Reisende tilsynsmenn bringer velsignelser i vår tid
«Jeg kan bevitne at han strever og arbeider for dere og for dem i Laodikea og Hierapolis.» — Kol. 4: 13.
1, 2. a) Hvilke farer blir vi stilt overfor i dag? b) Hvordan kan vi bli rustet til å motstå Djevelen? c) Hvilken foranstaltning har Jehova truffet for å ’styrke menighetene’?
VI LEVER i «vanskelige tider», i den siste delen av de «siste dager», som er omtalt i profetiene. De som studerer Guds Ord, vet dette. (2. Tim. 3: 1) Selv om det forholder seg slik, kan betimelige påminnelser hjelpe oss til å fjerne en likegyldig holdning overfor de farer vi blir stilt overfor. En fiendtlig verden og dens usynlige hersker fortsetter å øve press på oss for å svekke vår tro, for å villede oss og ødelegge oss. (Joh. 14: 30; Åp. 12: 9, 12) Ja, «hele verden er i den ondes vold». (1. Joh. 5: 19, LB) I sin vrede intensiverer han krigen mot dem som følger Guds bud. (Åp. 12: 17) På en snedig måte forsøker han å vende Jehovas folk bort fra den levende Gud og få dem til å begynne å leve et tomt, verdslig liv, slik at de blir avskåret fra Jehova Gud, som er «hyrde og tilsynsmann for deres sjeler». Djevelen forsøker å finne noen som han kan sluke. — Hebr. 3: 12; 1. Pet. 1: 18, 19; 2: 25; 5: 8.
2 For å unngå en slik tragisk situasjon trenger vi å benytte oss av alle de foranstaltninger Jehova har truffet for å holde oss åndelig sterke. På den måten kan vi motstå Djevelen og fortsette å tjene Jehova alene. (Matt. 4: 8—11; Jak. 4: 7) Blant de foranstaltninger som har vært til stort gagn for Guds folk, er ordningen med reisende tilsynsmenn som tjener dem, og som ser «hvordan det går dem». Slike besøk bidrar til å ’styrke menighetene’ til å stå Djevelen imot og gjøre en økt innsats i tjenesten for Gud. — Apg. 15: 36, 41; 1. Pet. 5: 9; 1. Kor. 16: 9.
3. Hvordan bør de reisende tilsynsmenn betrakte hjorden, og hvilke anstrengelser bør de gjøre seg til gagn for den?
3 Disse reisende tilsynsmenn har et betydningsfullt arbeid, og det påhviler dem et stort ansvar. De bør legge seg det prinsipp som kommer til uttrykk i Ordspråkene 27: 23 (EN), på hjerte. Det sies der: «Du bør nøye kjenne dine fårs utseende; ha omsorg for din buskap!» Disse reisende underhyrder bør merke seg hjordens åndelige tilstand, slik at de kan beskytte den mot farer. De bør også bestrebe seg på å dekke dens behov og vise interesse for hvert enkelt «får». (Jevnfør 1. Samuel 17: 34, 35; Filipperne 2: 4.) Ettersom de er interessert i det som vil være til gagn for deres brødre, vil de gjøre seg oppriktige anstrengelser for å undervise dem og oppmuntre dem til å ta del i evangeliseringsarbeidet. (1. Tim. 5: 17; 2. Tim. 4: 5) De bør etterligne Epafras, som ’strevde og arbeidet’ til gagn for menigheten. — Kol. 4: 12, 13.
4. Hva kan vi som enkeltpersoner gjøre for å høste gagn av de besøk som blir foretatt av disse eldste?
4 Ved å dra full nytte av disse besøkene kan hver enkelt av oss høste stort gagn av den veiledning, oppmuntring og hjelp disse eldste gir. Dette krever imidlertid at vi alle samarbeider og gjør oss virkelige anstrengelser.
BETYDNINGEN AV FORBEREDELSE
5. Hvilke forberedelser vil være av avgjørende betydning for hvor vellykket den reisende tilsynsmanns besøk skal bli? (1. Kor. 14 40)
5 Under en reisende tilsynsmanns besøk i en menighet er det mange forskjellige former for virksomhet som står på programmet. Hvor vellykket besøket skal bli, avhenger for en stor del av de forberedelser menigheten gjør. Det er nødvendig å fastsette bestemte tider og steder for frammøter til felttjeneste, å sørge for at det finnes distrikt til gruppevitning, å ajourføre menighetens opptegnelser og å sørge for at de er tilgjengelige, slik at de kan bli sjekket. Forkynnerne vil høste stort gagn av å ordne seg slik at de kan delta i arbeidet. Noen kan kanskje være hjelpepionerer. En rekke eldste og menighetstjenere kan kanskje få anledning til å delta i gruppevitning i løpet av uken. De eldste bør tenke nøye over hva som bør stå på dagsordenen for eldstemøtet den uken. Når det på en begeistret måte blir opplyst om de arrangementer som er blitt truffet, kan det bli en uke med stimulerende samvær og oppbyggende virksomhet.
6. Hvilken gjestfrihet og hvilke hensyn kan bli vist?
6 De reisende tilsynsmenn og deres hustruer bør sette pris på den gjestfrihet som blir vist dem av menigheten. (Hebr. 13: 1, 2) De må lære å tilpasse seg de forskjellige omstendigheter i de tildelinger de har fått. Ettersom de er underlagt de samme begrensninger som alle andre, og kanskje har visse problemer med helsen, trenger de tilstrekkelig søvn og hvile for å kunne være i form hver dag. Dette er noe som bør vies tilbørlig oppmerksomhet. De reisende tilsynsmenn og deres hustruer bør naturligvis ikke vente noe ekstraordinært. De vil sette pris på den omtanke som blir vist ved at det blir ordnet med et beskjedent, passende losji og sunne måltider. — Rom. 12: 13.
7. Hvordan kan menigheten høste størst mulig gagn av besøket?
7 Hvor stort utbytte menighetens medlemmer skal få av besøket, er i høy grad avhengig av de forberedelser de eldste og menigheten for øvrig gjør, og den begeistring for besøket som blir lagt for dagen. Hvis forberedelsene er utilstrekkelige eller blir utsatt til siste øyeblikk, vil ikke menigheten få det utbytte av besøket som den kunne ha fått.
HVORDAN HVER ENKELT KAN HØSTE GAGN AV BESØKET
8. Hvordan kan vi personlig høste gagn av de taler som blir holdt? (Ordsp. 19: 20; 20: 18)
8 Det er mange ting hver enkelt kan gjøre for å høste så stort gagn av besøket som mulig. I sine taler vil den reisende tilsynsmann komme inn på tilbedelse, kristen levemåte og mer effektive måter en kan benytte når en forkynner det «gode budskap», og når en underviser. De som har lagt seg den bibelske veiledning som er blitt gitt, på hjerte, er ofte blitt hjulpet til å treffe avgjørelser og til å foreta forandringer i sitt liv som har resultert i at de har gjort framskritt. (1. Tim. 4: 15) Dette bør få oss til å delta fullt ut i hvert møte og ta til oss den veiledning vi personlig kan høste gagn av. — Hebr. 10: 23—25.
9. Hvorfor bør vi ikke nøle med å henvende oss til den reisende tilsynsmann, og hva kan vi drøfte med ham?
9 Vår holdning overfor den besøkende tilsynsmann kan også hjelpe oss til å høste gagn av hans besøk. Noen nøler kanskje med å henvende seg til ham på grunn av hans travle program. Men han er der for å være til hjelp. Alle bør derfor føle seg fri til å bli kjent med ham. (2. Kor. 6: 13) Vi kan drøfte mange ting med ham — det vi har lært på møtene, interessante punkter i publikasjonene, opplevelser på feltet og spørsmål med hensyn til hvordan vi personlig kan forbedre vår tjeneste på feltet. — Fil. 4: 8, 9.
10. Hvordan kan vi høste gagn av å delta i felttjenesten sammen med den reisende tilsynsmann?
10 Vi bør heller ikke være redd for eller nøle med å bli med ham ut i felttjenesten. Det eneste han er interessert i, er å oppmuntre oss. Han ønsker ikke å kritisere det vi gjør. (Apg. 18: 27, 28) Men hvis han har noe forslag å komme med, vil vi naturligvis sette pris på det. Han vil ikke ta seg selv altfor høytidelig, men bør ha i tankene at han skal behandle andre på en vennlig og kjærlig måte. (1. Tess. 2: 7, 8) Hvis noen av oss tidligere ikke har sørget for å høste fullt gagn av hans besøk, bør vi bestemme oss for å gjøre noe med det neste gang han kommer. Det vil bringe både ham og oss stor glede.
11. Hvilke gode resultater kan oppnås ved at søstrene samarbeider med den reisende tilsynsmanns hustru?
11 De fleste av de reisende tilsynsmenn er gift, og deres hustru reiser sammen med dem. Det er riktignok slik at det er den reisende tilsynsmann du bør drøfte alvorlige problemer med, men spesielt søstrene i menigheten kan høste stort gagn av samværet med hans hustru og det eksempel hun setter i tjenesten. Hun arbeider under sin manns ledelse, og hun vil være glad for å delta i de forskjellige grener av tjenesten sammen med søstrene. Det vil bli satt stor pris på om søstrene i menigheten i tillegg til at de støtter opp om felttjenesten om formiddagen, også støtter opp om arrangementene om ettermiddagen og sørger for transport og deltar i arbeidet sammen med henne. Dette vil gjøre det lettere for hennes mann, som på den måten kan treffe flere avtaler med andre. Søstrene har på den måten en fin anledning til å bidra til at besøket blir så effektivt som mulig.
12. Hva kan de som ønsker å tjene der hvor behovet er større, gjøre?
12 Er du interessert i å ha en større andel i Rikets arbeid et annet sted? Hvis distriktet i din egen menighet blir godt gjennomarbeidet, kan du be den reisende tilsynsmann komme med forslag med hensyn til hvor du kan være til større hjelp. (2 Kor. 10: 15, 16) I hvert eneste land jorden over er de som fører tilsyn med arbeidet, interessert i å hjelpe de enkelte til å utvide sin tjeneste.
13. a) Hvorfor og hvordan er pionerer blitt hjulpet til å drøfte sine spesielle problemer med den reisende tilsynsmann? b) Hvordan har enkelte pionerer gitt uttrykk for sin verdsettelse av hans besøk? c) Er det noen pionerer i din menighet som har gjort lignende erfaringer?
13 Den reisende tilsynsmann har sannsynligvis vært pioner i mange år og er godt kjent med de problemer som kan få en til å bli motløs. Andre pionerer som er en del sammen med ham og drøfter sine spesielle problemer med ham, enten det dreier seg om økonomiske problemer, helseproblemer, familieforpliktelser eller lignende, kan ofte bli hjulpet til å se på tjenesten med friske øyne og fornye sin beslutning om å fortsette i denne tjenesten. (Fil. 4: 11—13; 1. Tess. 3: 7—10; Gal. 4: 13; 1. Tim. 5: 8) To pionerer som nylig ble hjulpet av en reisende tilsynsmann, skrev:
«Vi satte stor pris på [hans] besøk i menigheten vår. Han var til stor oppmuntring både for oss og for menigheten for øvrig. Vi ble oppmuntret til å fortsette i pionertjenesten til tross for våre problemer.»
En spesialpioner som hadde vært syk og ligget til sengs i to uker, skrev:
«Jeg følte meg svært nedtrykt, for det hadde ikke vært noen god måned. Men vi fikk besøk av kretstilsynsmannen, og han var til stor oppmuntring for oss alle. Vi satte stor pris på hans besøk, og vi føler oss nå alle (og spesielt jeg) rede til å forsøke enda hardere å forbedre vår tjeneste for Jehova.»
Ja, pionerene så vel som alle andre i menigheten vil høste gagn av den reisende tilsynsmanns besøk. — Fil. 3: 16.
HVORDAN DE SOM ER UTNEVNT TIL ANSVARSFULLE STILLINGER, KAN HØSTE GAGN AV BESØKET
14, 15 a) Hva er det som viser at Paulus var interessert i de eldste og menighetstjenerne? b) Hvilke viktige spørsmål kan bli drøftet med den reisende tilsynsmann, og hvordan kan de eldste bruke den tiden de er sammen med ham, på en forstandig måte?
14 I det første århundre vigde Paulus de eldste og menighetstjenerne spesiell interesse. (Fil. 1: 1, EN) Han viste hvilke kvalifikasjoner de måtte ha, i 1. Timoteus 3: 1—10, 12, 13 (NW) og Titus 1: 5—9 (NW), og ga dem mye fin veiledning. På lignende måte er de reisende tilsynsmenn i vår tid til velsignelse for de ansvarlige brødre i menigheten ved å gi dem passende veiledning og hjelp.
15 På møtene med de eldste har de reisende tilsynsmenn gitt veiledning og oppmuntrende råd. Den bakgrunn de har når det gjelder å ivareta plikter i menigheten, og den erfaring de har høstet ved å tjene utallige menigheter, setter dem i stand til å komme med praktiske forslag med hensyn til hyrdegjerningen, med hensyn til hvordan møtene kan forbedres, og med hensyn til forskjellige sider ved det arbeid som består i å forkynne evangeliet og gjøre disipler. Men hvis tiden på dette møtet blir brukt til mindre viktige saker, vil de eldste gå glipp av det utbytte de vil kunne ha av å drøfte viktigere spørsmål som berører menigheten. De eldste blir derfor oppfordret til å utarbeide en dagsorden med tanke på det forestående besøk, slik at de ting som vil være av størst betydning for menighetens vekst og åndelige ve og vel, kan bli drøftet. — Ordsp. 21: 5; Fil. 1: 9—11.
16. Hvordan og hvorfor bør menighetstjenerne benytte seg av de anledninger som byr seg til å få hjelp i løpet av besøket?
16 Når det gjelder en menighetstjener, kan det være ting i forbindelse med hans arbeid i en bokstudiegruppe i menigheten, i forbindelse med de opptegnelser han fører, eller i forbindelse med andre plikter han har i Rikets sal, som den reisende tilsynsmann kan hjelpe ham til å ivareta på en bedre måte. Menighetstjeneren bør benytte seg av slike anledninger til å få hjelp, slik at han kan gjøre framskritt. (Luk. 16: 10) Når han viser at han er pålitelig og interessert i å gjøre framskritt, viser han samtidig at han ønsker å tjene brødrene, og at han kan bli betrodd større privilegier i framtiden. — 1. Kor. 4: 1, 2.
17. Hvordan kan eldste som har alvorlige problemer å ta seg av, høste gagn av besøket?
17 De eldste kan finne at de iakttagelser den reisende tilsynsmann har gjort, og den veiledning han kan gi, kan være til stor hjelp i forbindelse med alvorlige problemer. (Ordsp. 13: 10) Det kan være at de nylig har hatt visse problemer i forbindelse med behandlingen av en overtredelse som er blitt begått, eller i forbindelse med et tilfelle hvor det ennå ikke er blitt truffet noen avgjørelse. Den bibelske veiledning den besøkende kan gi, kan hjelpe dem til nøye å vurdere alle sider ved saken før de treffer en avgjørelse. — Ordsp. 15: 22.
18, 19. a) Hvilke problemer kan av og til dukke opp blant de eldste på grunn av den menneskelige ufullkommenhet? b) Hvordan kan den reisende tilsynsmann være til hjelp i et slikt tilfelle?
18 På grunn av menneskelig ufullkommenhet kan de eldste kanskje fra tid til annen ha problemer seg imellom. (Jak. 3: 2) Det kan være at en av de eldste har vært for snar til å kritisere en annen, eller at det har oppstått en eller annen misforståelse. En av de eldste har kanskje misbrukt den tillit som er blitt vist ham, noe som igjen kan ha ført til sårede følelser og til at respekten for ham og andre eldste er blitt undergravd. (Ordsp. 25: 9) Stolthet kan ha fått en av dem til å miste likevekten, slik at han tar seg selv altfor høytidelig og blir urimelig. (Rom. 12: 3) Hva hvis slike eller lignende vanskeligheter har ødelagt samarbeidet, og de ansvarlige brødre på stedet ikke har kunnet løse problemene?
19 De eldste bør da snakke med den reisende tilsynsmann og be om hans hjelp, slik at freden mellom dem kan bli gjenopprettet. (Ef. 4: 1—3) Han vil kanskje kunne hjelpe dem til å snakke ut om tingene ved å bruke Guds Ord som grunnlag. (Ordsp. 20: 3) Ved at de eldste bestreber seg på å løse problemet straks og på en fredelig måte, kan de vise sin verdsettelse av den foranstaltning som gjør det mulig for dem å drøfte tingene med en besøkende eldste i Herren og la Guds Ord bringe orden i tingene. — 2. Tim. 3: 16, NW.
20. Hva kan gjøres hvis den reisende tilsynsmann har vist mangel på dømmekraft?
20 De eldste bør på lignende måte være klar over at den reisende tilsynsmann også er ufullkommen. Det kan forekomme at de eldste i en menighet synes at han har vist mangel på dømmekraft, akkurat som apostelen Peter ikke var uten feil. (Gal. 2: 11—14) Ingen eldste, heller ikke den besøkende tilsynsmann, bør ha den oppfatning at han ikke har behov for veiledning. Hvis en rekke eldste er oppbrakt på grunn av noe den reisende tilsynsmann har sagt eller gjort, vil det være kjærlig av dem å gjøre ham oppmerksom på det. Det hele kan bero på en misforståelse eller på at han har oversett noe. Hvis det er tilfelle bør saken dekkes over i kjærlighet. (1. Pet. 4: 8) På den annen side kan det være at han trenger verdifull veiledning, som han bør legge seg på hjerte for å kunne tjene sine brødre på en mer gagnlig måte. I likhet med David vil han ikke ’vegre seg’ for slik veiledning, men betrakte den som et uttrykk for kjærlig godhet. — Sal. 141: 5, EN.
RÅDGIVER I FORBINDELSE MED ANBEFALINGER
21, 22. a) Hvorfor er det å anbefale eldste og menighetstjenere et stort ansvar? b) Hvordan kan de eldste høste gagn av at den reisende tilsynsmann er til stede som rådgiver når de drøfter slike anbefalinger?
21 Eldsterådene har bestrebet seg på å ivareta sitt ansvar på rette måte når de har anbefalt nye eldste og menighetstjenere, eller når de har tatt initiativet til å fjerne slike som allerede har vært utnevnt. Å vurdere en manns kvalifikasjoner for å avgjøre hvorvidt han kan betros ansvar i menigheten, er en alvorlig oppgave. Noe som understreker dette, er apostelen Paulus’ ord i 1. Timoteus 5: 22: «Vær ikke for snar til å legge hendene på noen, og bli ikke medskyldig i andres synder. Hold deg selv ren.»
22 Den reisende tilsynsmann vil også være til gagn for menigheten ved at han sammen med eldsterådene drøfter anbefalingene av nye eldste og menighetstjenere. Det er viktig at hver enkelt som blir anbefalt, holder mål med hensyn til de bibelske kvalifikasjoner. (1. Tim. 3: 1—10, 12; Tit. 1: 5—9, NW; 1. Pet. 5: 1—4) Er han for eksempel virkelig et åndelig menneske? Setter han et eksempel når det gjelder å ’bære mye frukt’ og være en Jesu disippel? (Joh. 15: 8) Som rådgiver kan den besøkende tilsynsmann hjelpe de eldste ved å stille slike spørsmål på en objektiv måte. På den måten kan de eldste høste gagn av hans veiledning og de iakttagelser han har gjort. Den besøkende tilsynsmann kan på lignende måte stille spørsmål han selv har, slik at han vet hvordan han skal stille seg i de enkelte tilfelle. En slik drøftelse vil gjøre det mulig å treffe en likevektig avgjørelse med hensyn til hvorvidt en person virkelig er kvalifisert til å påta seg ansvar.
23. a) Hvordan kan vi høste så stort gagn som mulig av de reisende tilsynsmanns besøk? b) Hva kan resultatet bli når vi setter pris på deres besøk?
23 De reisende tilsynsmenn gjør seg virkelig store anstrengelser med tanke på vart beste. La oss høste gagn av den tjeneste de utfører. La oss alltid ta imot den veiledning de måtte gi oss for å hjelpe oss til å overvinne personlige problemer eller for å bli nærere knyttet til brødrene i kjærlighet. (1. Pet. 2: 17) De kan i sannhet hjelpe oss til å styrke vår beslutning om å motstå presset fra denne verden og være iført hele den åndelige rustning idet vi står fast i vår kamp mot Djevelen. (Ef. 6: 11—18) Ja, la oss sette pris på de reisende tilsynsmenns besøk som en av de mange foranstaltninger som er blitt truffet for å hjelpe oss til å utvikle den prøvde tro som vil bli ’til pris og herlighet og ære når Jesus Kristus åpenbarer seg’. — 1. Pet. 1: 7.
[Bilder på side 20]
Forkynnelse i hjemmene
Undervisning i menigheten
[Bilder på side 21]
Oppmuntring til de unge
Trøst til de gamle