Arbeid med hele deres sjel
«Hva dere enn gjør, så arbeid med det med hele deres sjel som for Jehova.» — Kol. 3: 23, NW.
1. I hva er Jehova og Kristus eksempler for menneskene?
JEHOVA Gud og Kristus Jesus er arbeidere. «Min Fader arbeider inntil nå; også jeg arbeider,» sa Jesus. Vi ser hver dag om oss Jehovas storslagne skaperverk som Jesus var med på å danne før han kom til jorden. Men hva slags gjerninger utførte Jesus da han var på jorden som menneske? Han herliggjorde sin Fars navn, Jehova, overfor menneskene. Hans arbeid var av den beste kvalitet. Han var utelukkende interessert i den gjerning hans Far hadde sendt ham for å utføre, og han henga seg fullt og helt til denne gjerningen mens han hadde anledning til det. Jesus gledet seg ved sitt travle liv på jorden fordi han gikk inn for sitt arbeid med hele sin sjel. Hans interesser hadde nøye tilknytning til Jehovas interesser. Like før sin død kunne han si: «Jeg har herliggjort deg på jorden idet jeg har fullbyrdet den gjerning som du har gitt meg å gjøre; og nå, herliggjør du meg, Fader, hos deg selv med den herlighet jeg hadde hos deg før verden var til!» — Joh. 5: 17; 9: 4; 17: 4, 5, 26.
2. Hvilket ufortjent privilegium har nå de som er innvigd til Jehova, og hva bør verdsettelse av det føre til?
2 Siden Jesu død og oppstandelse har Jehova hatt tjenere på jorden til å utføre sin gjerning. Det er en gjerning som herliggjør Jehova. Når vi stanser opp og tenker over hvor ørliten vår jord er i universet, og hvor små menneskene på den er, kan vi ikke annet enn bli slått av det høysinn og den kjærlighet som Jehova har vist ved å gi oss små mennesker det privilegium å være hans medarbeidere. «Vi er Guds medarbeidere.» Vi «arbeider sammen med ham». Hvorfor har Gud gjort dette? Han har ikke gjort det fordi han trenger oss til å utføre sin gjerning, men det har behaget ham å la sine tjenere få ha del i den: «For Gud er den som virker i eder både å ville og å virke til hans velbehag.» Kan da en sann kristen i dag som verdsetter dette nære forholdet han står i til Jehova, annet enn å utføre Guds gjerning med hele sin sjel? — 1 Kor. 3: 9; 2 Kor. 6: 1, NW; Fil. 2: 13.
3. Kan man arbeide med hele sin sjel uten å tro fullt og fast på Jehova?
3 De kristne må tro fullt og fast på Jehova, ellers vil de komme til å bli vinglete og ustadige i sitt arbeid og til sist ikke få noe av ham. «For den som tviler, ligner havsbølgen, som drives og kastes av vinden. For ikke må det menneske tro at han skal få noe av Herren, slik en tvesinnet mann [en mann med delt sjel, NW, fotn.], ustø på alle sine veier.» Hvor stor tro en tjener har, viser seg i hans gjerninger eller handlinger, i hvorvidt han utfører dem med hele sin sjel eller «med delt sjel». De som er stadige, er mennesker med en udelt sjel og en urokkelig tro. — Jak. 1: 6, 7.
4. Hvilken forbindelse er det mellom tro og gjerninger?
4 Disippelen Jakob skriver derfor følgende: «Hva nytter det, mine brødre, om en sier at han har tro, når han ikke har gjerninger? Kan vel troen frelse ham? . . . Men en kan si: Du har tro, og jeg har gjerninger. Vis meg din tro uten gjerninger, og jeg vil vise deg min tro av mine gjerninger! Du tror at Gud er én; du gjør vel; djevlene tror det også og skjelver. Og vil du vite det, du dårlige menneske, at troen uten gjerninger er unyttig? . . . I ser at mennesket blir rettferdiggjort ved gjerninger, og ikke ved tro alene. . . . For liksom legemet er dødt uten ånd, så er og troen død uten gjerninger.» Jakob omtaler i denne forbindelse Abraham og Rahab som eksempler på slike som ga uttrykk for sin tro i handlinger og ble godkjent av Jehova. — Jak. 2: 14—26.
5. Hvilken verdi har oppriktige trosgjerninger?
5 Hvilken verdi det har å arbeide for Gud i tro, går fram av Bibelens ord: «Han . . . skal betale enhver etter hans gjerninger,» og: «Mon da ikke han skjønner det, han som veier hjertene, og han som gir akt på din sjel, mon ikke han vet det og gjengjelder enhver etter hans gjerninger?» «For vi skal alle åpenbares for Kristi domstol, forat enhver kan få igjen . . . etter det som han har gjort.» Kristus ser som Jehovas utnevnte dommer hva som bor i menneskenes hjerte. Han lar seg ikke føre bak lyset av noen som hyklersk og på en pralende måte stiller sine gjerninger til skue, og som ikke har tro på Jehova og holder hans lov, for da han drøftet de frukter som menneskene frambringer, sa han: «Mange skal si til meg på hin dag: Herre! Herre! har vi ikke talt profetisk ved ditt navn, og utdrevet onde ånder ved ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger ved ditt navn? Og da skal jeg vitne for dem: Jeg har aldri kjent eder; vik bort fra meg, I som gjorde urett!» Det som avgjør hvorvidt et menneske har en rett hjertetilstand overfor Jehova eller ikke, er om han kan framvise den gode frukt som består i tjenesten for Riket. — Rom. 2: 6; Ordspr. 24: 12; 2 Kor. 5: 10; Matt. 7: 17—23.
Frambring god frukt nå
6, 7. a) Forklar Jesu lignelse i Johannes 15: 1—4. b) Hvilken virkning har det på tjenere for Gud som arbeider med hele sin sjel, å høre sannheten? c) Hva skal gjøres med Guds Ord, og hvilke velsignelser får de som bruker det?
6 Akkurat som grenene på et vintre frambringer frukt, må også de kristne være fruktbringende når det gjelder å herliggjøre Gud. Jesus sa: «Jeg er det sanne vintre, og min Far er vindyrkeren. Hver gren på meg som ikke bærer frukt, den tar han bort, og hver gren som bærer frukt, den renser han, forat den skal bære mer frukt. Dere er allerede rene på grunn av det ord som jeg har talt til dere. Bli i forening med meg, og jeg blir i forening med dere. Akkurat som grenen ikke kan bære frukt av seg selv med mindre den blir i vintreet, kan heller ikke dere gjøre det med mindre dere blir i forening med meg.» Det er utelukkende ved å være i forening med Kristus, som er hode for Jehovas organisasjon, at en kan frambringe frukt som er antagelig for vindyrkeren, Jehova. Hans salvede tjenere hører sannhetens ord, noe som bør resultere i at de bærer mer frukt, ellers vil det føre til at den ufruktbare grenen blir skåret bort. Når Kristi disipler tar imot sannheten, kan det derfor ikke bare være en forstandsmessig prosess. Sannheten må trenge ned i hjertet og ha den rette virkning på det. Det er med hjertet en tror til rettferdighet. Når du hører Bibelen eller teokratiske publikasjoner bli drøftet, eller når du leser dem, burde du reagere på samme måte som de disiplene som den oppstandne Kristus samtalte med på veien: «Han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle skriftene det som er skrevet om ham. Og de sa til hverandre: Brente ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og opplot skriftene for oss?» De følte seg drevet til å gå å fortelle andre, de elleve apostlene innbefattet, det de hadde lært. — Joh. 15: 1—4, NW; Luk. 24: 27, 32.
7 Brenner ditt hjerte av takknemlighet og glede over de vidunderlige sannheter du hører? Når du lærer de gode ting fra Guds Ord, driver da ditt hjerte deg til å arbeide med hele din sjel for å frambringe frukt til ære for Jehova, i likhet med Kristi trofaste disipler? Fryder du deg når du har anledning til å ta til deg av sannheten, for eksempel når du mottar Vakttårn-artiklene, slik at du straks fordyper deg i dem? Er du lykkelig over å høre Ordet fordi du helhjertet ønsker å handle i samsvar med det? Jakob gir oss dette råd: «Men vær ordets gjørere, og ikke bare dets hørere, idet I dårer eder selv. For dersom en er ordets hører og ikke dets gjører, da ligner han en mann som ser på sitt naturlige åsyn i et speil: han så på seg selv og gikk bort, og glemte straks hvordan han så ut. Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov og holder ved med det, så han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han skal være salig [lykkelig, NW] i sin gjerning.» Måten å huske sannheten på er å bruke den. Måten å glemme den på er å la være å bruke den. Fyll ditt hjerte med sannheten og la den så strømme ut. Du vil alltid være lykkelig hvis du besøker folk i deres hjem og overalt snakker om Jehova og derved frambringer mye frukt. — Jak. 1: 22—25; Joh. 15: 8; Ordspr. 18: 4.
8. Hvorfor er menighetsmøtene så viktige, og hvilken fare ligger det i uregelmessig møtedeltagelse?
8 Jehova har i dag en organisasjon som hjelper deg til å la sannhetens ord synke dypt ned i ditt hjerte. Han forsyner alle fruktbærende grener med åndelig føde gjennom studium av Bibelen og på faste ukentlige møter gjennom de hjelpemidler til bibelstudium som tilveiebringes av Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap. Den som tror at han kan få alt det han trenger ved personlig studium hjemme, uten å behøve å gå på møter og studere sammen med andre, bedrar seg selv. Menigheten er livsnerven for alle kristne. Jesus sa: «For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.» For et privilegium det er å være til stede og ha del i å bli undervist av Kristus Jesus! Dette er Jehovas ordning gjennom Kristus Jesus. En som begynner å få urette tanker i sitt hjerte om Jehovas organisasjon, vil snart vise det. Et av de første skritt i gal retning er at han unnlater å komme regelmessig sammen til studium med andre av Jehovas tjenere. Litt etter litt blir det en vane, og når det har gått en tid, vil han bli likegyldig og føle seg mer og mer uavhengig. Han begynner å glemme å besøke andres hjem regelmessig i tjenesten på feltet for å fortelle om det gode budskap og herliggjøre Jehova. Det han gjør, gjør han ikke lenger med hele sin sjel. — Matt. 18: 20.
9. a) Hvordan vil det gå med dem som ikke med hele sin sjel tar til seg åndelig føde der hvor Kristus Jesus er til stede? b) Hvilke anstrengelser bør de «som blir frelst», nå gjøre seg? c) Hva vil de som arbeider med hele sin sjel stadig gjøre i forbindelse med menigheten?
9 Selv om man en tid har tatt til seg av den åndelige føde der hvor Kristus Jesus er til stede, vil man likevel, hvis man blir halvhjertet, før eller senere komme til å befinne seg utenfor Jehovas organisasjon i en åndelig svak tilstand og til sist bli lik en gren som blir skåret vekk fordi den ikke bærer frukt. Man vil bli lik dem som Jesus omtalte i Lukas 13: 25—27: «Fra den stund av da husbonden har reist seg og lukket døren, og I begynner å stå utenfor og banke på døren og si: Herre, lukk opp for oss! da skal han svare og si til eder: Jeg vet ikke hvor I er fra. Da skal I begynne å si: Vi åt og drakk for dine øyne, og du lærte på våre gater! Og han skal si: Jeg sier eder: Jeg vet ikke hvor I er fra; vik bort fra meg alle I som gjorde urett!» Hvor hadde de vært? De skulle ha vært innenfor med «husbonden». Av dem som en og annen gang overvar møtene på apostlenes tid, var det i virkeligheten forholdsvis få som fortsatte med å gjøre det i årene framover. Det samme er tilfelle med noen i dag. Hjertetilstanden vil før eller senere komme for en dag. Det er ofte de som har de største vanskelighetene, for eksempel de som er svake fysisk sett, de som må reise lange strekninger, ofte i dårlig vær, eller de som møter motstand fra familien, som alltid er til stede på møtene, mens andre som kanskje bor like i nærheten av møtelokalet, eller som har bil, ikke ønsker å anstrenge seg i det hele tatt og bare kommer nå og da. Hvilke av disse kommer til å oppnå evig liv? «En mann sa nå til ham: ’Herre, er det få som blir frelst?’ Han sa til dem: ’Anstreng dere på det kraftigste for å komme inn gjennom den trange dør, for mange, sier jeg dere, skal forsøke å komme inn, men vil ikke være sterke nok.’» De som anstrenger seg med hele sin sjel, studerer regelmessig og tar til seg av den åndelige føde som serveres på møtene, og de holder seg på den måten «sterke nok». De unnlater ikke å komme regelmessig sammen med andre for å oppmuntre dem til kjærlighet og rette gjerninger. Alt som har å gjøre med menigheten, er viktig, og alle bør ta del i alt dette og holde Rikets sal og andre steder hvor vi kommer sammen til møter, i den beste stand, fordi de tjener som sentrer for den lykkelige, rene tilbedelse. Vær med på å dekke de nødvendige utgifter. Ønsk de fremmede hjertelig velkommen. — Luk. 13: 23, 24; Heb. 10: 24, 25, NW.
Tilsynsmennenes arbeid
10. Hvilken forpliktelse hviler på menighetstjeneren i forbindelse med den åndelige føde?
10 Det er på møtene Herrens får får føde. De som er utnevnt til å planlegge og tilrettelegge møtene, får ekstraarbeid som fortjener deres helhjertede oppmerksomhet. Tilsynsmannen forbereder alle deler av arbeidet omhyggelig. Han vet at det krever tid å gjøre tingene godt, og han setter derfor målbevisst til side den nødvendige tid. Hvor viktig det er å fø fårene godt, ble understreket av Jesus overfor Simon Peter, som allerede arbeidet med hele sin sjel, og det han sa, står nedtegnet til rettledning for tilsynsmennene i Jehovas vitners menigheter i dag. Det å vise likegyldighet på en eller annen måte når det gjelder å tilrettelegge den rette føde fårene skal få på møtene, viser ikke bare mangel på kjærlighet til fårene, men også mangel på kjærlighet til Herren, for da Jesus talte til Peter, spurte han tre ganger om Peter elsket ham. Det er kjærligheten til Herren, Kristus Jesus, som driver tjenerne i deres arbeid i forbindelse med fårene. — Joh. 21: 15—17.
11. Hvilke egenskaper har tilsynsmenn som arbeider med hele sin sjel?
11 En slik helhjertethet er direkte forbundet med uselviskhet og villighet. Kjærligheten er uselvisk og utstråler varme. Som en sann underhyrde hjelper tilsynsmannen kjærlig fårene med å bære deres skrøpeligheter, og er ikke bare seg selv til behag ved å følge den letteste handlemåte. I likhet med Paulus vil du si: «For om jeg enn er fri fra alle, har jeg dog selv gjort meg til tjener for alle.» Og dere tjener «ikke av tvang, men frivillig, . . . av villig hjerte», og ikke slik at dere «men personlig interesse bare har øye for deres egne saker, men også med personlig interesse har det for de andres saker». Som tjener setter du ikke personlige saker eller selskapelighet foran tjenesteforpliktelser, men du har øye for dine brødres interesser og viser samme sinnsinnstilling som den ydmyke Kristus Jesus. — 1 Kor. 9: 19; 1 Pet. 5: 2, 3; Fil. 2: 3—8, NW; Rom. 15: 1.
12. Hvor langt vil trofaste underhyrder som har den store hyrdes eksempel for øye, gå med hensyn til fårenes interesser?
12 Dere underhyrder, husk Kristus, som apostelen Paulus omtaler som «fårenes store hyrde med en evig pakts blod, vår Herre Jesus». Han uttømte sitt eget blod til gagn for sine får. Jesus satte således et eksempel ved å gå til det ytterste i sin kjærlighet til fårene. En leiesvenn vil løpe sin vei når fårene kommer i fare, men sanne underhyrder vil etterligne Kristus Jesus og om nødvendig sette alt inn på fårenes interesser uansett hva som måtte komme. Spesielt i kommunistiske land er det nå en stor fare forbundet med å være en tilsynsmann, men de innvigde underhyrder har ikke trukket seg tilbake. De forstår i likhet med alle sanne underhyrder sitt ansvar når det gjelder å holde vakt over sjelene og gjøre regnskap for den store hyrde, Kristus Jesus. — Heb. 13: 17, 20, NW; Joh. 10: 11—13.
Samarbeid med hele deres sjel
13. Hvilken holdning bør alle i menigheten innta til den utnevnte tilsynsmann?
13 Hvilken holdning bør så alle i menigheten innta til den utnevnte tilsynsmann? For at alt det Jehova har gitt oss å gjøre, skal bli utført, må alle samarbeide fullt ut med hverandre. Tjenerne kan ikke utføre all felttjenesten, men de tar ledelsen i dem. Enhet gir styrke, noe som er nødvendig for å frambringe frukt som er til ære for Jehovas navn. Verden i dag har ingen enhet, og det ser ut som om alle prøver å gjøre så lite arbeid som overhodet mulig. Som en kontrast til dette står Jehovas vitners arbeid og det samarbeid de viser når det gjelder å utføre forskjellige ting under ledelse av de utnevnte tjenere, og dette blir betraktet med forbausede øyne av verden. Den internasjonale kongressen i 1958 med mottoet «Guds vilje» var et godt eksempel på dette, men det samme er også alle andre møter eller annen virksomhet. Jehovas vitner følger påbudet: «Vær lydige mot dem som leder dere, og vær underdanige.» I sitt arbeid med å beskytte fårene besøker og veileder tilsynsmennene dem som er svakere åndelig sett, fordi de derved håper å redde liv. Ingen som får et slikt besøk, bør bli fornærmet, men skulle heller verdsette de anstrengelser som blir gjort, og betrakte det som et bevis på stor kjærlighet og ta imot hjelpen. Du ville sikkert ta imot råd fra den «store hyrde», Kristus Jesus, hvis han kom selv, så hvorfor ikke også fra dem som kommer som hans representanter, underhyrdene? Samarbeid helhjertet med tilsynsmennene i deres arbeid i forbindelse med hjorden, «så de kan gjøre det med glede og ikke sukkende, for det ville være ødeleggende for dere». — Heb. 13: 17, NW.
14. a) Hvis en persons virksomhet viser at han er lunken, hva bør han da gjøre ifølge Kristi ord i Åpenbaringen 3: 15—19? b) Hvordan vil det gå med de lunkne, med dem som har et delt hjerte?
14 Kristus visste på forhånd at noen ville komme i en tilstand av likegyldighet eller lunkenhet, og gå opp i rikdommer og materialisme i stedet for å være helt opptatt av å betrakte «vår tros fullender», og derfor inspirerte han Johannes til å skrive om menigheten i Laodikea: «Jeg vet om dine gjerninger, at du hverken er kald eller varm; gid du var kald eller varm! Derfor, da du er lunken, og hverken kald eller varm, vil jeg utspy deg av min munn. Fordi du sier: Jeg er rik og har overflod og fattes intet, og du vet ikke at du er ussel og ynkelig og fattig og blind og naken, så råder jeg deg at du kjøper av meg gull, glødet i ild, forat du kan bli rik, og hvite klær, forat du kan kle deg i dem og din nakenhets skam ikke skal bli åpenbart, og øyensalve til å salve dine øyne med, forat du kan se! Alle dem jeg elsker, dem refser og tukter jeg; vær derfor nidkjær og omvend deg!» Alle kristne bør være på vakt mot å komme i en slik tilstand, men det pålegges spesielt tilsynsmennene å være på vakt. Dette er en tid da vi må søke Riket først og virkelig leve opp til vår innvielse. Lunkenhet er avskyelig i Kristi øyne. Hvis du befinner deg i en slik lunken tilstand, må du straks forandre din hjertetilstand. Ta imot hjelp fra en tilsynsmann. Gni sannhetens åndelige øyensalve inn i dine øyne og få et klart syn av den nye verdens interesser. Du har funnet Rikets dyrebare skatt; mist den ikke. Omvend deg og bli nidkjær. Sørg for at du ikke blir lik det gamle Israel som hadde et delt hjerte, og som Jehova dømte skyldig og forkastet. «Men den fullstendige ende på alle ting er kommet nær. Vær derfor sunne i sinnet, og vær årvåkne med hensyn til bønn.» «Ransak eder selv om I er i troen; prøv eder selv!» — Åpb. 3: 15—19; 1 Pet. 4: 7, NW; 2 Kor. 13: 5; Hos. 9: 17; 10: 2.
15. a) Hvilke spørsmål kan hjelpe deg til å ’prøve deg selv om du er i troen’? b) Hvordan viser du at du elsker Jehova av hele ditt hjerte?
15 Plassen tillater oss ikke her å komme inn på alle de måter hvorpå en tjener for Jehova viser at han ivaretar den nye verdens interesser på en helhjertet måte. Du kan ’prøve deg selv om du er i troen’, ved å finne ut hva du gjør. I den teokratiske organisasjon i dag er det anledning til å få en rekke forskjellige tjenesteprivilegier og mange plikter. Er du knyttet til en menighet? Arbeid da med hele din sjel sammen med den. Har du en stilling som tilsynsmann eller som en assisterende tjener? Arbeid da med kjærlighet. Er du leder for et tjenestesenter? Legg hele ditt hjerte i denne oppgaven. Har du møter å forberede? Er du blitt tildelt oppgaver på et stevne? Studerer du? Forkynner du fra hus til hus? Går du alltid tilbake til dem som har vist interesse? Går du tilbake dit hvor du ikke traff noen hjemme ved første besøk? Har du barn å lære opp til den nye verdens levemåte? Har du den oppgaven å føre forkynnernes opptegnelseskort? Byr det seg anledninger til tilfeldig forkynnelse? Forsvarer du Jehovas navn ved enhver anledning? Når du ofrer «lovprisningsoffer» til Jehova, gir du da ditt beste? Husk Abels offer. Når det er et spesielt arbeid som må utføres på begrenset tid, går du da helhjertet inn for det? Husk Noah som bygde arken. Når det blir sendt ut en oppfordring om å reise dit hvor behovet er stort, tenker du da på Abraham? Når du står overfor materialismens snarer, så treff i likhet med Moses et forstandig valg. Er ditt liv i fare på grunn av motstand fra fienden? Vær like fryktløs som Gideon var. Har du en fysisk svakhet som gjør det vanskelig for deg å utføre din tjeneste? Vær likevel så helhjertet som den blinde Samson var. Er du en ung tjener for Jehova som står i ferd med å velge din livsstilling? Husk på eksemplene med Samuel og Jeftas datter. Har du deltatt i tjenesten i mange år? Fortsett å være like nidkjær som David. Hva vil du gjøre så lenge det finnes hjem du kan besøke for å undervise menneskene? Forkynn slik som Kristus Jesus gjorde. Ethvert arbeid som Jehova lar deg få del i gjennom sin organisasjon, fortjener all din oppmerksomhet. Ethvert oppdrag er et privilegium. Ethvert verv er viktig. Hvis du elsker Jehova av hele ditt hjerte, vil du uansett hva du gjør, ’arbeide med det med hele din sjel som for Jehova’. — Heb. 13: 12—15; Kol. 3: 23, NW.