropt høyt foran ham: «Slik gjør en med en mann som kongen vil hedre!»’ — Est. 6: 4—9.

10. a) Hvilket knusende slag opplevde Haman? b) Fikk agagitten noen trøst av sin hustru og sine venner etter den seremonien som ble gjennomført til ære for Mordekai?

¹⁰ Til dette sa Ahasverus: «Skynd deg, ta drakten og hesten, som du har sagt, og gjør dette med jøden Mordekai, som sitter i slottsporten. Glem ikke noe av det du har sagt!» For et knusende slag dette måtte være for den stolte Haman! Men hva kunne han vel gjøre med det? Hvis han ikke adlød, ville det bety den visse død. Det varte derfor ikke lenge før Mordekai i kongelig kledning og på kongens egen hest kom ridende over torget mens den ydmykede Haman ropte ut foran ham: «Slik gjør en med en mann som kongen vil hedre.» Deretter vendte Mordekai tilbake til kongens port, og Haman skyndte seg tilbake til sitt hus, sorgfull og med hodet tildekket på grunn av skam. Hans hustru og venner ga ham ingen trøst, men sa: «Dersom han er jøde, denne Mordekai som du har begynt å stå tilbake for, kan du ikke komme noen vei med ham. Du kommer til å ligge helt under for ham.» Ja, agagittens hustru og venner tok varsel av at han hadde måttet lede en offentlig seremoni til ære for Mordekai, og mente at det tydet på at Haman ville bukke under på grunn av denne jøden. Haman hadde knapt hørt disse skremmende ordene til ende før kongens hoffmenn kom og hentet ham til Esters annet gjestebud. — Est. 6: 10—14.

EN MODIG TILKJENNEGIVELSE OG EN DRISTIG AVSLØRING

11, 12. a) Hva sa Ester om seg selv og sitt folk i det andre gjestebudet hun holdt for Ahasverus og Haman? b) Hvordan reagerte Haman da han ble avslørt som en løgnaktig og forrædersk intrigemaker, men hvorfor lot Ester seg ikke formilde?

¹¹ Under gjestebudet spurte Ahasverus: «Hva er din bønn, dronning Ester?» Det skulle mot til å svare, men dronningen sa: «Har jeg funnet nåde for dine øyne, konge, og tykkes det kongen godt, så la mitt liv bli meg gitt på min bønn, og mitt folks liv etter mitt ønske! For vi er solgt, både jeg og mitt folk, til å ødelegges, drepes og utryddes; var det enda bare til å være treller og trellkvinner vi var solgt, da hadde jeg tidd, men nå er vår fiende ikke i stand til å opprette kongens tap.» — Est. 7: 1—4, EN.

¹² Hva skulle dette bety? Jo, dronning Ester var jødinne, og det var fattet en beslutning om at hennes folk skulle utslettes! Ahasverus ville vite hvem som var ansvarlig for dette. Ester svarte tappert: «Det er en voldsmann og fiende, denne onde Haman.» Amalekitten ble skrekkslagen, men det var redelig av dronningen å la ham være til stede da hun avslørte ham. Hun hadde modig anklaget Haman for å ha kommet med grove, falske beskyldninger, og hun hadde avslørt ham som en forrædersk intrigemaker mot perserkongens egne interesser. Kongen ble rasende og gikk ut i slottshagen. Den redselslagne Haman, som visste at han ikke kunne vente noen nåde fra Ahasverus’ side, kastet seg ned over den benken som Ester hadde ligget på. Han ba for sitt liv. Men Ester lot seg ikke formilde, for det ville ha mishaget Jehova, som hadde besluttet at amalekittene skulle utslettes. — Est. 7: 5—8.

13. Hva skjedde med Haman på kong Ahasverus’ bud?

¹³ Da Ahasverus kom tilbake fra hagen og fikk se den desperate Haman på Esters benk, ropte han: «Vil du til og med gjøre vold mot dronningen her i mitt eget hus!» Kongen dømte øyeblikkelig den onde agagitten til døden. Ikke lenge etter hang Hamans livløse legeme i den galgen han hadde reist med tanke på jøden Mordekai. Først da la kongens harme seg. — Est. 7: 8—10.

14. Hva svarer i vår tid til det at Ester tilkjennega at hun var jødinne, og fryktløst avslørte Haman som en fiende av Guds folk?

¹⁴ Når vi ser tilbake på det som skjedde, legger vi merke til at den modige Ester ikke bare røpet sin identitet som jødinne, men også dristig avslørte Haman som en fiende av Guds folk. De som er blitt salvede etterfølgere av Jesus Kristus etter den første verdenskrig, har på en lignende måte sammen med de tidligere salvede modig tilkjennegitt at de er åndelige jøder og dermed vitner for Jehova. (Jes. 43: 10—12) Også de har sine fiender. For eksempel har kristenhetens presteskap i likhet med Haman søkt å ødelegge Jehovas folk. Men de sanne kristne har fryktløst avslørt disse hatske fiender, som ikke kommer til å oppnå noe mer med sine planer enn den skruppelløse amalekitten Haman oppnådde med sine. Dette skyldes at Jehovas folk, som fryktløst taler Guds Ord, har Guds støtte når de står overfor sammensvergelser og forfølgelse. — Jes. 54: 17; Apg. 4: 29—31.

FRA FORTVILELSE TIL GLEDE

15. Hva skjedde med Hamans hus, og hvilken stilling fikk Mordekai?

¹⁵ Etter at Haman var blitt henrettet, overdro Ahasverus huset hans til Ester, som hadde fortalt kongen om sitt slektskap med Mordekai. Kongen tok også av seg sin signetring, som han hadde tatt tilbake fra Haman, og ga den til denne lojale jøden. Derved ble Mordekai statsminister i agagittens sted. Ester benyttet det mål av myndighet kongen hadde tilstått henne, og satte Mordekai over Hamans hus. — Est. 8: 1, 2.

16. Hva ba Ester kong Ahasverus om, og hvilken tillatelse fikk jødene?

¹⁶ Enda en gang satte Ester sitt liv på spill for sitt folks skyld ved at hun trådte fram for kongen uten å være tilkalt. Hun kastet seg gråtende ned for hans føtter, og Ahasverus rakte ut gullseptret sitt. Ester reiste seg og sa: ’Hvis kongen så synes, og hvis han har godvilje for meg, så la det bli utferdiget et dokument som motvirker Hamans plan. Hvordan kan jeg tåle å se på at ulykken rammer mitt folk, og at mine slektninger går under?’ Ettersom medernes og persernes lover var uforanderlige, fikk Ester og Mordekai Ahasverus’ bemyndigelse til i hans navn å skrive et offentlig dokument til jødenes fordel som kunne motvirke det tidligere vedtaket. — Est. 1: 19; 8: 3—8.

17, 18. a) Hva gjorde Mordekai for jødene over hele det persiske rike, og hva fikk de lov til å gjøre den 13. adar? b) Hvordan reagerte jødene på moterklæringen?

¹⁷ Dermed gikk den nyutnevnte statsminister til handling. Den 23. dagen i måneden sivan (mai — juni) ble kongens sekretærer kalt sammen, og Mordekai dikterte en moterklæring. Den ville snart bli kjent blant jødene og folk for øvrig og alle myndighetspersoner — satrapene (visekongene), stattholderne og fyrstene — i Persias 127 provinser. Mordekai gjorde dokumentene gyldige ved å forsegle dem med kongens signetring. Hva gikk så den nye loven ut nå? Kong Ahasverus ga jødene lov til å slå seg sammen og verge sitt liv og ødelegge alle som gikk til angrep på dem. Ja, de skulle få lov til å forsvare seg den 13. adar (februar — mars), den dagen de skulle utryddes ifølge det tidligere vedtaket! Snart red ilbudene av sted på raske posthester og brakte moterklæringen ut til alle deler av det veldige rike. — Est. 8: 9—14.

¹⁸ Statsminister Mordekai gikk ut fra kongen i en kongelig drakt av blått purpur og hvitt lin. Han var iført en kappe av fintvevd ull i en purpurrød farve og bar en stor gullkrone på hodet. Han hadde god grunn til å være lykkelig på grunn av denne moterklæringen. Ja, det var stor glede i hele Susa, og til sist ble det glede og gjestebud og fest for jødene over hele riket. Dessuten kom det en redsel for jødene over folket, og mange gikk over til jødedommen. — Est. 8: 15—17.

19. Hvordan kan det være til oppmuntring for de kristne i vår tid å tenke over det som skjedde da Haman la sine planer, og da moterklæringen kom i stand?

¹⁹ Det kan være til oppmuntring for de kristne i vår tid å tenke over det vi nå har gjennomgått. Liksom Haman planla å utslette de kjødelige jøder, har de religiøse ledere i kristenheten forsøkt å utrydde våre dagers åndelige jøder, Kristi åndelige brødre. Jesus har kongemakt over jorden liksom Ahasverus hadde over Perserriket, og han har latt slike forsøk finne sted, men han har også gjort det mulig for sine salvede etterfølgere å forsvare seg som kristne vitner for Jehova. Dessuten har tusenvis av oppriktige mennesker i likhet med de persiske proselytter på Esters tid sluttet seg til disse åndelige jøder ved å gå over til den sanne tilbedelse. — Sak. 8: 23; Gal. 6: 16.

JEHOVA STØTTER SITT FOLK

20. Hvordan gikk det med jødene og deres fiender den 13. og 14. adar?

²⁰ Månedene gikk, og den 13. adar kom. Jødene hadde slått seg sammen i sine byer og la hånd på alle som søkte å skade dem. Ingen kunne stå seg mot Guds folk. De fikk også hjelp av rikets embetsmenn, som var blitt redde for Mordekai. Men når jødene klarte å slå ned alle som hatet dem, var det først og fremst fordi Jehova støttet dem. Bare i borgen Susa drepte de 500 menn, og Hamans ti sønner måtte også dø. Over hele riket ble 75 000 fiender tilintetgjort, men jødene drev overhodet ikke plyndring. På dronning Esters anmodning fikk jødene i byen Susa kong Ahasverus’ tillatelse til å kjempe en dag til, og i løpet av denne dagen drepte de ytterligere 300 menn, fremdeles uten å plyndre dem. Dessuten ble likene av Hamans ti sønner hengt i galgen. Da nå fiendene var ødelagt, gjorde de seierrike jøder den 14. adar til en fest- og gledesdag ut over i provinsene, og den 15. adar ble gjort til en fest- og gledesdag i Susa. — Est. 9: 1—19.

21. Hva fikk jødene etter Mordekais bestemmelse pålegg om å feire hvert år, og hvorfor skulle de gjøre det?

²¹ Jehova hadde utfridd sitt folk, og dette skulle de minnes. Derfor sendte Mordekai brev til jødene over hele riket med pålegg om at de hvert år skulle feire den 14. og 15. adar med gjestebud, gaver og glede. Senere ble det skrevet et nytt brev om samme sak til jødene med dronning Esters bekreftelse. Denne befrielsesfesten ble kalt purim, et navn som henspiller på at Haman lot kaste pur eller lodd for å bestemme hvilken dag de skulle iverksette den utryddelsesplan som til slutt rammet ham selv. — Est. 9: 20—32.

JEHOVA UTFRIR DE RETTFERDIGE

22. Hva fortsatte Mordekai i kraft av sin høye stilling å gjøre for Guds folk?

²² Krisen var nå over for Ester, Mordekai og de andre jødene. Jehova hadde ikke sviktet sitt folk. Kong Ahasverus la skatt (tvangsarbeid, NW) på fastlandet og på øyene i havet. (I løpet av sin regjeringstid fullførte han for eksempel en stor del av det byggearbeid hans far, Dareios I, hadde påbegynt i Persepolis.) Mordekai hadde en høy stilling — bare kongen sto over ham i rang. Denne trofaste jøden, som var avholdt og respektert av Guds innvigde folk, fortsatte å virke til deres beste og tale til gagn for hele deres ætt. — Est. 10: 1—3.

23. Hvilke fine egenskaper la Mordekai og Ester for dagen?

²³ Mordekai var virkelig en mann som var trofast, modig, besluttsom og ulastelig, og som var lojal overfor Jehova og Guds folk. Ester var en forstandig kvinne som tidde når det var nødvendig, men talte uten frykt når det var påkrevd. Hun lot seg veilede av Mordekai, til og med når det betydde fare for hennes liv. Denne vakre og ydmyke kvinnen la virkelig for dagen kjærlighet, uselviskhet og lojalitet overfor sitt folk. Både hun og Mordekai stolte fullt og helt på Jehova og søkte i bønn hans veiledning.

24. Hva kan Jehovas folk stole på i vår tid i betraktning av det Gud gjorde for Mordekai, Ester og de andre jødene?

²⁴ Disse to er gode eksempler for Guds tjenere i vår tid. Også de blir utsatt for motstand og forfølgelse, men står sammen i sin tjeneste i lojalitet overfor Jehova og overfor hverandre. De stoler på at Jehova Gud vil støtte og utfri dem liksom han støttet og utfridde Ester, Mordekai og deres folk. (Fil. 1: 27—30) Ja, «mye vondt må den rettskafne lide, men [Jehova] frir ham ut av alt». (Sal. 34: 20) La oss da lovprise vår Gud, og la oss alltid stole på ham, for Jehova svikter ikke sitt folk.

[Bilde på side 16]

Ester lar seg ikke formilde, og den onde Haman blir dømt til døden

Et godkjent forhold til Jehova

Selv om en person én gang er blitt vist Guds gunst, er ikke dette i seg selv en garanti for at han vil fortsette å være en godkjent tjener for Jehova. Israelittene ble for eksempel utfridd av trelldommen i Egypt og ført inn i Kanaans land. Men det at de ble Guds utvalgte folk, sikret dem ikke et uforanderlig forhold til den Høyeste. Da de vendte seg til avgudsdyrkelse og på andre måter foraktet Jehovas lov, mistet det sin betydning at Jehova hadde utvalgt dem for deres trofaste forfedres skyld. Gjennom sin profet Amos sa den Allmektige: «Er dere, israelitter, mer for meg enn Nubias [kusittenes, NW] sønner? lyder ordet fra [Jehova]. Jeg førte Israel opp fra Egypt, men også filisterne fra Kaftor og arameerne fra Kir.» — Am. 9: 7.

Israelittene kan ha rost seg av at de var blitt utvalgt av Gud. Men fordi de var troløse, sto de ikke i noe bedre forhold til Jehova enn Nubias sønner eller kusittene gjorde. Det forhold at de var omskåret, hadde egentlig ingen verdi. Flere hundre år senere understreket apostelen Paulus det samme ved å si: «Omskjærelsen gagner deg nok, men bare hvis du holder loven. Dersom du bryter loven, er du som en uomskåret.» — Rom. 2: 25.

På lignende måte utgjorde ikke det at Israel var blitt ført ut av Egypt, i seg selv noen garanti for at de ville fortsette å stå i et godkjent forhold overfor Jehova Gud. For de troløse israelittene utgjorde ikke det forhold at deres forfedre var blitt utfridd av Egypt på en slik forunderlig måte, noen garanti for at de fortsatt hadde Guds gunst, like lite som det at filisterne og arameerne bodde i andre landområder enn de hadde gjort før, var noen garanti for at de hadde Guds gunst.

Dette understreker på en kraftig måte at et godkjent forhold til Gud ikke avhenger av ens tilknytning til en bestemt nasjon, stamme eller familie. Bare det å hevde at en er en tjener for den Høyeste, betyr lite. Det som er av betydning er å gjøre Jehova Guds vilje.