Menneskene skal snart bli befridd for verdensomfattende problemer
PROBLEMER er slett ikke noe som er av ny dato. Du er i likhet med alle andre blitt berørt av dem. Du har sikkert også erfart at problemene har tiltatt i den senere tid.
Folk i ansvarsfulle stillinger frykter faktisk for at det skal skje en verdensomfattende katastrofe. Deres frykt kommer hver dag til uttrykk i slike iøynefallende overskrifter som:
«HELE VERDEN LIDER UNDER TILTAGENDE INFLASJON»
«FORBRYTELSER SOM BEGÅS PÅ ÅPEN GATE, BLIR ET VERDENSOMFATTENDE PROBLEM»
«FRYKT FOR VERDENSOMFATTENDE HUNGERSNØD»
Men det er også andre problemer. Mange nasjoner er truet av oljemangel og økonomisk sammenbrudd. Problemene er så alvorlige at det både på det internasjonale og på det lokale plan ofte er blitt holdt konferanser, som for eksempel den konferansen som ble holdt i Roma i november i fjor, da representanter fra 130 nasjoner kom sammen for å drøfte det verdensomfattende matvareproblem. Ja, det var så mange grupper som arrangerte møter i 1974, at dette året er blitt kalt «de internasjonale konferansers år».
Problemer som tidligere eksisterte på «den andre siden av kloden», ser nå ut til å ha kommet alle nærere inn på livet. Samtidig som dette skjer, kan en også stadig tydeligere se hvor sant det er at alle mennesker tilhører den samme familie, nemlig menneskeslekten. Og det som berører én del av denne familie, berører alle, og utviklingen går så fort at forandringene ofte skjer fra den ene dagen til den andre.
Det er derfor tydelig at de forskjellige fraksjoner av det jordiske system griper inn i hverandre. Ja, enten vi liker det eller ikke, er alle nasjoner avhengige av hverandre. Enda det er slik, har ikke dette fått nasjonene til å samarbeide med hverandre, selv om de innser at det er nettopp dette de mer enn noe annet trenger å gjøre.
Hva er grunnen til at nasjonene ikke klarer å samarbeide og løse sine problemer?
Hvorfor menneskene ikke klarer å løse sine problemer
Grunnen til at menneskene ikke klarer å løse sine problemer, er først og fremst den at de er splittet på så mange måter. De har forskjellige politiske oppfatninger, økonomiske systemer, sosiale organisasjoner og religiøse forestillinger. Dette har ført til at folk har fått store fordommer mot dem som har et annet syn enn det de selv har.
Alt dette skaper mistillit. Og denne mangel på tillit er en viktig årsak til at menneskene ikke er i stand til å løse de problemer som eksisterer mellom nasjoner og folk. Vi kan for eksempel nevne en ting dette fører til: Trass i at nasjonene er klar over at det er uforstandig av dem å gjøre det, ruinerer de likevel nesten seg selv i økonomisk henseende ved å bruke kjempemessige pengebeløp til å anskaffe seg krigsutstyr som de håper at de aldri vil få bruk for. I betraktning av at fredstraktater gjentatte ganger er blitt brutt, kan de ikke se at de har noen grunn til å stole på hverandre, og de tror derfor ikke at det finnes noen annen mulighet enn å foreta en slik kapprustning.
Menneskenes selviskhet er således en viktig årsak til at verdensomfattende problemer ikke blir løst. Den er ikke bare framherskende innenfor organisasjoner og nasjoner, men den gjennomsyrer hele det menneskelige samfunn. Ja, er det ikke slik at nesten alle først og fremst tenker på seg selv? De streber vanligvis etter det som er til fordel for dem selv, uten å ta hensyn til andre. Det kan nok være at de unnskylder sine handlinger ved å si at andre gjør det samme, og at andre vil benytte seg av dem hvis de ikke på en selvisk måte først og fremst sørger for seg selv.
Ingen bør tro at det er selve jorden som er årsaken til menneskenes problemer, at den for eksempel ikke er i stand til å frambringe nok mat til alle. FN’s organisasjon for ernæring og landbruk anslo i 1970 at jorden faktisk kan brødfø mange ganger så mange mennesker som den nåværende befolkning i verden består av. Menneskene har rett og slett vist at de på en dårlig måte har tatt hånd om jordens matvareproduksjon og fordelingen av maten.
Det samme kan sies angående verdens såkalte «avtagende ressurser». Jorden er i bokstavelig forstand et stort forrådskammer for alle de råmaterialer som menneskene trenger for å kunne leve et gledebringende og lykkelig liv. Menneskene har imidlertid på en selvisk måte sløst med og misbrukt disse tingene, og det har de gjort på en slik måte at det har ført til en verdensomspennende forurensning. Ja, menneskene har selv skylden for de problemer som jorden er hjemsøkt av.
Disse problemene er dessuten nå blitt altfor store til at menneskene kan klare å løse dem på det lokale plan. Det må tas hensyn til menneskene i alle deler av verden. Hva er det som må til for at dette skal bli gjort?
Behovet for en verdensregjering
I løpet av de siste tiår er det blitt stadig mer tale om hvor viktig det er å få opprettet en eller annen verdensregjering. Gud var naturligvis for lang tid siden klar over at menneskene ville trenge en verdensregjering, og han har omtalt et slikt verdensomfattende styre i sitt Ord, Bibelen. — Dan. 7: 13, 14, 27.
I 1918, etter den første verdenskrig, sa imidlertid menneskene at deres middel nemlig Folkeforbundet, skulle kunne løse problemene i verden. Til og med kirkesamfunnene støttet det, og de betraktet det med urette som «et i det alt vesentlige kristent middel til å oppnå internasjonal rettferd og fred». — London-avisen Times for 5. desember 1918.
Men dette forbund var i virkeligheten ikke kristent. Det var heller ikke en virkelig verdensregjering. Og det løste ikke problemene. Nå har organisasjonen De forente nasjoner kommet i rampelyset som aldri før i sin snart 30 år lange tilværelse. Men hvilket av de mange problemer som menneskene overalt i verden kjemper med, har egentlig De forente nasjoner vært i stand til å løse?
Det er tydelig at de verdensomfattende problemer er for vanskelige til at mennesker kan løse dem. Betyr så dette at situasjonen er håpløs? Nei, det finnes en løsning. Men hvor?
Kilden til befrielse
Tenk over følgende: Hvem vil bedre kunne løse disse problemene enn menneskenes egen Skaper? Hvem vet bedre enn han hvordan jorden funksjonerer, og hvordan menneskene på den kan få sine behov dekket? Og hvem er mer interessert i menneskene enn deres Skaper?
Men nå vil du kanskje spørre: «Hvis Skaperen skal løse de verdensomfattende problemer, hvorfor har han så ikke gjort det før?»
Vår Skaper gir i sitt Ord et meget tilfredsstillende svar på dette spørsmål. Bibelen forklarer at Gud har tillatt de onde tilstandene i så lang tid for å få avgjort viktige stridsspørsmål som ble reist da de første mennesker gjorde opprør mot ham, stridsspørsmål som også berører våre muligheter til å glede oss over livet. Nå er imidlertid den tid nær da Gud i samsvar med sitt løfte vil ødelegge alle som praktiserer det onde, og han vil deretter gjennomføre sin storslagne hensikt og gjøre jorden til et paradis. Gud er også langmodig med menneskene og ønsker at de skal få anledning til å bli frelst ved å lære om hans hensikt og handle i samsvar med den. Han har i sin godhet avsatt tilstrekkelig tid til det. — 2 Pet. 3: 9, 15.
Hva er så Guds hensikt?
En verdensregjering opprettet av Gud
Hans hensikt er å velsigne menneskeheten med en rettferdig regjering som skal forene alle mennesker på jorden. Da Jesus Kristus utførte sin tjeneste på jorden, fortalte han menneskene om denne regjering, om Riket. Han oppfordret sine disipler til å be om at den måtte komme. Du ber om at denne regjering må komme, når du sier: «Komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.» — Matt. 6: 9, 10.
Men hvordan vil dette rike komme? Vil det komme ved at alle nasjoner og folk til slutt innordner seg under Guds lover og på en uselvisk måte ivaretar hverandres interesser? Hva tror du? Er det noe som tyder på at det vil skje?
Noen vil kanskje henvise til de gaver av matvarer som rike nasjoner har gitt til fattige nasjoner, og si at det må være et bevis for at disse rike nasjoner på en uselvisk måte viser interesse for de andres ve og vel. Men er dette å vise uselvisk interesse for andre? Politiske planleggere betrakter tvert imot det å gi slike gaver som «avansert egeninteresse». George Wald ved Harvard universitet sier: «Vi gir løfte om mat til steder hvor den kan skaffe oss en politisk fordel, eller hvor den kan bli solgt til en god pris.»
Nei, hvis Guds rikes komme var avhengig av at folk og nasjoner i vår tid framelsket en uselvisk og kjærlig interesse for hverandre, da ville det aldri komme. Guds rike skal derimot komme på en annen måte, på en måte som vil komme som et sjokk på de fleste mennesker på jorden. Hvordan det?
Bibelens profetier forklarer dette. Bibelen peker fram nettopp til vår tid som den tid da stridsspørsmålene skal bli avgjort og Guds storslagne hensikt bli gjennomført, ved å si: «I disse kongers dager vil himmelens Gud opprette et rike, som i all evighet ikke skal ødelegges, og dette rike skal ikke overlates til noe annet folk; det skal knuse og gjøre ende på alle hine riker, men selv skal det stå fast evinnelig.» — Dan. 2: 44.
Tenk over hva dette vil si! Når vi ber om at Guds rike må komme, betyr det at vi ber om at det må komme med ødeleggende kraft for å fjerne alle nåværende menneskelagde regjeringer fra jorden. Dette vil bety enden for denne urettferdige verden, en begivenhet som ofte blir omtalt i Bibelen. (2 Pet. 3: 5—7; 1 Joh. 2: 17) Den bokstavelige jord skal naturligvis fortsatt bestå, og Gud vil også bevare noen mennesker for å gjennomføre den storslagne hensikt han har med Jorden.
Hvordan vil så denne regjering forene alle mennesker på jorden og sørge for at de blir befridd for verdensomfattende problemer?
Hva Guds regjering vil utrette
Bibelen sier: «Vi venter etter hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor.» (2 Pet. 3: 13) Bibelen taler ikke her om nye bokstavelige, stjernebesådde himler eller om en ny bokstavelig jordklode. Det er ikke noe i veien med disse, slik at de trenger å bli erstattet med nye. Bibelen sier i virkeligheten at den bokstavelige jord ble skapt for at den skulle bestå «i all evighet». — Sl. 104: 5.
Men det som det er behov for, er en rettferdig regjering, en regjering som handler upartisk overfor alle sine undersåtter, og som disse derfor kan ha tillit til. Guds rike er en slik regjering. Jesus omtalte mange ganger dette rike som «himlenes rike». (Matt. 4: 17; 10: 7; 11: 11) Dette himmelske herredømme er de symbolske «nye himler». Den ’nye jord’ er et nytt jordisk samfunn av mennesker som underordner seg under Guds rikes styre. I denne nye ordning vil rettferdighet bo. Hvorfor kan vi være sikker på det?
Vi kan for det første være det fordi Jesus Kristus er den som Gud har utnevnt til å være hersker i sin himmelske regjering. Da Jesus var på jorden, beviste han at han ville komme til å bli en god hersker. Hans liv var preget av rettferdighet. Han lærte også andre: «Derfor, alt det I vil at menneskene skal gjøre imot eder, det skal også I gjøre imot dem.» (Matt. 7: 12) Hvis alle virkelig levde på en slik måte, hvilken «jord» tror du det da vil bli?
Det vil virkelig bli en ny jord, ikke sant? Menneskene vil ikke være splittet i forskjellige grupper. De vil ikke være mistroiske overfor hverandre og heller ikke nære fordommer mot hverandre. All selviskhet vil være borte, og menneskene vil i stedet på en helhjertet måte være opptatt med å hjelpe hverandre. Når Jesus Kristus hersker, vil han sørge for at alle hans jordiske undersåtter retter seg etter denne rettferdige norm. De vil alle adlyde det bibelske påbud om at de skal elske hverandre. For en storslagen tid det vil bli! — Joh. 13: 34.
Hva med andre globale problemer, for eksempel den verdensomfattende matmangel? Hvordan vil menneskene bli befridd for disse problemene?
Tenk over følgende: Ettersom Jesus Kristus blir støttet av Ham som ved sin makt skapte de store galakser med deres milliarder av stjerner, skulle han ikke også da kunne løse slike problemer? Selv mens Jesus var på jorden, viste han at han hadde makt over været, som avlingene er avhengige av. (Mark. 4: 35—41) Han velsignet også fem brød og to fisker, og Gud sørget på mirakuløst vis for at dette forråd av mat økte, slik at det ble nok til å mette 5000 menn foruten kvinner og barn. Når tronen støttes av en slik makt, vil ingen under Guds rike mangle nærende føde som de kan spise. — Matt. 14: 14—21.
Kristus vil til og med løse slike problemer som menneskene ikke engang håper på å kunne løse. Da folket hadde med seg syke og skrøpelige til ham, viste han hva han vil gjøre for sine undersåtter over hele verden. Bibelen sier: «Han helbredet dem, så at folket undret seg da de så stumme tale, vanføre helbredes, halte gå og blinde se.» — Matt. 15: 30, 31.
Jesus oppvekte til og med de døde! Da han henvendte seg til en død pike, sa han: «Pike! jeg sier deg: Stå opp!» Og det gjorde hun. «Og straks sto piken opp og gikk omkring.» Hvordan reagerte folket på dette? Bibelen sier: «Straks var de ute av seg selv av begeistring.» (Mark. 5: 41, 42; vers 42 fra NW) Menneskene vil utvilsomt komme til å reagere på samme måte på Guds ’nye jord’ når oppstandelsen finner sted.
Hva den bokstavelige jord angår, vil det skje en vidunderlig forvandling med den. Like før Jesus døde, var det en mann som hang på en henrettelsespel ved siden av ham, som viste tro på ham og sa til ham: «Jesus, husk meg når du kommer i ditt rike.» Jesus svarte: «Sannelig sier jeg deg i dag: Du skal være med meg i Paradis.» (Luk. 23: 42, 43, NW) Og det er det hele jorden skal bli under Guds konges, Kristi Jesu, styre, nemlig en vakker hage eller park, et virkelig paradis.
Hva vil du gjøre?
Noen vil kanskje si: «Dette er altfor godt til å være sant.» Én ting er imidlertid sikkert, og det er at menneskene ikke har klart å løse de verdensomfattende problemer. Det finnes ikke noe håp i deres løfter. På den annen side må vi alle innrømme at de ting Gud lover, er nettopp det vi ønsker for oss selv og for våre kjære. Gud krever imidlertid ikke av oss at vi skal tro uten beviser. Det er grunnen til at han i sitt Ord, Bibelen, har tilveiebrakt beviser for at disse tingene vil skje.
Vi vil oppfordre deg til å undersøke dette nærmere. Overvær møtene i en av Jehovas vitners Rikets saler, som det er gratis adgang til. De vil med glede vise deg hva Bibelen sier hver og en av oss må gjøre for å høste gagn av den evigvarende løsning på menneskenes verdensomfattende problemer.