Reager positivt på Jehovas kjærlighet
«Jeg formår alt i ham som gjør meg sterk.» — Fil. 4: 12
1. Hvilken foranstaltning i Jehovas vitners menigheter kan alle benytte seg av, og hvilket gagn har en av å gjøre det?
EN AV de mange gode foranstaltninger vi finner i alle Jehovas vitners menigheter, er den teokratiske tjenesteskolen, som er åpen for alle i menigheten. De som melder seg inn på denne skolen, får anledning til å studere spesielle bibelske emner. Har du meldt deg inn på tjenesteskolen? Hvis du har det, merker du sikkert at det bidrar til å øke din kunnskap og forståelse, ikke sant? Du blir også dyktigere til å framholde sannheten for andre og er med på å bygge opp andre i menigheten i åndelig henseende.
2. Hvilke kjensgjerninger i forbindelse med Guds Ord tilskynder oss til å dra full nytte av den teokratiske tjenesteskolen?
2 Det er imidlertid noen som ikke benytter seg av den foranstaltning å melde seg inn på den teokratiske tjenesteskolen. Hva er grunnen til det? Det kan være at de synes at de ikke har evner, og er redd for at de skal komme til kort. Ville det ikke være en god ting for slike mennesker å tenke over at Jehova ønsker at hans folk skal holde fram hans sannhet? Det fører til mye godt å snakke om Bibelen. «Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig til 1) opplæring, til 2) refselse, til 3) å bringe orden i tingene, til 4) opptuktelse i rettferdighet, for at gudsmennesket kan være 5) fullt dugelig, 6) fullstendig utrustet til all god gjerning.» (2 Tim. 3: 16, 17, NW) Guds Ord er i sannhet verdifullt!
3. Hva bidrar tjenesteskolen også til?
3 Det kan neppe være tvil om at Jehova ønsker at hans folk skal holde fram sannheten på en klar og forståelig måte. Dette betyr ikke at alle vil bli like dyktige til å tale fra plattformen. Den teokratiske tjenesteskolen vil ikke desto mindre være til hjelp for alle som ønsker å vokse i kunnskap, lære å uttrykke seg klart og nøyaktig og forbedre sin evne til å henvende seg til andre. Tjenesteskolen bidrar også til å fremme kjærligheten i menigheten og er til oppmuntring for brødrene og søstrene. De som er tilmeldt tjenesteskolen, viser dessuten at de har tro, når de gjør sitt beste og stoler helt og fullt på Jehova.
4. Gjengi den opplevelsen som er nevnt her, og vis hvordan det ble lagt tro for dagen.
4 Dette er også tilfelle når noen som er elever på tjenesteskolen, ikke fullt ut behersker språket på det stedet hvor de bor. Til tross for sitt handikap blir de meget dyktige i tjenesten fordi de arbeider så helhjertet med de oppdrag de får på tjenesteskolen. Guds ånd kan i sannhet utrette forbausende ting. Mennesker uten boklig lærdom overvinner det problem som dette utgjør, ved hjelp av tjenesteskolen. Dette framgår av følgende utdrag av et brev som ble sendt fra Selskapets avdelingskontor i Dahomey i Vest-Afrika:
«Brødrene blir stilt overfor mange problemer. De fleste mennesker er analfabeter. Det er en sterk og rotfestet religiøs overtro blant folk. Det tales en rekke språk, ettersom det ikke finnes noe nasjonalt språk. I Cotonou er det for eksempel nå fem menigheter av Jehovas vitner, og de holder sine møter på fem forskjellige språk. Mange av språkene kan ikke skrives, og folk må derfor lære å lese på et språk som blir skrevet. I løpet av det siste året har 108 personer lært å lese. De har gjennomgått et kurs som menighetene tilrettelegger. Det er fortsatt omkring 600 brødre som ikke kan lese, og i året som kommer, vil det derfor bli arbeidet enda mer med dette problemet. Det er naturligvis stort behov for å kunne lese, slik det framgår av en opplevelse som en forkynner som tidligere var analfabet, hadde.
«Broren var ny og tok del i tjenesten fra hus til hus for første gang. Han traff en mann som var protestant, og da mannen så at han ikke kunne lese, sa han: ’Kom ikke og forkynn for meg før du kan lese Bibelen selv!’ Den nye forkynneren forsøkte å snakke videre med mannen, men han ville ikke høre på ham og sa igjen at en analfabet ikke kunne lære andre noe som helst. Forkynneren var nå fast bestemt på å overvinne sitt problem. Han var ikke fornøyd med bare å delta i kurset hvor han lærte å lese, men han studerte på egen hånd hver dag i seks uker. Uansett hvor han gikk, hadde han boken med seg og ba dem som kunne lese, om å hjelpe ham med uttalen. Etter seks uker begynte han igjen å ta del i tjenesten, og hvem var den første han besøkte? Jo, den mannen som ikke hadde villet høre på ham da han forkynte for første gang. Den protestantiske mannen ble ikke bare forbauset over å høre at denne ’analfabeten’ leste fra Bibelen for ham, men han ble også interessert i det han sa.
«I løpet av det kommende år håper vi at mange flere vil forstå betydningen av å kunne lese, slik at ’det gode budskap’ kan bli forkynt på en mer effektiv måte i denne delen av verden og flere kan bli gjort til disipler.»
5. Hvordan kan de ringe og ydmyke være en støtte for Jehovas folks organisasjon?
5 Som det framgår av denne beretningen og av beretninger som vi finner i Bibelen, er det ofte de ringe og ydmyke i menigheten som oppnår de største velsignelsene hvis de villig benytter seg av de privilegier og anledninger de har i tjenesten for Jehova, og i tro gjør det de kan. Når slike mennesker slutter seg til menigheten, bør de bli oppmuntret til å ta del i felttjenesten, hvis de oppfyller de bibelske kravene, og de bør få hjelp til å utvide sin tjeneste. Deres villighet hva dette angår, er en støtte for organisasjonen av Jehovas folk, idet de gjør god bruk av de evner de har, og samtidig bevarer sin ydmyke innstilling. Efeserne 4: 2, 3 viser hvilket godt resultat en slik handlemåte vil føre til: «Med all ydmykhet og saktmodighet, med langmodighet, så I tåler hverandre i kjærlighet, idet I legger vinn på å bevare Åndens enhet i fredens sambånd.»
6. Nevn et eksempel som viser hvilke resultater en ydmyk persons trofaste anstrengelser kan føre til.
6 I den bibelske beretning om en militær seier som israelittene vant over sine fiender, blir det vist hvordan en ydmyk og ringe person ble til hjelp, ikke bare for en menighet av Jehovas folk på et bestemt sted, men for hele den teokratiske nasjon. Israels hærfører, Barak, fikk på forhånd vite at Sisera, de kana’anittiske styrkers hærfører, ikke skulle bli ’solgt’ eller gitt i hans hånd, men i en kvinnes hånd. Det viste seg at det var Jael, den ydmyke hustruen til en kenitt, som fikk denne store ære. Hun var villig og tok mot til seg og utførte oppgaven, selv om det medførte stor fare for henne. Hun gjorde alt hun kunne, og ble belønnet ved at Guds onde fiende ble gitt i hennes hånd. Hennes navn og beretningen om det hun gjorde, er dessuten blitt nedskrevet i Bibelen. Vi finner beretningen om dette i Dommerne 4: 8, 9, 21—23:
7. Hva gjorde særlig inntrykk på deg da du leste det som står i Dommerne kapittel 4?
7 «Da sa Barak til [profetinnen Debora]: Hvis du går med meg, vil jeg gå; men hvis du ikke går med meg, så går heller ikke jeg. Og hun sa: Gå med deg skal jeg; men æren skal dog ikke bli din på den vei du går, for i en kvinnes hånd skal [Jehova] selge Sisera. Så gjorde Debora seg rede og gikk med Barak til Kedes. Men Jael, Hebers hustru, tok en teltplugg og gikk sakte inn til ham med en hammer i hånden og slo pluggen gjennom tinningen på ham, så den gikk ned i jorden; for trett som han var, var han falt i tung søvn. Således døde han. Da nå Barak forfulgte Sisera, gikk Jael ut imot ham og sa til ham: Kom, så skal jeg vise deg den mann du søker etter. Og da han gikk inn til henne, og se, der lå Sisera død med pluggen gjennom tinningen. Så ydmyket Gud på denne dag Jabin, Kana’ans konge, for Israels barns øyne.» Det var en stor seier, og den ble oppnådd ved hjelp av en trofast og ydmyk person!
Himmelsk støtte og ledelse
8. a) Hvorfor er det å være en kristen noe mer enn bare det å ha en tro? b) Hva viser 2 Timoteus 3: 14 i denne forbindelse?
8 Uansett hvilken bakgrunn Jehovas innvigde tjenere har, har de alle en gang begynt å leve som kristne, noe som ikke bare er å ha en tro, men det er en levemåte som krever at en vandrer ulastelig. Apostelen Paulus oppfordret Timoteus til å ’bli i det som han hadde lært, og som han var blitt overbevist om’. (2 Tim. 3: 14) Når vi har begynt å vandre på denne rettferdighetens vei, fortsetter vi fortrøstningsfullt å gjøre det, idet vi husker at vi veide og prøvde sannheten nøye da vi fikk kjennskap til den. Etter hvert ble vi fullstendig overbevist, ikke på grunn av press eller fordi vi lot oss lede av følelser, men fordi vi forsto det var ugjendrivelig sannhet. I betraktning av dette bør vi fortsette å vandre på sannhetens vei, som er stukket ut for oss i Bibelen. Når vi gjør det, kan vi være forvisset om at den allmektige Gud, hans Sønn, som nå hersker som Konge, og Guds hellige engler støtter og hjelper oss!
9. Forklar hvordan Åpenbaringen, kapittel 7, viser at de som priser Gud på jorden, mottar himmelsk støtte.
9 Du husker at den ’store skare’ i Åpenbaringen, kapittel 7, «ropte med høy røst og sa: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet!» (Vers 10) I versene 11 og 12 blir det vist hvilken støtte denne ’store skare’ av lovprisere får fra himmelen: «Og alle englene sto omkring tronen og om de eldste og om de fire livsvesener, og de falt ned for tronen på sitt åsyn og tilba Gud og sa: Amen! [til det den ’store skare’ ropte med høy røst] Velsignelsen og prisen og visdommen og takken og æren og makten og styrken tilhører vår Gud i all evighet! Amen.» Ja, den ’store skare’ mottar virkelig himmelsk støtte!
10. a) I hvilke spørsmål leder Jehova sine tjenere? b) Bør de ringe og ydmyke forkynne og undervise som Guds tjenere?
10 Bibelen viser også at de ringe og ydmyke får hjelp til å leve som kristne, for det står at «ditt ord er en lykte for min fot og et lys for min sti». (Sl. 119: 105) Jehova Gud leder sine innvigde tjenere i spørsmål som har med oppførsel, tenkemåte, innstilling og kristen tjeneste å gjøre. Også de ringe og ydmyke blant Guds tjenere får slik hjelp når de gir akt på formaningen: «Forkynn ordet, vær rede i tide og i utide, overbevis, irettesett, forman med all langmodighet og lære! Men vær du edru i alle ting, lid ondt, gjør en evangelists gjerning, fullfør din tjeneste!» — 2 Tim. 4: 2, 5.
11. a) Hvem må oppfylle Guds krav? b) Hvilken innstilling bør en ha når det gjelder det å tjene Jehova?
11 Er det derfor ikke tydelig at alle «slags» mennesker i den teokratiske organisasjon må innrette seg i samsvar med de krav, plikter og privilegier som «Guds vei» medfører, hvis de skal bli støttet og ledet av Jehova? Dette innbefatter alle de ydmyke mennesker som følger «Guds vei», men som ofte føler at de ikke er skikket til å vandre på denne ’veien’. (Ap. gj. 19: 9) De bør imidlertid huske at hvis de blir tilbudt en oppgave som medfører større ansvar eller privilegier, er det beste de kan gjøre, å ta imot oppgaven og helhjertet gå inn for den. Gud kjenner våre begrensninger, og han kan gi oss den hjelp vi trenger for å kunne ivareta den oppgaven han tildeler oss. «Jeg formår alt i ham som gjør meg sterk,» skrev apostelen Paulus. (Fil. 4: 13) Hvis vi blir bedt om å tjene i en bestemt stilling i menigheten, bør vi derfor tillitsfullt ta imot oppgaven, legge saken i Herrens hender og gjøre vårt beste. Som salmisten sier: «Ditt folk møter villig fram på ditt veldes dag.» — Sl. 110: 3.
Vær villig til å tjene
12, 13. a) Hvem skiller Jehova mellom? b) Hvem er det Jehova elsker?
12 En som er ydmyk, er ikke stolt. Ydmykhet er en ønskverdig egenskap. Den som er ydmyk og føler seg ringe på grunn av sin bakgrunn eller sine mangelfulle evner, trenger imidlertid å ha full tillit til Jehova.
13 Jehova skiller mellom den stolte og den ringe og ydmyke, for hans Ord sier: «[Jehova] er opphøyd, og han ser til den ringe, og den stolte kjenner han langt fra.» (Sl. 138: 6) Det samme framgår av Esaias 66: 2, hvor Jehova sier: «Men den jeg vil se til, det er den elendige, og den som har en sønderbrutt ånd og er forferdet over mitt ord.» Og de kristne får følgende råd: «Ikle eder ydmykhet mot hverandre; for Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde. Ydmyk eder derfor under Guds veldige hånd, for at han kan opphøye eder i sin tid.» «Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.» (1 Pet. 5: 5, 6; Jak. 4: 6) Bibelen sier at ydmykhet er en egenskap vi bør ikle oss og alltid legge for dagen: «Ikle eder da, som Guds utvalgte, hellige og elskede, inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, saktmodighet, langmodighet.» (Kol. 3: 12) Vår Leder, Kristus Jesus, har denne egenskapen, for han sier om seg selv at han er «ydmyk av hjertet». (Matt. 11: 29) Gud elsker de ydmyke.
14. Hva har Gud til hensikt å gjøre med dem som er «sønderknust og nedbøyd»?
14 Jehova har en hensikt med å vise de ydmyke kjærlighet, nemlig å styrke deres hjerte og ånd. «For så sier den Høye, den Opphøyde, han som troner evinnelig, og hvis navn er hellig: I det høye og hellige bor jeg, og hos den som er sønderknust og nedbøyd i ånden, for å gjenopplive de nedbøydes ånd og gjøre de sønderknustes hjerte levende.» (Es. 57: 15) Jehova vil forvandle dem som er nedbøyd og knust på grunn av den bakgrunn de har, og de forhold de lever under.
15. Hva må de ringe og ydmyke skille mellom?
15 På samme måte som Jehova skiller mellom de ydmyke og de stolte, må ydmyke mennesker skille mellom nødvendig og passende kristen ydmykhet og falsk ydmykhet, for det sistnevnte er i virkeligheten ikke sann ydmykhet, men overmot.
16. Hva vil hjelpe en til å skille på rette måte?
16 De ydmyke får hjelp til å skille mellom disse to tingene når de gransker seg selv for å se om de stoler på Jehova. Vi kjenner ordspråket: «Sett din lit til [Jehova] av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand! Tenk på ham på alle dine veier! Så skal han gjøre dine stier rette.» — Ordspr. 3: 5, 6.
17. Hvordan skiller Bibelen mellom sann ydmykhet og falsk ydmykhet?
17 Det apostelen Paulus skrev til de kristne i Kolossæ, hjelper oss til å skille mellom sann ydmykhet og det som kan vise seg å være ren gjenstridighet. «La ingen frarøve eder kampprisen, om noen prøver på det ved ydmykhet [falsk ydmykhet, NW] og engle-dyrkelse, idet han gir seg av med syner, blir oppblåst uten grunn av sitt kjødelige sinn. Nettopp disse ting er riktignok i besittelse av et skinn av visdom ved en selvpålagt form for tilbedelse og falsk ydmykhet, . . . men de er uten verdi.» (Kol. 2: 18, 23, vers 23 fra NW) Ydmyke mennesker må unngå å ha et ’kjødelig sinn’, som kan gi «et skinn av visdom», men dette er ikke sann visdom eller beskjedenhet. I Ordspråkene 11: 2 får vi følgende advarsel: «Med overmot følger skam, men de ydmyke har visdom.» Det er ikke de «selvkloke», men de som legger sann ydmykhet for dagen, som er vise. (Rom. 12: 16) Dette gir utvilsomt de ydmyke mye å tenke på, mye guddommelig veiledning som de bør tenke nøye over, slik at de kan reagere positivt på Jehovas kjærlige foranstaltninger og stole helt og fullt på ham. «De rettferdige er trygge som ungløven.» — Ordspr. 28: 1.
18. Hvilke to ting forstår vi på grunnlag av denne artikkelen?
18 Den slutning vi kan trekke av alt dette, er at alle med Jehova Guds hjelp til en viss grad kan utvikle evnen til å ivareta et hvilket som helst tjenesteoppdrag. Vi forstår også at Jehova elsker de ydmyke, og at han vil forberede dem med tanke på større tjenesteprivilegier hvis de søker hans veiledning, tror på hans ord og tar imot de tjenesteprivilegier de blir tilbudt.
19. Hvilken hjelp og veiledning får mennesker med stor selvtillit?
19 I motsetning til dem som føler at de er ringe og mangler evner, er det noen som på grunn av ytre omstendigheter, det de har utrettet, eller sin bakgrunn har stor selvtillit. Guds Ord inneholder også veiledning som er til hjelp for slike mennesker. Alle Jehovas tjenere er «får» i hans hjord, og det gjelder også dem som har spesielle privilegier og stort ansvar i menigheten av Guds folk. Noen av de symbolske får blir tatt ut til å være hyrder for at de skal lede og hjelpe hjorden, men de er fortsatt «får» i hjorden, og de må gi akt på seg selv, slik at de ikke begynner å ta seg selv for høytidelig og blir overmodige. Hvis de er overmodige eller blir det, kan ikke Jehova bruke dem mer, for han har ikke behag i de stolte. «Gi da akt på eder selv, og på hele den hjord som den Hellige Ånd satte eder til tilsynsmenn i, for å vokte Guds menighet, som han vant seg ved sitt eget blod [med blodet til sin egen Sønn, NW]!» — Ap. gj. 20: 28.
20. Hvordan satte Jesus et godt eksempel for sine etterfølgere?
20 Ikke engang Guds «egen Sønn», Jesus Kristus, stolte på seg selv, men han sa: «Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser Faderen gjør; for det han gjør, det gjør Sønnen likeså.» (Joh. 5: 19) Apostlene kunne ha følt seg underlegne når de var sammen med Jesus, men hans ydmykhet og kjærlighet kalte fram de beste egenskaper hos dem. Alle som har ansvarsfulle stillinger i menigheten av Guds folk, bør opptre på en slik måte, det vil si, de bør være ydmyke og kjærlige i likhet med Jesus, som gjenspeilte sin Fars kjærlighet og barmhjertighet.
21. Hvilken advarsel kommer Blbelen med til stolte mennesker og hvorfor gjør den det?
21 Hvis en person er blitt stolt på grunn av de velsignelser og privilegier han har fått del i, er han ikke lenger ydmyk i sitt sinn og hjerte, og han vil komme til kort hvis han ikke forandrer seg, «for Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde». (1 Pet. 5: 5) «Forut for undergang går overmot, og forut for fall stolt mot. Det er bedre å være ydmyk sammen med dem som er i nød, enn å dele bytte med de overmodige.» — Ordspr. 16: 18, 19.
22. Hvilken innstilling bør vi ha til: a) Dem som har gode evner og god anledning til å bruke dem? b) Dem som trenger mer tid og opplæring for å gjøre framskritt?
22 Det er tydelig hvilken innstilling Gud har til de ydmyke, og vi bør alle ha den samme innstilling. Noen som har naturlige evner og lever under gunstige forhold, gjør seg iherdige anstrengelser og gjør gode framskritt som kristne. De bør få ros for de framskritt de gjør. Alle som har slike evner, og som har fått ansvar og privilegier i menigheten, bør være klar over at ikke alle har de samme evner. Det er imidlertid andre som får opplæring og høster gagn av Jehovas ånds virksomhet, og de gjør etter hvert framskritt og får større teokratiske privilegier. Dette er oppmuntrende og viser at de gjør framskritt som kristne. Alle dem i den kristne menighet som er nye, eller som på grunn av omstendighetene hittil er blitt hindret i å gjøre framskritt, må vi likeledes betrakte fra Guds synspunkt. Det er en feilaktig og menneskelig tankegang å betrakte dem som er litt tilbakeholdne, som betydningsløse. Gud er interessert i dem og kan bruke dem på mange måter, noe han også gjør.
23. a) Hvem bør få hjelp, og av hvem? b) Hva har vi alle, i samsvar med det Jakob sier, sett er sant?
23 La oss derfor alle bevare denne innstillingen og hjelpe hverandre. Dette innbefatter å hjelpe dem som er barn i bokstavelig forstand, dem som er unge av år. Vi må heller ikke glemme dem som er gamle, og kanskje uføre, og vi bør også forsøke å hjelpe dem som føler at de ikke er noe. De ydmyke og tilbakeholdne kan være til åndelig hjelp for alle i menigheten når de benytter seg av Jehovas kjærlige foranstaltninger, og de kan på den måten være en støtte og styrke for hele menigheten av Jehovas folk. Det er i denne forbindelse viktig at vi kommer sammen både i menigheten og privat, for det viser at vi forstår betydningen av den bibelske uttalelsen: «Gud satte legemet sammen således at han ga det ringeste størst ære.» (1 Kor. 12: 24) Det er ingen tvil om at alle Jehovas tjenere er enige i det bibelskribenten Jakob framholdt da han sa: «Dere . . . har sett det resultat Jehova ga [i forbindelse med Job], at Jehova er meget kjærlig og barmhjertig.» — Jak. 5: 11, NW.