Tilfredshet — noe en bør søke å oppnå

DET å være tilfreds med det en har, er noe som bringer sann glede. Tilfredshet bidrar i høy grad til en persons lykke og gir ham fred i sinn og hjerte.

I denne verden er det imidlertid mange ting som kan få en til å bli bekymret og misfornøyd. Uærlighet, urettferdighet og andre onder florerer. Enkeltindivider forsøker kanskje å gjøre det som er rett. Men det Salomo sa om menneskenes forsøk på å rette på det som er galt i verden, holder fortsatt stikk: «Det som er kroket, kan ikke bli rett.» — Pred. 1: 15.

Selv om vi ikke bør lukke øynene for det som er galt, må vi være klar over at det finnes ting som vi ganske enkelt ikke kan forandre på. I stedet for å la dette være årsak til stadig bekymring gjør vi vel i å rette vår oppmerksomhet mot mer positive og oppbyggende ting. Hvis ikke vi gjør det, kan vi til slutt bli så foruroliget at vi ikke engang kan glede oss over det som er gagnlig. Et bibelsk ordspråk uttrykker det slik: «Alle den ulykkeliges dager er onde, men et glad hjerte er et stadig gjestebud.» — Ordspr. 15: 15.

Ja, selv en som har overflod av materielle ting, kan la et eller annet få gjøre tilværelsen trist. Fordi han mangler tilfredshet, er han blind for alle de gleder og velsignelser han får del i. På den annen side kan en som har lite, men som ikke lar ubehagelige episoder få forstyrre sin sinnsro, føle en indre glede hver dag. Det at han har et positivt syn, gjør ham glad og fornøyd, som om han stadig var i gjestebud. Det var slik apostelen Paulus følte det, for han omtalte seg selv og sine medarbeidere «som bedrøvede, men alltid glade». — 2 Kor. 6: 10.

Men hvordan kan en person oppnå en slik tilfredshet, en tilfredshet som vil gjøre hans liv til et stadig gjestebud?

Noe som er viktig å være klar over, er at lykke ikke i første rekke er avhengig av materiell velstand. En kjærlig og fredelig atmosfære i et hjem kan gjøre familiemedlemmene langt lykkeligere enn den beste mat og materielle eiendeler. Dette er noe forskjellige ordspråk i Bibelen understreker. Vi leser: «Bedre er en rett grønt med kjærlighet enn en fet okse med hat.» (Ordspr. 15: 17) «Bedre er lite med rettferdighet enn stor vinning med urett.» (Ordspr. 16: 8) «Bedre et stykke tørt brød med ro og fred enn et hus fullt av slakt med trette.» — Ordspr. 17: 1.

Når de enkelte familiemedlemmer legger seg sannheten i slike bibelske ordspråk på hjerte, vil det ha en gagnlig virkning på familien. Når foreldrene bevarer et rett syn på de materielle ting, vil de ha mer tid til barna. Dette kan knytte foreldre og barn sammen i kjærlighet og hengivenhet og gjøre hjemmet til et sted hvor det hersker fred og harmoni.

Det en person i første rekke må være klar over, er imidlertid hvor verdifullt et godt forhold til Skaperen er hvis han skal oppnå tilfredshet. «Bedre er lite med [Jehovas] frykt [det vil si en sunn frykt],» sier Bibelen, «enn en stor skatt med uro.» — Ordspr. 15: 16.

«Uro», det vil si engstelse og et stadig jag og mas, blir resultatet når Skaperen blir ignorert og det å anskaffe seg materielle eiendeler blir det viktigste målet i livet. Når en som har følt en slik «uro», har brukt opp sine krefter og hans liv er i ferd med å ebbe ut, vil det vise seg hvor tomt og meningsløst det hele har vært. Han har ingen anelse om hva som vil skje med det han har samlet seg ved alt sitt strev. Salmisten skrev under inspirasjon: «Bare tomhet er deres uro; han dynger opp og vet ikke hvem som skal samle det inn.» (Sl. 39: 7) Og kong Salomo sa: «Og jeg ble lei av alt mitt strev, som jeg hadde møyet meg med under solen, fordi jeg skulle etterlate det til den som kommer etter meg. Hvem vet om det blir en vis eller en dåre? Og enda skal han råde over alt det jeg har vunnet ved min møye og min visdom under solen; også det er tomhet.» — Pred. 2: 18, 19.

Mennesker som har en materialistisk innstilling, opplever ofte mange skuffelser og lever et tomt liv, men slik er det ikke med dem som har den rette respekt for Skaperen. Det er grunnen til at kong Salomo kunne trekke følgende slutning etter at han hadde beskrevet menneskenes strev og møye: «Enden på det hele, etter at alt er hørt, er dette: Frykt Gud og hold hans bud! Det er hva hvert menneske bør gjøre.» — Pred. 12: 13.

Den som nærer en sunn frykt for Skaperen, begår ikke den feil at han lar hele sin tilværelse dreie seg om materielle ting. Han inntar den samme holdning som den kristne apostelen Paulus, som skrev: «Vi har ikke hatt noe med oss til verden; det er åpenbart at vi heller ikke kan ta noe med oss derfra; men når vi har føde og klær, skal vi dermed la oss nøye.» (1 Tim. 6: 7, 8) Et slikt realistisk syn på materielle ting beskytter en person, slik at han ikke blir altfor skuffet hvis omstendighetene forandrer seg og han mister sine eiendeler.

De som frykter Jehova Gud, blir heller ikke grepet av panikk når de møter motgang. De vet at deres himmelske Far ikke vil forlate dem, og at situasjonen derfor ikke vil bli fullstendig håpløs. De tenker slik som salmisten, som skrev under inspirasjon: «Til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hva skulle et menneske kunne gjøre meg?» — Sl. 56: 12.

Den som står i et nært forhold til Jehova Gud, kan være tilfreds uansett hvilke forhold han lever under. Han vet at det han blir utsatt for, er «kortvarig og lett» når han tenker på den enestående belønning Gud kan gi ham, nemlig evig liv. (2 Kor. 4: 17) Dette hjelper ham til å bevare en indre glede og se framtiden tillitsfullt i møte. En som gjorde nettopp det, var den kristne apostelen Paulus. I sitt brev til filippenserne sa han: «Jeg har lært å nøyes med det jeg har; jeg vet å leve i ringe kår, jeg vet også å ha overflod; i alt og i alle ting er jeg innvigd, både å mettes og å sulte, både å ha overflod og å lide trang; jeg formår alt i ham som gjør meg sterk. — Fil. 4: 11—13.

En slik tilfredshet som den apostelen Paulus ga uttrykk for, er virkelig noe en bør søke å oppnå. Det hjelper en til å unngå de sorger og skuffelser og den følelse av tomhet som den som utelukkende setter seg materielle mål, opplever. Det hjelper en dessuten til å mestre mindre behagelige situasjoner, til å finne glede i livet nå og til å bidra til andres lykke.

Vær ikke bekymret for mat og drikke som dere må ha for å leve, og heller ikke for klærne som kroppen trenger. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne? Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. — Matt. 6: 25, 33, NTN.