Et godt budskap for hele menneskeheten

1—3. For hvem finnes det et godt budskap, og hvor er det eneste sted en kan finne det?

ET GODT budskap er i virkeligheten gode nyheter. I verden er det slik at det som kan være gode nyheter for én, ofte kan være dårlige nyheter for en annen. Og dessverre forholder det seg ofte slik som det av og til blir sagt i spøk: ’Dette var de gode nyhetene; la oss så gå over til de dårlige.’

² Det finnes imidlertid gode nyheter eller et godt budskap for hele menneskeheten som ikke også betyr dårlige nyheter for dem som elsker rettferdighet. Det er et godt budskap for slike mennesker uansett hvilken rase de tilhører, eller hvilken bakgrunn de har.

³ Jehova Gud, menneskenes Skaper, er kilden til dette gode budskap. Gjennom sitt Ord, Bibelen meddeler han seg til oss. Uansett hvor du vender deg, vil du ikke kunne finne dette gode budskap noen andre steder. (Gal. 1: 6, 7, 11, 12) Paulus, som var en ordinert Ordets tjener og en apostel, var spesielt utvalgt av Kristus til å forkynne det gode budskap for ikke-jødiske folkeslag. Allerede på Paulus’ tid var det noen selviske kristne som forvrengte det gode budskap. (2 Kor. 11: 4) Paulus skrev derfor: «Men selv om vi eller en engel fra himmelen forkynner eder et annet evangelium [godt budskap, NW] enn det som vi har forkynt eder, han være forbannet!» — Gal. 1: 8, 15, 16.

Budskapets innhold

 4. Hva går det gode budskap kort fortalt ut på?

⁴ Hva var det sanne gode budskap som Jesu Kristi apostler forkynte? Det var kort fortalt følgende: Gud har truffet tiltak for å opprette og forberede en spesiell regjering som skal ta seg av problemene på jorden. Den vil uforstyrret utøve sitt herredømme i 1000 år. I løpet av dette tidsrommet vil den fjerne alt som har vært årsak til dårlige nyheter. Alle de av jordens innbyggere som ønsker å leve i harmoni med Gud og sine medmennesker, vil da være i live, og de dårlige nyhetene i fortiden vil på ingen måte tynge deres hjerte eller ødelegge deres lykke. Guds tjener Esaias sa profetisk angående dette: «De første ting skal ikke minnes og ikke mer rinne noen i hu.» — Es. 65: 17.

5, 6. a) Hvorfor kan det sies at vi nå lever i en lykkelig tid? b) Hvorfor har Gud ikke allerede gjennomført alle de gode tingene som det gode budskap dreier seg om?

⁵ Det Gud har sagt, vil bli gjennomført, og han har fastsatt en tid for alt det han gjør. (Heb. 6: 18; Es. 46: 11; jevnfør Galaterne 4: 4.) Hvis vi tar oss tid til å lese hans Ord, vil vi oppdage at vi nå lever i en spesielt lykkelig tid hva det gode budskap angår. Hvordan det? Jo, Bibelens profetier og de begivenheter som har inntruffet som en oppfyllelse av dem, viser at Gud har innsatt sin messianske konge på tronen i himmelen, og at hans tusenårige styre står for døren.

⁶ Men noen vil kanskje si: ’Hvorfor bare snakke om det «gode budskap»? Hvorfor har Gud ikke allerede gjennomført alle disse gode tingene på jorden?’ Fordi han respekterer den forstand og moralske frihet han har gitt menneskene — retten til å avgjøre hvilken vei de skal velge, om de skal underkaste seg Guds overherredømme eller velge å bli styrt av mennesker. Gud har latt menneskene prøve alle tenkelige styreformer, og nå burde alle fornuftige mennesker ha funnet ut at «det ikke står til vandringsmannen å styre sin gang». (Jer. 10: 23) Som nevnt ovenfor, har Gud dessuten en tidstabell som han nøye følger til gagn for alle. Nå i denne tiden gir han også menneskene tilstrekkelig tid til å legge et sikkert grunnlag for troen på hans messianske styre.

7—9. a) Hva var det gode budskap som ble forkynt for Abraham? b) Hvordan kan vi vite hvem den ætt var som menneskene skulle bli velsignet gjennom? c) Hvorfor gjorde ikke lovpakten løftet til Abraham ugyldig? d) Hvorfor ble loven gitt?

⁷ Hvordan er dette blitt gjort? La oss se hva apostelen Paulus videre sier om det gode budskap som var blitt ham betrodd: «Da Skriften forutså at det er ved tro Gud rettferdiggjør hedningene, forkynte den Abraham forut det evangelium [gode budskap, NW]: I deg skal alle folk velsignes. Så blir da de som har tro, velsignet med den troende Abraham.» — Gal. 3: 8, 9; 1 Mos. 12: 3; 22: 18.

⁸ «Alle folk» skal bli velsignet gjennom Abraham. Gud sa dette til hebreeren Abraham før den jødiske nasjon var blitt til. Selv om Gud senere for en tid handlet utelukkende med jødene, er det alle folk, folk fra alle nasjoner, som til slutt skal bli velsignet.

⁹ Hvordan sier apostelen Paulus at denne velsignelsen vil komme? Han sier: «Nå ble løftene gitt Abraham og hans ætt; han sier ikke: Og dine ætlinger, som om mange, men som om en: Og din ætt, og dette er Kristus.» (Gal. 3: 16) Velsignelsen må derfor komme gjennom en «ætt» eller etterkommer av Abraham, nemlig Kristus. Paulus forklarer videre at lovpakten, som ble laget flere hundre år etter at dette løftet ble gitt til Abraham, ikke på noen måte gjorde dette løftet ugyldig. «Hva skulle da loven til?» spør han. Han forklarer at den viste at menneskene var syndere som trengte Guds hjelp. Den pekte fram til den ætt som løftet gjaldt, og som menneskene skulle bli velsignet gjennom: «Så er da loven blitt vår tuktemester til Kristus.» — Gal. 3: 19—29, 7—9.

10. Hvordan fikk døperen Johannes bevis for at Messias hadde kommet?

¹⁰ Budskapet om at Messias hadde stått fram, var sannelig et godt budskap. Da Jesus kom til døperen Johannes og ble døpt og den hellige ånd kom ned over ham som en due, fikk Johannes bevis for at den lenge ventede Messias hadde kommet. — Matt. 3: 16, 17; Joh. 1: 32—34.

Kunngjøringen utvides

11. Hvordan kastet Kristus Jesus ved sin tilkjennegivelse lys over visse trekk ved det gode budskap?

¹¹ Etter at disse begivenhetene hadde inntruffet, ble kunngjøringen av det gode budskap utvidet og gitt større kraft. Paulus sier at Kristus Jesus ved sin tilkjennegivelse «førte liv og uforgjengelighet fram for lyset ved evangeliet [det gode budskap, NW]». (2 Tim. 1: 10) Fra da av ble visse trekk ved det gode budskap mye tydeligere. Jesus Kristus var den lovte Messias, og hans offer skulle gjøre soning for menneskenes synder. Det var han som skulle være Kongen. Hans rike skulle ikke herske fra en jordisk trone, men fra en himmelsk trone. Det ble også gjort klart at det ville gå lang tid før dette riket fullt ut ville velsigne hele menneskeheten. Jesus sa selv at nasjonene skulle ha herredømme over jorden ’inntil hedningenes tid var til ende’. (Luk. 21: 24) Dette var en henvisning til Daniels profeti om de «sju tider», som begynte da Jerusalem ble ødelagt av babylonierne i år 607 f. Kr., som ennå varte da Jesus var på jorden, og som endte høsten 1914 e. Kr.a — Dan. 4: 16, 23, 25, 32.

12. Hva skjedde i tiden fra Kristi oppstandelse og til avslutningen på «hedningenes tid»?

¹² Hva skulle skje i løpet av hele denne tiden? I Hebreerne 10: 12, 13 får vi vite at Kristus «har frambåret ett offer for synder og har deretter for alltid satt seg ved Guds høyre hånd, og nå venter han bare på at hans fiender skal legges til skammel for hans føtter». Etter sin oppstandelse og himmelfart «gikk ikke [Kristus] inn i en helligdom som var gjort med hender [for eksempel templet i Jerusalem] og bare var et bilde av den sanne, men inn i selve himmelen, for nå å åpenbares for Guds åsyn for vår skyld». (Heb. 9: 24) Det var nå blitt lagt et grunnlag for at synder kunne bli tilgitt, og dette gode budskap måtte nå kunngjøres vidt og bredt, ikke bare for jødene, men for hele verden. (Ap. gj. 17: 30) Dette er blitt gjort like. til vår tid under Kristi ledelse. — 1 Tim. 2: 5, 6.

Kongen innsatt på tronen

13. Hvorfor er det gode budskap nå bedre enn noensinne?

¹³ Siden 1914, da «hedningenes tid» utløp, har det gode budskap vært bedre enn noensinne. Kongen er nå innsatt på tronen; Riket har begynt sin virksomhet! Det syn som apostelen Johannes fikk, og som er nedskrevet i Åpenbaringsboken, gir oss et glimt av ’fødselen’ til dette riket, som er overgitt til Kristus: «Og hun [Guds himmelske ’kvinne’] fødte et guttebarn, som skal styre alle hedningene [nasjonene, NW] med jernstav; og hennes barn ble bortrykket til Gud og til hans trone.» Kristus befant seg således i Guds himmelske familie, rede til å motta kongemakten. Han ble der framstilt for de himmelske hærskarer og innsatt på tronen som den messianske Konge. — Åpb. 12: 5; Heb. 1: 6.

14, 15. Hva skjedde straks etter at Kristus var innsatt på tronen i himmelen?

¹⁴ Da ble ytterligere trekk ved den profetiske salmen som apostelen siktet til i Hebreerne 10: 12, 13, oppfylt: «[Jehova] sa til min herre: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter! Ditt veldes kongestav skal [Jehova] utstrekke fra [det himmelske] Sion! hersk midt iblant dine fiender!» (Sl. 110: 1, 2) I synet i Åpenbaringen blir det som deretter fulgte, beskrevet på denne måten: «Og det ble en strid i himmelen: Mikael [Jesus Kristus, som også blir kalt ’overengel’. (Jevnfør Judas 9; 1 Tessalonikerne 4: 16; Daniel 12: 1.)] og hans engler tok til å stride mot dragen, og dragen stred, og dens engler. Men de maktet det ikke, heller ikke ble deres sted mer funnet i himmelen. Og den store drage ble kastet ned, den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan, han som forfører hele jorderike; han ble kastet ned på jorden, og hans engler ble kastet ned med ham.» — Åpb. 12: 7—9.

¹⁵ Hvilket godt budskap var ikke dette! En høy røst fra himmelen kunngjorde: «Fra nå av tilhører frelsen og styrken og riket vår Gud, og makten hans salvede; for våre brødres anklager er kastet ned, han som anklaget dem for vår Gud dag og natt. . . . Derfor fryd eder, I himler, og I som bor i dem!» Dette ville bringe tiltagende vanskeligheter over menneskene, for røsten i himmelen sa videre: «Ve jorden og havet! for djevelen er fart ned til eder i stor vrede, fordi han vet at han bare har en liten tid.» — Åpb. 12: 10—12.

16. Hvorfor er forkynnelsen av det gode budskap nå presserende?

¹⁶ Det gode budskap om at Riket er i virksomhet, og at Satan Djevelen, Guds store motstander, nå bare har kort tid igjen på jorden, er et budskap som det er vel verdt å kunngjøre for hver eneste mann og kvinne på jorden. Og det tar tid å nå alle folkeslag. Det er ikke sikkert at en vil nå alle mennesker og snakke personlig med dem før Riket begynner sitt ubestridte herredømme over jorden. Men Jesus sa: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.» — Matt. 24: 14, NW.

17. Hvordan er profetien i Salme 110: 3 blitt oppfylt i vår tid?

¹⁷ Siden Kristus seiret i himmelen og har begrenset Satans og hans demonenglers virksomhet til bare å omfatte jordens umiddelbare nærhet, er det gode budskap blitt forkynt som aldri før, nemlig i 208 land på jorden, til og med i land som er underlagt kommunistisk styre. Den tjenesten som blir utført av mange frivillige arbeidere, ble forutsagt av salmisten med disse ord: «Ditt folk møter villig fram på ditt veldes dag; . . . din ungdom [kommer] til deg, som dugg ut av morgenrødens skjød.» (Sl. 110: 3) Som unge, kraftige stridsmenn, tallrike som duggdråper, forkynner Jehovas vitner, både unge og gamle, menn og kvinner, villig og nidkjært det gode budskap om Kristi kongedømme for menneskene. Er du blitt tilskyndt til å forkynne sammen med dem?

18. 19. Hvordan gir Åpenbaringsboken en billedlig framstilling av det Kristus nå gjør?

¹⁸ Åpenbaringen viser hva Kristus nå gjør og snart vil gjøre. Johannes forteller det med disse ordene: «Og jeg så, og se, en hvit hest, og han som satt på den, hadde en bue, og det ble gitt ham en krone, og han dro ut med seier og til seier.» — Åpb. 6: 2.

¹⁹ Kristus, som har seiret i himmelen, manøvrerer nå sine fiender slik at han kan fullføre sin seier og rense jorden for all urettferdighet og falsk religion, for alle politiske og kommersielle elementer og for alle dem som er fast bestemt på å undertrykke sine medmennesker. Til slutt vil han sette Satan og hans demoner fullstendig ut av spillet og gjøre det av med deres dødbringende innflytelse. — Åpb. 20: 1—3.

Det skal bli et stort stridsspørsmål

20. Vil folk bestandig stille seg så likegyldig til det gode budskap som de gjør nå?

²⁰ I mellomtiden blir det gode budskap om Riket forkynt i stadig større utstrekning, og hvert år er det tusenvis av mennesker som får høre det og tror på det. Det er sant at de fleste mennesker fortsatt viser stor likegyldighet. Men ettersom det gode budskap omfatter sannheten om Jehova Guds overherredømme, skal det komme til å bli et langt større stridsspørsmål.

21, 22. Hvilken situasjon i det gamle Egypt kan sammenlignes med den situasjon vi har i dag?

²¹ Tenk for eksempel på hva som hendte i det gamle Egypt da Moses og Aron på Guds befaling ba Farao om å løslate Guds folk, Abrahams etterkommere. Det førte til oppfyllelsen av et løfte som var blitt gitt flere hundre år tidligere. — 1 Mos. 15: 13—16.

²² Vi har en lignende situasjon i dag. Akkurat som i Egypt blir oppriktige mennesker i dag undertrykt av religiøse, politiske og kommersielle elementer, og det skjer alt sammen under innflytelse av Djevelen, som sørger for at vanskelighetene øker. Hva skjedde i Egypt da tiden var inne til at Gud skulle utfri sitt folk?

23. Hvordan reagerte Farao og egypterne da Moses første gang gjorde kjent for dem Guds krav om å la israelittene reise, og fortsatte de å ha den samme innstilling?

²³ Moses kom til israelittene med det gode budskap at Guds tid til at de skulle utfris, nå hadde kommet. Legg merke til at på det tidspunkt ble Guds overherredømme dratt i tvil av Farao, som sa til Moses: «Hvem er [Jehova] som jeg skal lyde og la Israel fare?» (2 Mos. 5: 2) Det Moses sa i Jehovas navn, syntes til å begynne med å være uten betydning for Farao og hans folk. Men det kom til å bli av største betydning for dem. Egypterne ble i virkeligheten til slutt tvunget til å innta, ikke et likegyldig standpunkt, men et meget avgjort standpunkt. Hvordan?

24. Hvordan brukte Gud Moses i forbindelse med de ti plager?

²⁴ Før Gud sendte de ti plagene, ga han Moses beskjed om hva han kom til å gjøre. Moses fortalte dette videre til Farao og egypterne. Deretter skjedde det akkurat som Moses hadde sagt. Hver plage ble forutsagt av Moses, og hver plage kom nøyaktig som forutsagt og på det tidspunkt som var blitt kunngjort. Til slutt, ved de førstefødtes død i Egypt, lot Farao Israel dra. Men han var lik Satan; han ville ikke gi seg, og han ble ødelagt sammen med sin hær da Jehova utfridde Israel ved Rødehavet. — 2 Mos. 14: 26—28; Sl. 136: 15.

25. Hvorfor var det viktig at Moses kunngjorde plagene på forhånd, og hva førte det til?

²⁵ Det budskap Moses kunngjorde, var et godt budskap for Guds trellbundne folk, og det var også et godt budskap for de egyptere som hørte det og viste tro. Disse, «en stor hop av alle slags folk», dro ut av Egypt sammen med israelittene. (2 Mos. 12: 38) Det spilte også en stor rolle med hensyn til å la egypterne forstå at «det ikke er noen som [Jehova] vår Gud». (2 Mos. 8: 10) Det beviste overfor alle at Jehova ’holdt dom over alle Egypts guder’. (2 Mos. 12: 12) Moses’ kunngjøring var meget viktig. Hvis Gud hadde gått til handling og ført plagene over Egypt uten å ha kunngjort dem på forhånd, kunne egypterne ha trukket den slutning at de hadde krenket sine egne guder. De hadde en vegetasjonsgud, en solgud og en regngud, foruten kvegets gud og de førstefødtes gud og så videre. Men da plagene kom, visste de bedre, for de kom på det tidspunkt og på den måten som Moses hadde kunngjort på forhånd. Deres guder var maktesløse og kunne ikke beskytte dem.

26. Hvordan kan en sammenligne det som hendte den gangen, med kunngjøringen av det gode budskap i dag og med nasjonenes reaksjon på den?

²⁶ Det gode budskap om Guds opprettede rike og om hvordan det skal utfri menneskene i denne generasjon, er også et betydningsfullt budskap, og det blir hørt, særlig i de land som tilhører kristenheten. I folks øyne er det ennå ikke det STORE stridsspørsmål. Men Gud kommer til å tvinge nasjonene til å ta et avgjort standpunkt. Alle nasjonene ønsker å ha sitt eget nasjonale overherredømme. Men de som kunngjør det gode budskap, forsvarer Guds overherredømme. Nasjonene skal «kjenne at en profet har vært iblant dem». — Esek. 33: 33.

27. Hva viser Daniels profeti at «Nordens konge» vil gjøre mot dem som kunngjør det gode budskap?

²⁷ Som et eksempel på hvor alvorlig nasjonene vil komme til å ta kunngjøringen av det gode budskap, kan en legge merke til hvilken overilt aksjon profetien sier at de diktatoriske, totalitære blokker av nasjoner, som i Bibelen blir omtalt som «Nordens konge», vil iverksette. Daniels profeti sier om denne ’kongen’: «Men tidender fra østen og fra Norden skal forferde ham, og han skal dra ut i stor harme for å ødelegge og tilintetgjøre mange. . . . men så bærer det til enden med ham, og det er ingen som hjelper ham.» (Dan. 11: 44, 45) Selskapet Vakttårnets bok ’Skje din vilje på jorden’ kommenterer disse skriftstedene slik:

«Fram til nå har [Jehovas vitner] . . . brakt tidender om Jehovas universelle overherredømme, om opprettelsen av hans rike ved Kristus da ’de fastsatte tider for folkeslagene’ endte i 1914, og om den kommende ’krigen på Guds, den allmektiges, store dag’ . . .

Ettersom tidendene i virkeligheten utgår fra Jehova og gjennom hans regjerende konge Jesus Kristus, er det helt bibelsk å si at tidendene kommer fra Norden og fra Østen. . . . (Sl. 75: 7, 8; 48: 3 . . . Es. 46: 10, 11) Det er derfor ikke bare tidendene, men også ødeleggelsesstyrkene som kommer over Nordens konge fra denne retning. Ettersom tidendene må nå fram til denne kongen gjennom Jehovas synlige, jordiske kanal for meddelelse av nyheter, slik at kongen blir så rasende at han går i gang med sin ødeleggende handlemåte, viser denne profetien tydelig at følgende må skje: Jehovas helligdomsklasse og den store skare som tilber sammen med den, vil holde ved med å adlyde befalingen i Matteus 24: 14 ved å forkynne ’dette evangelium om riket’ på hele den bebodde jord.» — Sidene 307, 308.

28. Hvordan vil nasjonene komme til å reagere på det gode budskap på samme måte som jødene reagerte på Jesu og Paulus’ virksomhet?

²⁸ Disse tidendene har ikke bare vært kunngjøringer av det gode budskap, men de har vært ledsaget av beretninger om det store antall mennesker som løper til det faste tårn som Jehovas navn er, og tilber ham i hans store, åndelige tempel. (Ordspr. 18: 10; Es. 2: 2—4) Disse tidendene framkaller frykt, ikke bare hos «Nordens konge», men også hos den andre blokken av nasjoner, «Sydens konge». Tidendene blir et stort stridsspørsmål, som får dem til å gå til handling. Jødene inntok en lignende holdning overfor Jesus. De sa: «Lar vi ham holde ved således, da vil alle tro på ham, og romerne vil komme og ta både vårt sted og vårt folk.» (Joh. 11: 48) En annen gang sa de fordi de var redde: «Se, all verden løper etter ham!» (Joh. 12: 19) Om Paulus og de som forkynte det gode budskap sammen med ham, sa innbyggerne i Tessalonika: «Disse som oppvigler hele verden, er også kommet hit.» (Ap. gj. 17: 6) For å stoppe forkynnerne av det gode budskap vil nasjonene derfor gå til handling, noe som vil bety ødeleggelse for dem.

29, 30. Hvordan ser de som kunngjør det gode budskap, på nasjonenes kommende angrep?

²⁹ Det er derfor ikke uventet at nasjonene på jorden vil gå til angrep på dem som forkynner det gode budskap, for disse nasjonene hater Guds overherredømme. Men de som forkynner det gode budskap, vet at de står på den riktige siden i stridsspørsmålet, på Guds side, og de fortsetter å kunngjøre dette betydningsfulle gode budskap i størst mulig utstrekning.

³⁰ Hvor står du i dette spørsmålet? Tror du på det gode budskap? Føler du deg tilskyndt til å forkynne det for andre? Hvordan og hvor skal det forkynnes? Dette er spørsmål som vil bli behandlet i den neste artikkelen.

[Fotnote]