Narkotika

Definisjon: Med «narkotika» forstår vi i dette kapitlet stoffer som endrer sinnsstemningen, som ikke er næringsstoffer, og som ikke regnes for å være medisinsk nødvendige, men som brukes i et forsøk på å flykte fra livets problemer, å få en drømmeaktig følelse eller en følelse av velvære eller oppstemthet.

Forbyr Bibelen egentlig bruk av narkotika?

Den nevner ikke slike stoffer som heroin, kokain, LSD, PCP («englestøv»), hasj, marihuana og tobakk. Men den gir oss de retningslinjer vi trenger for å vite hva vi må gjøre og hva vi må unngå for å behage Gud. En sammenligning: Bibelen sier ikke at det er galt å ta livet av noen med en pistol, men den forbyr mord.

Luk. 10: 25—27: «’Hva skal jeg gjøre for å få evig liv?’ . . . ’Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv.’» (Kan det sies at en person virkelig elsker Gud av hele sin sjel og av all sin forstand, hvis han har en vane som unødig forkorter hans liv og gjør hans sinn sløret? Elsker han sin neste hvis han stjeler fra andre for å få penger til narkotika?)

2. Kor. 7: 1: «Mine kjære, når vi har disse løftene [om å ha Jehova som vår Gud og Far], så la oss rense oss for all urenhet på kropp og sjel og fullføre vår helliggjørelse i frykt for Gud.» (Men kan vi vente å få Guds godkjennelse hvis vi med overlegg gjør ting som forurenser kroppen vår?)

Tit. 2: 11, 12: «Guds nåde er blitt åpenbart for å gi frelse til alle mennesker. Og hans nåde oppdrar oss til å si fra oss ugudeligheten og de verdslige lyster og leve i selvtukt [i samsvar med et sunt sinn, NV], rettferd og gudsfrykt i den verden som nå er.» (Er det i harmoni med dette rådet å bruke narkotika som svekker ens dømmekraft eller får en til å miste selvkontrollen?)

Gal. 5: 19—21: «Det er klart hva det er som kommer fra vår onde natur: . . . trolldom [utøvelse av spiritisme, NV], . . . festing og mer av samme slag. . . . De som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike.» (Den bokstavelige betydningen av det greske ordet farmakịa, som her er gjengitt med «trolldom» eller «utøvelse av spiritisme», er «bruk av legemidler, gift». An Expository Dictionary of New Testament Words av W. E. Vine sier i sin kommentar til dette greske ordet: «Når det gjaldt trolldom, var bruken av rusgifter, enten de var svake eller sterke, vanligvis ledsaget av besvergelser og bønner til okkulte makter og forskjellige trylleformularer, amuletter osv. Det ble sagt at hensikten med dette var å beskytte pasienten eller den som søkte til trollmannen, mot demonenes oppmerksomhet og makt, men i virkeligheten var hensikten å gjøre ham imponert over trollmannens mystiske evner og krefter.» [London 1940, bd. IV, s. 51, 52] Også mange av dem som bruker narkotika i dag, er involvert i spiritistiske handlinger eller er sammen med andre som er det, for et tomt sinn eller et sinn som opplever hallusinasjoner, er et lett bytte for demonene. Jevnfør Lukas 11: 24—26.)

Tit. 3: 1: «Du skal minne dem om å underordne seg under styremaktene og myndighetene [og] rette seg etter dem.» (I mange land, deriblant Norge, er det forbudt ved lov å bruke eller å være i besittelse av bestemte narkotiske stoffer.)

Noen narkotiske stoffer kan gi en person en god følelse. Kan de da egentlig være så skadelige?

2. Tim. 3: 1—5: «I de siste dager skal det komme vanskelige tider. For da vil menneskene . . . [elske] lystene høyere enn Gud. . . . Vend deg bort fra slike folk!» (Det er tydelig at Bibelen advarer oss mot å ha så sterk trang til å tilfredsstille våre lyster at det blir viktigere for oss enn å anvende Guds Ords rettferdige prinsipper og å få Guds godkjennelse.)

Noen narkotiske stoffer er smertestillende og kan gi en følelse av tilfredshet, men de er også vanedannende. En overdose kan føre til døden. Sniffing av enkelte løsningsmidler kan gi en følelse av oppstemthet, men det kan også føre til at en begynner å snakke utydelig, til synsforstyrrelser og tap av muskelkontrollen og dessuten til permanente skader på hjernen, leveren og nyrene. Hallusinogener fører til at en føler seg «høy», og det virker som om de jager bort tretthetsfølelse. De kan imidlertid også forårsake forstyrrelser i avstandsbedømmelsen, svekke den logiske tenkning, forårsake varige personlighetsforandringer og vekke et ønske om å ta livet av seg selv eller andre.

Hva med marihuana — er det et ufarlig stoff? Det har noen leger sagt

Dr. David Powelson, som tidligere var sjef for psykiatrisk avdeling ved Cowell Hospital ved California universitet i Berkeley, gikk en gang inn for at bruk av marihuana skulle legaliseres. Senere, da et større bevismateriale var tilgjengelig, skrev han: «Jeg mener nå at marihuana er det farligste narkotiske stoffet vi har å kjempe med. 1. Til å begynne med gir bruken et falskt inntrykk. Brukeren får illusjonen av å føle seg bra; han er ikke i stand til å oppfatte at hans mentale og fysiologiske prosesser nedbrytes. 2. Ved bruk over lengre tid fører stoffet til en selvbedragersk tankegang. Etter vedvarende bruk i ett til tre år begynner sykelige former for tankegang å overta tankeprosessen.» — Executive Health Report, okt. 1977, s. 8.

Dr. Robert L. DuPont, tidligere leder av instituttet for narkotikamisbruk i USA, bagatelliserte tidligere faren ved marihuana. Senere sa han: «Det virkelige stridsspørsmålet er de helsefarer denne epidemien [den yngre generasjons bruk av marihuana] medfører, farer av minst to slag. Den ene er virkningene av rusen, som varierer fra den farlige innvirkningen på bilkjøring til det å blåse i alt. Det andre området er rent fysisk. Her er problemene varierte — fra de regelmessige tilfellene av kronisk bronkitt blant marihuanabrukere til de høyst reelle mulighetene for hormonale skadevirkninger, innvirkninger på kroppens forsvarssystem og kanskje også kreft.» — Montreal-avisen The Gazette, 22. mars 1979, s. 9.

«Regelmessig marihuanarøkning kan i det lange løp utvide spaltene mellom nerveender i hjernen som er nødvendige for så viktige funksjoner som hukommelse, følelser og atferd. Hvis nervene skal kunne funksjonere som de skal, må de kommunisere seg imellom.» Artikkelen viser så til resultater av dyreforsøk og fortsetter: «De tydeligste virkningene oppstod omkring skilleveggen mellom hjernehalvdelene, som har med følelsene å gjøre, i hippocampus, som beskjeftiger seg med innprentning i hukommelsen, og i mandlene, som er ansvarlige for visse atferdsfunksjoner.» — Science Digest, mars 1981, s. 104.

Er det noe verre å bruke marihuana eller hasj enn å drikke alkohol?

Alkohol er et næringsstoff og forbrennes av kroppen for å gi energi. Kroppen kvitter seg med sluttproduktene. En psykofarmakolog sa imidlertid: «Marihuana er et svært sterktvirkende narkotikum, og den største feil vi gjør, er å sammenligne det med alkohol.» «Molekyl for molekyl er THC [i marihuana og hasj] 10 000 ganger sterkere enn alkohol hva stoffets evne til å fremkalle en mild rus angår . . . THC fjernes langsomt fra kroppen, og det tar mange måneder før en kommer seg etter virkningene av dette stoffet.» (Executive Health Report, okt. 1977, s. 3) Gud vet hvordan vi er skapt, og hans Ord tillater en moderat bruk av alkoholholdige drikker. (Sal. 104: 15; 1. Tim. 5: 23) Men han fordømmer også sterkt overdreven bruk av alkohol, akkurat som han fordømmer fråtsing. — Ordsp. 23: 20, 21; 1. Kor. 6: 9, 10.

Hvorfor betrakter Jehovas vitner tobakksrøkning som synd?

Det er en vane som vitner om mangel på respekt for livets gave

Apg. 17: 24, 25: «Gud, han som skapte verden og alt som er i den, . . . gir alle liv og ånde og alle ting.»

«Det foreligger et overveldende bevismateriale for at sigarettrøkning forkorter livet. Årsakssammenhengen er like fastslått som noen annen innen medisinen.» — Science 80, sep./okt., s. 42.

«Hvert år dør fire millioner mennesker av sykdommer som har sammenheng med bruk av tobakk; det tilsvarer ett dødsfall hvert åttende sekund,» sier en rapport fra Verdens helseorganisasjon. Rapporten sier videre: «Fra 1950 til 2000 vil tobakken ha tatt livet av 60 millioner mennesker i industrilandene alene, flere enn dem som døde i den annen verdenskrig.» — World Health Organization, Fact Sheet No. 221, april 1999.

En tidligere sjef for det amerikanske departement for helse, undervisning og velferd, Joseph Califano, sa: «I dag kan det ikke være noen tvil om at å røke er det samme som å begå selvmord — sakte, men sikkert.» — Scholastic Science World, 20. mars 1980, s. 13.

Det harmonerer ikke med det Gud krever at de kristne skal yte ham

Rom. 12: 1: «For Guds barmhjertighets skyld formaner jeg dere, brødre, til å bære legemet fram som et levende og hellig offer som er til Guds behag. Det skal være deres åndelige gudstjeneste [en hellig tjeneste med deres fornuft, NV].»

USAs helsedirektør, C. Everett Koop, sa: «I vårt samfunn er sigarettrøkning klart identifisert som den viktigste dødsårsak som kan unngås.» (The New York Times, 23. feb. 1982, s. A1) «Medisinske undersøkelser viser at . . . en røkers forventede levealder gjennomsnittlig er tre—fire år kortere enn en ik⁠ke-rø⁠kers. Den forventede levealder for en storrøker — en som røker to eller flere pakker sigaretter om dagen — kan være hele åtte år kortere enn for en ikke-røker.» (The World Book Encyclopedia, 1984, bd. 17, s. 430. Se også Medisinsk leksikon, Oslo 1983, bd. 5, s. 61.) Er det riktig av en person å fremstille sitt liv til tjeneste for Gud og deretter langsomt ødelegge det?

«Røkning er så ødeleggende, spesielt for hjertet og lungene, at forebyggende midler har forholdsvis liten virkning hvis personen røker.» (University of Southern California News Service, 18. feb. 1982) «Verden over er antagelig røkning den viktigste av de enkeltårsaker til dårlig helse som kan unngås.» (Dr. H. Mahler, generaldirektør i Verdens helseorganisasjon, i World Health, feb./mars 1980, s. 3) Er det konsekvent av en person å fremstille seg for Gud for å yte ham hellig tjeneste og så med overlegg ødelegge sin helse?

Røkning er et brudd på Guds bud om at vi skal elske vår neste

Jak. 2: 8: «Du skal elske din neste som deg selv.» — Jevnfør Matteus 7: 12.

«En fersk undersøkelse . . . viste at ikke-røkende hustruer til menn som røker, dør gjennomsnittlig fire år tidligere enn ikke-røkende kvinner som er gift med menn som heller ikke røker.» (The New York Times, 22. nov. 1978, s. C5) «Røkning under svangerskapet kan forårsake så alvorlige fosterskader at barnet dør enten før eller kort tid etter fødselen.» (Family Health, mai 1979, s. 8) En slik ukjærlig behandling av ens familiemedlemmer er ikke en kristen handlemåte. — Jevnfør 1. Timoteus 5: 8.

«Undersøkelser har vist at ettersom en gjennomsnittsrøker bare røker aktivt på sigaretten en liten del av den tiden den er tent, blir en ikke-røker tvunget til å puste inn nesten like mye karbonmonoksid, tjære og nikotin som det den aktive røkeren som sitter ved siden av ham, får i seg.» (Today’s Health, april 1972, s. 39) En som på den måten er ukjærlig mot sin neste, viser heller ingen tegn på at han elsker Gud. — Se 1. Johannes 4: 20.

Hvorfor skapte Gud de plantene som narkotiske stoffer utvinnes av, hvis det er galt å bruke slike stoffer?

Ting som blir misbrukt, kan vanligvis også brukes på en riktig måte. Det gjelder menneskenes forplantningsorganer, og det gjelder alkohol. Marihuana er laget av tørkede blad og blomster av hampplanten, som gir oss nyttige fibrer som kan brukes til tauverk og tekstiler. Blad fra tobakksplanten, som blir misbrukt av røkerne, kan også brukes til produksjon av desinfiseringsmidler og insektmidler. Vi har fortsatt mye å lære om hvordan vi kan nyttiggjøre oss mange av jordens ressurser. Til og med ugress er nyttig, fordi det forhindrer erosjon og uttørking når jorden ikke blir dyrket.

Hva kan en gjøre hvis en har prøvd å slutte å røke tobakk eller å bruke andre narkotiske stoffer og ikke har klart det?

For det første har du behov for å studere Bibelen og meditere over det du lærer, for derved å framelske et sterkt ønske om å behage Gud og å få leve i hans rettferdige, nye tingenes ordning. Hvis du holder deg nær til ham, vil han holde seg nær til deg og gi deg den hjelp du trenger. — Jak. 4: 8.

Det er viktig å være overbevist om at dette virkelig er dårlige vaner, og å utvikle et oppriktig hat til dem. (Sal. 97: 10) Dette kan du gjøre ved å gjennomgå opplysningene i dette kapitlet og ved å meditere, ikke over den midlertidige nytelse disse vanene kan gi, men over hva som behager Gud, og hvor alvorlige resultater disse dårlige vanene vil gi.

Hvis du føler en sterk trang til å røke tobakk eller til å bruke et annet narkotisk stoff, bør du be Gud oppriktig om hjelp. (Luk. 11: 9, 13; jevnfør Filipperne 4: 13.) Gjør det med én gang. Finn også fram Bibelen din og les høyt fra den eller sett deg i forbindelse med en moden kristen. Fortell ham hvordan du har det, og be om hjelp.