Hold fast på din glede!

«Glede i [Jehova] er eders styrke.» — Neh. 8: 10.

 1. a) Hvorfor sier noen mennesker at de ikke ønsker å leve for bestandig? b) Hvorfor er det sikkert og ikke foruftstridig at menneskene kan oppnå evig liv?

HVOR merkelig det enn kan lyde, så finnes det noen mennesker i vår tid som sier at de ikke ønsker å leve for bestandig. Deres syn på livet er basert på vår tids kamp for livets opphold og det som det fører med seg i form av frykt, usikkerhet, smerte, lidelse og bekymring, og de kan ikke forestille seg noe bedre liv. Noen sier til og med at evig liv vil være det samme som evig kjedsomhet. Andre sier at evig liv er umulig, og de avviser det med et skuldertrekk. De ignorerer det som den medisinske forskning i vår tid har brakt for dagen, nemlig at det under de rette forhold er mulig å holde liv i levende celler i ubegrenset tid. Men noe som er alvorligere, er at de ignorerer det Ord som er blitt skrevet av livets Skaper, og som viser at det vil være mulig for menneskene å oppnå et lykkelig liv i all evighet i en verden hvor døden ikke skal være mer. Den store Skaper av universet, han som skaffer til veie den energi som holder det i gang, han som sørger for det kjernefysiske brennstoff som har fått vår sol til å utstråle varme i milliarder av år, ja, han som skapte mennesket, har lovt at han skal sørge for det «brennstoff» som vil holde liv i mennesker for bestandig her på jorden. Det er hans guddommelige vilje å gjøre dette! — Es. 45: 18; Åpb. 7: 9, 10, 16, 17.

 2. Hvordan vil livet bli i Guds nye verden, og hvordan vil det bli helt annerledes enn det liv menneskene lever i dag?

² La oss ikke for et øyeblikk tro at det evige liv som Guds Ord, Bibelen, taler om, vil bli som det elendige liv menneskene lever i den nåværende fordervede verden. Nei, det vil bli et rikt liv. (Ordspr. 10: 22) Det vil bli så helt annerledes enn den grå tilværelse de fleste mennesker i dag fører, at det i virkeligheten kan sies at det «moderne» menneske ikke engang har begynt å leve. Fra Guds synspunkt er mennesker som er under syndens forbannelse, så godt som døde. (Matt. 8: 22) Når Jehova gir løfte om evig liv til dem som elsker ham, mener han et innholdsrikt og lykkelig liv, et liv som er meningsfylt, og som har et gledelig formål. Akkurat som arvingene til Guds himmelske rike går inn til den «herlige rikdom» med tjeneste for Gud, så vil hans andre får få glede seg over et herlig liv i dette rikes jordiske område. — Ef. 1: 18, NW; Matt. 25: 34.

 3. Hvordan vil livet i den nye verden bli til pris og ære for Jehova?

³ Prøv å forestille deg hvordan det vil bli å leve under slike forhold. Jordens rikdommer vil ikke bli brukt til slike våpen som framstilles nå i «romalderen», eller til erobring av verdensrommet, men til å underlegge seg jorden med og forskjønne den som menneskenes evige hjem. Menneskene vil da kunne glede seg over å nyte full åndelig og legemlig styrke, og de vil gjøre bruk av sine krefter til pris for sin Skaper og til oppbyggelse for sine medmennesker. Enhver vil ha fått tildelt sitt virkeområde og vil være en mester på dette område og finne glede og tilfredshet i å utføre et førsteklasses arbeid. Det vil ikke bli noe slit og slep i Jehovas nye verden! Dyktige, idérike arbeidere vil bygge utsøkt vakre hjem. Det som gudfryktige mennesker vil utføre ved sin kunstneriske virksomhet etter hvert som de dyrker og planter, vil sammen med naturens storslagne underverk forvandle hele jordkloden til et ubeskrivelig vakkert landskap. Endeløse rikdommer av guddommelig visdom vil bli åpenbart etter hvert som fullkomne mennesker med sitt rikt utstyrte sinn trenger fram i de vitenskapelige studier med et fredelig formål for øye og til Guds ære. — Sl. 104: 24, 31.

 4. Hvorfor bør vi nå holde fast på vår glede, og med hvilken innstilling?

⁴ Hvis du kan forestille deg noen av de velsignelser som vil kjennetegne en slik herlig tilværelse, da vil du likevel bare ha et svakt begrep om alt det vidunderlige Jehova vil gjøre for menneskene framover i all evighet. Gled deg over å ha kjennskap til Guds løfter, og hold fast på din glede som vil føre til evig liv! For noen herlige framtidsutsikter! Det burde få alle mennesker til å gjøre som salmisten sier: «De skal prise [Jehova] for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn.» — Sl. 107: 8.

Studium som fører til liv

 5. Hvorfor er det nødvendig for alle i den nye verdens samfunn i vår tid stadig å studere flittig?

⁵ Alle som elsker liv, og som ønsker å oppnå et rikt liv i Guds nye verden, må studere for å bli kjent med Guds Ord og adlyde det. Dette betyr at en må studere flittig, først for å tilegne seg nøyaktig kunnskap om Jehovas hensikter, og deretter for å holde fast på og bygge videre på denne kunnskapen når en går framover mot kristen modenhet. Ingen må noensinne slappe av når det gjelder teokratiske studier. Trass i at de første kristne var «grunnfestet i sannheten», fant Peter det likevel nødvendig ’å vekke dem ved påminnelse’. (2 Pet. 1: 12—15) Det er like viktig med repetisjon og stadig studium i vår tid, ja, det er til og med viktigere, ettersom Djevelen nå forbereder sitt endelige angrep på den nye verdens samfunn. Nå mer enn noen gang før er tiden inne til å ’vise mer enn vanlig oppmerksomhet mot de ting vi har hørt, for at vi aldri skal drive vekk’. Paulus sier til de salvede kristne: «For vi har fått del med Kristus, såfremt vi holder vår første fulle visshet fast inntil enden.» (Heb. 2: 1, NW; 3: 14) Det samme prinsipp gjelder for alle mennesker av god vilje som søker liv på en paradisisk jord.

 6. Hvilket utbytte har man av å studere daglig?

⁶ Fortsett å drikke av kilden med bibelske sannheter! Jesus gir følgende løfte: «Den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv.» Jesu uttalelser er ’ånd og liv’. (Joh. 4: 14; 6: 63) Hele Guds Ord «er levende og kraftig». ’Grunn på det dag og natt’, slik at du kan oppnå rikdommer i form av visdom og skjelneevne, og hold fast på dem, for det vil føre til evig liv. «Lykkelig er det menneske som har funnet visdom, og det menneske som oppnår skjelneevne, for det er bedre å vinne den enn å vinne sølv, og det utbytte den gir, er endog bedre enn gull. Den er mer verdifull enn koraller, og alle dine andre gleder kan ikke måle seg med den. Dagers lengde er i dens høyre hånd; i dens venstre hånd er det rikdommer og ære. Dens veier er gledens veier, og alle dens veier er fred. Den er et livets tre for dem som griper den, og de som holder fast på den, skal kalles lykkelige.» — Heb. 4: 12; Jos. 1: 8; Ordspr. 3: 13—18, NW.

 7. a) Hvordan forsøker en fiende å hindre ordet i å vokse? b) Hvordan kan en holde fast på sin første glede?

⁷ Det er imidlertid noen som ikke ønsker at menneskene skal være lykkelige. Denne «noen» er «den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan, han som forfører hele jorderike». (Åpb. 12: 9) Det er han som sådde sekterismens ugress i den sanne livets religion. Hans utspekulerte framgangsmåte blir ytterligere beskrevet av Jesus Kristus i den lignelsen som finnes gjengitt i Lukas 8: 4—15. Når den store Såmann sår den «gode sæd», «Guds ord», så er det slik at mottagelige hjerter «tar imot ordet med glede». Djevelen forsøker imidlertid å hindre sæden i å feste rot, eller han prøver å kvele den før den vokser til et «livets tre». Alle som ønsker å holde fast på sin første glede, må dyrke den gode jord i sitt hjerte ved å legge seg til faste studievaner. De må motstå den hete som forfølgelse fra den gamle verden utsetter dem for, og som kan få den spede planten, deres nyvunne tro, til å tørke inn. Under prøvelser, ja, til og med under forfølgelse, må de alltid ha Jehovas strålende løfter klart for seg, slik at de aldri, aldri forviller seg bort fra den opplyste stien som troen på disse løfter stikker ut for dem. De må studere for å få en slik tro at de kan bli delaktige i seieren. «Alt det som er født av Gud, seirer over verden; og dette er den seier som har seiret over verden: vår tro.» — 1 Joh. 5: 4.

 8. Hvilke «bekymringer» må unngås, og hvorfor?

⁸ Mesteren taler om andre påkjenninger som Djevelen med sin list utsetter vår tro for. Han forteller om dem «som hører, og mens de vandrer under bekymringer og rikdom og livets lyst, kveles de, og bærer ikke fullmoden frukt». Hva slags bekymringer? Noen bekymrer seg for den dag i morgen. De mener at de må ta på seg ekstraarbeid hjemme for å bedre familiens økonomi, at de må utvide forretningen, eller at de må søke å bli forfremmet, slik at de kan få et arbeid som er mer innbringende, men som også vil kreve mer av deres tid. Noen har alle slags bekymringer for hva som kan komme til å skje i framtiden. De unnlater å gi akt på Jesu råd: «Vær altså ikke bekymret for den dag i morgen! for den dag i morgen skal bekymre seg for seg selv; hver dag har nok med sin egen plage.» Hvis de omhyggelig la planer om å la Guds nye verdens interesser få førsteplassen i deres liv, ville deres bekymringer forsvinne i likhet med morgentåken. (Matt. 6: 33, 34) Jehova vil aldri svikte dem som lar ham få førsteplassen i deres tanker og liv. David kunne si av et takknemlig hjerte: «Jeg har vært ung og er blitt gammel, men ikke har jeg sett den rettferdige forlatt eller hans avkom søke etter brød. Den hele dag forbarmer han seg og låner ut, og hans avkom blir velsignet.» — Sl. 37: 25, 26.

 9. Hvordan kan «rikdom» bli en fare, men hva er det som virkelig er en «stor vinning»?

⁹ Noen faller fra på grunn av «rikdom». Hvor lett kan ikke ønsket om å bli rik, om å anskaffe seg stadig mer av alt det fine som denne verden har å by på, på en besnærende måte kvele og fortrenge den første glede og kjærligheten til Jehova og hans løfter i forbindelse med Riket! Bedrøvelig nok er det mange av de menneskene som begynte å gå på livets vei, som senere har druknet i materialismens hav. Som apostelen Paulus forklarer, kan man oppnå en «stor vinning», den virkelige vinning, ved å vise «gudsfrykt med nøysomhet». «Når vi har føde og klær, skal vi dermed la oss nøye.» Hvor betimelig er ikke den formaning som blir gitt til dem som har begynt å gå på veien til livet, om at de ikke skal «sette sitt håp til den uvisse rikdom, men til Gud, som gir oss rikelig alle ting å nyte»! Mens denne gamle verden går sin ende i møte, sørger Jehova for tilfredsstillende rikdommer i form av kunnskap og tjeneste. La oss nå ved å utføre denne tjeneste bestrebe oss på å få del i de enda større rikdommer som vil finnes i overflod i den evige nye verden. De mennesker er forstandige som gir akt på apostelens formaning om å «gjøre godt, være rike på gode gjerninger, gavmilde, godgjørende, så de legger seg opp en god grunnvoll for den kommende tid, at de kan gripe det sanne liv». — 1 Tim. 6: 6—19.

10. a) Hvordan kan «livets lyst» på en besnærende måte ta overhånd? b) Hvordan kan man hindre den i å feste rot?

¹⁰ Det er noen som tar imot ordet med glede og begynner å gå på veien som fører til det sanne liv, men som så tillater at «livets lyst» får fortrenge de største gleder som følger med studium, tjeneste og samvær med andre innenfor Jehovas nye verdens samfunn. Etter en dags hardt arbeid er det meget lett å synes synd på seg selv og å si til seg selv: «Jeg er altfor trett til å studere, altfor trett til å gå på møter, altfor trett til å gå ut i tjenesten.» Man gjør derfor noe annet for å søke atspredelse. En dårlig vane slår rot og begynner å vokse. Åndelig oppfriskning er i virkeligheten det beste middel mot all slags tretthet. Denne oppfriskning vil en alltid med tilfredsstillende glede finne ved å studere Guds Ord og ved å komme sammen med hans folk. Unngå den gamle verdens makelighet. Når det gjelder dager som er satt av til tjeneste for Gud, så vær som de trofaste judeerne under kong Josafat, for vi kan lese om dem: «Morgenen etter tok de tidlig ut og dro av sted.» (2 Krøn. 20: 20—22) La aldri fornøyelser få en slik bred plass i ditt liv at de stjeler tid som er satt av til teokratisk studievirksomhet, tjeneste og møtedeltagelse. Husk at en del av tegnet på de «siste dager» er at menneskene skulle ’elske sine lyster høyere enn Gud’. (2 Tim. 3: 1, 4) Elsk Gud!

11. a) Hvor kan vi finne styrke under prøvelser? b) Hvordan velsigner Jehova ofte dem som ’tenker på ham’?

¹¹ Det er tider da de fleste av oss står overfor personlige problemer eller blir utsatt for press fra verden eller for forfølgelse, og det kan synes som om det er for vanskelig å utholde det alt sammen. Da er det at vi må holde oss nær til Jehova i bønn og stole på at han vil holde oss oppe under våre prøvelser. Fortsett å komme sammen med den nye verdens samfunn og utfør framfor alt en regelmessig ukentlig tjeneste for Jehova. Tjeneste for Gud er som mat som virker styrkende. Som Jesus sa: «Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg, og å fullføre hans gjerning.» (Joh. 4: 34) Vær fast besluttet på å fullføre Jehovas gjerning i ulastelighet! Når vi er opptatt i tjenesten på feltet, hender det ofte at Jehova sørger for akkurat den trøst og oppmuntring vi trenger, enten ved at vi får en eller annen gledelig opplevelse eller får andre spesielle velsignelser, og da vil vi med styrket tro se den veien vi må gå på. «Sett din lit til [Jehova] av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand! Tenk på ham på alle dine veier! Så skal han gjøre dine stier rette.» — Ordspr. 3: 5, 6.

12. Hvordan kan modne tjenere hjelpe de nye som er kommet ut for vanskeligheter, til å gjenvinne gleden?

¹² Noen av dem som begynner å gå på veien til livet, kommer ganske snart ut for prøvelser som er en fare for deres tro. I slike tilfelle må tilsynsmannen eller andre modne tjenere i menigheten være snar til å hjelpe det nye «får» til å gjenvinne sin første glede i sannheten. Så snart en ser noen komme ut for vanskeligheter, må en foreta et vennlig besøk hos ham og hjelpe ham til å løse sine problemer ut fra Bibelen. Fortsett å gi hjelp, gjør det med ømhet og inderlig kjærlighet, slik at den som får hjelp, ’må stå fullkommen [fullstendig, NW] og fullviss i all Guds vilje’. (Kol. 4: 12; 1 Tess. 2: 7, 8) Vær fast besluttet på å ta vare på fårene. Vis omsorg for de åndelig svake, for de vil ta imot hjelp av en kjærlig og tålmodig hyrde. Hvis de er legemlig syke, så hjelp dem til å ta del i tilfeldig vitnearbeid, slik at de kan bevare en sunn innstilling og bli velsignet av Jehova. Det er mange som er sterke og aktive i dag i Jehovas gjerning, og noen av dem er til og med pionerforkynnere, men som ville ha vært tapt for den nye verdens samfunn hvis det ikke var for det at de straks fikk hjelp da de kom ut for vanskeligheter. Det er «stor glede i himmelen» når et tapt får blir ført tilbake til hjorden! — Luk. 15: 4—7.

13. Hvordan kan en holde fast på ordet i «et vakkert og godt hjerte»?

¹³ Bestreb deg på å bevare din glede i tjenesten for Gud. «Vær glade i håpet, tålmodige i trengselen, vedholdende i bønnen!» Hvis du gjør dette, vil også følgende ord av apostelen få sin oppfyllelse på deg: «Håpets Gud fylle eder med all glede og fred i eders tro, så I kan være rike på håp ved den Hellige Ånds kraft!» (Rom. 12: 12; 15: 13) Håpet om den nye verden med evig glede og fred er nå så nær virkeliggjørelsen at du av alle krefter bør bestrebe deg på å motstå ethvert overgrep fra Satans verden. Når du gjør det, vil du være som den sæden som falt i god jord, du vil være en av dem «som hører ordet og holder det fast i et vakkert og godt hjerte og bærer frukt i tålmodighet». For en stor glede de vil erfare som virkelig bærer frukt! — Matt. 13: 23.

Vi er avhengige av Jehova

14. Hvem er ifølge Matteus 5: 3 de lykkelige i vår tid, og hvorfor er de det?

¹⁴ La oss alltid være klar over vårt åndelige behov! Hva vil så det si? Det vil si at vi hver dag og hver time må være klar over at vi er avhengige av Jehova for det vi trenger til livets opphold. Uten hans kjærlighet ville vi ikke engang hatt liv. Uten hans kjærlige foranstaltning ville vi aldri hatt noen mulighet for å vinne evig liv. Hvis det ikke var for den åndelige næring han skaffer til veie, ville vi snart bli revet med av Djevelens begjærlige verden og oppslukt av den. Vi trenger å ha Jehovas hjelp hele tiden. Vi vil bli lykkelige hvis vi i ydmykhet tar imot den hjelp han sørger for gjennom sitt Ord, ved sin ånds opplysende og virksomme kraft og gjennom sin «tro og kloke tjener» som tjener innenfor den nye verdens samfunn her på jorden. «Lykkelige er de som er klar over sitt åndelige behov, for himlenes rike hører dem til.» — Matt. 5: 3, NW; 24: 45—47.

15. a) Hvordan ser menneskene i alminnelighet på det som Jehova har skaffet til veie? b) Hvordan betrakter Jehova utakknemlige mennesker?

¹⁵ Jehova har i sin kjærlighet og visdom i rikt mål sørget for det menneskene må ha for å kunne dekke både sitt åndelige og materielle behov. Det er imidlertid slik at de fleste mennesker i utakknemlighet kaster vrak på det han har skaffet til veie i åndelig henseende, samtidig som de for selvisk vinnings skyld begjærlig forsyner seg av de materielle goder han har sørget for, alt mens de skryter av at de ikke trenger Gud. I virkeligheten er det slik at det er Jehova som ikke trenger menneskene, og han kunne på et øyeblikk ødelegge alle mennesker. «Alle folkene er som intet for ham; som ingenting og bare tomhet er de aktet av ham.» (Es. 40: 17) Vi burde føle oss meget ydmyke overfor Jehova. Følgende sammenligning vil kunne hjelpe oss til å innse hvor små menneskene egentlig er:

16. Hvor store er menneskene?

¹⁶ Ifølge menneskenes målestokk blir en mann regnet for å være stor hvis han veier 100 kilo. Noen menn blir regnet som «store» på grunn av sin dyktighet til å sende satellitter ut i verdensrommet, hvor de går i sine baner noen uker eller måneder. Men hvor små er likevel ikke menneskene og deres satellitter sammenlignet med vår jord, som veier seks billioner milliarder (21 nuller) tonn, som i alle de årene den har vært til, har gått i sin uforanderlige bane rundt solen, og som hvert år tilbakelegger en strekning på 930 millioner kilometer! Men også jorden er liten sammenlignet med vårt solsystems utstrekning, ja, den er bare som et knappenålshode i et system som har et tverrmål på over 11 milliarder kilometer! Jehova skapte vårt solsystem! Men hvor forholdsvis lite er ikke også vårt solsystem! Solen i vårt solsystem er jo bare én av de 200 milliarder stjerner som utgjør den galaksen vi kaller for «Melkeveien». «Melkeveien» er så kolossalt stor at det tar lyset 100 000 år å gå fra den ene siden til den andre. Jehova satte «Melkeveien» på dens plass! Men også «Melkeveien»· er forholdsvis liten. Den er bare en av milliarder av galakser, og lyset fra den som er nærmest jorden, tar to milliarder år før det når fram til menneskenes teleskoper her på jorden. Jehova skapte hele denne himmelen! — 1 Mos. 1: 1.

17. a) Hva kan sies angående de himler hvor Jehova er nærværende? b) Hvilke enestående privilegier gjør Jehova det mulig for menneskene å oppnå?

¹⁷ Lenge før menneskene ved hjelp av sine moderne teleskoper stirret ut i det veldige univers, erklærte salmisten: «[Jehova], vår Herre, hvor herlig ditt navn er over all jorden, du som har utbredt din prakt over himmelen!» Men den åndeverden, de åndelige himler, hvor Jehova selv er nærværende, er langt mer opphøyd og langt herligere enn den materielle himmel og dens imponerende utstrekning. For en enestående ufortjent godhet Jehova har lagt for dagen gjennom sin Sønn ved å kjøpe noen få av menneskene fra jorden for at de for bestandig skal tjene sammen med hans Sønn og Konge i de opphøyde «nye himler» — ikke i stygge romdrakter, men i sine strålende, åndelige oppstandelseslegemer, som de har fått for å kunne utføre en opphøyd tjeneste i den strålende glansen av Jehovas nærvær! For en enestående kjærlighet Jehova også legger for dagen når han vender sin oppmerksomhet mot vår jord, dette ørlille fnugg, og renser den for all sekterisk religion og annen ondskap og forvandler den til en helligdom hvor menneskene vil få bo for bestandig i fred og glede! Enten vi har håp om udødelig liv i de «nye himler» eller håp om evig liv sammen med den «nye jord», kan vi alle i ydmykhet si når vi står overfor Jehova: «Hva er da et menneske, at du kommer ham i hu, og et menneskebarn, at du ser til ham!» — Sl. 8: 2, 5; 1 Kor. 15: 42—45; Åpb. 14: 3.

18. a) Bare hvor kan man finne sann glede, og hvordan ble dette vist av Peter? b) Hvorfor kan det sies at Jehovas vitner er den eneste gruppe som har den livgivende religion i vår tid?

¹⁸ Finn din plass i Guds ordning og hold fast på den! Hold deg nær til hans organisasjon, den nye verdens samfunn, for det er bare der man kan finne det sanne livs gleder. Da noen på Jesu tid ble støtt over de kraftige sannhetene han holdt fram, og trakk seg tilbake til sektesismens labyrint, sa han til sine 12 apostler: «Vil også I gå bort?» Peter svarte: «Herre! hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er Guds hellige.» (Joh. 6: 67—69) Det var bare denne ene gruppe på den tiden som hadde livets ord, og det er fremdeles i vår tid bare den ene gruppen som har det. Det er den nye verdens samfunn av Jehovas vitner, som arbeider i enhet over hele verden under ledelse av den samme Herre, Kongen Jesus Kristus, som nå regjerer. Det er den eneste gruppe på jorden som har tatt avstand fra den fordervelige politikk, religion, handel og militarisme i Djevelens verden, og som har ’smidd sverd om til hakker’ for at de over hele jorden kan bevare kjærlighetens og brorskapets enhet. (Es. 2: 4) Det er den eneste organisasjonen som priser Jehovas store navn, og som holder fram den religion som fører til livet, ved frimodig å forkynne om Guds rike ved Jesus Kristus som det middel som vil sikre menneskeslektens fortsatte eksistens og utøse velsignelser over de menneskene som får liv i Guds nye verden. — Sl. 34: 4; Joh. 17: 3; Matt. 24: 14.

19. a) Hvordan kan alle som elsker liv, finne det eneste sted med virkelig sikkerhet i vår tid? b) Hvorfor er Jehovas vitner nå så lykkelige?

¹⁹ Er du i ydmykhet klar over at du helt og holdent er avhengig av Jehova i alt som angår livet og dets velsignelser? Da bør du også i ydmykhet være klar over at du i vår tid er avhengig av hans organisasjon. Det er ikke noe sted med virkelig sikkerhet utenfor den nye verdens samfunn. Alle som elsker liv, må finne sin plass, og de må holde fast på sin plass innenfor dette samfunnet ved regelmessig å være til stede på Vakttårn-studiemøtet, tjenestemøtet og den teokratiske tjenesteskolen og ved å lytte oppmerksomt til de offentlige bibelske foredrag og støtte opp om menighetsbokstudiet i midten av uken. Lykkelige er alle de som holder seg travelt opptatt ved å gå på alle disse møtene hver uke, for da vil de ikke få tid til å befatte seg med de uvesentlige ting som fienden forsøker å få de kristne til å være opptatt med. Lykkelige er disse mennesker fordi de er klar over sitt åndelige behov! Lykkelige er disse mennesker fordi de trenger fram mot modenhet sammen med Guds folk over hele jorden! Lykkelige er disse mennesker, fordi de bygger seg selv opp og samler seg styrke til å motstå det endelige angrep fra Satans verden, som allerede nå utsetter dem for hån og forfølgelse! «Lykkelige er dere når folk håner dere og forfølger dere og løgnaktig sier all slags ondt om dere for min [Jesu] skyld. Fryd dere og spring av glede, for deres lønn er stor i himlene.» — Matt. 5: 11, 12, NW.

20. a) Hvem bør en fortsette å komme sammen med selv når en blir utsatt for forfølgelse? b) Hvordan ble våre tyske brødre velsignet ved å gjøre dette? c) Med hvem bør man søke samfunn med tanke på Harmageddon?

²⁰ Selv under forfølgelse må du fortsette å komme sammen med andre som har den samme dyrebare tro, enten det blir i private hjem, i kjellere under jorden, i konsentrasjonsleirer eller under åpen himmel. Husk hvordan våre tyske brødre fortsatte å holde sammen som en organisasjon da de måtte flykte fra Sachsenhausen konsentrasjonsleir ved slutten av den annen verdenskrig. Mens kanonene tordnet og mitraljøsene knitret, mens andre var opptatt med å plyndre eller falt døde om av utmattelse, ja, i all den forvirring som oppsto på grunn av kamphandlingene og de mange som døde, marsjerte våre 230 brødre ut i teokratisk fylking, som den eneste gruppen som satte sin lit til Jehova Gud. Besvarte Jehova deres forente bønn om at han måtte lede dem? Ledet og beskyttet han denne lille gruppen av sine tilbedere? Rapporten sier: «Av vår tropp på om lag 230 brødre og søstre var det ingen, ikke engang den svakeste, som ble liggende igjen på veien, og det til tross for at vi hadde noen brødre som var fra 65 til 72 år gamle. De bevarte alle sin trofasthet.»a Den nye verdens samfunn av Jehovas vitner har det håp at det under de vanskeligheter som kan komme i framtiden, ja, under selve Harmageddon-slaget skal kunne bevare sin trofasthet innenfor den ene, forente, teokratiske fylking. Nå er tiden inne til å komme sammen med dette samfunnet, slik at du også kan finne glede ved å si: «På [Jehova] stoler jeg uten å vakle. Min fot står på jevn jord; i forsamlingen skal jeg love [Jehova].» — Sl. 26: 1, 12.

21. a) Hvordan kan vi nå gripe det sanne liv? b) Hvilken handlemåte vil føre til at man oppnår den lønn som består i «rikdom og ære og liv»?

²¹ «Glede i [Jehova] er eders styrke.» (Neh. 8: 10) Når en får kunnskap om Jehova Gud, får forståelse av hans storslagne hensikter med det han har skapt, og tar opp tjenesten som hans vitner nå ved verdens ende, fører alt dette til at en erfarer en uendelig stor glede. For et enestående privilegium den gamle verdens mennesker kaster vrak på! De lar også anledningen til å oppnå evig liv gå fra seg. Forviss deg om at du griper det sanne liv. Når du så har funnet denne glede, så gi aldri slipp på den! «Vær alltid glade, be uavlatelig, takk for alt! for dette er Guds vilje i Kristus Jesus til eder.» (1 Tess. 5: 16—18) Gled deg over at du kan ha en andel, om aldri så liten, i å gjøre Guds vilje i den tiden han skaper «nye himler og en ny jord». Smi en ubrytelig lenke med hans organisasjon på jorden. Tjen Jehova i ydmykhet og stol fullt og fast på ham, for du vet at «lønn for saktmodighet og gudsfrykt er rikdom og ære og liv». — Ordspr. 22: 4.

[Fotnote]