Alkoholproblemer — hva kan de eldste gjøre?
HUN hadde prøvd alt som tenkes kunne, for å innskrenke drikkingen. Det så ikke ut til at det var noe som hjalp. De eldste i menigheten hadde et møte med henne. De var svært bekymret og gav henne bibelsk veiledning om måtehold. Men det hjalp ikke. Problemet ble bare verre. Hun var alkoholiker.
Vi kan derfor spørre: Hva kan de eldste gjøre for å hjelpe åndelige brødre og søstre av seg som har alkoholproblemer?
Bibelen ser på ingen måte gjennom fingrene med drukkenskap. Kristne tilsynsmenn er forpliktet til å sørge for at uforbederlige drankere som ikke angrer, ikke blir tolerert i den kristne menighet; de må utstøtes. (1. Korinter 5: 11—13; se også EN; Galaterne 5: 19—21.) Men de eldste bør først og fremst ønske å hjelpe slike som mer eller mindre uforvarende er blitt alkoholens offer, og som virkelig angrer. Hva bør så en eldste gjøre hvis en bror eller en søster som har drukket seg full, henvender seg til ham for å få hjelp?
For det første bør vi merke oss at det er forskjell mellom å drikke for mye ved en enkelt anledning av vanvare og det å være en dranker, en som har for vane å drikke seg beruset. Tenk på Noah, som ved en anledning drakk for mye vin og ble drukken. (1. Mosebok 9: 20, 21) Noah var ingen uforbederlig dranker. Det er ingenting i Bibelen som tyder på at han noen gang ble beruset igjen. — Jevnfør Hebreerne 11: 7.
Når noen henvender seg til en eldste i en slik sak, bør den eldste prøve å bringe klarhet i følgende: Var det et isolert tilfelle? Er vedkommende fast besluttet på å være forsiktig, slik at det ikke skjer igjen? Har han åpent erkjent det gale han har gjort, og bedt Gud om tilgivelse? Er det som har skjedd, av en slik art at det ikke har ført til særlig vanære for noen? Hvis disse og andre faktorer er gunstige, kan det være tilstrekkelig at den eldste «i en mildhetens ånd» (NW) gir kjærlig veiledning om måtehold og dermed styrker vedkommende i hans beslutning om ikke å gjenta den gale handlingen. — Galaterne 6: 1.
Men sett at vedkommende gjentatte ganger har drukket seg full, eller at vedkommende er blitt kjent som en som drikker for mye, med den følge at han eller menigheten har kommet i vanry. I slike tilfelle bør saken bli behandlet av et dømmende utvalg. For at de eldste skal kunne hjelpe vedkommende, kan det imidlertid være til stor nytte at de vet om problemet er
Alkoholisme
Hvilken rolle spiller det? En stor rolle! Som det fremgår av den opplevelsen vi innledet artikkelen med, er det liten hjelp i å råde en alkoholiker til å drikke med måte. Hvorfor det? Fordi de fleste autoriteter på området anbefaler at alkoholikere avholder seg fullstendig fra alkohol, ettersom de som oftest har vanskelig for å stoppe når de først har begynt å drikke.
Mange alkoholikere vil dessuten benekte at de har et problem. Betyr det at de er uforbederlige drankere som ikke angrer? Ikke nødvendigvis. Husk at alkoholikere som oftest ikke innser hvilken situasjon de befinner seg i. De er blitt påvirket i fysisk, mental, følelsesmessig og åndelig henseende, og disse faktorene må tas i betraktning. Det er derfor på ingen måte lett å få dem til å innse at de har et alkoholproblem.
Når de eldste skal behandle slike saker, er det derfor en rekke spørsmål de må ta i betraktning.
Hvordan kan dere vite om problemet er alkoholisme? Dere har kanskje lyst til å repetere artikkelen «Alkoholisme — myter og kjensgjerninger», som stod i Våkn opp! for 22. november 1982. Den redegjør for symptomene på alkoholisme.
Vær årvåkne. Det hender at alkoholisme er den egentlige årsaken til et annet problem. I en menighet var det for eksempel en søster som henvendte seg til de eldste og bad om hjelp fordi hun var så deprimert. Men trass i deres velmenende forsøk på å hjelpe henne ble hun ikke kvitt depresjonen. Senere fikk de eldste rede på at hun hadde alkoholproblemer. Da de gjorde ytterligere forsøk på å hjelpe henne, viste det seg at hun var alkoholiker. Hun kom seg betraktelig etter at hun hadde fått hjelp for sin alkoholisme.
Hvordan kan dere hjelpe en alkoholiker til å innse at han har alkoholproblemer? Unngå å generalisere eller å gi uttrykk for personlige oppfatninger. Si ikke: «Vi mener at du drikker for mye.» Slike uttalelser kan bringe alkoholikeren i forsvarsposisjon. Det kan være bedre å komme med en inngående beskrivelse av hans drikkevaner og de følger de får. Det er viktig å gi uttrykk for bekymring og omtanke: «Vi er bekymret for deg, og nå skal du høre hvorfor.»
En eldste som selv har hatt alkoholproblemer, men som nå har overvunnet disse problemene, anbefaler følgende: «Jeg har kommet til at det hjelper å klargjøre hvilke problemer vedkommende kanskje har i hjemmet eller på arbeidsplassen. Ved hjelp av ledende spørsmål prøver jeg så å få ham til å innse at alkohol kan være den egentlige årsaken. Jeg husker en samtale som artet seg omtrent slik:
’Har dine drikkevaner hatt noen innvirkning på familielivet? ’
’Overhodet ikke.’
’Har du trettet med din kone?’
’Ja.’
’Hadde det noen forbindelse med alkohol?’
’Nei.’
’Hadde du drukket da du trettet med henne?’
’Eh . . . vel, . . . ja.’
Etter at vi hadde drøftet forskjellige problemer, fikk jeg ham til å innse at problemene i nesten hvert eneste tilfelle hadde sammenheng med at han hadde nytt alkohol.»
Hva med hjelp fra leger eller andre sakkyndige? Alkoholikeren trenger kanskje hjelp for å overvinne sitt problem. De eldste vil naturligvis ikke anbefale noen bestemt form for behandling — det må den enkelte selv ta stilling til. Og selv om han ikke vil søke sakkyndig veiledning, vil de ikke nødvendigvis betrakte det som et tegn på at han ikke angrer. Samtidig er det nødvendig å vise fasthet. Vedkommende må forstå helt klart at det som først og fremst står på spill, er hans forhold til Jehova som et godkjent medlem av den kristne menighet.
Hva med utstøtelse? Det hele kan sammenfattes i følgende: Hvilken holdning har vedkommende til alkohol? Virker det som om han er besluttet på å fortsette å drikke, trass i at dere gjør tålmodige, men bestemte forsøk på å få ham til å innse de faktiske forhold? I denne forbindelse er det interessant å merke seg hva boken Anonyme alkoholikere (utgitt av organisasjonen med samme navn) anbefaler arbeidsgivere som har alkoholikere blant sine ansatte:
«Er du sikker på at vedkommende ikke virkelig ønsker å slutte, kan du like gjerne kutte ut, jo før jo heller. . . . Å sende fra seg en slik vil kanskje vise seg å bli til velsignelse. Kanskje det nettopp vil være det sparket han trenger.» Hvis vedkommende har en holdning som krever at han blir utstøtt for at menigheten skal holdes ren, kan det også være akkurat det «sparket» han trenger.
Sett at dere er overbevist om at han ønsker å slutte å drikke. Hvis vedkommende går med på å ta imot hjelp, kan det ta tid å se om han vil gjennomføre sitt forsett. Sakkyndig behandling kan være til stor nytte. Men han bør naturligvis forstå at det ikke er hele løsningen på problemet.
Han vil sannsynligvis trenge vedvarende hjelp, særlig i åndelig henseende. Før har han kanskje tydd til alkohol når han har vært nedtrykt eller sint, når han har hatt problemer på jobben, og så videre. Nå trenger han kanskje hjelp fra dere for å tenke annerledes når problemene oppstår. Han er kanskje også plaget av negative følelser, for eksempel skyldfølelse eller manglende selvtillit. Han føler seg kanskje ikke verdig til å vende seg til Jehova i bønn og trenger hjelp til å komme i et godt forhold til Gud igjen. De bønnene dere ber sammen med ham og for ham, og de trøsterike påminnelser dere gir ham fra Guds Ord, kan lindre frykten hans og fjerne hans usikkerhet.a — Jakob 5: 14—16.
En som har brukket benet, trenger kanskje noe å støtte seg til en tid. En som kjemper for å slutte å drikke, trenger kanskje likeledes en skulder å støtte seg til eller et hørende øre. Er du villig til å hjelpe?
«Både de eldste og mange andre brødre besøkte meg,» forteller en bror som har kjempet for å slutte å drikke. «Det finnes ikke ord som kan uttrykke hvor stor pris jeg setter på all denne kjærligheten og forståelsen. Nå kan jeg endelig be til Jehova igjen. Det er en stor lettelse!»
«Brødrene hjalp meg på mer enn én måte,» sa et annet vitne som fikk hjelp med alkoholproblemer. «De foreslo til og med at jeg skulle sitte ved siden av dem på møtene, ettersom jeg var redd for å komme. Én bror var virkelig til stor hjelp for meg. Han kom og besøkte meg når jeg trengte det mest — uansett hva han hadde på programmet. Jeg er svært takknemlig for hans kjærlighet og tålmodighet.»
Noen ganger kan det være til stor hjelp at den som strever med å slutte å drikke, kan snakke med en bror som selv har overvunnet slike problemer. Hvorfor det? Fordi en slik person virkelig kan være forståelsesfull, ettersom han av egen erfaring vet hvilke forandringer en alkoholiker må foreta. Det viser dessuten den som strever med å slutte, at det lar seg gjøre. Han får se et godt eksempel på det. Det er helt forståelig at alkoholikere vil foretrekke å se en preken framfor å høre en.
Hva skal vi gjøre hvis han får et tilbakefall? Det kan skje. Enda en gang er spørsmålet: Hvilken holdning har alkoholikeren? Er du overbevist om at han virkelig ønsker å overvinne sitt alkoholproblem? Forstår han at han må gjøre seg ekstra store anstrengelser for å kunne lykkes? Hvis han gjør det, trenger han forståelse og hjelp.
En person behøver følgelig ikke å bli utstøtt bare fordi han er alkoholiker. Hvis han virkelig ønsker å slutte å drikke, bør han få mulighet til å bevise det. Men sett at han ved sine handlinger viser at han egentlig ikke ønsker å slutte. Sett at han har drukket seg full gjentatte ganger, og at alle rimelige forsøk på å hjelpe ham har vært mislykket. Da bør han ’utstøtes’ (EN), i samsvar med Paulus’ ord i 1. Korinter 5: 11—13 .
Det kreves betydelig skjønnsomhet, tålmodighet og fasthet av dem som skal hjelpe en som har alkoholproblemer. Det er ikke nok bare å si til en bror eller en søster: «Ta deg sammen!» eller: «Hvis du virkelig elsker Jehova, vil du slutte å drikke.»
Prøv heller å forstå hva alkoholisme egentlig er, og hva alkoholisme gjør med folk. Husk at alkoholikeren kanskje har bygd opp en mur omkring seg og benekter alt, og at du må trenge igjennom denne muren. Du må få ham til å innse at han har et alkoholproblem, og at han trenger hjelp. Han vil trenge vedvarende hjelp og støtte fra deg. Men er ikke resultatene vel verd alle anstrengelser?
Som en søster som fikk hjelp til å takle sine alkoholproblemer, uttrykte det: «De eldste var så kjærlige og forståelsesfulle at jeg takker Jehova hver dag for at han sendte dem. Nå er jeg klar i hodet. Jeg kan snakke med Jehova med ren samvittighet. Jeg går på alle møtene og setter stor pris på dem.» Ja, slike personer setter stor pris på tilsynsmenn som villig gir av seg selv og fører tilsyn med hjorden, drevet av et oppriktig ønske om å tjene sine brødre! — 1. Peter 5: 1, 2.
[Fotnote]
a Se artikkelen «En tunge som kan ’styrke den trette’» i Vakttårnet for 1. oktober 1982. Den viser hvordan de eldste kan hjelpe dem som er nedtrykt på grunn av negative følelser.
[Bilde på side 9]
En alkoholiker kan ha behov for en skulder å støtte seg til, et hørende øre
[Bilde på side 10]
En alkoholiker må avholde seg fullstendig fra alkohol