Tjenesten for Gud gir glede
«Glede i [Jehova] er eders styrke!» — Neh. 8: 10.
1, 2. Hva var det som gjorde spesielt inntrykk på David da han var hyrde, og hvordan ga han senere uttrykk for sine følelser?
PÅ FJELLENE i Palestina, langt fra folk, kan en hyrde føle seg nær knyttet til Jehova, den store Skaper. Han har tid til å meditere og betrakte den Allmektiges synlige skaperverk. Om natten når han ligger under den stjernestrødde himmelhvelving, kan han glede seg over den visdom og makt Skaperen la for dagen da han skapte de vakre himmellegemene. I forhold til dem er han så liten og ubetydelig at han har grunn til å fryde seg over at han som skapte dem, er oppmerksom på ham og interessert i ham. Kong David av Juda opplevde dette da han som gutt var hyrde og tilbrakte mange netter ute i det fri for å vokte sin fars får.
2 David hadde en skarp iakttagelsesevne og elsket oppriktig sin Gud, Jehova. Som en kan vente, gjorde Jehovas skaperverk, særlig himmelens stjerner hvis skjønnhet han så ofte hadde gledet seg over da han var hyrde, dypt inntrykk på ham. Han ga uttrykk for sine følelser med følgende ord: «Når jeg ser din himmel, dine fingrers gjerning, månen og stjernene, som du har gjort, hva er da et menneske, at du kommer ham i hu, og et menneskebarn, at du ser til ham!» Han fortsetter deretter å tale om at mennesket har en lavere stilling enn englene, og sier: «Du gjorde ham lite ringere enn Gud [litt ringere enn de gudlignende, NW], og med ære og herlighet kronte du ham. Du gjorde ham til hersker over dine henders gjerninger, alt la du under hans føtter, får og okser, alle til sammen, ja også markens dyr, himmelens fugler og havets fisker, alt som ferdes på havenes stier. [Jehova], vår Herre, hvor herlig ditt navn er over all jorden!» — Sl. 8: 4—10.
3. a) Forklar hvordan menneskene fikk herredømmet over de andre skapningene på jorden. b) Hvilket menneske har siden Adam vært i stand til å utøve dette herredømme på rette måte, og hvordan pekte Davids uttalelse fram til ham?
3 Da Jehova Gud skapte de første menneskene, ga han dem herredømmet over alle andre skapninger på jorden. Han sa: «De skal råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over feet og over all jorden og over alt kryp som rører seg på jorden.» (1 Mos. 1: 26) Dette var menneskenes gudgitte plikt, en plikt som de i sin ufullkomne tilstand ikke har ivaretatt på rette måte. Davids inspirerte uttalelse angående menneskenes stilling er av spesiell betydning, for den pekte profetisk fram til ham som ble et fullkomment menneske, Jesus Kristus. Han ga avkall på sitt liv i himmelen som en åndeskapning for å bli et menneske, og ble derved gjort litt ringere enn de gudlignende eller englene. Som et fullkomment menneske kunne han med rette herske over Guds henders gjerninger på jorden. Som følge av sin trofaste tjeneste for Gud ble han kronet med herlighet og ære. (Heb. 2: 9) David var ikke klar over den profetiske betydning av det han skrev, men han var klar over at Gud hadde velsignet menneskene. Han ga Jehova Gud æren for den fremtredende stilling menneskene hadde fått på jorden, og for de vidunderlige ting i skaperverket som de kan betrakte og glede seg over, og sa: «Hvor herlig ditt navn er over all jorden!»
4. Hvordan viste David sin verdsettelse av den sanne Gud?
4 David viste sin verdsettelse av den sanne Gud ved aldri å tjene noen av de menneskelagde guder som nasjonene på hans tid dyrket. Han fant den aller største glede i å tjene Jehova, han som hadde skapt alle de ting David frydet seg over. Dette var for ham som en fast borg som beskyttet ham. David ga uttrykk for sin glede over å kunne tjene sin Skaper med følgende ord: «Å gjøre din vilje, min Gud, er min lyst, og din lov er i mitt hjerte.» (Sl. 40: 9) Gjennom hele livet viste David at han virkelig hadde Guds lov i sitt hjerte, setet for hans motiver. Ved alltid å bestrebe seg på å adlyde denne loven, ved å la den være en rettesnor for sine handlinger og ved alltid å sette Guds vilje på førsteplassen i sitt liv, viste David hvilken glede det ga ham å tjene universets store Overherre.
Hva tjenesten for Gud innebærer
5, 6. Hvordan tjener en først og fremst Gud? Begrunn svaret.
5 David var godt kjent med det Moses hadde nedskrevet under inspirasjon, og han var klar over at det å tjene Jehova innebar å gjøre en rekke ting, blant annet å vise udelt hengivenhet. Dette framgikk tydelig av det Moses sa til Israels 12 stammer før de gikk over Jordan-elven og inn i det lovte land: «[Jehova] din Gud skal du frykte, og ham skal du tjene, og ved hans navn skal du sverge. I skal ikke følge andre guder, av de folks guder som bor rundt omkring eder — for en nidkjær Gud [en Gud som fordrer udelt hengivenhet, NW] er [Jehova] din Gud, som er i din midte — for at ikke [Jehovas], din Guds vrede skal opptennes mot deg, og han skal utrydde deg av jorden.» (5 Mos. 6: 13—15) Hvis de fulgte andre guder ved å dyrke dem, ville de komme til å tjene disse gudene. De ble gjentatte ganger advart mot å gjøre det: «Du skal ikke dyrke deres guder; for det vil bli en snare for deg.» — 5 Mos. 7: 16.
6 Da israelittene var slaver i Egypt, ba Moses Farao om tillatelse til sammen med israelittene å forlate Egypt for å tjene Jehova. Dette gjorde Moses på Guds befaling, for Gud hadde sagt til ham: «Gå inn til Farao og si til ham: Så sier [Jehova], hebreernes Gud: La mitt folk fare, så de kan tjene meg!» (2 Mos. 9: 1) De skulle tjene ham ved å tilbe ham, og dette gjorde de da de til slutt ble utfridd fra Egypt. Det er først og fremst ved å tilbe Jehova Gud at en tjener ham.
7. Forklar hvilken sammenheng det er mellom lydighet og tjenesten for Gud.
7 En kan imidlertid også tjene Gud ved å adlyde hans påbud. Betydningen av dette ble understreket overfor israelittene når Gud straffet dem fordi de var ulydige. I det lovte land førte deres ulydighet ofte til at han overga dem i deres fienders hånd. Ved å legge lydighet for dagen viste de at deres tilbedelse av Jehova kom fra hjertet og ikke bare var tom formalisme. Derfor sa profeten Samuel til israelittenes første konge, Saul: «Har vel [Jehova] like så meget behag i brennoffer og slaktoffer som i lydighet mot [Jehovas] ord? Nei, lydighet er bedre enn slaktoffer, hørsomhet bedre enn fettet av værer.» (1 Sam. 15: 22) Et menneske kan tjene Jehova ved å adlyde hans rettferdige påbud, akkurat som en ydmyk tjener tjener sin herre. En slik tjeneste for Gud betyr at en går på den vei som behager den høyeste Gud, noe som vil gi en glede så lenge en fortsetter å gå på denne veien. Derfor står det skrevet: «Salige [lykkelige, NW] er de hvis vei er ulastelig, som vandrer i [Jehovas] lov.» — Sl. 119: 1.
8, 9. a) Forklar hvordan levittene tjente Gud på enda en måte og hva det var som gjorde denne tjenesten til en spesiell tjeneste. b) Hvorfor kan det sies at levittenes form for tjeneste var noe som ga glede?
8 Det å tjene Gud betyr ikke bare å tilbe ham og være lydig mot ham, men det betyr også å utføre det arbeid som han ønsker skal bli utført. Hva levittene angår, fikk de tildelt sitt gudgitte arbeid i forbindelse med tjenesten i templet. Jehovas nærvær var symbolisert i templet ved noe mirakuløst, og dette understreket overfor alle hvilket privilegium det var å få tjene der, og hvor betydningsfullt det var. Dette tjenesteprivilegium var så betydningsfullt at levittene fikk det som sin arv i stedet for å få tildelt et landområde slik de øvrige stammene fikk. Jehova sa til dem: «Jeg er din del og din arv blant Israels barn.» (4 Mos. 18: 20) Dette var et spesielt tjenesteprivilegium som levittene kunne glede seg over.
9 Det var en stor glede å være nær knyttet til Guds hus hvor det mirakuløse Shekinah-lyset skinte i det Aller-helligste og symboliserte Guds nærvær. Å tjene universets store Gud her i templet var noe som var ønskverdig. David ga uttrykk for sin kjærlighet til dette sted som var så nøye forbundet med tilbedelsen av Jehova, ved å si: «[Jehova], jeg elsker ditt huses bolig, det sted hvor din herlighet bor.» (Sl. 26: 8) De levitter som hadde den samme innstilling som David, fant stor glede i å tjene Jehova Gud på dette sted.
Tjeneste for alle
10, 11. a) Hvordan fikk de 12 stammene en spesiell anledning til å tjene Gud i forbindelse med tabernaklet og templet? b) Hvilken innstilling hadde de til denne tjenesten?
10 Alle stammene i Israel fikk anledning til å utføre en aktiv tjeneste for Gud. En slik anledning hadde de i forbindelse med oppførelsen av tabernaklet. Folket fikk da det privilegium å komme med gaver, slik at tabernaklet kunne bli bygd, og ved å komme med slike bidrag hadde de den glede å ha del i en meget viktig ting i forbindelse med deres tilbedelse av den sanne Gud. Det framgår tydelig av den overveldende gavmildhet de la for dagen, at de virkelig gledet seg over dette tjenesteprivilegium. De menn som sto for innsamlingen av bidragene, kom til Moses og sa: «Folket bærer fram meget mer enn det trengs til det arbeid som [Jehova] har befalt å fullføre.» (2 Mos. 36: 5) Flere hundre år senere ga dette folket igjen uttrykk for sin glede over å tjene Gud med sine verdier ved å komme med gaver til byggingen av Jehovas tempel i Jerusalem.
11 Da David gjorde folket kjent med planene om å bygge et tempel under hans sønn Salomos regjering, spurte han: «Hvem er nå villig til i dag å fylle sin hånd med gaver til [Jehova]?» (1 Krøn. 29: 5) De besvarte dette spørsmålet ved å komme med en mengde gaver i form av gull, sølv, edelsteiner og kobber. De gledet seg over anledningen til å kunne tjene Jehova på denne måten. «Folket gledet seg over at de ga så villig; for med udelt hjerte ga de frivillig sine gaver til [Jehova]; kong David gledet seg også storlig.» (1 Krøn. 29: 9) De 12 stammene kunne imidlertid også utføre en aktiv tjeneste for Jehova på andre måter.
12. På hvilke andre måter tjente de 12 stammene Gud?
12 Det var Jehovas hensikt at israelittene skulle ta det lovte land i eie som en arv fra ham, men for å få denne arven måtte de ta del i en virksomhet som hadde direkte tilknytning til hans hensikt. De måtte fjerne de hedninger som hadde tatt landet i besittelse uten å ha rett til det, og ødelegge de falske guder som disse hedningene tilba. De seirer de vant ved Jehovas hjelp når de således handlet i samsvar med hans hensikt, ga dem stor glede. De gledet seg over å kunne tjene Jehova Gud selv om det kunne føre til at de mistet livet. Etter at de hadde erobret landet, kunne de utføre en aktiv tjeneste for Gud ved å reise opp til Jerusalem tre ganger i året i forbindelse med de høytider som Gud hadde pålagt dem å feire. Dette betydde at de måtte gjøre seg store anstrengelser, særlig de som bodde langt fra Jerusalem. Det at de tok del i disse høytider, var en aktiv tjeneste for Gud, en tjeneste som var uatskillelig knyttet til deres tilbedelse av ham. Disse høytider var glederike begivenheter, men det betydde ikke at folket ved slike anledninger henga seg til overdreven spising og drikking, slik hedningene gjorde i forbindelse med sine høytider. Israelittene skulle feire Guds høytider på en verdig måte.
13. Hvilken ny måte å tjene Gud på ble innført med kristendommen?
13 Da kristendommen ble innført, gjennomgikk den aktive tjenesten for Gud visse forandringer. Tjenesten for Gud besto ikke lenger i å feire høytider og frambære offer i templet eller i at levittene utførte sin tempeltjeneste. Da lovpakten ble avskaffet ved Kristi offer, brakte Gud slike former for tjeneste til opphør. Den nye måten å tjene den Høyeste på besto i å utføre den kristne tjeneste. Det å kunngjøre Guds sannheter for andre og lære dem om hans hensikter og den foranstaltning han har truffet gjennom Kristus for å frelse menneskene, ble en ny og gledebringende måte å tjene ham på. Ja, det var på denne måten menneskene nå kunne frambære lovprisningsoffer til Gud. «La oss ved ham alltid frambære et lovprisningsoffer til Gud, det vil si, frukt av lepper som kunngjør hans navn offentlig.» — Heb. 13: 15, NW.
Den glede som tjenesten for Gud gir
14. Forklar hvordan en kan føle glede uten å gi uttrykk for den på en hørbar måte.
14 Den gleden det gir et menneske å tjene Gud, kommer ikke alltid til uttrykk på en hørbar måte. Den kan være den følelse av tilfredshet det gir en å vite at en gjør det som behager Gud, og som er rett i hans øyne. Det at en vet at en utfører et godt arbeid som er til gagn for andre mennesker, et arbeid som tjener til å fremme Rikets interesser på jorden, og som er til pris for Gud, gir en en følelse av tilfredshet og indre ro som gjenspeiler Guds glede. Dette er en varig glede som ikke behøver å komme til uttrykk på en hørbar måte. Men det hender at det skjer noe spesielt bemerkelsesverdig som tilskynder en til å gi uttrykk for den glede en føler i sitt indre.
15. Nevn forskjellige tilfelle da det ble gitt uttrykk for glede på en hørbar måte.
15 Da israelittene flyttet paktens ark fra Obed-Edoms hus til Jerusalem, ga de høylytt uttrykk for sin glede. Det var en stor begivenhet i deres religiøse liv, og det fylte dem med en slik glede at de måtte gi uttrykk for den. «Hele Israel førte [Jehovas] paktsark opp med fryderop og med basunklang og med trompeter og cymbler, under harpe- og citarspill.» (1 Krøn. 15: 28) Da Saul og David vendte tilbake med den israelittiske hær etter å ha slått filistrene, ga israelittene også uttrykk for sin glede. «Så hendte det da de kom hjem, da David vendte tilbake etter at han hadde slått filisteren, at kvinnene gikk ut fra alle Israels byer for å møte kong Saul med sang og dans, med trommer og med gledesrop og med musikk.» (1 Sam. 18: 6) Dette var bemerkelsesverdige begivenheter som tilskyndte israelittene til å gi uttrykk for sin glede på en hørbar måte.
16. Hva bør en slik glede ikke forveksles med, og hvorfor ikke?
16 Å gi spontant uttrykk for sin glede på en hørbar måte når det skjer et eller annet glederikt i forbindelse med Jehovas hensikter eller tilbedelsen av ham, må ikke forveksles med de følelsesbetonte utbrudd som mennesker som blir hensatt i religiøs ekstase, kommer med. Deres meningsløse skriking og ville sang er ikke en frukt av Guds ånd, som blant annet frambringer mildhet og selvkontroll. Det er ikke den «saktmodige og stille ånd» som en tjener for Gud bør legge for dagen, men det er snarere et uttrykk for slike voldsomme og ubeherskede følelser som demonene med letthet kan få kontroll over. (1 Pet. 3: 4) I motsetning til dette gir Guds tjenere uttrykk for sin glede på en forstandig måte, på en måte som de har fullstendig kontroll over. Dette er ikke noe de gjør til stadighet, men det skjer når det inntreffer noe bemerkelsesverdig i forbindelse med Guds hensikter, noe som tjener til å fremme hans interesser, eller når de har opplevd noe som er til ære for ham.
17. Hvordan oppnår en den varige følelsen av glede ved å tjene Gud?
17 Den varige følelsen av glede, som ikke kommer til uttrykk på en hørbar måte, er noe som en framelsker etter hvert som en vokser i kunnskap og forståelse av Guds Ord og hensikter. Etter hvert som en får større forståelse og tro, får en også større glede. Denne gleden blir næret ved at en mediterer over Jehovas gjerninger og veiledning og fortsatt tar til seg åndelig føde. Hvis en forsømmer å gjøre dette kan en miste sitt nære fellesskap med Gud og gleden ved å tjene ham.
18. a) Hvem er det Gud elsker, styrker og bevarer? b) Hva er det som bidrar til å gi dem en følelse av glede?
18 De som innvier seg til å tjene den allmektige Gud og fortsetter å være tro mot sitt innvielsesløfte, oppnår et nært og gledebringende fellesskap med ham. Ved sine gjerninger viser de at de er innvigd. Det er slike mennesker Gud elsker, styrker og bevarer, slik det framgår av Salmene: «[Jehova] er nær hos alle dem som kaller på ham, hos alle som kaller på ham i sannhet.» (Sl. 145: 18) «Hans frelse er nær hos dem som frykter ham.» (Sl. 85: 10) En som innvier seg, er klar over dette, og han vet at han fullt ut kan sette sin lit til Gud, og derfor oppnår han også den gleden som følelsen av tilfredshet og trygghet gir, en følelse som blir omtalt i Salme 23: 4: «Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt; for du er med meg.»
Jesus Kristus — et eksempel for oss
19. a) Hvordan ga Jesus uttrykk for sin glede over å tjene Gud? b) Hva er det som viser at han fant glede i å tjene Gud før han kom til jorden?
19 Blant alle dem som har tjent den sanne Gud, er Jesus Kristus det beste eksempel på en som fant glede i tjenesten for Jehova. Han ga på en mild og rolig måte uttrykk for sin glede, for eksempel gleden over å gjøre sin Fars vilje og over å kunne lære menneskene om sin Fars storslåtte hensikter. Ja, han fant glede i tjenesten for Gud lenge før han kom til jorden. Mens han ennå levde i himmelen som en mektig åndeskapning, den første som Gud skapte, fant han glede i å tjene ham. Som visdommen sier han i Ordspråkene: «Da kom jeg til å være ved hans side som en verksmester, og jeg kom til å være den han var særlig glad i dag etter dag, og jeg var glad framfor ham hele tiden; jeg gledet meg over det fruktbare land på hans jord, og de ting jeg var glad i, hadde med menneskenes sønner å gjøre.» (Ordspr. 8: 30, 31; Kol. 1: 15; Åpb. 3: 14, NW) Den glede han fant i å tjene Gud i himmelen, hadde han fortsatt da han var et menneske på jorden.
20. Hvordan tok Guds enbårne Sønn imot det privilegium å få tjene Gud på jorden?
20 Da Jehova ga sin elskede Sønn et nytt tjenesteoppdrag som medførte at han måtte bli født som et fullkomment menneske, gledet denne trofaste Sønnen seg. Angående dette sies det: «Bevar denne sinnsinnstilling i dere, som også var i Kristus Jesus, som, skjønt han var til i Guds skikkelse, ikke tenkte på å foreta et maktran, nemlig for at han skulle være Guds like. Nei, han uttømte seg og tok en slaves skikkelse og ble lik mennesker. Ja, mer enn det, da han befant seg i menneskeskikkelse, ydmyket han seg og ble lydig helt inntil døden, ja, til døden på en torturpel.» (Fil. 2: 5—8, NW) Fordi han elsket sin Far, var han villig til å gjøre hva som helst hans Far ønsket han skulle gjøre. Ettersom Jesus Kristus hadde en slik fin innstilling, var han et strålende eksempel for alle som ønsker å tjene den sanne Gud.
21. Nevn noen av de måter Jesus tjente Gud på.
21 Da han var her på jorden, tjente han ikke Gud bare ved å tilbe ham og adlyde hans guddommelige lover, men han gjorde det også ved offentlig å kunngjøre hans sannheter for andre. Han hjalp menneskene til å forandre sin tenkemåte og sin livsførsel, slik at de kunne bli godkjente tjenere for Gud. Han lærte dem å elske Gud, å elske hverandre og å elske sine fiender, og han holdt fram for dem håpet om en verdensregjering som Gud skulle opprette, og håpet om en oppstandelse fra de døde. Dette førte menneskene inn i et nært forhold til Gud og skapte hos dem et sterkere ønske om å tjene ham på en ren måte. Jesus fant glede i denne tjenesten for Gud. Det at han hadde en andel i å herliggjøre sin Fars navn og rense det for den vanære som hans fiender og de som hadde tilbedt ham, men var blitt troløse, hadde ført over det, var i særlig grad en kilde til stor glede for ham.
22, 23. a) Hva var det som var en særlig stor glede for Jesus, og hvorfor ble dette nødvendig? b) På hvilken måte har Jesus Kristus vært en inspirasjon for alle tilbedere av Gud?
22 Rettferdighetens store fiende, Satan Djevelen, hadde brakt Guds skapningers ulastelighet i tvil. Dette gjorde han på den trofaste Jobs tid, da han sa til Gud: «Hud for hud, men alt det en mann har, gir han for sitt liv. Men rekk bare ut din hånd og rør ved hans bein og hans kjøtt! Da vil han visselig si deg farvel like i ditt ansikt.» (Job 2: 4, 5) Denne utfordringen brakte ikke bare menneskenes ulastelighet overfor Gud i tvil, men den brakte også Guds enbårne Sønns ulastelighet i tvil, han som hadde en meget begunstiget stilling i himmelen. Ville han komme til å bryte sin ulastelighet under prøve, slik Satan hevdet at menneskene ville gjøre? Det var mens Sønnen var på jorden som menneske at han ble utsatt for denne prøven. Han bevarte sin ulastelighet like til døden og beviste derved at Satan er en løgner. Hans trofasthet tjente til å opphøye Jehova Gud. Muligheten for således å kunne opphøye Jehovas navn var en glede for Jesus Kristus.
23 Bibelen sier angående Jesu ulastelige handlemåte: «På grunn av den glede som ble satt foran ham, utholdt han en torturpel med forakt for skammen, og har satt seg ned ved høyre side av Guds trone.» (Heb. 12: 2, NW) Gleden ved å ha del i å opphøye Jehovas store navn satte ham i stand til å utholde torturpelen like til døden. Som belønning for den trofaste tjeneste han utførte, oppreiste Jehova ham fra døden til liv i de himmelske sfærer og ga ham større makt og ære enn han noen gang hadde hatt. Det eksempel han satte ved å utføre sin tjeneste for Gud med glede, har således vært en inspirasjon for alle tilbedere av den sanne Gud helt fram til vår tid.
24. Forklar hvorfor glede er noe som er av livsviktig betydning.
24 Når vi tenker over hvordan tjenesten for Gud til alle tider har gitt trofaste mennesker stor glede, forstår vi at en slik glede er av livsviktig betydning. For dem som framelsker den og bevarer den, blir Jehova en kilde til styrke og en beskyttelse. Hans sannheter beskytter deres sinn mot å bli fordervet av all den løgn som finnes i denne djevelske verden. Han hjelper dem til å holde ut når deres tro blir prøvd, og når denne gamle tingenes ordning blir feid bort av hans himmelske hærstyrker, vil han bevare dem i live, slik at de kan få del i velsignelsene på den nye jord. Glede hjelper dem til å bevare det sterke og beskyttende skjold som troen utgjør. «Glede i [Jehova] er eders styrke!» (Neh. 8: 10) Den holder en i live i åndelig forstand i en verden som er død i åndelig forstand.
25. Hvorfor kan vi føle den samme glede i tjenesten for Gud som David følte?
25 I likhet med hyrden David som ble så betatt av stjernehimmelen at han måtte gi uttrykk for sin glede over å tjene ham som hadde skapt alt dette, har vi som lever nå, god grunn til å føle stor glede. Vi kan også glede oss over Guds vidunderlige skaperverk, og vi kan vende oss til hans inspirerte Ord, Bibelen, og lære om hans gjerninger og bli veiledet av ham. Ved stadig å øke vår verdsettelse av hans livgivende sannheter og hans storslåtte hensikter med menneskene kan vi finne stor glede i tjenesten for Gud i vår tid.
[Bilde på side 441]
Israelittene bærer arken inn i Jerusalem med fryderop