Tjen med det evige liv for øye
«Hold ut, så skal dere vinne livet!» — Luk. 21: 19, LB.
1. Hvordan ser normale mennesker på livet?
DET er ikke noe normalt menneske som ønsker å dø. Enten en er ung eller gammel, rik eller fattig, frisk eller syk, har en et sterkt ønske om å bevare livet. Dette gjelder ikke bare de mennesker som bor i verdens velstandsland hvor livet er lettere og mer komfortabelt, men det gjelder også de mennesker som bor i utviklingslandene og ofte lever under fattige, harde og usikre forhold. Trass i alle sine vanskeligheter og problemer ser det ut til at de har den oppfatningen at ’så lenge det er liv, er det håp’.
2. Hvordan bør de kristne betrakte det evige liv?
2 Hvis menneskene har et slikt sterkt ønske om å bevare livet under de nåværende forhold, hvor meget mer bør ikke da de kristne bestrebe seg på å vinne det evige liv. Ja, det som ansporer dem til dette, er noe som er enda sterkere enn det naturlige ønske menneskene har om å fortsette å leve under de nåværende forhold, hvor en vanligvis ikke engang oppnår å leve så lenge som 100 år. Den som leser om og tror på Bibelens løfte om at «Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre», har det største håp for framtiden noe menneske kan ønske seg. — Rom. 6: 23.
3. Hvordan sa Jesus menneskene ville reagere på Guds løfte om evig liv?
3 Når vi leser alle de vakre beskrivelser i Bibelen av en paradisisk jord uten sykdom og vanskeligheter og hvor menneskene skal få leve evig, undrer vi oss over hvorfor ikke alle som leser dette, tror på det og setter hele sin lit til Jehova, livets giver. Jesus forutsa imidlertid at det bare ville være noen få mennesker som ville gjøre det, og som ville begynne å gå på den vei som fører til evig liv. «Gå inn gjennom den trange port! for den port er vid, og den vei er bred som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den; for den port er trang, og den vei er smal som fører til livet, og få er de som finner den.» — Matt. 7: 13, 14.
4. a) Hvordan stilte Guds tjenere i den før-kristne tid seg til Guds løfte om evig liv? b) Hvorfor bør vår verdsettelse av Guds løfter være enda større enn deres?
4 Hvis vi virkelig setter pris på det evige liv og på alle de velsignelser det vil medføre å få leve på en paradisisk jord, vil vi etter at vi har funnet ’den vei som fører til livet’, være fast bestemt på å fortsette å gå på den. Vi betrakter det evige liv som noe vi må søke å oppnå, som et mål vi skal bestrebe oss på å nå. Når vi trenger fram mot dette målet, er vi i en lignende stilling som de trofaste mennene Abraham, Isak og Jakob, som så fram til å oppnå det Gud hadde lovt dem. «I tro døde alle disse uten at de hadde oppnådd det som var lovt; men de så det langt borte og hilste det og bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden. For de som sier slikt, gir derved til kjenne at de søker et fedreland.» (Heb. 11: 13, 14) Disse trofaste mennene var utholdende. De visste at de måtte dø og vente på at Gud skulle oppreise dem fra døden, før de oppnådde det som var lovt. Vi som lever i dag, befinner oss imidlertid i en mye heldigere situasjon. Vi ser i vår tid bevisene for at Guds rike har begynt å herske, og at det er innenfor vår generasjons levetid at dette rike skal gjøre slutt på Satans herredømme og skape en «ny jord» hvor menneskene skal få evig liv. (2 Pet. 3: 13) Hvis de trofaste menn fra fortiden like til sin død var både villige og i stand til å legge utholdenhet for dagen og gå på den vei som fører til livet, hvor meget mer skulle da ikke vi som står på terskelen til Guds nye ordning, være det?
5. Vis ved hjelp av et eksempel betydningen av å fortsette å gå på den vei som fører til livet.
5 Vi er framfor alt interessert i å fortsette å gå på den veien som fører til liv, og som så få mennesker finner. Når vi går på denne veien, kan vi sammenligne oss med mennesker som er på reise i et fremmed land. Vi ser vårt mål i horisonten, og vi må feste våre øyne på det når vi går framover. Hvis vi tar øynene bort fra dette målet, kommer vi bort fra veien og går oss vill. Hvis vi har et sterkt håp om å oppnå evig liv, vil vi ikke komme på avveier. Paulus omtaler dette håpet i Hebreerne 6: 19 og sier at vi har det «som et anker for sjelen, et som er trygt og fast». I likhet med et anker som trygt holder et stort skip fast og hindrer det i å komme i drift og bli knust mot klippene, holder håpet om evig liv oss fast forankret til Jehova Gud og hindrer oss i å drive bort fra livets vei. Hvis ankeret løsner, vil skipet gå tapt. Vi må passe på at vi ikke mister vårt anker, vårt håp, og derved utsetter oss for å lide skibbrudd på vår tro.
6. Forklar hvorfor vi må bevare troen på det evige liv.
6 Vi må stadig bygge opp vår tro og alltid ha håpet om det evige liv for øye. Troen er ikke noe vi får én gang for alle, og som vi vil fortsette å ha uten å gjøre noe mer. Vår tro på Guds løfter gir oss et strålende syn av framtiden i Guds nye ordning, som skal bestå til evig tid. Det er imidlertid bare når vi klart kan se det som ligger foran oss, at vi kan glede oss over det. Noen bor kanskje i et hus hvorfra det er en vakker utsikt, men hvis beboerne aldri pusser vinduene, vil de ikke kunne glede seg over den. Det vakre landskapet er der fortsatt, men de kan ikke lenger se det. De må pusse vinduene regelmessig hvis de fortsatt skal kunne glede seg over den vakre utsikten.
7. Hvordan kan vi unngå å miste troen?
7 Slik er det også med vår tro på Guds løfter. Vi må stadig holde denne troen ved like, tenke på den, tale om den og således styrke den. Hvis vi ikke gjør det, kan vi til slutt miste den. Apostelen Paulus formante derfor de kristne hebreerne til å bevare sin tro. «Se til, brødre, at det ikke i noen av eder er et ondt, vantro hjerte, så han faller fra den levende Gud; men forman hverandre hver dag, så lenge det heter i dag, for at ikke noen av eder skal forherdes ved syndens svik; for vi har fått del med Kristus, såfremt vi holder vår første fulle visshet fast inntil enden.» (Heb. 3: 12—14) Vi bør aldri glemme at det er nødvendig å være utholdende når vi går på veien til livet, og derfor må vi stadig ha vårt håp om evig liv for øye. Hvis vi ikke har det, kan det bety at vi til slutt mister livet.
Ting som kan hindre oss i å ha det evige liv for øye
8. a) Hvorfor er det viktig at en kristen er åndeligsinnet? b) Hva kan det at vi mister vårt åndelige syn, føre til?
8 Hva er noen av de ting som kan hindre oss i å ha det evige liv for øye? Jesus hjelper oss til å forstå dette i Johannes 6: 63 hvor han sier: «Det er Ånden som gjør levende, kjødet gagner intet.» Vårt håp har tilknytning til åndelige ting, for det har sin opprinnelse hos den store Ånd, Jehova Gud. Vi kan ikke ha vårt håp om evig liv klart for øye hvis vi nærer verdslige forhåpninger og går inn for å få våre kjødelige ønsker oppfylt. For å kunne ha håpet om evig liv klart for oss må vi bevare vår åndelighet. Vi må være åndeligsinnede. Det vil hjelpe oss til å holde våre øyne festet på målet. Hvis en for eksempel skal gå langt, hva er det da som får en til å fortsette å gå selv etter at en har begynt å bli svært trett? Er det ikke nettopp det at en har målet i sikte? Selv om det kanskje ennå er et stykke vei igjen, ser en at en nærmer seg målet mer og mer, og det får en til å overvinne sin tretthet og oppmuntrer en til å fortsette. Men hvis en ikke kan se målet og ikke vet hvor langt borte det er, hvordan virker det da? Jo, da føler en seg enda trettere, selv om målet kanskje ligger rett rundt neste veisving, og det varer ikke lenge før en gir opp. I vår tid er det virkelig en stor fare for at mange innvigde kristne skal miste sitt åndelige syn, slik at de ikke har målet, det evige liv, for øye, og går trett i tjenesten for Jehova.
9. Hvilke andre farer kan det at en mister sin åndelighet, medføre?
9 Hvis en mister sin åndelighet, kan en også bli utsatt for enda større farer. Det kan føre til at en begår slike kjødets gjerninger som Paulus omtaler i Galaterne 5: 19—21. Han nevner slike ting som «utukt, urenhet, skamløshet [løsaktig oppførsel, NW], . . . drikk, svir og annet slikt». Paulus fortsetter med å si: «Om dette sier jeg eder forut, liksom jeg og forut har sagt, at de som gjør sådant, skal ikke arve Guds rike.» Å praktisere slike kjødets gjerninger, slike ting som menneskene i verden praktiserer, vil få alvorlige følger for en, for det vil bety at en mister håpet om å oppnå evig liv. Trass i at Bibelen inneholder en slik klar og tydelig advarsel, er det tusenvis av innvigde tjenere for Jehova som har hengitt seg til slike kjødets gjerninger, og som er blitt utstøtt av Jehovas rene folk. Dette har skjedd fordi de har mistet sin åndelighet. De har ikke hatt målet, det evige liv, for øye. De har funnet at det var andre ting som var mer ønskverdige. Men det finnes absolutt ingenting som kan være mer ønskverdig enn det å oppnå evig liv under rettferdige forhold. Hvor viktig er det ikke å sørge for at det ikke er noe som hindrer oss i å ha det evige liv for øye!
10. Hvorfor må vi la Guds ånd og ikke vårt falne kjød øve sin innflytelse på oss?
10 Kjødet kan også på andre måter hindre oss i å ha det evige liv for øye. Paulus sa: «Det å feste sitt sinn på kjødet, betyr død, men det å feste sitt sinn på ånden, betyr liv og fred.» (Rom. 8: 6, NW) Vårt syndige kjød ønsker å få fullstendig kontroll over oss og således fjerne Guds hellige ånds innflytelse i vårt liv og få oss til å gjøre kjødets gjerninger. — Gal. 5: 16, 17.
11. Hvordan har mange av våre brødre i vår tid vært oppe i situasjoner da deres liv har stått på spill?
11 Noen av kjødets ønsker kan være meget sterke. Vi kan komme opp i forskjellige situasjoner hvor vårt liv står på spill. Vi kan bli syke og få vite at det ikke er noe annet enn blodoverføring som kan redde vårt liv. Vi vet at en slik anvendelse av blod er i strid med Guds vilje. (Ap. gj. 15: 28, 29) Hva vil vi da velge å gjøre? Undertiden har nasjonalistiske regjeringer forlangt at våre brødre skulle utøve falsk tilbedelse ved å tilbe nasjonale symboler, slik det ble forlangt av de tre trofaste hebreerne Sadrak, Mesak og Abed-Nego. Våre brødre har nektet å gjøre dette trass i at de er blitt truet med døden. Andre som har bestrebet seg på å bevare sin kristne nøytralitet når verdslige nasjoner har vært i krig med hverandre, er på lignende måte blitt truet med døden.
12. Hvilken innstilling til livet vil hjelpe oss til å bestå slike prøver?
12 Hvordan kan vi bestå slike vanskelige prøver og fortsette å ha Jehovas gunst? Det kommer an på hva det er vi søker. Ønsker vi å bevare vårt nåværende jordiske liv eller å oppnå evig liv? Hvis vi virkelig har det å oppnå evig liv som mål og alltid har det for øye, vil vi ikke betrakte vårt nåværende liv som noe som er av så stor betydning at det kan få oss til å bryte Jehovas lover. Det vi først og fremst bør ha i tankene, er å bevare vår ulastelighet overfor Jehova, ikke å bevare vårt nåværende liv. Husk at Jesus sa: «Det er Ånden som gjør levende, kjødet gagner intet.» La aldri kjødet få deg til å bryte Jehovas lover. Jesus sa også: «For den som vil berge sitt liv, skal miste det; men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det.» (Matt. 16: 25) Hvis du alltid sørger for å ha det evige liv for øye i stedet for ditt nåværende, korte liv, vil du bevare din ulastelighet.
13. Hvilken fristelse må vi motstå, og hvordan kan vi gjøre det?
13 Kan du vente på det evige liv? Det er mange som ikke kan det. De søker å oppnå en belønning straks, selv om den er langt ringere. Det krever modenhet og verdsettelse av åndelige ting å kunne motstå fristelsen til å søke midlertidige fordeler på bekostning av det evige liv. «Vi [har ikke] det synlige for øye, men det usynlige; for det synlige er timelig, men det usynlige evig.» (2 Kor. 4: 18) Framelsk et åndelig syn på tingene, ha blikket rettet mot målet, det evige liv, og la ikke noe hindre deg i å ha dette for øye.
Hvordan vi kan fortsette å ha det evige liv for øye
14. Hva må vi ha klart for oss hva vårt forhold til Jehova angår?
14 Jehova er livets giver. «Hos deg er livets kilde.» (Sl. 36: 10) Vi kan ikke fortsette å ha det evige liv for øye hvis vi unnlater å holde oss nær til Jehova, livets kilde. Sefanias gjorde oppmerksom på betydningen av å sette Jehova på førsteplassen da han sa: «Søk [Jehova], alle I saktmodige i landet.» (Sef. 2: 3) David ga uttrykk for den samme viktige sannhet i Salme 16: 8: «Jeg setter alltid [Jehova] for meg.»
15. a) Hva bør vi vite om innvielse? b) Hva vil hjelpe oss til å holde oss nær til Jehova?
15 Det er dette vi gjør når vi innvier vårt liv til Jehova. Vi innvier oss ikke til en religion, til et menneske eller til en organisasjon. Nei, vi innvier oss til universets suverene Overherre, til vår Skaper, Jehova Gud. Dette fører til at vi ved vår innvielse kommer i et meget personlig forhold til Jehova. Alle innvigde kristne har derfor ikke bare det privilegium å holde seg nær til Jehova i bønn, men de er også forpliktet til å gjøre det. Jakob 4: 8 sier: «Hold eder nær til Gud, og han skal holde seg nær til eder!» Hvis vi ikke til stadighet holder oss nær til Jehova i bønn, kan vi ikke oppfylle vårt innvielsesløfte, for det er simpelthen ikke mulig å bevare et nært, inderlig og personlig forhold til noen hvis en ikke til stadighet snakker med vedkommende. Vi vet alle hva som skjer når medlemmer av en familie slutter å snakke med hverandre. Forholdet mellom dem blir dårlig. Hvis vi lar dette skje med vårt forhold til Jehova, vil det komme til å gå alvorlig ut over vårt håp om evig liv.
16. Hvorfor har vi stort behov for å be i vår tid, og hva hjelper det oss til?
16 Dette behovet for å be er noe som blir større etter hvert som vi nærmer oss avslutningen på denne tingenes ordning. Peter sier: «Enden på alle ting er kommet nær. Vær derfor sunne i sinnet, og vær årvåkne med hensyn til bønn.» (1 Pet. 4: 7, NW) Ja, vi må være meget påpasselige med at vi aldri forsømmer å benytte oss av det dyrebare privilegium som bønn er, for det er ved hjelp av bønn vi kan holde oss nær til livets store kilde. Det å be hjelper oss til å ha vår innvielse til Jehova i tankene, til å være åndeligsinnede, til å vise større takknemlighet mot Jehova på grunn av den godhet han har vist, til å få en større verdsettelse av det å være hans tjenere og til å ha vårt mål, det evige liv, for øye.
17. Hvordan hjelper personlig studium og meditasjon oss til å feste sinnet på de rette ting?
17 Personlig studium og meditasjon er også noe som hjelper oss til å holde oss nær til Jehova og bevare en klar forståelse av sannheten. Bibellesning bør innta en fremtredende plass på vår studieplan. Vi bør hver dag ta oss tid til å meditere over det som står i Bibelen, slik at vår tenkemåte blir brakt i harmoni med dens rette prinsipper. Vi kan prøve oss selv hva dette angår. Still deg selv følgende spørsmål: «Når mine tanker ikke er opptatt med en bestemt oppgave som skal utføres, hva er de da opptatt med?» De bør være vendt mot Jehova og hans hensikter. Akkurat som en kompassnål midlertidig kan svinge til venstre eller til høyre, men alltid vender tilbake og peker mot nord, bør våre tanker vende tilbake til Jehova og hans Ord. Hvis de gjør det, har vi ingen grunn til å frykte for vanskelige tider. Hvis vi lar Guds Ord synke ned i vårt hjerte, kan ikke våre motstandere ta det fra oss, selv om de tar fra oss Bibelen, og det vil ikke være noe som hindrer oss i å ha det evige liv for øye, uansett hvilke vanskeligheter som måtte komme over oss.
18. Hvorfor er det godt alltid å ha «rikelig å gjøre i Herrens gjerning», og hvordan hjelper Jehovas synlige organisasjon oss til å ha det?
18 Tenk også over den hjelp som Jehova i sin godhet har tilveiebrakt gjennom sin synlige organisasjon på jorden. Hvis vi holder oss nær til den og tjener sammen med den, vil vi oppnå stor beskyttelse. Det er den eneste organisasjon på jorden i vår tid som er blitt dannet utelukkende i den hensikt å gjøre Jehovas gjerning, og den er virkelig en organisasjon av arbeidere. Det er et presserende arbeid som skal utføres, noe Jesus understreket da han sa: «Jeg må gjøre hans gjerninger som har sendt meg, så lenge det er dag; natten kommer da ingen kan arbeide.» (Joh. 9: 4) Undertiden synes vi kanskje at det kreves for mye av oss i tjenesten for Jehova, og at det er for mye å gjøre. I stedet for å se slik på det bør vi betrakte det på følgende måte. Når Jehova lar oss få meget å gjøre i tjenesten for ham, viser han oss i virkeligheten godhet. Det å være travelt opptatt i tjenesten for ham er en beskyttelse for oss, for da har vi ikke tid til å være opptatt med verdslige interesser som kan legge beslag på vår tid og oppmerksomhet. Det er ikke tvil om at verdslige ting kan oppta mye av vår tid. Enten det gjelder et verdslig arbeid eller fornøyelser, er det noe som kan holde oss travelt opptatt. Men slike ting kan ikke gi oss evig liv. Når Jehova derfor i sin godhet og gjennom sin synlige organisasjon sørger for at vi har rikelig å gjøre i tjenesten for ham, bør vi glede oss over det. Paulus sier i denne forbindelse: «Derfor, mine elskede brødre, bli standhaftige, urokkelige, ha alltid rikelig å gjøre i Herrens gjerning, da dere vet at deres arbeid i forbindelse med Herren ikke er forgjeves.» (1 Kor. 15: 58, NW) Det er de som har lite å gjøre i tjenesten for Jehova, som faller i synd. Det er ikke de som har rikelig å gjøre, og som gjør det med glede. Det at vi har rikelig å gjøre i tjenesten for Jehova, hjelper oss til å fortsette å ha det evige liv for øye.
19. Hvilken rolle spiller glede i forbindelse med det å fortsette å ha det evige liv for øye?
19 De som har rikelig å gjøre i tjenesten for Jehova, har stor glede av tjenesten. «Tjen [Jehova] med glede, kom fram for hans åsyn med jubel!» (Sl. 100: 2) Du er sikkert enig i at en kan arbeide lenge med noe når en virkelig finner glede i det. Ja, glede gir utholdenhet. Det var en slik glede som holdt Jesus oppe i hans lidelser. Paulus sier i Hebreerne 12: 2 (NW): «På grunn av den glede som ble satt foran ham, utholdt han en torturpel med forakt for skammen, og har satt seg ned ved høyre side av Guds trone.» Den samme vidunderlige glede vil holde oss aktive i tjenesten for Jehova og beskytte oss mot å bli slappe og uvirksomme. For å kunne ha glede nå må vi alltid ha den glede det vil være å oppnå evig liv i Guds nye ordning i tankene. Akkurat som Jesus utholdt en torturpel og seiret over døden på grunn av den glede som ble satt foran ham, vil vi også kunne overvinne alle hindringer på vår vei. Mangel på glede er et sikkert tegn på åndelig sykdom. En slik mangel på glede skyldes ofte at en ikke lenger har målet, det evige liv, for øye.
Fortsett å tjene med det evige liv for øye
20. Hvordan er Abrahams eksempel til oppmuntring for oss?
20 Når vi har valgt å gå på den vei som fører til livet, og er fast bestemt på å fortsette å gå på den uansett hva det vil koste, kan vi finne stor trøst og oppmuntring i det eksempel som trofaste menn i fortiden satte. Abraham fulgte for eksempel villig Guds oppfordring. Mens Abraham bodde komfortabelt i den kaldeiske byen Ur, oppfordret Jehova ham til å reise til et annet land, som han aldri hadde sett, for å tjene der. Dette var en stor prøve på Abrahams tro. Han måtte fullstendig forandre sitt levesett og begynne å leve som en nomade, som dro fra sted til sted med sin buskap. Hvorfor reiste han? Jo, fordi han hadde tro. Paulus sier at «han ventet på den stad som har de faste grunnvoller, og som Gud er byggmester og skaper til». (Heb. 11: 10) Ja, Abraham så Guds rike langt borte og hilste det velkommen. Han var fullstendig klar over at Jehovas løfte ikke ville bli oppfylt i hans levetid, men det svekket ikke hans tro på løftet. Like til han døde, 175 år gammel, bevarte han sin ulastelighet overfor Jehova fordi han tjente med det evige liv for øye.
21. Hvilket syn hadde Abraham og Moses på tjenesten for Gud?
21 Moses, som var blitt oppdratt og opplært i Faraos palass, ga villig avkall på sin høye stilling og den ære og rikdom som fulgte med den, for å tjene som en hyrde for Guds «får». Hva var det som fikk ham til å gjøre det? Hebreerne 11: 26 sier at «han så fram til lønnen». Ja, han tapte aldri Guds nye ordning av syne. Abraham og Moses fulgte Guds oppfordring fordi de ønsket å tjene Gud, uansett hvor det var eller hva denne tjenesten gikk ut på. Det de ønsket, var å tjene Jehova ved å gjøre hans vilje og til slutt oppnå det evige livs velsignelser.
22. Hvilken innstilling til tjenesten vil hjelpe oss til å ha det evige liv for øye?
22 En slik sinnsinnstilling har til alle tider kjennetegnet Guds sanne tjenere. Vi bør framelske en slik innstilling og alltid være villige og søke anledninger til å tjene Jehova og kvalifisere oss til større tjenesteprivilegier. Paulus sa til Timoteus: «Om noen attrår et tilsyns-embete, da har han lyst til en god gjerning.» (1 Tim. 3: 1) Hvordan kan en så få del i slike privilegier? En kan bestrebe seg på å tilegne seg de nødvendige bibelske kvalifikasjoner gjennom studium og tjeneste, vokse fram til modenhet, framelske åndens frukter og villig følge alle de oppfordringer som kommer gjennom Jehovas organisasjon. Når vi så blir tilbudt et slikt tjenesteprivilegium, vil vi betrakte det som en belønning for trofast tjeneste, og ikke som en byrde.
23. Hvordan blir de som setter Jehova på førsteplassen i sitt liv, velsignet nå?
23 Gud har ikke bare sørget for at de som villig tjener ham, kan se fram til å oppnå evig liv, men han har også sørget for at de allerede nå høster mange, vidunderlige velsignelser. Som svar på det spørsmål Peter stilte i denne forbindelse, sa Jesus: «Sannelig sier jeg eder: Det er ingen som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller akrer for min skyld og for evangeliets skyld, uten at han skal få hundrefold igjen, nå her i tiden hus og brødre og søstre og mødre og barn og akrer under forfølgelser, og i den kommende verden evig liv.» (Mark. 10: 29, 30) Tusenvis av trofaste pionerer og andre har i vår tid erfart sannheten i Jesu ord. I sitt forkynnelsesarbeid har de funnet Jehovas «får» og gitt dem føde, og nå åpner disse «fårene» sitt hjem for disse pionerer og tar imot dem som om de skulle være medlemmer av familien. Ja, de har virkelig fått hundrevis av slike hjem, mødre og brødre foruten håpet om evig liv.
24. Hvordan oppmuntrer Bibelen oss til å fortsette å tjene med det evige liv for øye?
24 Uansett om en har vært tilsluttet Jehovas organisasjon i seks måneder eller 60 år, slik noen har, er det nødvendig å fortsette å tjene og fortsette å være utholdende. Undertiden kan forfølgelse, sykdom og motstand fra andre familiemedlemmer eller rett og slett det å bli møtt med likegyldighet når en forkynner for andre, være en hard prøve på ens utholdenhet. Men husk at Jakob sa: «Lykkelig er den mann som fortsetter å utholde prøvelse, for når han blir godkjent, skal han motta livets krone, som Jehova lovte dem som fortsetter å elske ham.» (Jak. 1: 12, NW) Paulus oppmuntrer oss også til å fortsette å være utholdende i tjenesten for Jehova. «La oss gjøre det gode og ikke bli trette! for vi skal høste i sin tid, såfremt vi ikke går trett.» (Gal. 6: 9) Når vi har Jehovas løfter klart for oss og aldri lar noe lede oss bort fra livets vei, vil vi så lenge Jehova ønsker det, kunne fortsette å tjene med det evige liv for øye. Og hvilken storslått belønning ligger ikke foran oss! «Hold ut, så skal dere vinne livet!» — Luk. 21: 19, LB.