Det berettigede å utstøte

 1. Er det berettiget å utstøte, og hva sier Titus 3: 10, 11?

ER DET berettiget å utstøte? Ja, som vi har sett av foregående artikkel, drev Gud ut av sin menighet dem som motsto ham og som var fordervet. Han utstøtte dem. Han kvittet seg med dem, og han rår oss til å gjøre det samme med den slags personer. I Titus 3: 10, 11 (NW) leser vi: «Hva angår en mann som danner en sekt, så forkast ham etter en første og en annen formaning, for du vet at en slik man er blitt vendt bort fra veien og synder, fordømt av seg selv.» De greske skrifter gir derfor bemyndigelse til å forkaste enhver som setter i gang sekter eller splittelse, når man har snakket til ham en første og en annen gang og han fremdeles ikke har forandret sin handlemåte.

 2. a) Hvilken støtte for dette blir gitt oss i Romerne 16: 17, 18? b) Hva utstøter Jesus for, ifølge Åpenbaringen 3: 16?

² Vi finner også støtte for dette i Romerne 16: 17, 18 (NW): «Nå formaner jeg dere, brødre, til å holde øye med dem som skaper splittelser og gir grunn til snubling, i strid med den lære som dere har lært, og unngå dem. For den slags mennesker er ikke slaver av Kristus, men av sin egen buk, og ved glatte ord og smigrende tale forfører de de ærliges hjerter.» Her har vi en tydelig uttalelse fra Guds ord om at vi bør kvitte oss med personer som volder anstøt og skaper splittelse i Hans menighet. Vi har myndighet til det, vi har rett til det, og det er berettiget å bli kvitt dem. De har ikke noe i Guds menighet å gjøre. Kristus Jesus utstøter til og med av grunner som vi antagelig vil synes er mindre vesentlige enn noen av de ting som ovenfor er beskrevet. Bare fordi en person er lunken og hverken er varm eller kald, blir han utspydd av Kristus Jesus. Han erklærer i Åpenbaringen 3: 16 (NW): «Derfor, fordi du er lunken og hverken er varm eller kald, skal jeg utspy deg av min munn.» Nå vel, dette er en utstøtelse. Kristus Jesus vil ikke at lunkne personer skal bli i hans organisasjon for godt. Du er enten for ham eller imot ham. Enten kommer du inn i Herren Guds menighet og blir hans tjener, eller så går du til slutt tilbake til Djevelens organisasjon. Du kan ikke unngå å ta et standpunkt. Du kan ikke være lunken. Du kan ikke være passiv. Du må stille deg avgjort på Herren Guds side.

 3. Hvordan utstøtte Gud Jerusalem og det naturlige Israel?

³ Gud utstøter også. Vi har sett det i de eksempler som ovenfor er framlagt, og vi husker at det i Matteus 23: 38 (NW) står hvordan Jesus talte til Jerusalem, og sa: «Se! deres hus blir forlatt og overlatt til dere.» Han hadde i lang tid handlet med jødene, og nå var tiden inne til at han skulle forlate dem og deres hus eller tempel. Hvorfor? Fordi han hadde oppfostret dem og tatt seg av dem liksom en høne tar seg av kyllingene sine, men de viste ikke hans himmelske Far noen oppmerksomhet, og nå var tiden kommet da Gud ville forlate alt sammen fordi de bare frambrakte en trofast levning og han var nødt til å kalle et folk for sitt navn ut fra hedningefolkene.

 4. Hva må Guds folk, for å kunne ha fellesskap med Gud, gjøre overfor verden og overfor dem blant deres egne som vender seg til mørket?

⁴ I 2 Korintierne 6: 14—18 (NW) sa apostelen Paulus: «Hva fellesskap har lys med mørke? .... Og hva enighet er det mellom Guds tempel og avguder? For vi er den levende Guds tempel; akkurat som Gud sa: ’Jeg skal bo blant dem og gå blant dem, og jeg skal være deres Gud, og de skal være mitt folk.’ ’«Kom dere derfor ut fra dem, og skill dere ut,» sier Jehova, «og slutt å røre det som er urent,»’ ’«så skal jeg ta dere inn.»’ ’«Og jeg skal være en far for dere, og dere skal være sønner og døtre for meg,» sier Jehova, den Allmektige.’» Ja, Jehova vil utstøte dem som blir lovløse, som vender seg til mørke og setter opp avguder. Han vil utvise slike mennesker fra sin organisasjon. Hvis du ønsker å tilhøre Herrens organisasjon, bør du holde deg ren fra Djevelens verden. Vil du ikke det, så kom deg ut av organisasjonen. De som er urene og umoralske, passer ikke åndelig sett for Guds organisasjon. Hvis slike lunkne individer som går på akkord eller er frafalne, ikke frivillig kommer seg ut av hans organisasjon, da vil organisasjonen selv sørge for å få dem ut, under hans ledelse.

FRAMGANGSMÅTEN

 5. Hva er den rette framgangsmåte for utstøtelse, og hvordan ga Paulus eksempler på denne framgangsmåten?

⁵ Det er en bestemt framgangsmåte som må følges i et slikt tilfelle. Det må være en offisiell handling. En som har myndighet, må treffe avgjørelsen, og så blir den skyldige fjernet. I 1 Timoteus 1: 19, 20 har vi et eksempel på den myndighet Paulus brukte, for han sa: «idet du har tro og en god samvittighet; den har somme kastet fra seg og lidd skibbrudd på sin tro; blant disse er Hymeneus og Aleksander, som jeg har overgitt til Satan, forat de skal tuktes til å la være å spotte.» De ble satt ut av menigheten av en tjener med myndighet til det. Paulus gjorde det samme i den sak det berettes om i 1 Korintierne 5: 1—13, da han utstøtte den bekjennende kristne som hadde kjønnslig omgang med sin fars hustru. Paulus tok affære fordi de som hadde ansvaret for menigheten, hadde latt være å gjøre det. Han hadde myndighet. Det var en tjener for Jehova som handlet. I vår tid har vi menigheter eller kretser av Jehovas vitner, og vi har tjenere i kretsene våre. Disse tjenere må oppfylle den plikt som følger med tjenerstillingen, nemlig å holde menigheten ren og gripe inn når det trengs. De skal være gode hyrder og vokte hjorden.

 6. Hva må derfor framsettes mot den saken berører, og hva må gjøres før den kan tas til følge?

⁶ Når en person gjør noe galt, må det derfor først og fremst framsettes en anklage av en eller annen i menigheten eller av en moden bror som er interessert i saken. Men bare det at det framsettes en anklage, betyr ikke at vi kan utstøte ham. Bibelen viser at det må føres fram vitner. Ingen anklage kan tas til følge uten at det er to eller tre vitner som kan fastslå kjensgjerningene. Dette betyr at det må foretas en undersøkelse. Kretstjeneren, visekretstjeneren, bibelstudietjeneren og kanskje noen andre modne brødre i kretsen bør kalles sammen, og de som er anklaget og vitnene må føres inn så saken kan bli drøftet. Det går ikke an å trekke den slutning at vedkommende bør støtes ut av menigheten bare på grunnlag av rykter eller løst snakk. Det må være to eller tre øyenvitner som vet at det eller det hendte eller ble sagt. Det går ikke an å treffe en avgjørelse på grunnlag av gjetninger. Det kan være at vi har den oppfatning at vedkommende ikke er noe bra menneske, men vi er kanskje ikke i stand til å bevise det. Så lenge vi ikke kan bevise det ut fra to eller tre vitners ord, kan vi ikke med rette utstøte vedkommende. Ellers kan vi komme til å gjøre et slikt menneske stor skade.

 7. Hvordan blir det så tatt en avgjørelse, hva blir gjort med den, og hva har kretsen å gjøre i denne forbindelse?

⁷ Når vi da har våre vitner, holder vi et møte med disse personene som er uregjerlige eller som gjør noe galt eller som ikke lever i samsvar med Guds lov. Vi hører upartisk på dem, vi drøfter saken med dem og vi prøver å hjelpe dem. Men det må finnes beviser for moralsk eller åndelig urenhet før det kan gjøres noe for å få dem utstøtt av menigheten. Tjenerne bør absolutt være modne brødre og være villige til å ta på seg det fulle ansvar for den avgjørelse de treffer. Deretter blir deres avgjørelse forelagt kretsen, men ikke forat kretsen skal holde avstemning over den. Nei, kretstjeneren, visekretstjeneren og bibelstudietjeneren må ta på seg hele ansvaret for den handlemåte som skal følges. Hvis de er helt ut overbevist om at vedkommende individ gjør noe uriktig og bør støtes ut av kretsen, og vedkommende ikke har gjort noe for å omvende seg, da forteller de kretsen i form av en resolusjon hva de har gjort. De ber ikke kretsen holde avstemning over denne resolusjonen og si: «Vi godkjenner det dere har gjort.» Nei, tjenerne i kretsen har fått seg pålagt ansvaret for å vokte hjorden og holde menigheten ren. Tjenerne forteller derfor kretsen hva som er gjort, og at den skyldige ikke lenger tilhører denne menigheten. Deretter bør menigheten i full utstrekning rette seg etter de råd som er gitt av dem som varetar deres interesser, nemlig tjenerne i organisasjonen.

 8. Hvem må formane den uordentlige, og hva må skje hvis han ikke retter seg etter formaningen?

⁸ I 1 Tessalonikerne 5: 14 (NW) sier Paulus: «Vi [formaner] dere, brødre, til å tilrettevise de uordentlige, tale trøstende til de nedtrykte sjeler, styrke de svake, være langmodige mot alle.» Guds tjenere har plikt til å vareta menighetens interesser. De formaner den uordentlige, men så vil han ikke ta imot formaning. Han vil gå sin egen vei. Når han ikke vil angre, ikke vil forandre sin handlemåte, da må han fjernes, da må han unngås.

 9. Hvem må bestemme at utskillelsen skal gjøres, og hvordan illustrerte Paulus dette i Efesus?

⁹ I Apostlenes gjerninger 19: 9 står det følgende om Paulus: «Men da noen forherdet seg og ikke ville tro, og talte ille om Guds vei så mengden hørte på det, da brøt han lag med dem og skilte disiplene fra dem, og holdt daglige samtaler i Tyrannus’ skole.» Paulus var interessert i dem han underviste der i den jødiske synagogen, og da han så at en gruppe av dem som pleide å gå i synagogen, prøvde å trekke vekk de disipler han hadde fått, da fjernet han sine sanne etterfølgere fra deres selskap. Han aktet ikke å la dem bli smittet ved å ha omgang med mennesker som lærte falske læresetninger og som forvansket sannheten. De tjenere som i dag har ansvaret for kretsen, følger derfor den framgangsmåte som Guds ord angir. Menigheten godtar den framgangsmåte som tjenerne følger.

10. Hvilken ordre ga Paulus i 1 Korintierne 5: 11, og hvordan støtter menigheten sine tjenere i denne forbindelse?

¹⁰ I 1 Korintierne 5: 11 (NW) sa Paulus til den kristne menighet: «Men nå skriver jeg til dere at dere bør slutte å ha omgang med en som blir kalt en bror og som er utuktig eller pengegrisk eller en avgudsdyrker eller en spotter eller en dranker eller en utpresser, og ikke engang spise sammen med et slikt menneske.» Man skulle ikke ha noe slags fellesskap med mennesker som var utstøtt av menigheten. Hvorfor ikke? Fordi denne Guds menighet må fortsette å være ren, ubesmittet og bevart for den rene tilbedelse av den Høyeste. Når en utstøtelse blir foretatt, blir følgelig vedkommende virkelig fjernet. Da er han satt utenfor. Og hele menigheten, alle de som har innvigd sitt liv til Gud, burde da følge den anbefaling eller resolusjon som tjenerne har gitt. De må støtte dem.

11. Hva gjør den krets som utstøter, på vegne av Selskapet og andre kretser, og hvorfor?

¹¹ Hva så med den person som er blitt utstøtt? Først og fremst bør kretsen gi melding til Selskapet om saken, og i korthet nevne sakens fakta, nemlig hvem han er og hvorfor han ble utstøtt og fjernet, slik at Selskapet kan være underrettet. Hvis nå den som ble utstøtt, forlater stedet og reiser til en annen krets og den krets som utstøtte ham, vet det, da bør de av ren godhet og til beskyttelse for den andre kretsen underrette den om det skritt de er gått til. Ikke så å forstå at den andre kretsen nå må utstøte ham. Det er allerede blitt gjort av den første menigheten på vegne av og til beskyttelse for alle som tilhører Jehovas folk. Utstøtelsen finner sted i den kretsen der det onde foregikk, og han er dermed utstøtt fra den kretsen og fra alle andre kretser. De vet at denne lille surdeigen vil syre hele brødet hvor den enn befinner seg i brødet. Det må da nødvendigvis gis advarsel til den andre kretsen som denne personen har reist til, liksom Paulus ga Timoteus beskjed om Fygelus og Hermogenes og om Hymeneus og Filetus. (2 Tim. 1: 15; 2: 17) Det er derfor de underretter Selskapet, så det har kjennskap til saken.

12. Hvem advarer Judas kretsene mot, og hvorfor må vi være forsiktige med brevskriving?

¹² Judas forteller om mennesker som snek seg inn i organisasjonen for å forderve den moralsk. Det er klart at det må meldes fra til enhver menighet som slike mennesker kan komme til, for de snek seg bare inn for å kunne føre et løsaktig liv. Det bør gis beskjed om dem til vern for alle våre brødre og søstre i menighetene rundt omkring. Det betyr ikke at du personlig skal skrive en masse brev og fortelle mye stygt om dem, om det de har gjort. Det bør bare nevnes at vedkommende engang var med oss, men er blitt utstøtt på grunn av sin handlemåte, og grunnene for dette bør oppgis i all korthet. Ellers kan det nå for tiden hende at du kan bli anklaget for ærekrenkelse, så du kommer opp i vanskeligheter. Men våre brødre må advares om et slikt individ. Han får ikke lenger lov til å være en av oss, for vi ønsker å beskytte organisasjonen, Herren Guds menighet.

INNSKRENKNING AV PRIVILEGIER

13. Hvilken holdning inntar enkelte utstøtte til tjenesten på feltet, men hvilket faktum må ikke dette få lov til å skjule?

¹³ Nå er det enkelte individer som tror at de kan være i sannheten, men som ikke ønsker å arbeide i samsvar med de normer Gud har satt opp. De fortsetter å gå ut i tjenesten på feltet, og går fra dør til dør, sprer bøker og har bibelstudier, men de blir likevel utstøtt fra menigheten. Selv etterat de er blitt utstøtt, har de undertiden mange flere timer enn de hadde da de var sammen med menigheten. Hva skal menigheten gjøre med et slikt menneske? Vi må ha klart for oss at denne personen er blitt utstøtt og ikke tilhører kretsen vår. Vi ønsker å unngå ham, vi vil ikke ha noenting å gjøre med ham.

14, 15. a) Hvor langt går den utstøttes privilegier hva møtene angår? b) Hvordan er det med hans privilegier hva tjenesten på feltet angår?

¹⁴ Møter som er åpne for offentligheten, kan han imidlertid være til stede ved, så lenge han oppfører seg korrekt og ordentlig. Hvis en slik person kommer til et offentlig møte, la oss si til et offentlig foredrag i et offentlig lokale eller i en Rikets sal eller i en park, eller til et Vakttårn-studium eller et tjenestemøte, da er det offentlig, dørene står åpne og han kan komme inn. Hvis han kommer inn på møtet og setter seg, har vi ingenting å bemerke så lenge han oppfører seg ordentlig og passer sine egne saker. De som er kjent med forholdet i menigheten, skulle aldri si «goddag» eller «adjø» til ham. Han er ikke velkommen iblant oss, vi unngår ham. Hvis han er på Vakttårn-studiet og løfter opp hånden, vil ordstyreren aldri anerkjenne ham eller la ham få svare. Han er ikke en av oss. Han er ikke et anerkjent medlem i Guds menighet. De som er underrettet og kjenner vedkommende, bør absolutt unngå ham og ikke snakke til ham i det hele tatt. Han har ikke noen slags tjenesteprivilegier i menigheten. Han kan gå fram til bokbordet og skaffe seg litteratur til den vanlige pris for offentligheten, men kretsen skulle aldri gi ham bøker eller blad til kretspris, for han er ikke en av oss. Det vi gjør for offentligheten, for dem som tilhører Djevelens organisasjon, det kan vi også gjøre for ham.

¹⁵ Hvis vedkommende går ut i tjenesten på feltet, ved at han kanskje får bøker ved bordet til vanlige priser i stedet for til krets- eller pionerpris, og går ut fra dør til dør, da kan vi ikke hindre ham i det. Han har likså mye rett til å gå fra hus til hus som noen andre, hvis han ønsker det, men denne menigheten vil ikke gi ham distrikt. De vil ikke ta imot hans rapporter. Når de kommer inn, vil han ikke bli regnet med blant kretsens forkynnere. Han kan nok legge rapporten sin i rapportboksen, men vi river den i stykker og kaster den. Han er ikke en av oss. Han er en representant for Djevelens organisasjon som prøver å forderve og forstyrre menigheten. Han er ikke ren, og han kan ikke få komme tilbake og være med blant Herrens folk før han angrer og forandrer sin handlemåte.

16. Hvordan behandler kretsen ham som en ikke anerkjent forkynner?

¹⁶ Kretsen er derfor forsiktig når det gjelder ham. Den fjerner kortet hans fra kartoteket over anerkjente forkynnere for Riket. Han får aldri noen eksemplarer av Budbringer, som trykkes hver måned. Hvis han vil, kan han beholde Veilednings-boken sin, for hvis han leser den, kan den vise ham hvilken handlemåte han burde følge. Hvis han leser Vakttårnet, hvis han leser Selskapets bøker, så viser de ham hvilken vei han bør følge; men så lenge han ikke følger denne veien, er han ikke velkommen i menigheten.

17. På hvilken betingelse kan han overvære offentlige møter, og hvorfor?

¹⁷ Hvis en slik person lager bråk eller er ustyrlig, bør han holdes ute fra Rikets sal og fra offentlige møter. Det har kretsen full rett til. Men når han er på offentlige møter og rolig hører på den formaning og de råd som gis på studiemøtene, er det mulighet for at han kan våkne opp, skamme seg og angre.

18. Kan han være til stede ved møter i private hjem? Begrunn svaret.

¹⁸ Men hvordan er det så med private møter i hjemmene? Ikke under noen omstendigheter burde han ønskes velkommen eller få lov å komme inn i et privat hjem, for Bibelen er meget bestemt på dette punkt. Ved våre hjemmebibelstudier eller på det vi kaller «kretsbokstudier», bør derfor den som tilhører huset, holde ham ute. 2 Johannes 9, 10 (NW) erklærer nemlig: «Enhver som trenger på og ikke blir i Kristi lære, har ikke Gud. Han som blir i denne lære, er den som har både Faderen og Sønnen. Hvis noen kommer til dere og ikke fører denne lære, motta ham da aldri i deres hjem og si ikke farvel til ham.» I deres private hjem burde dere derfor aldri åpne døren og la et slikt menneske komme inn. Dere burde aldri rekke ut hånden i fellesskap til et slikt individ. Husk, dette mennesket forlot engang Djevelens organisasjon. Han ble vasket ren med Kristi blod, han innvigde seg til Gud, og Gud vigde ham til tjenesten. Han var en ordets tjener. Nå er han blitt fordervet fordi han foretrekker det. Han synder mot den hellige ånd. Han kjemper mot Gud. Vi kan ikke ha noe å gjøre med ham. Det er Gud som dømmer ham, og han bruker sine tjenere på jorden til å utpeke vedkommende, til beskyttelse for resten av menigheten.

GJENOPPTAGELSE

19. Hvilken personlig handlemåte kan en utstøtt følge, så han blir gjenopptatt?

¹⁹ Kan en som er blitt utstøtt, bli gjenopptatt, få komme tilbake til organisasjonen igjen? Ja, han kan det hvis han angrer. Men han må gå lengre enn det. Han må bli forvandlet. Han må forandre hele sin handlemåte. Det er ikke nok bare å si: «Jeg er lei for at jeg gjorde det; jeg tok feil.» Han må bevise at han er villig til helt å omlegge sitt liv. Han bør åpent bekjenne sine synder og be om tilgivelse overfor den komité som satte opp resolusjonen om å utstøte ham. Han bør gå til dem som er berørt av saken, innrømme sin feil og vise dem hva han gjør og hva han kommer til å gjøre for å bli gjenopptatt.

20. Hva sier Paulus om gjenopptagelse i 2 Korintierne 2: 6—11, og hva viste han måtte gå forut for det?

²⁰ I 2 Korintierne 2: 6—11 (NW) berettes det om hvordan Paulus førte en synder tilbake til menigheten igjen. Han sa: «Denne irettesettelse som ble gitt av flertallet, er tilstrekkelig for et slikt menneske, og derfor bør dere nå i stedet i godhet tilgi ham og trøste ham, så ikke et slikt menneske skal bli oppslukt ved at han er altfor sørgmodig. Derfor oppfordrer jeg dere til å vise kjærlighet mot ham. For med dette for øye skriver jeg også for å prøve om dere er lydige i alle ting. Alt dere i godhet har tilgitt noen, har jeg også tilgitt. Ja, hva meg angår, så har alt som jeg i godhet har tilgitt, om jeg da i godhet har tilgitt noe, vært for deres skyld i Kristi øyne, forat vi ikke skal bli overlistet av Satan, for vi er ikke uvitende om hans renkespill.» Det kan være at denne beretningen hentyder til den mannen som tok sin fars hustru og drev utukt, men som nå angret. Hvis det er tilfelle, sier Paulus: ’Nå vel, før ham tilbake igjen; det er ingen grunn til at han skulle være altfor sørgmodig og tro at han aldri kunne komme inn i Guds organisasjon igjen og få liv i den nye verden.’ Hvor skulle et menneske ellers gå hvis det syndet mot Gud og så virkelig angret? Vi mener ikke at han ganske frekt kan komme tilbake og si: «Vel, jeg er lei for dette. Dere får se å få ordnet saken for meg, gutter, for jeg vil gjerne tilbake til menigheten igjen.» Nei, han må føle at det stikker i hjertet. Det må verke i sinnet hans. Han må vise anger. Han må være bedrøvet over det og forandre sin handlemåte.

21. Hva må han settes på en stund før gjenopptagelsen, og hvorfor?

²¹ Hans gjenopptagelse i Guds menighet er en meget alvorlig sak, både for ham og menigheten. De utnevnte tjenere kan gi ham en prøvetid om de vil det. Han er nødt til å bevise for tjenerne at han for framtiden vil oppføre seg riktig og handle slik som en Jehovas tjener bør handle. De kan prøve hans oppriktighet. De bør ikke gjenoppta ham for snart, selv ikke etterat han angrer og forteller dem hva han vil gjøre, og kommer med en åpen bekjennelse. Hvorfor ikke? På grunn av den offentlige mening. (2 Pet. 2: 2) Det kan hende at han har begått ekteskapsbrudd, og at dette har fått stor publisitet i avisene. Kanskje ble han satt i fengsel for tyveri. Kanskje han var svært opprørsk. Kanskje han brøt ut og startet en ny organisasjon, og prøver å komme tilbake nå. Alle mennesker på stedet vet at han var en stivsinnet og uordentlig person, og ikke noe godt selskap. Vi bør derfor være forsiktige med hvor snart vi tar en slik person tilbake til menigheten igjen, på grunn av hva de «som er utenfor» vil si. (1 Tim. 3: 7) Hvis det er en som begår ekteskapsbrudd og løper omkring med løsaktige menn og kvinner, og alle vet om det, og vi så sier: «Ja, kom tilbake, du er velkommen,» da vil de som er utenfor, si: «Hele menigheten deres er av samme sorten.» Han må derfor gis en prøvetid. Hans oppriktighet må prøves før vi åpent og fullstendig godtar hans anger.

22, 23. Hva blir resultatet av å bryte prøven, som vist av Simei?

²² Husk tilfellet med Simei, som ble satt på prøve. Han hadde engang forbannet David, og da Salomo ble konge som Davids etterfølger, ble det lagt visse restriksjoner på Simei. Salomo sa til ham: ’Du burde vært drept for lang tid siden. Nå får du derfor holde deg i byen Jerusalem. Men så snart som du går ut av denne byen og går over bekken Kidron, da skal du dø.’ Nå kunne Simei ha gledet seg over livet og den gunst som ble vist ham, ved å holde seg i byen Jerusalem. Han hadde sine slaver, tjenerne, og sitt hjem. Tre år etterat han fikk denne befalingen, var det to av slavene hans som rømte sin vei. Simei sa: ’Jeg skal bare gå og få fatt i disse fyrene og føre dem tilbake.’ Så satte han etter dem, gikk over Kidron, fikk fatt i slavene sine og førte dem tilbake. Da ble det meldt til Salomo at han hadde forlatt byen, og Salomo lot ham drepe. Denne mannen var altså villig til å miste livet bare for å få tilbake to slaver.

²³ Hvis det nå er en som er utstøtt, som ønsker å få leve i den nye verden, og hvis de ansvarlige brødre i kretsen legger visse bånd eller restriksjoner på ham, er det da ikke mye bedre å holde seg innenfor disse grensene og få leve, enn å overskride dem og vise at du er opprørsk og handler i strid med Guds lov? Simei mistet livet fordi han ikke var lydig mot en meget nådig ordning som kong Salomo hadde truffet.

24. Hvem bestemmer at gjenopptagelsen skal foretas, hvem samarbeider og hvorfor?

²⁴ Til slutt må tjenerne avgjøre om de skal ønske denne broren velkommen tilbake igjen. Det er de tjenere som utstøtte ham, som må bekjentgjøre dette for kretsen. De må si at etter som vedkommende har angret og de nå er helt fornøyd hva hans endrede oppførsel angår, «så opptar vi ham blant oss igjen». Deretter bør menigheten rette seg etter den avgjørelse som er tatt av kretsens utnevnte tjenere. Heller ikke nå stemmer kretsen over om de skal oppta ham blant seg igjen. De har den tillit til sine tjenere at de har gjort de nødvendige undersøkelser og truffet den rette avgjørelse.

25. Hva må den som skal gjenopptas gjøre, ifølge Kolossenserne 3: 5—10, og hvorfor?

²⁵ I Kolossenserne 3: 5—10 (NW) står det: «Overgi derfor til døden deres lemmer som er på jorden, hva angår utukt, urenhet, kjønnslig begjær, skadelig lyst og begjærlighet, som er avgudsdyrkelse. På grunn av disse ting kommer Guds vrede. I nettopp disse ting vandret også dere engang, da dere levde i dem. Men legg dem nå alle sammen virkelig bort, vrede, sinne, krenkelser, nedsettende tale og slibrig snakk fra deres munn. Lyv ikke for hverandre. Legg av den gamle personlighet med dens vaner, og kle dere med den nye personlighet som gjennom nøyaktig kunnskap blir fornyet.» Denne rettledningen gjelder naturligvis dem som opprinnelig kom ut av Djevelens organisasjon og ble Jehovas folk, og da må den også gjelde for en person som har vært utstøtt, men som angrer og kommer tilbake. Nå må han iføre seg denne nye personligheten, han må fornye sinnet, han må tenke Guds tanker og omsette dem i handling hvis han noensinne skal få liv i den nye verden.

26. Hva skal gjøres om en bror angrer og gjør det kjent før noen utstøtelse har funnet sted?

²⁶ Men hvis nå en bror angrer før han er utstøtt? Det kan være han innser at han har gjort noe galt og vet at tjenerne kommer til å få kjennskap til hans handlemåte. Eller kanskje han føler seg skamfull selv om ingen enda vet hva han har gjort, og han går til en av de modne brødrene i kretsen, kanskje til kretstjeneren, og bekjenner hele sin synd. Bør han da bli avslørt overfor hele menigheten og utstøtt fordi kretstjeneren har fått vite om hans handlemåte? Nei, ikke hvis vedkommende virkelig har angret. Hvis han altså har bedt om tilgivelse, bekjent sin urett og forandrer sin handlemåte, da er det ingen grunn til at den broren han har snakket med, skulle åpenbare denne brors hemmelighet for andre. Hans hjertetilstand er rett, og derfor bør det bli vist ham barmhjertighet, kjærlighet og godhet.

27. Hva kan Selskapet gjøre eller alt ha gjort med en slik angrende synder, selv om det ikke utstøter ham?

²⁷ Det er de som er stivsinnede, hårdhjertede, de som vil ha alt til å gå slik de ønsker, men som like fullt vil være i Guds menighet, det er de som må utstøtes og fjernes, for ellers ville de gjøre menigheten uren. Men en som kommer sønderknust og bekjenner for en bror det gale han har gjort, ham er det ingen grunn til å gi flere slag. Han har åpnet sitt hjerte, har latt deg se inn i det, og han ønsker å få hjelp. Hvis Selskapet fjerner en pioner på grunn av noe galt han har gjort, og det bare er Selskapet som kjenner til saken, da er det ingen grunn til at Selskapet skulle underrette kretsen og få den til å utstøte vedkommende, når han har bekjent sin synd og bedt Selskapet om tilgivelse. Da kan han fortsette i sin tjeneste. Det er nok sannsynlig at Selskapet vil legge restriksjoner eller bånd på vedkommende på grunn av den handlemåte han har fulgt. Som straff kan det ta ham vekk fra pionerlisten for seks måneder eller kanskje for et år, alt etter hva han har gjort som fører spott over Guds navn. Men all den stund vedkommende har bekjent sin synd og bedt om tilgivelse, kan Selskapet hjelpe ham til å komme på rett kjøl igjen og fortsette som en Herrens tjener. Hvis handlingen ikke berører en krets eller en annen person i den, er det ingen grunn til å gi noen beskjed eller komme med en offentlig kunngjøring om saken.

28. Hvor langt kan vi gå når det gjelder å la synderen komme tilbake, og hvorfor?

²⁸ Det vi må huske er: Vi kan vise barmhjertighet mot dem som er sønderknust, og vi kan hjelpe dem om vi vil det. Men hvor langt kan vi gå når det gjelder å la disse personene komme tilbake til Herrens organisasjon igjen? Hvor langt kan vi la skrankene falle? Vi kan i det hele tatt ikke la skrankene falle for dem som ikke vil forbedre seg. Vi må huske at organisasjonen skal forbli ren for den ubesmittede tilbedelse av den Høyeste. Vi må ha i tanke opphøyelsen av Jehovas overhøyhet og navn og opphøyelsen av Hans ord. Vi må ha i tanke Kristi liv og at vi skal vandre i hans fotspor, og vi må huske den norm han satte. Vi må huske vår stilling som Jehovas vitner. Han som ble utstøtt, husket ikke disse tingene, og det var derfor han ble fjernet fra organisasjonen. Det var derfor han ble utstøtt. Men hvis han nå innser at ren og ubesmittet tilbedelse er det viktigste, at opphøyelsen av Guds navn er viktigere enn at han skal få gjøre tingene på sin egen måte, hvis han forstår at alt dette er nødvendig og at han må leve i samsvar med det, da kan vi oppta ham i menigheten igjen.