Lever du for det du kan få ut av livet nå?

«Dersom de døde ikke oppstår, da la oss ete og drikke, for i morgen dør vi! Far ikke vill! Dårlig omgang forderver gode seder.» — 1 Kor. 15: 32, 33.

 1. Hvordan viser menneskene at de setter pris på livet, men hva står de til slutt likevel overfor?

FOR en dyrebar gave livet er! Menneskets sinn og kropp er dannet på en vidunderlig måte. Ingen som er ved sine fulle fem, ønsker å dø, men å fortsette å leve selv i en verden som den vi har i dag, hvor problemene og presset stadig øker. Menneskene har et sterkt ønske om å holde fast på den dyrebare gaven som livet er, og fortsette å lære om og glede seg over det som omgir dem. De gjør seg store anstrengelser for å bevare livet og ha en god helse og være lykkelige. Før eller senere innhenter døden likevel alle mennesker, for deres levetid er bare omkring 70 år. Graven krever den rettskafne så vel som den onde, asketen så vel som den nytelsessyke. — Sl. 89: 49.

 2. Hvilket syn har mange antatt, og hvordan kommer dette til uttrykk i deres livsførsel?

² Når en tenker på alle de problemer en møter i livet, og vet at døden ubønnhørlig nærmer seg, kan det fra et kjødelig, menneskelig synspunkt virke meningsløst og lite lønnsomt å leve et rent liv i moralsk henseende. For stadig flere mennesker er et liv etter døden bare en myte. Når dette liv er alt en kan vente seg, hvorfor skal en ikke da prøve å få så mye som mulig ut av det mens en ennå lever? Hvis ens dømmekraft tilsier at en burde ’legge bånd på seg og avholde seg fra skadelige ting, selv om en har stor glede av dem’, får en kjødelig tankegang en til å trekke den slutning at det er bedre å nyte dem og la sine følelser fritt få komme til uttrykk enn å leve et liv i selvfornektelse og skuffelse, for til slutt vil en jo dø, smuldre bort og bli glemt, akkurat som alle andre. Hvilken verdi har det da å nekte seg selv noe? Det er nok så at det kan ha visse fordeler rent helsemessig, og at en vil unngå visse problemer hvis en gjør det som er godt i moralsk henseende. Det er kanskje også slik at ens korte levetid vil bli enda kortere som følge av de laster en ligger under for, men det er bedre å nyte disse tingene mens en kan, tenker mange, enn å leve enda noen få triste år som gammel.

 3. a) Hvilke spørsmål oppstår på bakgrunn av den motsetning som finnes mellom denne verdens filosofi og Bibelen? b) Hvilken advarsel kommer Paulus med?

³ Trass i alt dette sier Bibelen: «En trofast mann får rik velsignelse.» (Ordspr. 28: 20) Er dette virkelig sant? Er Bibelen realistisk når den fastsetter høye moralnormer som skal lede menneskenes handlemåte? Vil det virkelig være til gagn for en hvis en gjør sitt beste for å følge disse normene? Kan en dessuten når døden kommer, tillitsfullt håpe på å oppnå et bedre liv etter dette på grunn av sin trofaste handlemåte? Hvis mennesket bare var et resultat av en utvikling og bare var ansvarlig for sin oppførsel overfor det samfunn det er en del av, ville kritikken av Bibelens normer og løfter ha en viss vekt. Det er dette apostelen Paulus understreker i sitt brev til de kristne i Korint: «Dersom de døde ikke oppstår, da la oss ete og drikke, for i morgen dør vi!» Paulus kommer straks etter sin henvisning til denne selviske oppfatning med en advarsel og sier: «Far ikke vill! Dårlig omgang forderver gode seder. Våkn opp for alvor og synd ikke! for somme har ikke kjennskap til Gud; til skam for eder sier jeg det.» — 1 Kor. 15: 32—34.

 4. a) Hva gikk epikureernes filosofi ut på? b) Hvordan viste Abraham og andre trofaste menn at de ikke hadde et slikt syn på livet og framtiden?

⁴ Mens Paulus var i Hellas, støtte han på epikureernes filosofi. De hadde den oppfatning at en skulle leve på en slik måte at en oppnådde den høyeste nytelse i livet, men at en skulle vise et visst måtehold for å unngå de lidelser som var forbundet med overdreven nytelse. De bekymret seg ikke om framtiden, men fortsatte å hengi seg til nytelser like til de døde. Dette syn på livet hadde imidlertid ikke en slik trofast mann som Abraham. Om ham og andre trofaste mennesker fra fortiden skrev Paulus: «I tro døde alle disse uten at de hadde oppnådd det som var lovt; men de så det langt borte og hilste det og bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden.» De mistet ikke sin tro og fulgte ikke den fordervede handlemåte som andre omkring dem fulgte. De lever i Guds erindring, og snart vil han oppreise dem til det sanne liv i et paradis på jorden under Guds rikes styre. — Heb. 11: 13; Matt. 22: 31, 32; Joh. 6: 39, 40.

 5. Hva blir ifølge Bibelen resultatet av henholdsvis å leve for å tilfredsstille kjødet og å leve med tanke på ånden?

⁵ Det er lett å bedra seg selv hvis en har utviklet et ønske i sitt hjerte om å gjøre det som er galt, eller mangler vilje til å tukte seg selv for å kunne oppnå de varige goder som det å følge en rett handlemåte vil bringe. Det er nokså vanlig at folk finner på unnskyldninger. Paulus kommer også i denne forbindelse med en formaning og sier: «Far ikke vill! Gud lar seg ikke spotte; for det som et menneske sår, det skal han og høste. For den som sår i sitt kjød, skal høste fordervelse av kjødet; men den som sår i Ånden, skal høste evig liv av Ånden.» (Gal. 6: 7, 8) De som har sluttet seg til Jehovas vitner, og som har brakt sitt liv i samsvar med Bibelens lære, kan bekrefte at de allerede nå er blitt rikelig velsignet. De lever ikke et tøylesløst liv og unngår derfor mange av de forferdelige følger det kan få å leve fullstendig hemningsløst, deriblant en for tidlig død. De kan dessuten se fram til å oppnå evig liv hvis de fortsetter å følge en trofast handlemåte. — Rom. 6: 23.

 6. Hvorfor er det i dag mer enn noensinne viktig å være på vakt mot å følge en urett handlemåte?

⁶ Når vi sammenligner det Bibelen sier, med det vi ser skje omkring oss, kan det ikke være noen tvil om at vi lever i avslutningen på endens tid for denne ugudelige ordning. De kristne kan bekrefte at Bibelen har rett når den sier at det i denne tiden skulle bli vanskeligere å holde seg på den smale vei som fører til liv. Det verden har å by på i dag, øver en sterk tiltrekning, og Djevelen er likså listig som han alltid har vært; han vet hvordan han skal bedra dem som er uforsiktige, og føre dem på avveie. Det er alltid fare for at en kan begynne å tenke og handle slik en gjorde før i tiden, eller at en kan begynne å framelske nye ønsker som ikke behager Jehova. Hjertet er svikefullt, kjødet er skrøpelig, og det er ikke lett å tukte seg selv. I sin profeti angående enden på denne ordning kom Jesus med følgende advarsel: «Vokt eder at ikke eders hjerte noen tid tynges av rus og svir og timelige bekymringer, så hin dag kommer uventet over eder som en snare! for den skal komme over alle dem som bor over den hele jord. — Luk. 21: 34, 35.

 7. Hvordan kan en kristen bli påvirket av denne verdens tenkemåte og innstilling? Hvilke spørsmål bør vi stadig stille oss selv?

⁷ For å forvisse oss om at vi ikke er blitt ført vill, eller er blitt fanget i en snare, bør vi stille oss selv noen ransakende spørsmål for å kontrollere våre innerste motiver, våre hemmelige ønsker og våre skjulte følelser. Hva lever vi for? En ting er å si at vi lever for Guds nye ordning, men det er noe helt annet virkelig å leve i samsvar med Guds krav hver dag. De kristne kan ikke la seg bedra av den snikende epikureiske filosofi som er utbredt i verden i dag, og før de vet av det, begynne å leve for øyeblikkets nytelser fordi de frykter at de kan dø i morgen. Noen tviler kanskje på at de vil oppnå å komme inn i den nye ordning, og derfor begynner de å søke denne verdens lyster, fordi de ikke ønsker å gå fullstendig glipp av dem. Vi må stadig spørre oss selv: Hva lever vi for? Er det for denne verdens lyster eller for «det sanne liv» i Guds nye ordning? — 1 Tim. 6: 17—19.

Lever du for å nyte alkohol?

8, 9. a) Hvorfor overdriver mange sitt alkoholforbruk i en slik grad at de blir drankere? b) Hvilke dårlige følger har drukkenskap?

⁸ Millioner av vår tids epikureere drikker ikke med måte, men overdriver i en slik grad at de blir drankere. De har kjent virkningene av å nyte store mengder alkohol, og det er dem de ønsker å oppnå, uansett hva det vil koste, eller hvilke farer det vil medføre for deres helse, arbeid og familie. Hemninger og skuffelser forsvinner og blir avløst av en underlig følelse av bekymringsløshet. Den barske virkelighet viker plassen for en drømmeverden. Bekymringer forsvinner. Det som er plagsomt, eksisterer ikke lenger; ansvar blir lagt på hyllen. En tar seg i virkeligheten en «tur», en ferie fra livets bekymringer. Men er dette virkelig å leve? I betraktning av den sløvhetstilstand det hensetter en i, den skammelige oppførsel og tale en kanskje kommer til å gjøre seg skyldig i, de forferdelige plager en må gjennomgå når en blir edru igjen, og den skadelige innvirkning det kan ha på ens forhold til andre, må det logiske svar bli et avgjort nei. — Ordspr. 20: 1; 23: 20—35.

⁹ Det er bare rimelig at Gud forbyr drukkenskap. Når en har drukket seg full, fungerer ikke hjernen riktig, og en foretar seg ofte skammelige ting. En person som er i en slik tilstand, tror at han kan gjøre ting som han ikke er i stand til å gjøre, mens det i virkeligheten forholder seg slik at hans reaksjonsevne og dømmekraft er betydelig nedsatt. Tusener av mennesker dør hvert år fordi berusede personer tror at de er i stand til å kjøre bil, eller fordi de begynner å slåss med andre på grunn av en eller annen ubetydelig sak. Millioner av mennesker dør av skrumplever, delirium tremens og andre lidelser som skyldes alkoholmisbruk. I mange land er alkoholisme den tredje største dødsårsak, etter hjertesykdommer og kreft.

10. a) Hvilken fare er forbundet med det å ha et overdrevent forbruk av alkohol, selv om en ikke drikker seg full? b) Hva bør en ta i betraktning før en serverer sine gjester alkoholholdige drikker?

¹⁰ Men selv om en ikke drikker seg full, kan en likevel ha et overdrevent alkoholforbruk, og dette kan utgjøre en stor fare for de kristne. Ikke alle alkoholikere er drankere. Alkoholisme er en sykelig trang til alkohol. En kan spørre seg selv: Lever jeg for denne nytelsen, og lengter jeg daglig etter den behagelige, avslappede følelsen det gir å nyte alkoholholdige drikker? Selv om det å nyte alkohol er en personlig sak så lenge en ikke drikker seg full, er det imidlertid en mulighet for at en kan bli psykisk avhengig av alkohol, at en synes alkohol er noe en ikke kan være foruten. Det er dessuten den mulighet at en ved uforsiktig bruk av alkohol kan være årsak til at andre tar anstøt. Når noen venner kommer innom en kveld, insisterer du da på at de skal ta en drink sammen med deg, selv om de kanskje foretrekker ikke å gjøre det? Dette kan være misforstått gjestfrihet, og det kan når alt kommer til alt, være et forsøk du gjør for å få andre til sammen med deg å hengi seg til noe du er svak for. En bør aldri nøde eller overtale noen til å drikke hvis de ikke selv ønsker det. (Rom. 14: 17—21) Selskapelige samvær behøver ikke å være kjedelige selv om det ikke blir servert alkoholholdige drikker. Hvis en viser måtehold i sin bruk av alkohol, dersom en da i det hele tatt velger å drikke, og ikke lever for en utilbørlig nytelse av alkoholholdige drikker, vil en oppnå mange velsignelser.

Lever du for å ha verdslig omgang?

11. Hvilket ønske nedla Jehova i mennesket, og hva bør vi ha i tankene når vi vil tilfredsstille dette ønsket?

¹¹ Da Jehova Gud skapte mennesket, nedla han i det et sterkt ønske om å omgås andre. Hvis en person har vært alene en tid, lengter han etter å være sammen med andre mennesker. Han har et naturlig ønske om å snakke med andre og å spise, hygge seg og arbeide sammen med dem, ja, å være i nærheten av mennesker som i likhet med ham selv har behov for å omgås andre. Det å bli satt i enecelle er en umenneskelig straff. Det er imidlertid nødvendig at de kristne foretar et skjønnsomt utvalg med hensyn til hvem de skal omgås. Det var ikke for ingenting Paulus sa: «Far ikke vill! Dårlig omgang forderver gode seder» da han advarte mot den populære epikureiske filosofi som gjorde seg gjeldende på hans tid: «La oss ete og drikke, for i morgen dør vi!» Er det ikke nettopp ved å være sammen med mennesker som tror på og lever etter, en slik filosofi, at en kristen vil lære å tenke slik? De kristne må være klar over at det finnes to forskjellige former for innflytelse i dag — den som er gudfryktig, teokratisk og kristen, og den som er verdslig, jordisk og ukristen.

12. Hva må en erkjenne når det gjelder verdslig omgang, men hvor er det nødvendig å trekke grensen med hensyn til det å omgås verdslige mennesker?

¹² De kristne er naturligvis omgitt av verdsligsinnete mennesker og en verdslig atmosfære. Jesus ba en gang til Jehova på vegne av sine etterfølgere og sa: «Jeg ber ikke at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde. De er ikke av verden, liksom jeg ikke er av verden.» (Joh. 17: 15, 16) Hvis en skulle unngå all forbindelse med verdslige mennesker, måtte en leve som eneboer, fullstendig atskilt fra det menneskelige samfunn. (1 Kor. 5: 9—13) Men selv om vi må omgås verdslige mennesker i vårt arbeid, på skolen, i felttjenesten eller til andre tider, bør vi ikke ha noe ønske om å utsette oss for den nedbrytende tenkemåte og ofte umoralske oppførsel slike mennesker har. — 5 Mos. 7: 3, 4.

13. a) Hva kan en bror tenke hvis han driver en forretning som gjør det nødvendig for ham å ha en viss omgang med verdslige mennesker? b) Hva kan en søster tenke hvis en vantro mann viser interesse for henne? c) Hvorfor er Bibelens påbud om bare å gifte seg «i Herren» fornuftig?

¹³ Sinnet vil finne at dette er et logisk og forstandig råd, men når det oppstår situasjoner hvor verdslige omgangsfeller virker tiltrekkende på hjertet, er faren til stede. En bror driver kanskje en forretning og mener at det er nødvendig for ham å ha mye omgang med verdslige mennesker, å ha selskapelig samvær med dem og så videre. Han unnskylder seg kanskje med at en slik omgang har stor betydning for hans forretning, som gir ham den inntekt han trenger for å kunne underholde seg selv og sin familie. Det kan også være at en søster i en menighet ønsker å gifte seg. Det finnes kanskje ikke mange brødre blant hennes kristne venner som er i gifteferdig alder. Hun tenker mye på at hun stadig blir eldre. På hennes verdslige arbeidsplass er det en mann som hun har kjent noen måneder, og som viser interesse for henne. Hvis hun føler seg tiltrukket av ham, begynner sinnet og hjertet straks å rasjonalisere. Han er kanskje en kjekk og hyggelig mann. Han hverken drikker eller røyker. Han er tolerant når det gjelder religion. Hun sier kanskje til og med at han er mye hyggeligere enn noen av de kristne brødrene hun kjenner. Eller det kan være at hun henviser til et isolert tilfelle da en annen søster giftet seg med en vantro som senere ble en kristen. Kanskje det samme kan skje i dette tilfelle. Den bitre erfaring mange har gjort, er imidlertid i samsvar med Bibelen når den viser at det er meget små sjanser for at dette vil skje. Det er tvert imot meget sannsynlig at den vantro vil få den kristne til å inngå kompromiss og miste livet. Det å adlyde Bibelens påbud om bare å gifte seg «i Herren» krever kanskje selvkontroll og tålmodighet, men vi kan alltid være sikker på at Jehova vet hva som er best for hans folk. Han ønsker ikke bare å beskytte dem mot all den smerte det medfører å følge en uforstandig handlemåte, men han ønsker også at de som tilhører hans folk, skal være lykkelige. — 1 Kor. 7: 39, 40.

14. Hvilke verdslige fristelser er særlig unge mennesker utsatt for?

¹⁴ Unge mennesker føler seg ofte sterkt fristet til å være sammen med verdslige ungdommer på sin egen alder. De blir undertiden presset til å delta i forskjellige former for sport og gå inn i forskjellige klubber og foreninger. De har et ønske om å bli godtatt, og for å bli godtatt må de ofte vise at de er villige til å gjøre noe som er dumdristig og til og med i strid med Bibelen. De blir lett fristet til å følge verdslige klesmoter og frisyrer, eller til å kjøpe en pocket-bok med et iøynefallende omslag som appellerer til kjødelige lyster. Det er også lett å bli fristet til å se fjernsynprogrammer eller kinostykker som legger vekt på voldshandlinger, sadisme eller sex. Det finnes også forfattere som skriver bøker om filosofi og bibelkritikk og så videre, og disse ønsker vi heller ikke å ha omgang med. Å lese deres bøker er ensbetydende med å sette seg ned foran dem og la dem fylle vårt sinn med sine tanker om livet. — 1 Kor. 3: 18—20; 1 Tim. 6: 20, 21.

15. Hvilket sunt råd gir Bibelen angående omgang, og hvordan vil det være til gagn og beskyttelse for de kristne å gi akt på det?

¹⁵ Trofaste kristne tror at Bibelen har rett når den sier: «Den altså som vil være verdens venn, han blir Guds fiende.» (Jak. 4: 4) De forstår det sunne resonnement som ligger til grunn for påbudet: «Dra ikke i fremmed åk med vantro! for hva samlag har rettferd med urett, eller hva samfunn har lys med mørke? Og hva samklang er det mellom Kristus og Belial [eller Satan], eller hva lodd og del har en troende med en vantro? Derfor, gå ut fra dem og skill eder fra dem, sier Herren, og rør ikke ved urent, så skal jeg ta imot eder.» (2 Kor. 6: 14, 15, 17) Ettersom de gir akt på denne formaningen, lar de seg ikke lokke til å ha nær omgang med vantro, og blir derfor spart for mange sorger. De gleder seg over å komme sammen med sine kristne brødre og bygge opp et varig, tillitsfullt vennskapsforhold til dem. En slik omgang er oppbyggende og ikke nedbrytende. Den hjelper en kristen til å nå sitt mål, nemlig «det sanne liv» i Guds nye ordning. — Heb. 11: 24. 25.

Lever du for anledninger til å leke med umoralen?

16. a) Hva vil det si å leke med umoralen? b) Hvorfor bør en ikke ha stevnemøter med en av det annet kjønn bare for fornøyelsens skyld?

¹⁶ Å leke betyr å more seg med noe, for eksempel et leketøy; å fordrive tiden med sport. Å leke med umoralen er å befatte seg med den uten virkelig å gjøre seg skyldig i utukt eller ekteskapsbrudd. Kjønnsorganene er ikke et leketøy, men menneskene har fått dem av Jehova med tanke på forplantningen; de skal bare brukes av mennesker som er gift med hverandre. Bibelen fordømmer løsaktig oppførsel, og det er tydelig at det å leke med umoralen er løsaktig oppførsel som kan føre til utstøtelse. (Gal. 5: 19; Mark. 7: 21—23, NW) En bedrar seg selv hvis en tror at en slik uren oppførsel kan godkjennes så lenge kjønnslig omgang unngås. En bør ikke ha stevnemøter med en av det annet kjønn bare for fornøyelsens skyld, men fordi en har til hensikt å gifte seg med vedkommende. Hvis en person ikke har planer om å gifte seg eller er for ung til å påta seg de forpliktelser som et ekteskap medfører, bør han granske sine motiver med hensyn til hvorfor han ønsker å ha stevnemøter med en av det annet kjønn. Hvilken vei har han slått inn på, eller hva har han begynt å leve for?

17. Hvilke ting som ofte fører til lek med umoralen, må de kristne unngå?

¹⁷ Lek med umoralen begynner ofte med urett omgang. Verdslige mennesker leker ofte med umoralen. Når du er sammen med dem, er du omgitt av fristelser på alle kanter. Deres samtaler, filmer, bøker, pornografi, slibrige vitser og trangtsittende eller på annen måte utfordrende klær er alt sammen noe som bidrar til å skape og nære et urett ønske i hjertet. Det å flørte med en annens ektefelle, kan virke uskyldig, men det kan ofte få alvorlige følger. — Ef. 5: 3—5.

18. Hvilke spørsmål kan hver enkelt tenke over når han eller hun skal granske sine motiver for å være sammen med en av det annet kjønn?

¹⁸ Her er noen spørsmål som hver enkelt kan tenke over når han skal granske sine motiver, men som han ikke kan vente at Selskapet Vakttårnet skal treffe en avgjørelse i: Går du, selv om du ikke er gift, hånd i hånd med en av det annet kjønn, fordi det gir deg en følelse av spenning? Danser du fordi du liker å ha kroppen til en av det annet kjønn nær din egen kropp? Kysser du godnatt fordi du finner at det har en opphissende virkning, selv om du ikke er gift? Brev som Selskapet har mottatt, viser at lek med umoralen ofte har begynt på den måten.

19. Hvorfor kan en ikke legge skylden på Gud som har skapt mannen og kvinnen med kjønnsorganer, når disse blir brukt til å synde mot ham?

¹⁹ Bibelen sier rett ut: «Det [er] godt for et menneske ikke å røre en kvinne.» (1 Kor. 7: 1) Vi kan ikke legge skylden på de kjønnsorganer som Gud har gitt mannen og kvinnen, hvis disse organene blir brukt til å synde mot Gud. De er dannet på en slik måte at de forholder seg uvirksomme inntil de mottar impulser fra hjernen og hjertet som virker stimulerende på dem. Hvis en mann og en kvinne velger å gifte seg og inngår ekteskap med hverandre, er det fullt ut tilbørlig at de nyter samværet med hverandre og gir uttrykk for sin hengivenhet ved å kjærtegne hverandre. Dette har de begge glede av, og slik kjærlighetslek kan hvis de selv ønsker det, føre til at de har kjønnslig omgang. En enslig mann eller kvinne kan imidlertid ikke sette i gang en slik kjedereaksjon uten å vente at det får alvorlige følger. Evnen til å reagere er nedlagt i kroppen. Den er latent inntil den blir stimulert. I stedet for å virke tilfredsstillende kan den spenning som følger med å berøre en annen, lett skape et ønske om nærmere kontakt: kyss, lek med kjønnsorganene og til slutt utukt eller ekteskapsbrudd. Alt dette skjer kanskje ikke ved én anledning, men ens ønske kan bli sterkere og sterkere etter hvert som en tenker på den lystfølelsen som slik fysisk kontakt gir, og ser fram til en ny anledning til å oppnå den, ja, til og med legger planer og manøvrerer tingene slik at en skaper en anledning.

20. Hvordan kan en ’døde’ sine lemmer hva urette ønsker og impulser angår?

²⁰ Bibelen gir de kristne følgende forstandige veiledning: «Død da eders jordiske lemmer: utukt, urenhet, brynde, ond lyst og havesyke, som jo er avgudsdyrkelse; for disse ting kommer Guds vrede over vantroens barn.» (Kol. 3: 5, 6) Når en lege skal operere en pasient, setter han en smertestillende sprøyte på den del av kroppen hvor inngrepet skal foretas, for å gjøre nervene ufølsomme eller ’døde’. Vi kan ’døde’ våre lemmer hva urette ønsker og impulser angår, ved å fjerne urette ønsker fra hjertet og sinnet og framelske rette ønsker, hvorav det viktigste bør være å gjøre Guds vilje. — 1 Tess. 4: 3—7; 1 Pet. 4: 2—5.

21. Hva bør de kristne være fast bestemt på å gjøre trass i det syn denne verdens mennesker har, og den handlemåte de følger?

²¹ La bare vår tids epikureere si at den kristne handlemåte er upraktisk og urealistisk. For oss er den ikke upraktisk, for det at vi anvender Bibelens prinsipper i vårt liv, skaper lykke i hjemmet, skåner oss for de dødbringende virkningene av kjønnssykdommer og alkoholisme, holder oss nær knyttet til dem som er oppbyggende omgang for oss, og hjelper oss til å ha en ren samvittighet og stå i et rett forhold til Gud. Vi verdsetter den gave livet er, og ønsker å glede oss over det for evig i fred og lykke. Vi ønsker ikke å kaste vrak på det bare for å oppnå et øyeblikks kjødelig tilfredsstillelse. Vi har fullstendig tillit til at Gud vil gi oss evig liv i sin nye ordning som en belønning for vår trofasthet. Kjærligheten til våre medmennesker tilskynder oss til å fortelle andre om dette storslåtte håp, idet vi fortsetter å gjøre oss anstrengelser for å leve med Guds nye ordning for øye.

[Bilde på side 271]

Mange lever for å nyte alkohol. Hva lever du for?

[Bilde på side 272]

Selskapelig samvær med verdslige mennesker av forretningsmessige grunner utgjør en fare. Slike omgangsfeller kan virke tiltalende på hjertet

[Bilde på side 274]

Det kan virke uskyldig at tenåringer har stevnemøter, men det kan lett føre til umoral