Hva det tusenårige styre vil utrette
FRAMFOR alt annet forherliger Bibelen Jehova Guds overhøyhet. «La dem kjenne at du alene har navnet [Jehova], den Høyeste over all jorden!» «Styrke hører Gud til.» Det er ingen som ham, «som fra begynnelsen forkynner enden». Alt det han har til hensikt, det gjennomfører han. Han forregner seg aldri, han gjør aldri en feil. Han er aldri i knipe eller forlegenhet på grunn av det hans skapninger gjør eller unnlater å gjøre. Han behøver aldri å forandre sine hensikter. Derfor kan han så sikkert si: «Jeg har både sagt det og vil la det komme; jeg har uttenkt det, jeg vil også gjøre det.» — Sl. 62: 12; 83: 19, og Es. 46: 10, 11.
Kristi tusenårige styre vil utgjøre et slående eksempel på Jehovas evne til å gjennomføre sine hensikter, og det på en tid som er akkurat i overensstemmelse med hans tidstabell uansett hva hans skapninger kan eller ikke kan gjøre. Da Jehova erklærte sin hensikt med jorden for mennesket, sa han: «Vær fruktbare og bli mange og oppfyll jorden og legg den under eder, og råd over [dyrene].» Og forat mennesket til enhver tid skulle ha Jehovas overhøyhet i tankene, ble dets liv betinget av lydighet. «Men treet til kunnskap om godt og ondt, det må du ikke ete av; for på den dag du eter av det, skal du visselig dø.» — 1 Mos. 1: 28; 2: 17.
Jehova forsynte Adam og Eva med alt de trengte. De hadde et mål av de guddommelige egenskaper visdom, rettferdighet, kjærlighet og makt, og de kunne derfor utøve et vist og kjærlig herredømme over de dyr som var underlagt dem. Og forat jorden kunne bli oppfylt og bli et stort paradis, ga Gud menneskene og også dyrene evnen til å frambringe avkom, og utstyrte vegetasjonen med frø så den kunne formere seg. Da Jehova hadde skapt jorden og mennesket og utstyrt det med alt det trengte for å kunne utføre Hans befalinger, skapte ikke Jehova mer. Det sto nå til mennesket å utføre Jehovas hensikt med jorden, og ut fra Bibelens kronologi kan vi konstatere at menneskene fikk syv tusen år til å virkeliggjøre denne hensikt på. — 1 Mos. 2: 1—3.
JEHOVAS HENSIKT UFORANDRET
Men Adam og Eva verdsatte ikke sine velsignelser og det privilegium de hadde ved å kunne samarbeide med Jehova i å utføre hans hensikt med jorden. Hadde de gjort det, ville de ikke ha vært ulydige mot ham og spist av den forbudte frukt. Forandret deres ulydighet Jehovas hensikt med jorden og menneskene? Nei. «Han som ikke skapte [jorden] til å være øde, men dannet den til bolig for folk.» Han forandrer seg ikke. (Es. 45: 18; Mal. 3: 6) Hvis noen av skapningene unnlater å verdsette sine privilegier, velger Gud noen andre. Hans hensikter vil bli gjennomført som han har bestemt det.
Hvorfor ødela ikke Jehova øyeblikkelig hovedpersonene i det første opprøret, Satan, Adam og Eva, og begynte på nytt? Fordi hans navn var innblandet — hvis feil var det at mennesket syndet, Jehovas eller menneskets? — og på grunn av sin kjærlighet til de mennesker som ville holde fast på sin ustraffelighet. Derfor lot han menneskeparet leve og frambringe avkom, og ga så avkommet anledning til å vise hvor de sto, og ved Kristi gjenløsning gjorde han foranstaltning for at alle rettferdselskende mennesker kunne få evig liv.
Bibelens profetier viser at vi nå står på terskelen til den nye verden. (Matt. 19: 28; 24: 1—51; Åpb. 11: 15—18) I den nye verden skal Kristus og hans brud regjere i tusen år, og Satan og hans demoner vil i denne tiden være bundet. Og, som vi har sett i en tidligere artikkel, skal ikke jorden ligge øde i den tiden, men alle jordens slekter skal bli velsignet. På den måten vil Jehovas hensikter med jorden bli gjennomført. — 1 Mos. 22: 17, 18.
I den nye verden vil det bare bli en sann tilbedelse, istedenfor hundrevis av motstridende religioner, som forårsaker forvirring og strid. Menneskene vil lære å frykte Jehova, og det betyr å hate det onde, og er begynnelsen til visdom. Og da er jorden «full av [Jehovas] kunnskap, liksom vannet dekker havets bunn». — Ordspr. 8: 13; 9: 10; Es. 11: 9; Mal. 1: 11.
DET GUDDOMMELIGE OPPDRAG BLIR UTFØRT
I den nye verden vil Jehovas oppdrag til menneskene om å være fruktbare og bli mange og oppfylle jorden, noe som skulle gjøres i rettferdighet og til liv, for første gang bli oppfylt. Det er sant at menneskene er blitt mange opp til i dag, men det er skjedd i urettferdighet og til død. Da skal ikke foreldrene «gjøre seg møye forgjeves og ikke føde barn til en brå død; for de er en ætt velsignet av [Jehova]». — Es. 65: 23.
Da vil Jehova fornye menneskenes herredømme over dyrene. «Da skal ulven bo sammen med lammet, og leoparden ligge hos kjeet, og kalven og den unge løve og gjøfeet skal holde seg sammen, og en liten gutt skal drive dem. Ku og bjørn skal beite sammen, deres unger skal ligge hos hverandre, og løven skal ete halm som oksen.» — Es. 11: 6, 7.
På grunn av sin ulydighet, ble menneskene sendt ut på en forbannet jord, som frambrakte torner og tistler. Men i den nye verden skal jorden gi sin grøde, og «i stedet for tornebusker skal det vokse opp cypresser, i stedet for tistler skal det vokse opp myrter». Akkurat som Eden var et grønt, vakkert sted som vrimlet av alle slags planter, trær, busker, blomster osv., slik vil også den nye jord bli. Og liksom Jehova har fornyet den åndelige tilstand til sine tjenere i dag, så vil det følgende skje i bokstavelig forstand på den nye jord: «Ørkenen og det tørre land skal glede seg og den øde mark skal juble og blomstre som en lilje.» — 1 Mos. 3: 17, 18; Sl. 67: 7, 8; Es. 35: 1, 2, 7; 55: 13.
Jehovas hensikt med Adam og Eva innbefattet hverken dovenskap eller hardt arbeid. Slik blir det også på den nye jord, menneskene skal arbeide, men det vil ikke bli i sitt ansikts sved. Og akkurat som Jehova i Eden ga menneskene en fullkommen helse og utsikt til evig liv, slik blir det også i den nye verden. Det som nå gjelder i åndelig henseende for de trofaste, vil også gjelde bokstavelig i den nye verden, nemlig at «ingen innbygger skal si: Jeg er syk». Kristus skal herske inntil døden, den siste fiende, er tilintetgjort. — Es. 33: 24; 1 Kor. 15: 24—26.
På den nye jord vil menneskene nyte frukten av sitt arbeid, likesom menneskene gjorde i Edens hage. Istedenfor å sørge på grunn av korrupte politikere og begjærlige interesser som undertrykker og utbytter folket, vil de glede seg, for da vil en rettferdig «ny himmel» regjere over den lydige menneskeheten. Ja, «de skal bygge hus og bo i dem og plante vingårder og ete deres frukt». — Ordspr. 29: 2; Es. 65: 21, 22.
I den nye verden skal de «sitte hver under sitt vintre og sitt fikentre, og ingen skal skremme dem». (Mik. 4: 4) Det blir ingen forbrytelser, hverken organisert eller uorganisert, ingen pengeutpressing, ingen vold av noe slag. Og ikke mer krig! Nå blir ethvert statsbudsjett presset til det ytterste, forat det kan bli produsert krigsredskaper, men da skal folk «smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver; folkene skal ikke lenger løfte sverd mot hverandre og ikke mere lære å føre krig». Og ’freden blir uten ende’. Alt dette er sikkert «for [Jehovas], hærskarenes Guds munn har talt». — Es. 9: 7; Mika 4: 3, 4.
Tenk deg det, en verden uten begravelsesbyråer, uten leger, uten forsikringsagenter, uten sakførere, uten politimenn, uten fengsler! Hvem vil ikke gjerne stille seg på den nye tingenes ordnings side og gjøre det som er rett, når det blir slike forhold? Hvis noen med vilje gjør opprør, vil de få rikelig tid til å vise sitt sinnelag før de blir tilintetgjort som uforbederlige. — Es. 65: 20.
For å være sikker på at alle lydige handler ut fra kjærlighet, av prinsipp, og ikke bare på grunn av det som er fordelaktig, vil det bli en endelig ustraffelighetsprøve. Satan og hans demoner vil bli brakt opp igjen fra avgrunnen eller dødstilstanden for å få anledning til å prøve å vende alle vekk fra Jehova Gud. De som har hjerter som ikke er helt i harmoni med Jehovas rettferdige ordning, vil bli fanget i Satans og hans demoners snare, og vil ved slutten av de 1000 år ta del i hans opprør mot den rettferdige innsatte øvrighet. Fordi de blir utro, skal ild komme ned fra himmelen og fortære dem. Så vil alle de lydige nyte livet i fullt mål, idet de er gitt retten til liv. Dette blir illustrert ved at de får sine navn skrevet i livsens bok. — Åpb. 20: 6—10, 15.
Når Kristus har regjert til alle fiender er blitt tilintetgjort, «da skal også Sønnen selv underlegge seg ham som la alt under ham, forat Gud kan være alt for alle». (1 Kor. 15: 28, NW) Dette faktum viser at Kristi styre er fullt av virksomhet til beste for Jehovas navn, menneskene og jorden, og at det ikke er et styre over en øde og ubebodd jord. Hvis det forresten skulle være som enkelte påstår, at de som skal nyte disse velsignelser skal være midlertidig i himmelen i 1000 år mellom sine opplevelser under de nåværende onde forhold og den nye verdens velsignelser, da ville den kontrast Bibelen setter opp mellom de to forhold, miste sin kraft. Og hvis alle de hellige skulle vende tilbake til en ubebodd jord ved slutten av de 1000 år, ville da ikke det bety at Gud måtte begynne sitt skaperverk på nytt igjen når han skulle forsyne menneskene med alle nødvendige ting for at de kunne leve her på jorden?
Bibelen lovpriser sannelig Jehovas overhøyhet, og når vi forstår den, kan vi se at den er logisk og fornuftig. Den viser at i slutten av Kristi tusenårige styre skal alle Jehovas hensikter angående jorden være fullstendig oppfylt. Hans sabbat på 7000 år vil slutte ved at jorden blir overgitt til ham. Hele jorden er da som et Edens paradis. Hans hensikter og overhøyhet vil fullstendig være blitt rettferdiggjort i løpet av denne sabbat, og derfor vil den i sannhet være en dag som er blitt helliget. — 1 Kor. 15: 24; 1 Mos. 2: 3.