Bryr Gud seg om de sinnslidende?

FLORENCE var en tiltrekkende ung kvinne. Hun hadde nettopp begynt på en spennende karriere som fotomodell da hun plutselig ble syk på sinnet. Hun ble svært nedtrykt og stengte seg inne hjemme hos foreldrene sine. Fordi hun hadde mistet livslysten, brydde hun seg ikke om hvordan hun så ut, i det hele tatt. Til slutt planla hun å begå selvmord.

Florence er ikke den eneste som er blitt rammet av en slik tragedie. Det er noe mennesker over hele verden har opplevd. Sinnslidelse er faktisk en av de vanligste sykdommene i dag. Hva mener Gud om de sinnslidende? Bryr han seg egentlig om dem?

Noen har lett for å tro at Gud bare bryr seg om dem som anses for å være mentalt friske. Noen tror til og med at sinnslidelse er en form for straff som kommer direkte fra Gud. Men kan Gud klandres? Hva er egentlig årsaken til slike sykdommer?

Den egentlige årsaken

Før i tiden var det en vanlig oppfatning at nesten alle sinnslidelser hadde en overnaturlig forklaring, og noen mener at dette er Bibelens syn på sinnslidelser eller sinnssykdom. Bibelen forteller riktignok om tilfelle der noen var besatt av usynlige, onde ånder, men det betyr ikke at den stempler alle slags sinnslidelser som demonbesettelse.

Vi må selvsagt huske at Bibelen ikke er noen medisinsk bok som beskriver årsaken til forskjellige sykdommer. Den forklarer likevel hva som er den egentlige årsaken til alle de sykdommene menneskene har, enten det er fysiske eller psykiske. Den viser at vi er offer for den ufullkommenhet som fører til døden, og som vår syndige forfader Adam overførte til menneskeheten. Apostelen Paulus forklarer: «Synden kom på grunn av ett menneske, og med den kom døden. Og døden rammet alle mennesker, fordi alle syndet.» (Romerne 5: 12) Det betyr at enhver etterkommer av Adam er ufullkommen og derfor til en viss grad både har sjelelige og legemlige skavanker. Sinnsforvirring er derfor ikke noe annet enn en ekstrem form for en nedarvet svakhet som vi alle har.a

Hvordan Gud sørger for de sinnslidende

At Gud bryr seg om de sinnslidende, kan ses av de tiltak han har truffet. Han pålegger for eksempel de nærmeste familiemedlemmene å ta seg av dem. I 1. Timoteus 5: 8 står det: «En som ikke har omsorg for sine nærmeste og særlig for sin egen familie, har fornektet troen og er verre enn en vantro.» Det gjøres ingen unntagelse med hensyn til familiemedlemmer som er syke.

Dette betyr at ektefeller har slike forpliktelser overfor hverandre. En kristen kvinne som straks bestemte seg for å pleie mannen sin hjemme da han ble rammet av en alvorlig sinnslidelse, sa: «En lover å holde sammen i gode og i onde dager, ikke sant?» Hun pleide ham kjærlig i flere år, helt til han døde.

Gud pålegger også foreldre å pleie sine syke barn. Foreldrene kan ha overført en genetisk svakhet til dem. Et svensk par som har en tre år gammel gutt som ble født med en uhelbredelig sykdom på grunn av kromosomavvik, slik at han ble svært tilbakestående, sa: «Det er vårt barn. Vi har satt ham til verden. Vi kan ikke tenke oss å overlate ham til andre. Vi er så glad i ham. Vi vil hjelpe ham til å få det aller beste ut av livet. Det er en stor oppgave, men han gjør fine fremskritt, og det gjør oss glade.»

Det samme er tilfellet når ens foreldre trenger pleie. Guds Ord viser at voksne barn også er forpliktet til å ta seg av sine aldrende, handikappede foreldre, deriblant dem som ikke lenger er helt åndsfriske. — 1. Timoteus 5: 4.

Det kan selvsagt være omstendigheter som gjør det utilrådelig å ta seg av en sinnslidende person hjemme. Han kan utgjøre en fare for seg selv og andre. Han trenger kanskje spesialbehandling eller konstant tilsyn av sakkyndige, eller det kan være at han absolutt ikke vil være hjemme. Å pleie ham hjemme kan også bli en for stor byrde for de andre familiemedlemmene og få alvorlig innvirkning på deres helse og velvære. Men hvis slike omstendigheter ikke er til stede, kan det være best for ham å være i hjemmet, hvor familieordningen, som er en kjærlig foranstaltning fra Guds side, godt kan føre til at han gjør fremskritt og blir frisk.

Hvordan Guds Ord kan være til hjelp

Et av de tiltak som Gud har truffet, og som vi kan benytte oss av når vi tar oss av de sinnslidende, er å hjelpe dem til å tilegne seg kunnskap fra Bibelen. Det finnes eksempler på at sinnslidende er blitt kvitt mange plager og til og med helbredet ved at de har latt kunnskap fra Guds Ord korrigere sin tenkemåte. Det har de kunnet gjøre fordi Bibelen er en bok som kommer med åndelig veiledning og gir menneskene håp. (Romerne 15: 4, 13) Håp er særlig viktig for nedtrykte mennesker. Og Guds ånd kan sammen med et sterkt håp hjelpe en sinnsforvirret person til å korrigere sine tanker og bli frisk igjen.

Et regelmessig bibelstudium har derfor ofte vist seg å være nyttig. Et sinn som avviker fra normal tenkning, trenger korrigering, akkurat som en klokke som stadig saktner eller fortner. Klokken kan fortsatt brukes hvis den regelmessig stilles. Ved hjelp av Bibelen har Jehova Gud gitt menneskene en «riktig klokke», en norm for rett tenkning. Hvis en sinnslidende regelmessig blir hjulpet til å gjøre bruk av denne fine foranstaltningen, vil hans syke sinn få trøst, tro og håp.

Det var slik det gikk med Florence, den unge kvinnen som det ble fortalt om i begynnelsen av denne artikkelen. En kvinne fra den lokale menighet av Jehovas vitner besøkte foreldrene hennes og avtalte å lede et ukentlig bibelstudium med henne. Vitnet sier: «I begynnelsen var hun svært sjenert og følsom og styrtet rett som det var, ut av rommet og gråt. Men gradvis, etter hvert som hun fikk bibelkunnskap, ble hun mer avbalansert. Jeg lot henne så bli kjent med andre som jeg inviterte til å bli med på studiet, og til slutt, for første gang på flere år, kunne hun gå hjemmefra for å bli med meg på et møte. Florence lever nå et normalt liv. Hun er gift, har to små barn og leder selv bibelstudier med andre. Hennes egen kommentar var: ’Jeg hadde aldri greid å komme meg igjen uten Bibelens sannhet og det håp den gir.’»

Bønnens makt

Å be regelmessig sammen med en sinnslidende kan også være til hjelp for hans forvirrede sinn. Denne foranstaltningen fra Gud kan tjene som en sikkerhetsventil for nedtrykkende tanker. Apostelen Peter forbandt det å være ’sunn i sinnet’ med det å ’være årvåken men hensyn til bønn’. (1. Peter 4: 7, NW) Gjennom bønn kan vi nå fram til Gud når som helst, enten det er dag eller natt. Han oppfordrer oss til å legge «alt» fram for ham, og det innbefatter også mentale problemer. — Filipperne 4: 6.

Hvor viktig bønn er, fremgår av følgende eksempel: En gift mann i Belgia hadde hatt alvorlige mentale problemer helt siden han var barn. Han tok imot tilbudet om et bibelstudium sammen med Jehovas vitner og skriver:

«Så snart jeg forstod at Jehova er den eneste sanne Gud, vendte jeg meg til ham i bønn. Jeg bad ham hjelpe meg til å forandre meg fordi jeg innså at min oppførsel var alt annet enn normal. Fram til da hadde ingen psykiatrisk behandling vært effektiv, selv om jeg var blitt innlagt tre ganger og hadde gjennomgått alle slags psykoanalyser. Jeg overveide å nekte medikamenter, siden jeg fant ut at de ikke hjalp stort, men hva skulle jeg gjøre isteden?

Så snart jeg sluttet å ta beroligende midler, ble jeg så dårlig i nervene at jeg knapt kunne tygge den maten jeg spiste. Jeg bad ydmykt til Jehova mange ganger om dagen, og hver gang kom det en følelse av fred over meg. Bibelske ting som jeg kom til å tenke på, var også til stor hjelp. Til å begynne med kom problemene snart tilbake, men jeg holdt ut. Jeg innså at Guds ånd virkelig hjalp meg. Litt etter litt, etter hvert som ukene, månedene og årene gikk, fikk jeg færre anfall, og de ble svakere. Kampen var vunnet! Jeg kan bekrefte at jeg i dag lever et normalt liv og er i stand til å påta meg mitt ansvar og utvikle en kristen personlighet. Jeg kan ikke gjøre noe bedre enn å oppmuntre alle dem som har lignende problemer, til å vende seg til vår Gud, Jehova, for å få hjelp.»

Omsorg gjennom den kristne menighet

Det er enda en måte Jehova Gud viser omsorg for de sinnslidende på, og det er gjennom den kristne menighet. Her har Gud i kjærlighet ordnet det slik at de eldste tar ledelsen. De anstrenger seg for å «tale trøstende til de nedtrykte sjeler, styrke de svake, være langmodige mot alle». (1. Tessaloniker 5: 14, NW) De kristne eldste har studert Guds Ord i flere år og fått praktisk erfaring i å takle problemer, slik at de er blitt kvalifisert til å hjelpe alle slags mennesker som kommer til dem. De viser oppriktig interesse og lytter tålmodig til det den bekymrede har å si. Kristne eldste er klar over betydningen av å forsøke å forstå istedenfor å være snar til å kritisere en person eller bagatellisere betydningen av hans følelser. Til tross for at de eldste selv kommer til kort og har sine begrensninger, prøver de oppriktig å være til trøst og hjelp. Den belgiske mannen som greide å komme seg igjen, sa: «Jeg må understreke den kjærlighet de eldste viste. Selv om de ikke alltid forstod situasjonen, var de der for å støtte både meg og familien min.»

De eldste vil også hjelpe dem som har problemer, til å komme til møtene i den kristne menighet. Slike møter foregår på en fredelig og rolig måte, så de som er villige til å dra nytte av dem, kan glede seg over et sunt samvær og en beroligende atmosfære.

Hva med uhelbredelige tilfelle?

Det er naturligvis ikke alle tilfelle av sinnslidelse som kan helbredes ved hjelp av de tiltak som er nevnt her. Men erfaringen har vist at mange som har vært sinnslidende eller hatt følelsesmessige problemer, er blitt friske eller i det minste har kommet seg noe på denne måten. Det finnes selvfølgelig tilfelle som er så alvorlige at den sinnslidende ikke kan ta til seg kunnskap fra Bibelen og forstå åndelige ting. Men selv i slike tilfelle er noen blitt litt bedre ved at de har fått erfare en atmosfære som er preget av kjærlighet og trygghet.

Enkelte situasjoner kan virke håpløse og vanskelige å utholde. Det betyr ikke at Gud ikke bryr seg om en. Om Guds messianske konges styre ble det profetisk sagt: «Han berger de fattige som roper om hjelp, de arme som ingen hjelper har. Han ynkes over småkårsfolk og redder de fattiges liv.» — Salme 72: 1, 12, 13.

Gud har til hensikt å gi menneskene varig lindring. Han har tillatt at vår ufullkomne tilstand får herske en viss tid, men han vil ikke gjøre det for bestandig! Bibelen forsikrer at alle de ubehagelige sidene ved vårt liv vil bli helt borte når Guds himmelske rike fjerner Satans styre fra jorden og selv begynner å herske over den. — Daniel 2: 34, 44; Åpenbaringen 21: 4.

Ja, snart skal Jehova Gud fjerne alle årsakene til menneskenes sykdommer, både de fysiske og de psykiske. Han bryr seg virkelig om oss.

[Fotnote]