Det håp som er basert på Guds åpenbarte hensikt
«Dette håp har vi som et sikkert og fast anker for sjelen.» — Heb. 6: 19, NTM.
1. Hva har noen verdsligvise menn sagt angående det å ha et håp?
DE GAMLE, verdsligvise grekere talte ofte foraktelig om det å ha et håp. De mente at ettersom skjebnen er uforanderlig, er det å ha et håp en illusjon. En av dem kalte det til og med «menneskets forbannelse». En engelsk forfatter i moderne tid har sagt: «Verre enn dødens bitterhet er håpet.» Og den ateistiske, tyske filosofen Nietzsche skrev: «Håpet er det verste av alle onder, for det forlenger menneskets lidelser.»
2. Hva har en lært i de senere år med hensyn til den medisinske betydningen av det å ha et håp?
2 Men siden da har andre mennesker kommet til helt andre konklusjoner. En kjent forsker i psykosomatisk medisin fant at mennesker som hadde et håp, i langt høyere grad var i stand til å overleve under vanskelige forhold. En annen lege pekte på at den eneste forklaring på helbredelsen av en rekke sykdommer som forvirrer legene, er at pasientene har hatt et håp. Og en av USA’s ledende autoriteter når det gjelder sinnslidelser, bruker mange sider i en lærebok for å vise hvilken medisinsk betydning det har å ha et håp.
3. a) Hvordan har Jehova tatt hensyn til vårt behov for å ha et håp? b) Hvordan kan dette illustreres?
3 Vår Skaper, Jehova Gud, vet enda bedre hvilket behov menneskene har for å ha et håp, og den betydning det har for deres åndelige ve og vel. (Sl. 103: 14) I sin kjærlige godhet har han sørget for å dekke dette viktige behov. Han har ikke bare kommet med løfter, men han har også gjentatte ganger vist at disse løftene vil bli oppfylt. Han har således tilveiebrakt et virkelig grunnlag for håpet. Dette kan sammenlignes med det en far gjør for å la sine barn få vite hva han har i sinne. Kanskje faren vil ta hele familien med på en ukes ferie. Det at han forteller barna om dette, gir dem et grunnlag for å ha et håp, en forventning. Når han så lar dem få se de forberedelser som blir gjort til turen, blir deres håp styrket. På den måten blir eventuell tvil med hensyn til om de virkelig skal reise på ferie, fjernet.
4. Hvilken hensikt hadde Gud da han skapte jorden og menneskene?
4 Akkurat som faren hadde planlagt at han og hans familie skulle reise på ferie, før han nevnte det for barna, hadde Jehova Gud en hensikt med jorden og menneskene før han skapte dem. Bibelen viser at Gud ikke ’skapte jorden til å være øde, men dannet den til bolig’ for fullkomne mennesker som skulle leve evig i et paradis. Da Gud skapte de to første mennesker, ga han uttrykk for hva som var hans hensikt med dem, idet han sa: «Vær fruktbare og bli mange og oppfyll jorden og legg den under eder, og råd over . . . hvert dyr som rører seg på jorden!» — Es. 45: 18; 1 Mos. 1: 28.
5. Hvilket løfte ga Gud i Eden for å vise at han ikke hadde forandret sin opprinnelige hensikt med jorden og med menneskene?
5 Forandret Jehova Gud sin hensikt med jorden og menneskene da en engel gjorde opprør og gjorde seg selv til Satan Djevelen og Adam og Eva sluttet seg til ham i dette opprøret? Nei, det gjorde han ikke, for akkurat da kom han med sin første profeti, en profeti som viste at hans hensikt skulle bli gjennomført. Han sa: «Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen og mellom din ætt og hennes ætt; den skal knuse ditt hode, men du skal knuse dens hæl.» I dette løftet (som er gjengitt i 1 Mosebok 3: 15) lå det et håp om at rettferdigheten til slutt skulle seire, og at Jehovas hensikt med jorden og menneskene skulle bli gjennomført. Andre skriftsteder i Bibelen viser at dette løftet pekte fram til et rike hvor han som i første rekke utgjør ætten, og en gruppe lojale medregenter skal herske. — Ef. 1: 8—12; 1 Pet. 1: 18—21; 2: 4—9; Åpb. 5: 9, 10.
Jehovas ord har alltid vist seg å være sant
6. Hvorfor kan vi stole fullt ut på Jehovas løfter?
6 Hvorfor kan vi i dag være helt sikre på at Jehova Gud vil oppfylle dette løftet? Fordi han har makt og visdom til å gjennomføre sin hensikt. Det er derfor han kan betrakte «det som ikke er til, som om det var til». (Rom. 4: 17) Vi kan også fullt ut tro på den første profeti, løftet om Riket, fordi Jehova Gud like siden da har vist at han oppfyller sine løfter og holder sitt ord. (Jos. 21: 45) Gud er trofast. — 1 Pet. 4: 19.
7, 8. Hvilke eksempler fra Noahs tid og til Salomos tid viser at vi kan stole fullt ut på Jehovas ord?
7 Ble ikke Guds ord til Noah angående den store vannflommen og hva han skulle gjøre for å overleve den når de onde ble utryddet, oppfylt? (1 Mos. 6: 17—19; 8: 15—19) Ble ikke Guds løfte til Abraham om at han og Sara skulle få en sønn i sin alderdom, oppfylt? (1 Mos. 17: 19; 21: 1—3) Hva med Jehovas ord til Moses? Jehova lovte å utfri israelittene av trelldommen i Egypt og føre dem inn i et land som fløt med melk og honning. Gjorde han det? Ja, det gjorde han, noe Josva bekrefter: «Så skal I da av alt eders hjerte og av all eders sjel kjenne at ikke et eneste ord er blitt til intet av alle de gode ord [Jehova] eders Gud har talt over eder; de er alle sammen oppfylt for eder, ikke et eneste ord derav er blitt til intet.» — Jos. 23: 14.
8 Jehova lovte dessuten israelittene at hvis de adlød ham, skulle de bli hans spesielle eiendom og oppnå fred og velstand. Dette løftet ble i særlig grad oppfylt under kong Salomos regjering. Da templet ble innvigd, kunne Salomo si: «Lovet være [Jehova], som har gitt sitt folk Israel ro, således som han lovte! Ikke et ord er blitt til intet av alle de gode ord han talte ved sin tjener Moses.» — 1 Kong. 8: 56; 5 Mos. 4: 3—8, 37—40.
9. Hvilke senere begivenheter i Israels historie viser at Jehovas ord er pålitelig?
9 Men Jehova Gud advarte også israelittene om at hvis de vendte seg bort fra ham, ville de bli straffet. Han forutsa i virkeligheten at de ville bli ført i fangenskap i Babylon. I samsvar med sitt ord straffet Jehova dem da de vendte seg bort fra ham. (5 Mos. 31: 29; Es. 39: 5—7; 2 Krøn. 36: 15—21) I samsvar med sitt løfte gjenreiste han også en angrende levning og førte den tilbake til dens hjemland. (3 Mos. 26: 41—45; Esras 1: 1—3) Gjennom sin største profet, sin egen Sønn, Jesus Kristus, forutsa Jehova enda en ødeleggelse av Jerusalem. Denne profetien fikk sin oppfyllelse i år 70 e. Kr., da romerske hærer under ledelse av general Titus ødela byen Jerusalem og dens herlige tempel. (Luk. 19: 41—44) Det er ingen tvil om at Jehova har vist at han er trofast og pålitelig og alltid oppfyller sitt ord. Ja, apostelen Paulus forsikrer oss om at det er ’umulig for Gud å lyve’. — Tit. 1: 2; Heb. 6: 18.
Et stadig bedre grunnlag for troen
10. Hva har Jehova gjort for å styrke vårt håp?
10 Det som styrker vårt håp om at Jehovas løfte om Riket skal bli oppfylt, er ikke bare det at Gud har holdt sitt ord i så mange tilfelle, men det er også det at vi ser hvordan hans hensikt på en storslagen måte blir gjennomført. Fra begynnelsen av har Jehova ved å gjøre mange overnaturlige gjerninger gitt trofaste mennesker bevis for at hans første profeti om Riket skal bli oppfylt.
11, 12. Hvordan tjente vannflommen og den måten Jehova handlet på fra Abrahams tid og inntil Moses, til å styrke hans tjeneres håp?
11 Noe som støttet denne første profeti om Riket, var vannflommen på Noahs tid. Hvordan det? Jo, vannflommen viste at Jehova er interessert i jorden. Den tilveiebrakte et ugjendrivelig bevis for at Gud ikke for alltid vil tillate det onde, men at han til sin fastsatte tid vil oppfylle det løfte han har gitt angående ætten. — 1 Mos. 6: 3.
12 Jehova Gud åpenbarte dessuten at han traff tiltak for å frambringe ætten og for å beskytte den slektslinje som skulle føre fram til denne ætten. Han ga Abraham og Sara evnen til å få avkom tilbake, slik at de fikk en sønn, Isak, i sin alderdom. (Heb. 11: 11, 12) Senere ble en sønnesønn av Isak, Jakobs sønn Josef, slave i Egypt. Jehova Gud brukte denne omstendighet til å hindre at Jakobs store familie ble utslettet under en hungersnød som varte i sju år. (1 Mos. 45: 4—7) Med tiden vokste Jakobs familie og ble til et helt folk i Egypt, hvor de ble utsatt for en forferdelig undertrykkelse. Da Gud sendte Moses for å utfri israelittene av det undertrykkende slaveri, traff han enda et tiltak i forbindelse med frambringelsen av ætten. (2 Mos. 3: 13—17; 19: 3—6) Fra da av gjorde Jehova bruk av et helt folk for å gjøre kjent forskjellige trekk ved hans hensikt angående ætten.
13. Hvilket grunnlag for håp ble tilveiebrakt under Davids og Salomos styre?
13 Ved den måten Jehova Gud handlet med Israels folk på, tilveiebrakte han et ytterligere grunnlag for troen på hans første løfte om Riket. Loven og presteskapet som han ga israelittene, pekte fram til ham som i første rekke skulle utgjøre ætten, og til de vidunderlige ting som han og hans medkonger og medprester skulle utrette for å gjøre jorden til et vakkert hjem for en fullkommen menneskeslekt i all evighet. (Kol. 2: 17; Heb. 10: 1; Åpb. 5: 9, 10; 21: 2—4) Da kong David hersket over dette folket, ble det tydelig vist at han som i første rekke skulle utgjøre ætten, skulle komme gjennom Davids kongelige slektslinje. (2 Sam. 7: 12—16) Davids erobringer og hans sønn Salomos herlige styre var et forhåndsglimt av ættens storslagne styre. I likhet med David ville denne ætten vinne seier over alle dem som satte seg opp imot ham. (Sl. 2: 1—12; 110: 1, 2; Matt. 22: 41—45; Ap. gj. 4: 24—30) Og som på Salomos tid skal hans hengivne undersåtter bo i trygghet og fullt ut få nyte frukten av sine henders gjerning. — 1 Kong. 4: 25; Sl. 72: 7, 8; Es. 11: 1—9.
14, 15. Hvilket grunnlag for håp tilveiebrakte Jehova ved den tjeneste Jesus utførte på jorden?
14 Hvilket sterkt bevis for at Jehova Gud vil oppfylle det løfte han ga i Edens hage, var ikke det at han sendte sin enbårne Sønn, Jesus Kristus, til jorden! Nå begynte forskjellige trekk ved Jehovas hensikt å bli åpenbart enda raskere. Da Jesus ofret sitt fullkomne menneskeliv, tilveiebrakte han det juridiske grunnlag for Riket. Ved den trofaste handlemåte han fulgte mens han var utsatt for stort press og mange lidelser, viste han også at han var verdig til å bli kongen i dette rike. I Bibelen leser vi: «Således lærte han, skjønt han var Sønn, lydighet av det han led, og da han var fullendt, ble han opphav til evig frelse for alle dem som lyder ham.» Jesus «seiret over verden» i den forstand at han nektet å bli lik den. Som belønning for at han bevarte en urokkelig hengivenhet for sin Far, ble han gjort til «kongenes konge og herrenes herre». — Heb. 5: 8, 9; Joh. 16: 33, UO; 1 Tim. 6: 15; Åpb. 17: 14.
15 Hvilke storslåtte forsikringer om rettferdighetens endelige seier og de evige velsignelser som vil bli utøst over menneskeheten, var ikke alle de mirakler som Jesus utførte! Det var ikke noe som var for vanskelig for ham. Han helbredet alle slags sykdommer og skavanker, bespiste store skarer ved hjelp av noen få brød og fisker, stilte stormen og sjøen og oppreiste døde, ja, han oppreiste til og med en som hadde vært død i fire dager. Gud hadde i sannhet ’salvet sin Sønn med den hellige ånd og med kraft’ og derved gitt alle mennesker et ytterligere grunnlag for håpet om Rikets komme. — Ap. gj. 10: 38.
16. Hva har Jehova gjort siden pinsedagen i år 33 e. Kr. for å fremme sin hensikt angående Riket?
16 Hva har Jehova Gud så gjort siden Jesus ble oppreist og fór opp til himmelen, for å åpenbare sin hensikt angående ætten? Han har gjort mye, slik det blir vist i Apostlenes gjerninger og i resten av de kristne greske skrifter. Fra pinsedagen i år 33 av har Jehova ved hjelp av mirakler vist at medlemmer av den kristne menighet skal være forent med Jesus som en del av den «ætt» som ble forutsagt i Eden. I løpet av de siste 1900 år har Jehova Gud utvalgt disse, hvis antall er 144 000. Nå ser det ut til at dette tallet så å si er fullt. — Joh. 14: 1—3; Ap. gj. 2: 1—47; Åpb. 14: 1, 3; 20: 6.
Jehovas hensikt er nå i ferd med å bli gjennomført
17. Hvilke beviser har vi fått siden hedningenes tid endte, for at Guds hensikt med menneskene snart vil bli fullført?
17 Også nå i det 20. århundre har vi fått mange beviser for at Guds hensikt med menneskene vil bli gjennomført. Samme år som den første verdenskrig brøt ut, utløp «hedningenes tid». (Luk. 21: 24) De begivenheter som har inntruffet siden da kriger, jordskjelv, matmangel og pest viser at den store profeti som Jesus uttalte, og som er gjengitt i de evangelieberetninger Matteus, Markus og Lukas skrev, er i ferd med å gå i oppfyllelse. Det «gode budskap om riket» som Jesus forutsa skulle bli forkynt, blir også forkynt. (Matt. 24: 14; Mark. 13: 10, NW) Over to millioner forkynnere har vært med på å kunngjøre dette budskapet på over 160 språk og i over 200 land og øysamfunn. Alt dette viser at Riket med Kristus som konge snart vil begynne kampen mot sine fiender som en oppfyllelse av det løfte Gud ga i Eden.
18. Hvordan har Jehovas navn fått en mer fremtredende plass, og hvilken hensikt har dette særlig tjent?
18 Bibelen, særlig Esekiels bok, åpenbarer at det er Jehovas hensikt ved slutten på denne tingenes ordning å gjøre alle mennesker kjent med at han, som «alene har navnet [Jehova]», er den eneste sanne Gud. (Sl. 83: 18, 19; Esek. 36: 38; 38: 23) Hvor passende var det derfor ikke at Gud i 1931 tilskyndte sitt folk her på jorden til å anta det navn han for lenge siden hadde gitt sine tjenere, nemlig navnet Jehovas vitner, eller mer fullstendig Jehovas kristne vitner. (Es. 43: 10—12, NW) Dette har vært en velsignelse i minst to henseender. For det første har det tjent til å gjøre den sanne Guds enestående navn kjent over hele jorden. Og for det annet har det tjent til å skille ut de virkelige etterfølgere av Jesus Kristus, Jehova Guds sanne tjenere, fra alle dem som påberoper seg å være kristne, men som bare er det i navnet. Den fremtredende plass dette navnet har fått, bidrar til å styrke vår tro på at den tid er nær da Jehova Gud en gang for alle skal opphøye og herliggjøre seg selv overfor alle sine fornuftutstyrte skapninger, både de synlige og de usynlige.
19. Hvilken klasse som har framstått, viser at Jehovas hensikt snart vil bli gjennomført?
19 Noe som ytterligere styrket Jehovas tjeneres håp om at Guds hensikt vil bli gjennomført, var det lys som kom i 1935 med hensyn til hvem som er den ’store skare’, som er omtalt i Åpenbaringen 7: 9. Etter et omhyggelig studium av Bibelen forsto en at denne skaren ville overleve den «store trengsel» og ha mulighet for å oppnå evig liv på jorden. Det at det særlig siden 1935 har framstått en slik raskt voksende «stor skare» mennesker av alle folkeslag og fra alle land, er et ytterligere vitnesbyrd om at Jehovas hensikt virkelig snart vil bli gjennomført. Hvordan det? Ettersom den ’store skare’ allerede eksisterer, må den «store trengsel» som de skal overleve, være meget nær. Og ettersom denne ’store skare’ utgjør kjernen til den ’nye jord’, er det logisk å trekke den slutning at tiden for opprettelsen av en rettferdig, ny ordning med «nye himler» og en «ny jord» også må være nær. — 2 Pet. 3: 13.
20. Hva blir de som elsker rettferdighet, men som fortsatt er en del av Babylon den store, nå oppfordret til, og hva viser det med hensyn til den tiden vi lever i?
20 Noe som også har styrket Jehovas tjeneres tro og håp, har vært den klarere forståelse av at «Babylon, den store» er den falske religions verdensrike. Gjennom et omhyggelig studium av Bibelen har de lært at den «store trengsel» vil begynne med ødeleggelsen av falsk religion og av alle dem som er tilhengere av den. Dette har bidratt til at de med stor nidkjærhet har kunngjort advarselen i Åpenbaringen 18: 4, som lyder: «Gå ut fra henne, mitt folk, for at I ikke skal ha del i hennes synder, og for at I ikke skal få noe av hennes plager!» De som fortsetter å være en del av Babylon den store, vil ha del i hennes synder, være medskyldige i dem, og vil derfor også bli straffet sammen med henne og få noe av hennes plager. Selve det faktum at budskapet om en nær forestående ødeleggelse av all falsk religion blir kunngjort vidt og bredt, bekrefter ytterligere at den «store trengsel» hurtig nærmer seg.
21. Hvordan har Jehova styrket sitt folks håp når de har vært utsatt for stor motstand og forfølgelse?
21 Som følge av at Jehovas kristne vitner har erfart Guds kjærlige omsorg, er de som gruppe betraktet blitt styrket i sitt håp. I 1930-årene ble de for eksempel utsatt for stor motstand og forfølgelse i totalitære land. Etter at den annen verdenskrig brøt ut, møtte de etter hvert sterk motstand i nesten alle land på jorden. Jehovas kristne vitner fikk imidlertid erfare at ordene i Esaias 54: 17 fikk sin anvendelse på dem: «Intet våpen som blir smidd mot deg, skal ha framgang, og hver tunge som går i rette med deg, skal du få domfelt.» Ja, trass i all motstand og forfølgelse i form av fengsel, tortur og i noen tilfelle brutal henrettelse overlevde Jehovas tjenere som gruppe betraktet den annen verdenskrig og var sterkere og mer tallrike enn noensinne. Selv ikke de forferdelige konsentrasjonsleirene i Nazi-Tyskland hadde kunnet ødelegge deres beslutning om å fortsette å tjene Jehova trofast. Den 3. mai 1945 kom en gruppe på 230 vitner som hadde overlevd konsentrasjonsleirenes brutalitet, med følgende uttalelse:
«La det være kjent at vår store Gud, hvis navn er Jehova, har oppfylt sitt ord til sitt folk, særlig i Nordens konges land. En lang og hard tid med prøvelser ligger bak oss, og de som er blitt bevart, de som så å si er blitt reddet ut av ildovnen, har ikke engang den minste lukt av noe brent på seg. (Se Daniel 3: 27.) De er tvert imot fulle av styrke og kraft fra Jehova.»
22, 23. a) Hva ble medlemmer av den kristne menighet etter hvert klar over med hensyn til utnevnelse av eldste og menighetstjenere? b) Hvordan blir eldste og menighetstjenere utnevnt i dag, og hvordan har dette vært til gagn for menighetene?
22 Det som har skjedd innen den kristne menighet, viser tydelig hvordan Jehovas uimotståelige ånd leder hans folk framover. I mange år fungerte de enkelte menigheter på en slags demokratisk måte, idet de lokale menigheter selv valgte sine eldste og sine diakoner (menighetstjenere). (Ap. gj. 14: 23) Men etter omhyggelig å ha studert Guds Ord under bønn ble medlemmer av den kristne menighet under ledelse av den hellige ånd klar over at utnevnelsene burde foretas av menn som hadde stillinger som kunne sammenlignes med de stillinger som gruppen av eldste i menigheten i Jerusalem i det første århundre hadde, og av andre eldste i likhet med apostelen Paulus og hans medarbeidere Timoteus og Titus, som han delegerte myndighet til. (Ap. gj. 6: 2, 3; 14: 23; 1 Tim. 5: 22; Tit. 1: 5) Dette resulterte i en gradvis gjenopprettelse av den menighetsordning som fantes i det første århundre.
23 I dag foretar derfor et styrende råd av åndsavlede eldste enten direkte eller gjennom andre eldste som representerer dette råd, utnevnelser av eldste og menighetstjenere. Alle menn som oppfyller de bibelske kvalifikasjoner, blir utnevnt enten til menighetstjenere eller til eldste. En hvilken som helst mann har anledning til å ’trakte etter’ å få ansvar som en eldste ved å bestrebe seg på å oppfylle de bibelske kvalifikasjoner. (1 Tim. 3: 1—7; Tit. 1: 5—9, NW) Alle menn blir i virkeligheten oppmuntret til å gjøre det. De som er knyttet til de forskjellige menighetene over hele jorden, har forstått at denne bibelske ordning er blitt innført i menighetene på et spesielt gunstig tidspunkt. Nå er det ikke bare hovedsakelig en eldste eller tilsynsmann, men en hel gruppe av eldste, som har ansvaret for å dekke menighetenes åndelige behov. På den måten har menighetene i større utstrekning kunnet høste gagn av de forskjellige evner dyktige menn har.
En verdensomfattende utvidelse
24, 25. Hva viser den store økningen blant Jehovas folk?
24 Det som har skjedd i Jehovas folks menigheter i de siste årene, er helt overveldende. De profetiske ordene i Esaias 60: 22 er plutselig blitt oppfylt: «Den minste skal bli til tusen, og den ringeste til et veldig folk.» Når vi tenker over at bare noen få tusen skilte seg ut som Jehova Guds sanne tilbedere i tiden omkring den første verdenskrig, og sammenligner dette antallet med de over to millioner forkynnere av Riket i dag, må vi kunne si at den minste virkelig er blitt til tusen, og den ringeste til et veldig folk. Dette utgjør et ytterligere bevis for at vi lever i en betydningsfull tid hva gjennomføringen av Jehovas enestående hensikt med menneskeheten angår.
25 Det er forbausende at denne store økningen har funnet sted på et tidspunkt da de religiøse organisasjoner både i kristenheten og i den hedenske verden mister taket på folk. De store religiøse organisasjoner har ikke vært i stand til å motvirke de radikale politiske ideologier og de materialistiske og hedonistiske filosofier som gjør selvisk vinning til det viktigste i livet. Men den sanne tilbedelse av Jehova Gud er sterkere enn alle filosofier og ideologier og alle verdens religioner i denne gamle tingenes ordning. Dette er grunnen til at hundretusener har valgt den sanne tilbedelse i løpet av de siste årene og gleder seg over å ha funnet et sant håp. Bare i perioden fra 1. september 1973 til 31. august 1974 var det 297 872 som gjorde dette håpet til sitt eget ved å la seg døpe i vann som disipler av Herren Jesus Kristus.
26. Hvorfor kan vi se framtiden tillitsfullt i møte?
26 Jehova Gud har i sannhet gitt oss et sterkt grunnlag for det håp at hans storslåtte hensikt med menneskeheten skal bli gjennomført. Vi har sett hvordan han gang på gang har holdt sitt ord og tydelig vist at han ikke lyver. Og vi har også sett hvordan Jehova Gud like siden han kom med den første profeti om Riket i Eden, har åpenbart sin hensikt for menneskene og i årtusenenes løp har truffet tiltak med tanke på gjennomføringen av den. Det han har gjort, har også tjent til å styrke hans tjenere for det som framtiden måtte bringe. Vi kan derfor se framtiden tillitsfullt i møte i full forvissning om at hans herlige hensikt vil bli oppfylt til evig velsignelse for lydige mennesker — Luk. 21: 28.
[Bilder på sidene 268 og 269]
Løftet i Eden
De onde ble utryddet på Noahs tid.
Abraham fikk en sønn
Israel ble utfridd av trelldommen
Kong David seiret over sine fiender
Salomos fredelige styre
Jesus helbredet de syke
Jesu død gjorde soning for synden
Det gode budskap forkynnes over hele verden