Bevar ulasteligheten når din tro blir prøvd
«Bare glede skal dere akte det for . . . når dere kommer opp i mange slags prøvelser. Dere vet jo at det som prøver deres tro, virker utholdenhet.» — Jak. 1: 2, 3, LB.
1. Hva har alltid vært Satans mål?
DET har alltid vært Satans mål å få menneskene til å sette seg opp imot Gud. Dette var hans hensikt i begynnelsen, da han sørget for at det første trofaste menneske ble drept av sin bror. Helt opp til vår tid har han fortsatt å gjøre dette. I fortiden var det særlig Guds utvalgte folk, Israel, som var utsatt for hans angrep.
2. a) Hvilket oppdrag ga Jehova Jeremias? Hvordan ble hans budskap mottatt? b) Hva skjedde med Jeremias, og hvem kom ham til unnsetning?
2 Under ledelse av den allmektige Gud forkynte Jeremias i mange år at Jerusalem skulle bli ødelagt på grunn av de misgjerninger folket begikk som følge av at de ga etter for Satans listige anslag. De israelittiske prester og folket likte ikke å høre denne kunngjøringen. Jeremias fikk befaling om å slutte å forkynne. Han ga imidlertid ikke etter for dette presset. Det ble da truffet mer drastiske tiltak mot ham. Selv etter at han var blitt tatt i forvaring, formante han folket til å overgi seg til kaldeerne og derved redde livet. På dette tidspunkt og uten tvil under Satans ledelse «tok de Jeremias og kastet ham i kongesønnen Malkias brønn, som var i vaktgården, og de firte Jeremias ned med reip; i brønnen var ikke vann, men bare dynn, og Jeremias sank ned i dynnet». På dette tidspunkt så det ut til at Jeremias var i en håpløs situasjon, men han mistet likevel ikke troen. En etiopisk evnukk, Ebed-Melek, som tjente i kongens hus, kom Jeremias til unnsetning. Han trådte fram for kong Sedekias og fortalte hva som hadde skjedd. Med kongens godkjennelse og med stor forsiktighet for ikke å skade Jeremias dro Ebed-Melek profeten opp av brønnen. (Jer. 38: 6—16) Dette viser hvordan Jehova kan hjelpe sine tjenere når de bevarer sin ulastelighet under harde prøvelser, og når døden truer. Til slutt ble Jerusalem inntatt og ødelagt, akkurat som Jeremias hadde forutsagt. Den trofaste Jeremias og hans venn ble spart.
Nasjonalismen i den førkristne tid
3. Hva krever verdslige regjeringer ofte av de kristne og hva blir ofte følgen av dette?
3 Både autoritære regjeringer og andre former for styre setter seg ofte ut over de enkelte menneskers rett til fritt å tilbe Gud i samsvar med sin samvittighet, og dette gjør de ved å iverksette vilkårlige påbud og forordninger som krever fullstendig lojalitet mot landet. Slike krav har ført til voldsom forfølgelse, fengsling og til og med til at noen har lidt døden. Det er imidlertid ikke bare i dette århundre forskjellige regjeringer har benyttet seg av slike metoder. Det er også noe som har skjedd før i tiden.
4. a) Hvilket dekret utstedte Nebukadnesar? b) Hvilken handlemåte fulgte de trofaste hebreerne? c) Hvem hjalp de tre hebreerne, og hvordan?
4 Det skjedde blant annet på kong Nebukadnesars tid. Kong Nebukadnesar gjorde et stort bilde av gull, som var omkring 27 meter høyt, og reiste det i Duradalen. Denne billedstøtten skulle være gjenstand for tilbedelse, og det ble utstedt et dekret om at alle skulle falle ned og tilbe dette bildet så snart de hørte lyden av musikk. Dette var stikk i strid med Guds påbud om at folket ikke måtte ’tilbe noe utskåret bilde eller noen avbildning av det som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet nedenfor jorden’. Hvis de gjorde det, ville Jehova straffe dem og deres etterkommere i tredje og fjerde ledd. (2 Mos. 20: 4—6) Da musikken begynte, kastet alle seg ned med unntagelse av de tre trofaste jøder, Sadrak, Mesak og Abed-Nego, som tydelig skilte seg ut. Da kongen ble gjort oppmerksom på dette, ble han rasende, og de fikk på ny anledning til å bøye seg eller gå på akkord. Musikken skulle spille igjen, og alle skulle falle ned og tilbe. Dette forsøket var likså virkningsløst som det første, for disse mennene ville ikke bryte sin ulastelighet ved å unnlate å tilbe den sanne Gud, Jehova, og ham alene, selv under truselen om å bli kastet i den brennende ildovn. (Dan. 3: 1, 5, 6, 16—19) Selv om de var klar over at deres liv var i fare hvis de ble kastet i den brennende ildovn, sa de uforferdet til Nebukadnesar at de ikke ville tilbe det gullbildet som han hadde stilt opp. De sa at deres Gud kunne frelse dem, men selv om han ikke gjorde det, ville de ikke tilbe dette bildet. Beretningen viser at de menn som kastet Sadrak, Mesak og Abed-Nego i den brennende ildovnen, ble brent til døde, men av de tre hebreerne, som bevarte sin ulastelighet, kunne det ikke engang kjennes lukt av noe brent. — Dan. 3: 27.
5. Hvilken lojalitetsprøve ble Daniel stilt på? Hvordan gikk det til slutt?
5 Profeten Daniel ble også stilt på en prøve, fordi han ba tre ganger om dagen i et vindu som vendte mot Jerusalem. Noen ondsinnete riksråder og satraper som tjente under Darius, fikk utstedt et forbud om at innen i løpet av 30 dager måtte be til noen gud eller noe menneske uten til kongen. Dette dekretet ble forseglet med kongens signetring. Daniel ble naturligvis straks anklaget, for han fortsatte som vanlig å be til den sanne Gud, Jehova. Straffen for å overtre forbudet var å bli kastet i løvehulen. Daniel fortsatte å være lojal, og vi ser hvor trofast Jehova kom ham til unnsetning ved å lukke løvenes gap. Også i dette tilfelle fikk de skyldige sin rettferdige straff. Dette skjedde ved at de menn som hadde anklaget Daniel og fått ham kastet i løvehulen, selv ble tilintetgjort av løvene. — Dan. 6: 5—12, 21—29.
6. Hvordan var Daniel og hans tre venner blitt prøv tidligere, og hvordan reagerte de på den prøven?
6 Det var ikke første gang disse trofaste tjenere var blitt prøvd, for på et tidligere tidspunkt var de blitt innbudt til å leve i luksus, å drikke vin og spise spesiell mat som de som bodde i det palasset hvor de oppholdt seg, nøt godt av. De var ubøyelige i sitt standpunkt, slik det framgår av Daniel 1: 8: «Daniel satte seg fore at han ikke ville gjøre seg uren med kongens kostelige mat [som det ifølge israelittenes lov ikke var tillatt å spise] og med den vin han drakk og han ba den øverste hoffmann om at han måtte være fri for således å gjøre seg uren.» Han kom med følgende anmodning: «Gi oss grønnsaker å ete og vann å drikke.» — Dan. 1: 12.
7. Hvordan ble mange førkristne, trofaste tjenere behandlet?
7 Mange andre førkristne tjenere for den allmektige Gud ble også prøvd. Noen ble drept, andre ble alvorlig mishandlet, og mange av fortidens trofaste «ble utspent til pinsel og ville ikke ta imot utløsning, . . . andre fikk lide spott og hudstrykning, ja bånd og fengsel; de ble steinet, gjennomsaget, fristet; de døde for sverd; . . . de led . . . trengsel, hard medferd — verden var dem ikke verd». — Heb. 11: 35—38.
De første kristnes tro ble prøvd
8. Hva var den største prøve Kristus Jesus ble stilt på? Hvem kom ham til unnsetning?
8 Hvilket godt eksempel satte ikke Jehovas Sønn, Kristus Jesus, med hensyn til det å bevare sin ulastelighet! Han ble falskelig anklaget av de jødiske, religiøse ledere som fikk ham dømt til døden for synder han ikke hadde begått. Når en blir anklaget for noe som en ikke har gjort seg skyldig i, kan det medføre de hardeste prøvelser, og vi ser at Jesus ble utsatt for dette, og at det resulterte i at han døde på en pel. Jehova forlot ham imidlertid ikke, for på den tredje dag ble han oppreist og fikk en høy, kongelig stilling i himmelen. — Ap. gj. 10: 40; 1 Kor. 15: 4, 5.
9. Hva sa Jesus til sine trofaste etterfølgere at de ville bli utsatt for, og hva viser at hans forutsigelser var riktige?
9 Det sies at en disippel er ikke over sin mester, heller ikke en tjener over sin herre. (Matt. 10: 24) Jesus sa også til sine disipler: «Har de forfulgt meg, så skal de også forfølge eder; har de holdt mitt ord, så skal de også holde eders. . . . ja, det kommer en tid da hver den som slår eder i hjel, skal tro at han viser Gud en dyrkelse.» (Joh. 15: 20; 16: 2) Ut fra dette og andre forstandige råd som Jesus ga sine disipler, visste de at deres tro også ville bli prøvd når de fortsatte å forkynne budskapet om Guds rike. Det var ikke bare deres eget folk, jødene, men også ikke-jødiske herskere som behandlet dem på den måten. Jakob var den første av apostlene som ble drept, og det var den ikke-jødiske kong Herodes som sørget for dette. «Jakob, Johannes’ bror, avlivet han [Herodes] med sverd.» Han mishandlet også andre. «Kong Herodes [la] hånd på noen av menigheten og mishandlet dem.» Dette behaget imidlertid jødene, for det sies: «Da han så at det var jødene til behag, grep han dessuten også Peter . . . og . . . kastet . . . ham i fengsel.» — Ap. gj. 12: 1—4.
10. Hvem ble forfulgt foruten apostlene?
10 Det var ikke bare apostlene som ble forfulgt. Mange av disiplene ble også forfulgt. En av disse var Stefanus. Han uttalte seg frimodig og sannferdig om den falske tilbedelse israelittene hadde utøvd og utøvde på den tiden. Han sa til dem: «Eders fedre . . . drepte dem som forut forkynte at den rettferdige skulle komme, han som I nå har forrådt og myrdet. . . . da de hørte dette, stakk det dem i deres hjerter, og de skar tenner mot ham. Da skrek de med høy røst og holdt for sine ører, og stormet alle som én inn på ham . . . Og de steinet Stefanus,» og han døde. — Ap. gj. 7: 52, 54, 57—60.
11. Sluttet Paulus å forkynne da han ble fengslet?
11 Apostelen Paulus ble fengslet fordi han bevarte sin ulastelighet overfor Gud, men det at han satt i fengsel, hindret ham ikke i å forkynne. Under sitt første fangenskap i Roma tok han «imot alle som kom til ham, og han forkynte Guds rike og lærte om den Herre Jesus med all frimodighet, uten hindring». (Ap. gj. 28: 30, 31) I sitt siste brev, som han skrev under sitt annet fangenskap i Roma like før han ble henrettet, formante han de kristne til å være trofaste.
De kristne i det 20. århundre
12, 13. a) Hva forutsa Jesus skulle skje i det 20. århundre? b) Hvordan har det gått med kristne som har bevart sin ulastelighet?
12 Jesus forutsa den forkynnelse av det gode budskap angående avslutningen på «tingenes ordning» som skulle finne sted i det 20. århundre. I sin formaning til sine etterfølgere i de «siste dager» fortalte han dem hva de kunne vente: «I skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld.» «Men den som holder ut inntil enden, han skal bli frelst. Og dette evangelium om riket skal forkynnes over hele jorderike til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og da skal enden komme.» — Matt. 24: 9, 13, 14.
13 Det er noen som bevarer sin ulastelighet og nekter å bryte sin lojalitet overfor Jehova, men det er også noen i denne tingenes ordning som har godtatt de nasjonalistiske krav, og som forbitret bestreber seg på å få kristne mennesker til å bryte sin pakt med den allmektige Gud. Kristenheten har sluttet seg til nasjonene i disse bestrebelsene. Under den første verdenskrig var det mange Jehovas vitner (bibelstudenter) som satt i fengsel fordi de ikke ville gå inn i de forskjellige lands væpnede styrker. I løpet av de siste 50 år, ja, i enda lengre tid, er Jehovas vitner nesten til stadighet blitt utsatt for forfølgelse et eller annet sted på jorden. Under den annen verdenskrig var forfølgelsen ytterst voldsom. Tusenvis av unge menn som var forkynnere, ble fengslet fordi de i lydighet mot Guds lov standhaftig nektet å slå andre mennesker i hjel.
14. a) Hva erklærte Hitler angående Jehovas vitner? b) Fortell hva som skjedde med en kristen forkynner som ikke ville bryte sin ulastelighet trass i nazistenes grusomme behandling.
14 Under nazistenes styre ble Jehovas vitner forfulgt på det grusomste av Hitler og hans stormtropper. Hitler erklærte til og med at Jehovas vitner skulle utryddes. Som følge av dette var forfølgelsen ytterst grusom, og det var nødvendig at de kristne forkynnerne hadde en urokkelig tro. Et av disse vitnene, Robert A. Winkler, var blitt arrestert og sendt til en konsentrasjonsleir. Han var blitt løslatt en kort tid som en mann Gestapo hadde merket seg, ettersom hver eneste gestapoavdeling hadde et bilde av ham. Senere ble han igjen arrestert og oppfordret til å samarbeide med dem og fortelle hvor hans hustru og menighetens ledere var. Svaret var NEI! Deretter ble han ubarmhjertig slått inntil han mistet bevisstheten. Denne behandlingen ble gjentatt flere ganger. Da de ikke kunne få ham til å bryte sin ulastelighet, enda hans tenner ble slått ut og han ble mishandlet i en slik grad at han var helt ukjennelig, ble han ført til en mørk celle. En av de sivile politimennene som hadde ført ham til Gestapo, kom forbi og spurte: «Er De herr Winkler?» Han svarte: «Ja.» Denne gestapoagenten ble sjokkert over den brutalitet han hadde vært utsatt for. En vennlig fengselsvakt spurte om det var noe han kunne gjøre for ham. «Vil De være så snill å få tak i en bibel til meg?» spurte han. Litt senere ble en bibel kastet inn i cellen, og døren ble deretter straks slått igjen. Han hadde nå hva han trengte, Guds Ord. Gjennom bønn til Jehova fikk han styrke, slik at han kunne stå fast for ham uansett hva som kom til å skje med ham. Denne mannen tjener fortsatt Jehova trofast og lojalt, og han er lykkelig over at han var i stand til å stå fast da hans tro ble så hardt prøvd.
15. Hva oppmuntret en kristen som var blitt dømt til døden, andre til da han forlot rettssalen?
15 I et annet tilfelle ble et av Jehovas vitner dømt til døden på grunn av sin trofasthet mot Gud. Idet vaktene førte ham ut av rettssalen, oppmuntret han de andre vitnene til å være ved godt mot. Hvor ansporende var ikke dette for de andre som var til stede!
16. Fortell hva som hendte en kristen forkynner i Quebec fordi han fortsatte å forkynne.
16 Jehovas vitner i Quebec i Canada har også vært utsatt for hard forfølgelse. Én forkynner ble arrestert 103 ganger og sonte flere fengselsstraffer, foruten at han ble slått, og grunnen til dette var bare det at han nektet å slutte å gå fra dør til dør og forkynne. Mange andre ble straffet på lignende måte. Men de fortsatte å bevare sin ulastelighet og vant til slutt seier i Canadas høyesterett. Der hvor det for 25—30 år siden bare fantes noen få Jehovas vitner, finnes det nå tusener av vitner.
17. Hva har Jehovas vitner vært utsatt for bak jernteppet fordi de ikke har villet bryte sin ulastelighet?
17 Akkurat som Jehovas vitner tidligere ble forfulgt av nazistene, blir de nå bak jernteppet forfulgt av kommunistene, som utsetter dem for mange vanskeligheter for å få dem til å bryte sin ulastelighet. I mange tilfelle blir de som bestreber seg på å være trofaste, truet med å bli gjort arbeidsløse, å bli fratatt sitt tildelte jordstykke, sitt hjem, sin pensjon og så videre, hvis de ikke offentlig fraskriver seg sin tro. De har forsvart sitt standpunkt, og noen er blitt sendt til tvangsarbeidsleirer. I mange av disse leirene finnes det grupper av Jehovas vitner som blir utsatt for hard behandling, ja, som ofte blir behandlet verre enn dyr. Noen av dem som er sperret inne på denne måten, har tidligere sittet i Hitlers konsentrasjonsleirer i mange år, og nå holder kommunistene dem i fangenskap i enda flere år. Men de har en sterk tro og vil ikke gå på akkord og bryte sin ulastelighet overfor Gud.
18. Hva har kristne forkynnere i Afrika vært utsatt for?
18 For noen år siden førte nasjonalismen til at Jehovas vitner ble forfulgt i Afrika, og mange av vitnene ble brutalt slått. I noen afrikanske land ble Jehovas vitners virksomhet for ikke så lenge siden forbudt. Det er ikke bare det at deres virksomhet er blitt forbudt fordi de ikke vil melde seg inn i det politiske parti og bære partiets identifikasjonskort, men de er blitt slått av pøbelflokker, og mange kvinner er blitt voldtatt og mishandlet. Men heller ikke i disse tilfellene har det lykkes de politiske lederne å få disse sanne kristne til å bryte sin ulastelighet.
Andre forsøk på å få dem til å bryte sin ulastelighet
19. Hvordan har andre vært utsatt for prøvelser på grunn av sin tro?
19 Ofte kan noen av de største prøvelser komme fra medlemmer av en kristens egen familie som latterliggjør hans tro og håner og spotter ham for å få ham til å slutte å være et Jehovas vitne.
20. Hva skjedde i Tyskland med noen kristne etter at de var blitt løslatt fra fangeleirene?
20 Det har vist seg at mange av de Jehovas vitner som ble forfulgt og utsatt for harde prøvelser i nazistenes konsentrasjonsleirer, har falt i materialismens snarer etter at de ble løslatt og vendte tilbake til sin hjemby eller andre steder og begynte å arbeide. Det framgår av dette at hvis det ikke lykkes Djevelen å trellbinde de kristne gjennom forfølgelse, kan det kanskje lykkes ham å få dem til å bryte sin ulastelighet ved å benytte andre snedige metoder. Noen har kanskje kunnet holde stand under prøvelser i form av hån og spott, men har så falt som offer for sine egne lidenskapelige følelser og har drevet utukt eller begått ekteskapsbrudd og er derfor blitt utstøtt av Jehovas organisasjon.
21. Hva skjedde i den første kristne menighet? Hvorfor bør vi ikke miste troen selv om det skulle oppstå lignende situasjoner nå?
21 Det er i virkeligheten mange som har falt fra av forskjellige grunner. Dette var imidlertid også noe som skjedde på de første kristnes tid. Paulus gjør oss oppmerksom på dette i sitt annet brev til Timoteus, hvor vi leser: «Demas forlot meg, fordi han fikk kjærlighet til den nåværende verden.» Paulus advarte også om en annen som gjorde skade: «Kobbersmeden Aleksander gjorde meg meget ondt; Herren vil lønne ham etter hans gjerninger. Vokt deg for ham du også! for han sto hardt imot våre ord.» (2 Tim. 4: 10, 14, 15) For 1900 år siden var det således noen kristne som ikke fortsatte å følge en trofast handlemåte, og vi kan vente at det også vil være noen i dag som ikke gjør det, for dette er blitt forutsagt. Bør dette få oss til å miste vår tro? Nei, for vi vet at Jehova vil fjerne dem som volder anstøt.
22. a) Hva kan plutselig skje, og hva må vi derfor være forberedt på? b) Hvordan satte Paulus et godt eksempel, og hvordan er hans handlemåte til hjelp for oss?
22 på grunnlag av det samme vitnesbyrd bør vi heller ikke tro at vi kan unngå å bli berørt av de prøvelser som ligger foran oss. I likhet med det som har skjedd tidligere, vil mange måtte tåle å bli urettferdig behandlet og gjennomgå andre vanskeligheter. Vi har sikkert lagt merke til at nasjonalismen i mange tilfelle plutselig har blusset opp uten varsel og har resultert i en voldsom forfølgelse. Men når vi ikler oss vår åndelige rustning, vil vi kunne holde stand mot den ondes brennende piler. Vi kan vente oss alle former for hån, slik Kristus Jesus sa: «’Hånen fra dem som hånte deg, er falt på meg’ . . . for at vi kan ha håp gjennom vår utholdenhet og gjennom trøsten fra Skriftene. Måtte nå den Gud som sørger for utholdenhet og trøst, gi dere overfor hverandre å ha den samme sinnsinnstilling som Kristus Jesus hadde.» (Rom. 15: 3—5, NW) I sitt annet brev til korintierne kom Paulus også med spesiell veiledning angående det å være utholdende. Han skrev: «På alle vis anbefaler vi oss som Guds tjenere: ved stor utholdenhet, i trengsler, i nød og angst, under hogg og slag, i fengsel, under folkeoppløp og arbeidsstrev, mangel på søvn, mangel på mat.» (2 Kor. 6: 4, 5, LB) Vi trenger derfor å bli oppmuntret til å styrke vårt sinn med tanke på å kunne være utholdende.
Bevar ulasteligheten
23. Hvordan bør vi betrakte vårt innvielsesløfte til Jehova?
23 Noen har ikke holdt sitt innvielsesløfte til Jehova. Når vi har innvigd vårt liv til Jehova for å gjøre hans vilje, er det ingen vei tilbake. Jehova venter med rette at vi ’holder det vi lover’. (Pred. 5: 3—5) De som med vitende og vilje unnlater å oppfylle sine forpliktelser overfor Jehova, fortjener døden.
24, 25. a) Hvorfra kan vi vente å bli angrepet, og hvorfor? b) Hvordan bør vi handle hvis vi blir utsatt for prøver som bringer vårt liv i fare?
24 Vi må huske at Satan er sanne kristnes største fiende, og han har en mektig organisasjon som gjør hva den kan for å ødelegge all tro på Jehova. Vi bør også være klar over den kjensgjerning at hele verden ligger i Djevelens makt, og at han er denne verdens gud og har forblindet de vantros sinn. — 2 Kor. 4: 4.
25 Ettersom han har hele verden i sin makt, leder han på en ondskapsfull måte og av all sin makt sine jordiske styrker. Han gjør dette som en brølende løve som nærmer seg sitt bytte, slik Peter skrev: «Eders motstander djevelen går omkring som en brølende løve og søker hvem han kan oppsluke.» Den han søker, kan være deg, en oppriktig kristen som er innvigd til Jehova. Peter sier videre: «Stå ham imot, faste i troen, for I vet at de samme lidelser er lagt på eders brødre i verden.» (1 Pet. 5: 8, 9) La ikke dette skremme deg eller få deg til å slutte. Det ville være feigt, ja, det ville være ensbetydende med selvmord, og en slik handlemåte vil ikke gjøre en kvalifisert til å få leve i Guds rike. (Åpb. 21: 8) Vi bør i stedet ha den sinnsinnstilling som Jesus nevnte i Åpenbaringen 2: 10: «Frykt ikke for det du skal lide! Se, djevelen skal kaste noen av eder i fengsel, for at I skal prøves . . . Vær tro inntil døden, så vil jeg gi deg livsens krone!»