De etterligner Jesus Kristus

DA JESUS KRISTUS viste apostlene hva det innebærer å være ydmyk, sa han: «Jeg har gitt eder et forbilde, for at I skal gjøre som jeg har gjort med eder.» (Joh. 13: 15) Jesu sanne disipler skulle derfor etterligne ham. Andre skulle kunne se at de etterlignet det eksempel som deres Mester, Kristus, hadde satt. Er det tilfelle når det gjelder medlemmene av kristenhetens kirkesamfunn? Og hva med Jehovas kristne vitner? Etterligner de det eksempel Mesteren satte? La oss belyse det med noen eksempler.

Ingen del av verden

Jesus Kristus forholdt seg strengt nøytral hva verdens anliggender angikk. Han kunne si om seg selv og sine etterfølgere: «De er ikke av verden, liksom jeg ikke er av verden.» (Joh. 17: 16) Kan dette sies om dem som tilhører kristenhetens kirkesamfunn? Viser ikke historien at kirkemedlemmer både før og nå har tatt aktivt del i politiske og religiøse kriger? Er det for eksempel ikke slik at katolikker og protestanter i Nord-Irland begår voldshandlinger som grenser til borgerkrig? Men hva med de Jehovas vitner som finnes der? Forholder de seg nøytrale?

En kvinne forteller om noe som hendte før hun ble et døpt vitne:

«En kveld fikk jeg besøk av min søster, som er katolikk. Ettersom hun snakket om det religiøse og politiske hat som preger landet, fikk jeg anledning til å forklare hvordan vi Jehovas vitner ser på situasjonen, og hvordan vi alltid forsvarer vår kristne nøytralitet og forkynner om Guds rike. Jeg kunne se på henne at hun tvilte på at dette var sant. Samtalen vår ble så avbrutt ved at det banket på døren.

«Utenfor sto to menn, som sa at de representerte den lokale fredskomité, og at de ønsket noen opplysninger om min mann — hans navn, alder og så videre. De sa at det ville bli behov for ham for å beskytte distriktet vårt mot terrorister. De sa også at de ville komme tilbake hver uke for å hente bidrag som skulle brukes til å skaffe barrikader, bandasjer, fakler og lignende utstyr. Uten å nøle forklarte jeg at vi ikke ville støtte en bevegelse som ikke er basert på Guds Ord. Jeg viste også hvorfor vi er nøytrale, og hvordan Guds rike vil løse menneskenes problemer. Den ene av mennene nikket som om han forsto det jeg sa, som om han hadde hørt det samme før. Dermed gikk de.

«Og min katolske søster? Hun hadde overhørt hele samtalen og var ikke lenger i tvil om at det jeg hadde sagt, var sant. Hun ble overrasket da hun fikk se våre prinsipper i praksis.»

En mann i det samme uroherjede landet som studerer Bibelen sammen med Jehovas vitner, forteller om sin opplevelse med medlemmer av en protestantisk borgergarde:

«En nabo henvendte seg til meg og ba meg overvære et møte i nabolaget hvor det skulle utarbeides en liste over [protestantiske] patruljer av frivillige. Da jeg fortalte ham at jeg av samvittighetsgrunner ikke kunne påta meg slike plikter, svarte han at jeg var nødt til å bli med og begrunne mitt standpunkt. På møtet var det omkring et dusin menn som forhørte meg nøye om grunnene til at jeg avslo. De sa til meg at jeg måtte stå på én av sidene, ikke midt imellom, at jeg måtte være ’enten katolikk eller protestant’. Jeg forklarte at ettersom jeg studerte Bibelen sammen med Jehovas vitner, ville min samvittighet ikke tillate at jeg brøt Bibelens prinsipper angående kristen nøytralitet.»

Denne interesserte mannen kom litt etter med en uttalelse om at det å delta i en slik borgergarde var ensbetydende med å delta i politikk, noe en av mennene sa at han var uenig i. Men da den interesserte mannen spurte ham om han som protestant kunne utføre en slik oppgave på en katolsk gate, svarte han: «Naturligvis ikke.» Den interesserte mannen sa da: «Det betyr altså at jeg måtte ta standpunkt i en politisk og religiøs strid.» Han avslo å gjøre det.

De trøster dem som sørger

I samsvar med sitt oppdrag trøstet Jesus Kristus dem som sørget. (Es. 61: 1—3; Luk. 4: 18, 19) Hans budskap var spesielt til trøst for dem som var bedrøvet på grunn av sin åndelige tilstand. (Matt. 5: 4) I likhet med Jesus Kristus benytter Jehovas vitner i dag anledningen til å trøste andre ut fra Guds Ord.

Det var det et av Jehovas vitner i Vest-Berlin gjorde. Da hun tilbød bladene Vakttårnet og Våkn opp! til folk på gaten, la hun merke til en kvinne som snakket med noen bekjente. Denne kvinnen så meget bedrøvet ut. Jo lenger hun snakket, jo mer bedrøvet ble hun, og til slutt begynte hun å gråte. Da de andre gikk sin vei, lette hun forgjeves etter et lommetørkle. Hun skulle akkurat til å rive av et stykke av innpakningspapiret omkring en pakke da vitnet gikk bort til henne og tilbød henne to papirlommetørklær.

Denne vennlige handlingen førte til en lang samtale om Bibelens budskap og det håp Bibelen holder fram for de døde. Det viste seg at kvinnens mann nylig hadde dødd, og vitnet var derfor i stand til å trøste henne, selv om denne kvinnen ikke hadde noen tro. Muligheten for at hun skulle få se sin mann igjen, virket altfor uvirkelig for henne.

Vitnet og denne kvinnen traff hverandre hver torgdag. Kvinnen ble kvitt sin dype sorg når de drøftet tanker ut fra Guds Ord. Hun inviterte til slutt vitnet hjem til seg, og et bibelstudium ble startet. Hvilket privilegium var det ikke for denne forkynneren å etterligne Guds Sønn ved således å trøste en som sørget, ved hjelp av Bibelen!

De tar seg av de unge

Jesus Kristus var også villig til å ta seg av barn. (Matt. 19: 13, 14) Jehovas vitner legger seg hans eksempel på hjerte og forsøker å hjelpe unge mennesker til å få en nøyaktig kunnskap om Bibelen.

Følgende opplevelse fant sted i Sierra Leone for en del år siden:

Mens et av Jehovas vitner holdt et bibelsk foredrag, la han merke til en ung gutt som forsøkte å komme nærmere plattformen. Han kunne se på uttrykkene i de voksnes ansikter at de mislikte dette. Foredragsholderen husket imidlertid hvilken innstilling Jesus hadde til barn, og avbrøt foredraget og ba gutten sette seg ned og høre etter. Gutten gjorde det.

Da foredragsholderen kom hjem til den landsbyen hvor han bodde, så han den unge gutten og en eldre gutt som kom gående på en sti bort til huset hans. Den eldre gutten var tydeligvis blitt interessert på grunn av det den unge gutten hadde fortalt ham, og stilte nå mange spørsmål. Vitnet traff avtale om å studere Bibelen sammen med guttene. De begynte snart å overvære hvert eneste møte i Rikets sal på stedet. Etter noen få måneder ble den eldre gutten et innvigd, døpt vitne for Jehova, og ikke lenge etter tok også den unge gutten dette skrittet.

De hjelper dem som blir foraktet

Jesus Kristus ga åndelig hjelp til dem som ble foraktet. Det er grunnen til at noen klaget og sa: ’Se, tolleres og synderes venn!’ (Matt. 11: 19) Fordi Jesus viste interesse for mennesker som hadde ord på seg for å være syndere, angret slike mennesker sine synder og ble hans disipler. I likhet med Jesus Kristus er Jehovas vitner i dag villige til å hjelpe mennesker som har dårlig ord på seg, til å lære Guds vei å kjenne og innrette seg i samsvar med den.

En misjonær i Panama begynte å studere Bibelen sammen med en kvinne (ikke en innfødt) som hadde henvendt seg til Selskapet Vakttårnets avdelingskontor der i landet og bedt om at det måtte bli ledet et studium med henne. Hun var mor til en 17 år gammel gutt, men arbeidet likevel på kontrakt som «barpike». Trass i det arbeid hun hadde, tok hun studiet meget alvorlig. Hun ønsket å studere to ganger i uken og kom til Rikets sal for å gjøre det.

Denne kvinnen begynte snart å fortelle noen av de andre 16 pikene som arbeidet på det samme stedet, om det hun lærte ved å studere Bibelen. Senere spurte hun misjonæren om en av de andre pikene kunne få være med på studiet. Kort tid etter begynte begge kvinnene å overvære menighetens studium av Vakttårnet i Rikets sal, og de fortalte de andre 15 pikene om det de lærte. Som følge av det ønsket to til å studere Bibelen.

Uke etter uke kom alle fire til Rikets sal for å studere og for å overvære menighetens studium av Vakttårnet. Mange ganger kjørte deres «kjærester» dem til Rikets sal. Etter hvert som deres bibelkunnskap vokste, begynte de å føle seg meget skamfulle. De så fram til den tid da de kunne komme til Rikets sal med løftede hoder og være rene, slik de kunne se at de andre som kom dit, var. På denne tiden var deres kontrakter med bareieren og også deres oppholdstillatelse i landet i ferd med å utløpe. Dette ga dem en viss glede, ettersom de gikk med planer om å komme seg bort fra sin nedverdigende levemåte. Da kontraktene utløp, reiste alle fire tilbake til sitt hjemland.

Den kvinnen som først hadde begynt å studere, ble spurt av en av sine «kjærester» om hun ville gifte seg med ham når hans skilsmisse gikk i orden. Hun forklarte ham imidlertid at hun ikke kunne gifte seg med ham, ettersom hun fulgte Bibelen og den ikke tillot den slags skilsmisse som han forsøkte å få. Da denne kvinnen kom tilbake til sitt hjemland, fortsatte hun å gjøre framskritt. Hun sa senere i et brev hun skrev til misjonæren: «Du kan rett og slett ikke forestille deg hvor glad jeg er over å kunne fortelle deg at min mor og jeg ble døpt på kretsstevnet vårt i forrige uke. Min sønn har tenkt å døpe seg på det neste kretsstevnet. Jeg driver en kafeteria som gir oss det vi trenger til livets opphold. Etter at jeg la av min gamle personlighet og ikledde meg en ny personlighet, er jeg blitt meget lykkelig og har virkelig funnet fred og trygghet.»

En av de andre pikene skrev også til misjonæren og fortalte henne at også hun var blitt døpt som et av Jehovas kristne vitner.

Disse opplevelsene viser at det også i dag er mennesker som etterligner Jesus Kristus. Hvis du har lyst til å komme sammen med mennesker som oppriktig bestreber seg på å leve i samsvar med Bibelens høye moralnormer, oppmuntrer vi deg til ved egen erfaring å finne ut at Jehovas kristne vitner virkelig gjør det.