Den enslige stand — dens fordeler og muligheter

1. Hva mener mange om det å være enslig, og hvorfor?

EN 21 år gammel lærer fikk dette spørsmålet av en eldre venninne: «Vil du ikke gjerne gifte deg?» Den unge læreren, som satte pris på de fordelene hun hadde av å være enslig, svarte: «Det har visst aldri falt meg inn å tenke alvorlig på den saken.» Venninnen ble overrasket over dette svaret og sa: «Når du blir eldre, vil du sikkert ønske at du hadde gjort det. Alle bør gifte seg.» Når du tenker over hvor mange av Guds tjenere som er gift, kan du nok forstå hvorfor mange i likhet med denne velmenende venninnen føler at det er lite ønskverdig å være enslig, og at det mangler noe i de ensliges liv.

2. Hvorfor bør både enslige og gifte kristne være interessert i dette emnet?

² Noen er enslige fordi de på grunn av sin unge alder eller av andre årsaker ikke kan påta seg de forpliktelser som følger med ekteskapet. Andre har mistet sin ektefelle ved skilsmisse eller dødsfall. I Norge består for tiden 28 prosent av alle husholdninger av én person. Det har vært en økning hva dette angår, noe som fremgår av at andelen i 1970 var 21 prosent. Hvis du ikke er enslig selv, er det derfor sannsynlig at det er tilfelle med noen som står deg nær. Du er kanskje en kristen som er gift. Hvordan kan du da føle større samhørighet med enslige mennesker, som utgjør en viktig del av Guds familie? Hvis du på den annen side selv er enslig, vet du uten tvil hvor vanskelig det kan være å leve lykkelig som enslig i et samfunn hvor ekteskapet blir betraktet som det normale. Hvordan bør du betrakte din enslige stand? — 1. Peter 3: 8.

3. a) Hvordan betraktet folk den enslige stand på Jesu tid? b) Hvordan så Jesus på det å være enslig «for himmelrikets skyld»?

³ Jesus Kristus viste at det å være enslig «for himmelrikets skyld» var en gave fra Gud. Dette var en helt ny tanke, for blant jødene på hans tid ble ekteskapet betraktet som en «alminnelig forpliktelse» og den enslige stand som en skam. «Den som ikke har en hustru, er ingen fullverdig mann,» het det blant de jødiske rabbinere. Men Jesus oppfordret sine disipler til å «gi rom for» den gave det er å være enslig, og ikke føle seg forpliktet til å inngå ekteskap. — Matteus 19: 10—12, vers 11 fra NW.

4. Hvilken handlemåte har mange kristne fulgt, og hvordan oppfatter de sin situasjon?

⁴ Både ekteskapet og den enslige stand er derfor gaver fra Gud. I kristendommens første tid var det mange som gikk inn for å være ugift «for himmelrikets skyld».a Og det er også mange i vår tid som har gjort det. De beklager ikke sin situasjon. Mange av dem tenker som en 41 år gammel kristen kvinne som aldri har vært gift, og som for en tid siden kom med følgende uttalelse: «Jeg ville ikke for noen pris bytte bort de årene som jeg har vært enslig.» Hvorfor føler mange det slik?

Utvidede muligheter

5. Hvordan kan ugifte kristne benytte seg av de muligheter som byr seg på grunn av den situasjon de befinner seg i?

⁵ Vi har eksempler som viser at kristne ektepar kan yte verdifulle bidrag i den kristne tjeneste, deriblant Jesu apostler og Akvilas og Priskilla. (Apostlenes gjerninger 18: 26—28; 1. Korinter 9: 5) Men apostelen Paulus viste likevel at et enslig menneske har muligheter for å tjene i større utstrekning. Han skrev: «Den ugifte har omsorg for det som hører Herren til, hvordan han [eller hun] kan være til behag for Herren. Men den som er gift, har omsorg for det som hører verden til, hvordan han [eller hun] kan være sin kone [eller sin mann] til lags, og så blir han [eller hun] splittet.» (1. Korinter 7: 32—34) De som er enslige, er ikke «splittet» på grunn av ekteskapelige forpliktelser som medfører at de får «trengsel for sitt kjød» (EN), og de kan derfor ha «omsorg» for eller være sterkt opptatt av åndelige ting. Les det som står i rammen, og se i hvilken utstrekning de som er nevnt der, gjorde hellige gjerninger. Det er en stor skatt å kunne delta i tjenesten for Gud, som først og fremst omfatter forkynnelsesarbeidet, «uten å bli trukket bort av noe». Enslige mennesker har vanligvis mer tid til studium og meditasjon. Dette kan styrke ’ånden’ eller den indre motivering og føre slike mennesker nærere Jehova ved at de bestreber seg på å være ’hellige i legeme og ånd’ (EN). Mange som ikke har noen ektefelle, lærer seg å stole fullt ut på Gud og søke hans ledelse og veiledning i alle ting. Ugifte kristne er ofte i stand til å ta imot tjenesteprivilegier som ektepar ikke kan få del i. Det er ikke så underlig at Jesus omtalte det privilegium å vedbli med å være en enslig kristen som en gave. — Matteus 28: 19, 20; 1. Korinter 7: 28, 35.

6, 7. a) Er det nødvendigvis slik at en som har gaven å være enslig, ikke lenger føler seg tiltrukket av det annet kjønn og aldri kommer til å gifte seg? b) Hva menes med å ’fatte en beslutning i sitt hjerte’? c) Hvilket spørsmål kan enkelte enslige ha i tankene?

⁶ De som ’gir rom for gaven’ (NW), er ikke nødvendigvis mennesker som har en spesiell «gave» følelsesmessig sett, og som ikke lenger føler seg tiltrukket av det annet kjønn. De har ikke avgitt noe sølibatløfte som går ut på at de aldri akter å gifte seg, men de har «fattet den beslutning» eller avgjørelse i sitt hjerte at de skal gjøre noe godt ut av sin enslige stand.b (1. Korinter 7: 37, NW) Slike mennesker har i sitt hjerte overveid fordelene ved å være enslig. På grunnlag av ’sakens fakta’ begynner deres hjerte å ’bedømme’ det å være enslig som en «gave», og de ’gir rom for den’. — 1. Korinter 7: 38.

⁷ Men hva så om du har et sterkt ønske om å gifte deg? Sa ikke Paulus at det var bedre å gifte seg enn å brenne av begjær? — 1. Korinter 7: 9.

Hva kommer et slikt sterkt ønske av?

8. a) Hvorfor kan enkelte unge enslige mennesker ha et sterkt ønske om å gifte seg? b) Hvilke fordeler er det ved å utsette ekteskapet til en er «over ungdommens blomst»?

⁸ Det er helt naturlig å ønske å bli gift. Gud skapte oss med et slikt ønske. (2. Mosebok 2: 18) Men kommer denne sterke lengsel av at et menneske er i «ungdommens blomst» og kjønnsdriften våkner? Paulus anbefaler at ekteskapet blir utsatt til denne perioden er «over». Et ungt menneske synes kanskje at det er umulig å vente. Også noen i det første århundre følte at de måtte gifte seg. Og mens disse ’søkte en hustru’, prøvde andre, som var gift, å bli «løst» fra sitt forhold! Ekteskapet kan nok tjene som en beskyttelse mot umoral, men det løser ikke alle problemer. En 35 år gammel enslig kristen mann sa: «Når jeg som en eldste ser hvordan noen kan få sitt liv ødelagt på grunn av et dårlig ekteskap, virker det som en tankevekker. Jeg er ikke imot ekteskapet, men jeg mener at det ikke er nødvendig å forhaste seg.» Statistiske undersøkelser her i landet viser at blant dem som gifter seg svært unge (kvinner 18 år eller yngre og menn 20 år eller yngre), vil cirka fire av ti bli skilt, mens tallet vil være under to av ti for dem som var over 25 år da ekteskapet ble inngått. Enslige kan benytte sine ungdomsår på en forstandig måte ved å bygge opp et godt forhold til Jehova og ved å tilegne seg de egenskaper og ferdigheter som en god ektefelle bør ha. — 1. Korinter 7: 27, 36, NW.

9. a) Hva har noen gjort fordi de har hatt trang til fellesskap, og hva har det ofte ført til? b) Hvilket spørsmål står enslige mennesker overfor i denne forbindelse?

⁹ Mange kristne har passert ungdomstiden uten å gifte seg. Enkelte av dem har i tidens løp fått en så sterk trang til fellesskap at de har kastet seg ut i et ekteskap med en vantro ut fra den tankegang at en hvilken som helst ektefelle er bedre enn ingen ektefelle. Men du kjenner kanskje noen som har gjort dette, med det resultat at de føler seg like ensomme som før, fordi de har fått en ektefelle som de ikke kan kommunisere med. Hvordan kan så en som er enslig, fortsette å være «fast besluttet i sitt hjerte»? — 1. Korinter 7: 28, 37, 39, NW.

Dra nytte av en utveksling av oppmuntringer

10. Hvilket ønske hadde apostelen Paulus ifølge Romerne 1: 11, 12, og hvordan var dette til gagn for ham selv?

¹⁰ Veltilpassede ugifte kristne er interessert i andre mennesker. Apostelen Paulus var selv enslig, og han skrev: «Jeg lengter etter å se dere, så jeg kan tildele dere en eller annen åndelig gave for at dere kan bli styrket, eller snarere for at det kan finne sted en utveksling av oppmuntringer.» (Romerne 1: 11, 12, NW) Paulus var sterkt interessert i andre mennesker og ønsket å la sine medtroende få del i en «åndelig gave». Til gjengjeld ble han selv oppmuntret. Det samme er tilfelle i vår tid.

11. Hvilken opplevelse viser hvordan en kan bli oppmuntret ved å dele en «åndelig gave» med andre?

¹¹ En 28 år gammel enslig kristen kvinne inviterte mange av de yngre søstrene i menigheten hjem til seg til et lite selskap med et ønske om å dele en «åndelig gave» med dem ved å sørge for at det ble et oppbyggende samvær. Dagen etter kom en tenåring og omfavnet denne søsteren og sa: «Du aner ikke hvor mye det selskapet betydde for meg, og hvor stort behov jeg hadde for en slik oppmuntring. Jeg syntes at jeg ikke lenger orket å utholde problemene hjemme sammen med min stemor. Men nå føler jeg at jeg kan mestre dem.» Da den enslige søsteren fortalte denne opplevelsen, sa hun beveget: «Jeg kunne aldri glemme dette. I det lange løp var det hun som gjorde meg en stor tjeneste, for det hun sa, virket så velgjørende på meg.» Hvis vi framelsker en tilbørlig personlig interesse for andre i vår ’åndelige familie’, kan det hjelpe oss til å overvinne ensomhetsfølelsen. Men det krever anstrengelser å bygge opp et vennskap som betyr noe.c — Markus 10: 29, 30.

12. Hvilke muligheter har vi i arbeidet med å gjøre disipler?

¹² Det er ikke bare innen den kristne menighet vi har muligheter for å gi ’åndelige gaver’, men også i det arbeid som består i å gjøre disipler. Den som gir, blir ofte oppmuntret ved å se fremgangen hos den som blir undervist, og ved å legge merke til hvordan Bibelens sannhet kan gi varig trøst. Når du tar ledelsen i å vise kjærlighet både overfor dem som er innenfor og dem som er utenfor Guds husstand, vil derfor ditt eget liv bli rikere, og du vil finne det lettere å være ’fast besluttet i ditt hjerte’. — Romerne 12: 2; Forkynneren 11: 1; Lukas 6: 38.

Hent kraft fra det høye

13. Hvordan kan 2. Timoteus 4: 17 være til spesiell oppmuntring for enslige kristne?

¹³ Mens apostelen Paulus satt i fangenskap i Roma, kom han i en vanskelig situasjon. Han skrev: «Men Herren stod hos meg og gjorde meg sterk.» (2. Timoteus 4: 17) Ved hjelp av den styrke Paulus fikk på denne måten, bevarte han sin trofasthet og ble enten bokstavelig eller symbolsk talt reddet ut av «løvens gap». Når symbolske «løver» kommer inn i ditt liv, går du da til din omsorgsfulle Far for å få hjelp? Utøser du ditt hjerte for ham i forvissning om at han forstår hvilke behov du har, og vil holde seg nær til deg, selv om ingen andre gjør det? — 1. Peter 5: 6—9.

14. a) Hvilken vanskelig situasjon kom en enslig søster opp i, og hvordan ble hun velsignet? b) Hvilken tillit bør 1. Korinter 10: 13 gi oss?

¹⁴ En 53 år gammel enslig søster ble fortvilt da hun mistet arbeidet sitt. «Jeg bad inntrengende til Jehova om at han måtte hjelpe meg å finne et eller annet å gjøre, slik at jeg kunne holde det gående. Før uken var omme, hadde jeg fått et nytt arbeid! Fra den dagen av besluttet jeg meg for å ta en dag av gangen og stole på Jehovas omsorg. Han har aldri sviktet meg.» Nå i 1982, da hun hadde vært pioner i 26 år, ble hennes bønn om å få en åndelig kvalifisert ektefelle oppfylt ved at hun ble gift med en reisende tilsynsmann som var blitt enkemann. Jehova oppfyller selvfølgelig ikke alltid våre bønner på akkurat slike måter, men han vil styrke oss til å takle de problemer vi måtte ha. — 1. Korinter 10: 13.

Selvkontroll

15. a) Hva må enslige mennesker være klar over hvis de ønsker å vise selvkontroll på det seksuelle område? b) Hvordan blir dette belyst av Ordspråkene, kapittel 7?

¹⁵ «Jeg føler at jeg rett og slett ikke holder ut å være alene lenger,» skrev en kristen kvinne. «Jeg merker at jeg har en sterk kjønnsdrift, og jeg har i årevis forgjeves prøvd å finne en passende kristen ektemann. Jeg har fått det råd at jeg bare skal gå hjem og vise selvkontroll. Men hvordan skal jeg klare det?» Det er ikke lett å beherske slike følelser. Et enslig menneske som ønsker å vise selvkontroll på det seksuelle område, må være klar over når han eller hun må begynne å øve selvtukt. Ordspråkene 7: 6—23 forteller for eksempel om en ung mann som mister selvkontrollen og i seksuell lidenskap havner hos en prostituert. Men han nådde ikke dette stadiet uten videre. Først kom disse innledende skritt: 1) Han gikk langs hennes gate om kvelden, 2) han lot henne kysse seg, og 3) han hørte på hennes umoralske forslag. For hvert skritt ble det vanskeligere for ham å vise selvkontroll, og til slutt var det ingen vei tilbake. Han burde ha stoppet med det samme han så at han var i ferd med å ta det første skrittet! — Galaterne 5: 22, 23.

16. Ikke noe virkelig kristent menneske ville etterligne denne umoralske mannen, men hvilken fare er likevel til stede?

¹⁶ Ikke noe virkelig kristent menneske ville bokstavelig talt ta de skrittene som denne mannen tok, men hvordan er det med tankene våre? Er det mulig å begynne å ’gå og drive på veien til hennes hus’ billedlig talt ved å dvele ved umoralske tanker? Da gjelder det å bremse opp med én gang! Ellers kan det føre til at en i sitt sinn går videre og så tar nye skritt ved for eksempel å gjøre seg skyldig i masturbasjon eller seksuell umoral.

17. a) Hvorfor er det nødvendig å pælfeste kjødet og dets lyster? b) Hvordan kan en kristen gjøre dette?

¹⁷ Fordi urette lyster er behagelige for vårt ufullkomne kjød, er det ikke så lett å avvise dem. «De som hører Kristus til, har korsfestet [pælfestet, NW] sin onde natur med dens lidenskaper og lyster.» (Galaterne 5: 24) Pælfestelse var en drastisk og smertefull henrettelsesmetode. Gå på lignende måte drastisk til verks med deg selv for å ’døde’ eller «drepe» slike utilbørlige lyster — allerede i starten, før de får makt over deg. Hvis et fjernsynsprogram begynner å vekke seksuelle lyster, så slå det av med én gang eller finn om mulig et annet program. Vær kresen når det gjelder filmer som du ser, eller litteratur som du leser. Pass på hva du snakker om, og hvordan du ser på mennesker av det annet kjønn. — Matteus 5: 28—30; Kolosserne 3: 5, NW.

18. Hva har enkelte enslige kristne gjort for å drepe utilbørlige seksuelle lyster, og hva har det ført til?

¹⁸ Når tiden er inne til at vi skal studere Bibelen, enten privat eller sammen med menigheten, motstår vi da en eventuell tilbøyelighet til å ville forsømme det? En kristen mann forsøkte å «pælfeste» urene lyster når de gjorde seg særlig sterkt gjeldende, ved at han tvang seg til å stå opp av sengen om natten og lese høyt fra Bibelen og gjenfortelle avsnitt for avsnitt med hørbar stemme helt til denne trangen gav seg. Kristne mennesker har enkelte ganger tvunget seg til å be inntrengende til Jehova om øyeblikkelig hjelp. Så lenge en kristen oppriktig anstrenger seg for å pælfeste «seksuelt begjær», er det usannsynlig at han vil komme til å drive utukt. — Hebreerne 4: 16.

Det er umaken verdt!

19. Er vårt forhold til Gud avhengig av at vi er gifte eller enslige mennesker?

¹⁹ Både det å leve enslig ’for Rikets skyld’ og det å gifte seg er gaver fra Gud. Men begge gavene krever en innsats fra kristne menneskers side hvis det skal gå godt. Uansett hvilken stilling vi er i, kan vi bygge opp et nært forhold til vår Gud og oppnå tilfredshet i livet. Det som betyr noe når du «gir rom for» gaven å leve ugift, selv om du bare beholder den en kort tid, er at du bruker den på en forstandig måte.

20. a) Hvordan bør alle modne kristne se på den enslige stand? b) Hva kan enslige mennesker se fram til?

²⁰ Vær klar over at Jesus hadde meget høye tanker om den gaven å være enslig av fri vilje. Alle modne kristne bør være av samme oppfatning som Jesus og ikke betrakte det å være enslig som en beklagelig tilstand. Jehova setter stor pris på de offer som bringes av enslige mennesker som har valgt å gjøre det som behager ham. (Se Jesaja 56: 4, 5.) Jehova vil ikke glemme dem. Noen av dem som får overleve og være med på den nye jord, vil kanskje få nyte ekteskapets privilegier og være med på å utføre det guddommelige oppdrag som består i å ’fylle jorden’, i likhet med Noahs barn etter den verdensomfattende vannflommen. (1. Mosebok 9: 1) Dette kan bli en velsignelse i tillegg til den de allerede har hatt som enslige kristne. Gud vil i sin nye ordning ’mette alt som lever, med det som godt er’, og gi alle ’det deres hjerte ønsker’. Vi kan derfor stole på at alle vil finne fullkommen lykke i samsvar med Guds vilje på den tiden. — Salme 37: 3, 4; 145: 16.

21. a) Hvordan har den tidligere omtalte skolelæreren benyttet sitt liv som enslig? b) Hvordan kan andre enslige kristne oppnå det samme?

²¹ Den tidligere skolelæreren som ble omtalt i det innledende avsnitt i denne artikkelen, er nå 83 år gammel og fremdeles enslig. Hun har brukt 57 år i heltidstjenesten for Riket, og i 56 av disse årene har hun tjent ved Jehovas vitners hovedkontor. Hvordan ser hun på sitt liv? «Jeg er fullstendig tilfreds med mitt liv og mitt arbeid. Jeg er travelt opptatt som aldri før i et arbeid jeg holder inderlig av,» sier denne strålende kristne kvinnen. «Jeg angrer ikke på noe. Jeg ville ha truffet den samme beslutningen om igjen.» Ja, hvis du er alene, kan du også oppnå en slik tilfredsstillelse ved å gjøre noe godt ut av livet som enslig og fullt ut høste gagn av de fordeler og muligheter den enslige stand byr på.

□ Hvordan bør vi se på det å være enslig for Rikets skyld?

□ Hvordan har enslige kristne større muligheter enn gifte?

□ Hvorfor er det ikke bra å forhaste seg med å oppgi sin enslige stand?

□ Hvilke tre ting må enslige passe på hvis de vil være «fast besluttet i sitt hjerte»?

[Fotnoter]

[Ramme på side 11]

ENKELTE ENSLIGE MENNESKER I BIBELEN

Jesus: «Min mat er å gjøre det han vil som har sendt meg, og fullføre hans verk.» — Johannes 4: 34.

Paulus: ’Jeg har tjent Herren. Jeg har vitnet. For meg er liv eller død ikke verd å snakke om, bare jeg kan fullføre tjenesten.’ — Apostlenes gjerninger 20: 19—24.

Jeremia: «[Jehova], min styrke og mitt vern, min tilflukt i trengselens tid!» — Jeremia 16: 19.

Jeftas datter: ’Hun hadde aldri omgang med en mann. Hvert år gikk Israels kvinner til henne i helligdommen og roste henne.’ — Dommerne 11: 39, 40, NW.

Anna: ’Hun hadde levd som enke til hun nå var åttifire år. Hun forlot aldri templet, men tjente Gud i faste og bønn natt og dag.’ — Lukas 2: 37.

Dorkas: «Hun gjorde mye godt og tok seg av de fattige.» — Apostlenes gjerninger 9: 36.

[Bilde på side 13]

FOR Å KUNNE VÆRE FAST BESLUTTET I DITT HJERTE

1. Anstreng deg for å dele åndelige gaver med andre

2. Be om styrke når problemene tårner seg opp

3. Motstå urette lyster med en gang