Håpet om tusenårsriket holder oss oppe
«Lær en lignelse av fikentreet! Når det får sevje i grenene og skyter blad, da vet dere at sommeren er nær. Slik skal dere også, når dere ser at dette skjer, vite at han er nær og står for døren.» — Mark. 13: 28, 29.
1, 2. a) Hva sa en av verdens ledere om krig og fred? b) Men hvilket håp holdt Jesus fram? (Jevnfør Lukas 21: 29—31.)
«I VANNSTOFFBOMBENS tidsalder finnes det ikke lenger noe meningsfylt skille mellom global krig og globalt selvmord.» Det var De forente staters president som sa dette da han kom hjem etter å ha undertegnet SALT-avtalen med Sovjetunionen. Han sa også at verden har levd i en slags «halvveis fred» og alltid har stått overfor de dystre utsiktene til å bli rammet av «en katastrofal, kjernefysisk krig, en krig som ville være så redselsfull og ødeleggende og så dødbringende at den ville få alle de kriger som er blitt utkjempet i menneskets lange og blodige historie, til å virke ubetydelige». Men vil vi komme til å oppleve globalt selvmord? La oss undersøke hva «Menneskesønnen», Jesus Kristus, sier ifølge Markus’ evangelium.
2 Da Jesus Kristus forutsa de begivenheter som skulle inntreffe nå i det 20. århundre, sammenlignet han dem med et fikentre når «det får sevje i grenene og skyter blad», noe som viser at sommeren er nær. (Mark. 13: 28, 29) Dette svarer til det tidspunkt da Jesus kommer for å fullbyrde dommen. Deretter følger de «tusen år», da Djevelen ikke lenger skal forføre folkene.— Åp. 20: 2, 3.
3. a) Hvordan er menneskene blitt berørt av det som har skjedd, og som Jesus profeterte om? b) Hvilket syn bør Jesu disipler ha på disse begivenhetene?
3 Det som har skjedd, har imidlertid ikke vært behagelig. Da Jesus profeterte om dette, oppmuntret han oss med ordene: «Når dere hører om kriger, og det går rykter om krig, da la dere ikke skremme! Dette må skje, men ennå er ikke enden kommet. Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike, og det skal være jordskjelv mange steder, og også hungersnød. Dette er begynnelsen på fødselsveene.» (Mark. 13: 4, 7, 8) Jesu disipler har derfor ikke vært unødig foruroliget på grunn av de skremmende ting som har inntruffet på jorden siden «folkeslagenes tid» utløp i 1914. (Luk. 21: 24—28) Dette er alt sammen noe som viser at Kristus Jesus, Menneskesønnen, «er nær og står for døren», og at hans oppstandne etterfølgere snart skal herske som konger sammen med ham «i tusen år». — Matt. 24: 33; Åp. 20: 4.
«VÆR PÅ VAKT!»
4. Hvorfor har Jehovas vitner ofte måttet lide mer enn andre, og hva sier Markus 13: 9 om dette?
4 I likhet med mange andre mennesker har Jehovas vitner lidt under disse «fødselsveene». Ja, til sine tider har de måttet utholde mer enn andre, for vi lever i den tid da Djevelen er spesielt vred på «dem som følger Guds bud». (Åp. 12: 12, 17) Jesus omtaler dette og sier: «Vær på vakt! De skal overgi dere til domstolene, de skal piske dere i synagogene, dere skal føres fram for landshøvdinger og konger for min skyld og stå som vitner [til et vitnesbyrd, NW] for dem.» — Mark. 13: 9.
5. Hva har Jehovas vitner opplevd siden 1914?
5 Hvor sant har ikke dette vært i den tiden som har gått siden 1914! De fleste av de land som deltok i den første verdenskrig, forfulgte samvittighetsfulle bibelstudenter. I 1930-årene og også i 1940-årene ble Jehovas vitner i Tyskland utsatt for hard forfølgelse, men de lot seg ikke knekke. Under den annen verdenskrig iverksatte de fleste land på jorden en hatefull kampanje mot Jehovas vitner. Men til tross for alt det disse kristne måtte lide, sørget de alltid for at det strålende håp om det tusenårige styre og dets velsignelser ble holdt levende hos dem. Og i forventning om den kommende lykke har de fortsatt å gå framover. — Åp. 20: 6.
6. a) Hvem har Jehovas folk måttet stå fram for «til et vitnesbyrd», og hvorfor? b) I hvilken utstrekning er Markus 13: 10 blitt oppfylt i vår tid?
6 Like til denne dag har Jehovas folk måttet stå fram for dommere og herskere i mange land, «til et vitnesbyrd» for dem. Grunnen til dette er at Guds tjenere i første rekke viser Kristi rike troskap og lydighet, for Jesus sa selv: «Mitt rike er ikke av denne verden.» (Joh. 18: 36) En annen grunn er at de nidkjært tar del i oppfyllelsen av Jesu profeti: «Og det gode budskap må først forkynnes blant alle folkeslag.» (Mark. 13: 10, NW) Er denne forkynnelsen blitt utført siden 1914? Ja, det er den! Ikke bare i egen styrke, men ved Guds ånds kraft har Jehovas vitner over hele jorden utført en gjerning som består i å forkynne og gjøre disipler. I dag kunngjør over to millioner vitner håpet om tusenårsriket «til verdens ende». — Sak. 4: 6; Rom. 10: 18.
7. På hvilke måter har Jehovas vitner erfart at Guds dynamiske kraft har hjulpet dem? (Jes. 40: 28—31)
7 Gud holder på en vidunderlig måte sitt folk oppe ved hjelp av sin dynamiske kraft når de blir stilt overfor slike situasjoner som Jesus omtalte da han sa: «Men når de fører dere bort og overgir dere til myndighetene, skal dere ikke være bekymret for hva dere skal si. Si det som blir gitt dere i samme stund! For det er ikke dere som taler, men Den Hellige Ånd. Bror skal angi bror og sende ham i døden, og en far sitt barn, og barn skal reise seg mot sine foreldre og volde deres død. Og dere skal hates av alle for mitt navns skyld.» — Mark. 13: 11—13.
8. Hvordan har den hellige ånd ofte hjulpet Guds folk når de har vært i vanskeligheter?
8 Nå i denne tiden, da det ’tegn’ Jesus nevnte, går i oppfyllelse, har Jehova ofte ved hjelp av sin hellige ånd gitt veiledning når det har vært sterkt behov for det. (Mark. 13: 4) Et av Jehovas vitner, en trofast reisende tilsynsmann, ble for en tid siden arrestert da han forkynte det «gode budskap», og det ble truffet forberedelser til å henrette ham. Han protesterte imidlertid mot dette og sa at han først måtte få sin sak prøvd for en domstol. Da dette ble innvilget, bad han også om at en rettsstenograf måtte være til stede. Ved hjelp av Jehovas ånd avla tilsynsmannen et fint vitnesbyrd om Riket og siterte mange skriftsteder. Alt dette ble skrevet ned i rettsprotokollen. Han ble imidlertid dømt til døden. Han gjorde da retten oppmerksom på at han ifølge loven hadde rett til å anke dommen, og fikk derfor lov til å anke saken på grunnlag av det som var skrevet ned i rettsprotokollen. Den høyere domstol omstøtte avgjørelsen, løslot tilsynsmannen og gav ham frihet til å fortsette å forkynne om Guds rike. Den hellige ånd hadde hjulpet ham til å vinne seier. — Jevnfør Apostlenes gjerninger 4: 13, 31; 5: 32.
9. Hvilke problemer er blitt overvunnet i forbindelse med familiemedlemmer?
9 Som Jesus forutsa har ikke-troende forfulgt medlemmer av sin egen familie. Fra tid til annen har opprørske barn forrådt sine foreldre som har vært Jehovas vitner, slik det skjedde i en flyktningeleir i Afrika. Også i forholdsvis fredelige land har Jehovas vitner til sine tider møtt bitter motstand fra sin ektefelle eller andre familiemedlemmer. Når de taktfullt vitner for slike motstandere og på en kjærlig måte forsøker å hjelpe dem, blir de holdt oppe av forsikringen om at «den som holder ut helt til slutt, skal bli frelst». — Mark. 13: 13; jevnfør Markus 10: 28—30; 1. Peter 3: 1—4.
«DEN ØDELEGGENDE STYGGEDOM»
10. Hvilket spørsmål oppstår i forbindelse med Markus 13: 14.
10 Alle som lengter etter det kommende tusenårsriket, er sterkt interessert i oppfyllelsen av det Jesus deretter sier: «Men når dere ser ’den ødeleggende styggedom’ stå der den ikke skulle stå — forstå det, den som leser! — da må de som er i Judea, flykte opp i fjellene.» (Mark. 13: 14) Hva er denne «ødeleggende styggedom»?
11. a) Hvordan er Guds rike og den «ødeleggende styggedom» en motsetning til hverandre? b) Hvorfor er De forente nasjoner en «styggedom» i Jehovas øyne?
11 Den «ødeleggende styggedom» står som en motsetning til riket til vår «Herre [Jehova Gud] og hans Salvede», det rike som ble født i himmelen i 1914. (Åp. 11: 15 til 12: 12) Det blir sagt profetisk om dette riket at «det reiser seg fagert» og er en «skjønnhetens krone». (Sal. 48: 3; 50: 2) Men nasjonene begynte straks å rase mot Riket. (Sal. 2: 1—6) De frembrakte meget snart Folkeforbundet, som senere dukket opp igjen som De forente nasjoner. I den bibelske boken Åpenbaringen blir denne internasjonale organisasjon fremstilt som en virkelig «styggedom» — «et skarlagenrødt dyr . . . oversådd med navn som var en spott mot Gud, og det hadde sju hoder og ti horn». (Åp. 17: 3, 8) Hvilken «styggedom» er ikke dette i Jehovas øyne! Det er blitt hyllet som det redskap som skulle innføre «fred og sikkerhet» — noe som bare Kristi rike kan gjøre. — Jes. 9: 6, 7; jevnfør 1 Tessalonikerne 5: 3, NW.
12. Hvorfor har Babylon den store ikke Guds gunst, og hva vil resultatet bli for henne?
12 Hvem har kommet med denne skrytende påstanden om dette menneskelige redskap? Det er i første rekke kristenhetens presteskap. I desember 1918 hyllet Kristi kirkers fellesråd i Amerika det foreslåtte Folkeforbundet som «det politiske uttrykk for Guds rike på jorden». I 1965 sa pave Paul VI at De forente nasjoner var «det siste håp om enighet og fred». Like til dette året, 1980, har paver og biskoper fortsatt søkt å oppnå De forente nasjoners gunst. Men hva er det disse prestene tilhører? De er knyttet til en religiøs ’skjøge’, som Åpenbaringen omtaler som «Babylon den store, mor til skjøgene og all styggedom på jorden». (Åp. 17: 1, 3—6) Som den falske religions verdensrike driver denne «skjøgen» sitt spill med nasjonenes politiske ledere og gir uttrykk for sin tro på FN, på «dyret», og forsøker til og med å sitte som «dronning» på dette «dyret» og lede det. (Åp. 18: 7) Men akkurat når hun ser ut til å ha det aller best med sine politiske «elskere», vil de radikale «ti horn» i FN ’komme til å hate skjøgen og gjøre henne øde og naken’ og fullstendig ødelegge henne. — Åp. 17: 16.
13, 14. a) Hvorfor bør vi nå forvisse oss om at vår ’flukt til fjellene’ er fullstendig? b) Hva er det som viser at det fortsatt er mange som følger oppfordringen i Åpenbaringen 18: 4?
13 Med troens øyne kan de kristne allerede nå se den «ødeleggende styggedom» — FN — «stå der den ikke skulle stå» med «horn» som truer kristenhetens såkalte «hellige sted» eller område. (Mark. 13: 14; Matt. 24: 15) Den falske religion har forregnet seg når den har satt sin lit til dyret, den «ødeleggende styggedom». Dens ødeleggelse nærmer seg! Hva bør så de som leser og forstår dette, gjøre? Jesus svarer: «Flykte opp i fjellene.»
14 Heldigvis har de «som er i Judea», ikke utsatt sin flukt til Jehovas beskyttende ’fjell’ utenfor kristenhetens område. I 205 land og territorier rundt omkring på jorden advarer Jehovas vitner derfor i dag om at denne tingenes ordning snart vil ende. De har gitt akt på røsten fra himmelen som sier: «Dra bort fra henne [Babylon den store], mitt folk, så dere ikke har del i hennes synder og ikke rammes av hennes plager. For syndene hennes rekker opp til himmelen, og Gud har husket all den urett hun har gjort.» (Åp. 18: 4, 5) Jehovas folk «er ikke av verden». (Joh. 15: 19) Tusener fortsetter å flykte. I løpet av tre år etter 1975 ble i alt 416 167 døpt.
EN KRITISK SITUASJON
15. Hvordan kan vi anvende det råd vi får i Markus 13: 15, 16, i vårt eget liv?
15 For å understreke hvor hastig enden kommer, sier Jesus videre: «Den som er på taket, må ikke gå ned og inn i huset for å ta med seg noe, og den som er ute på markene, må ikke vende hjem for å hente kappen sin.» (Mark. 13: 15, 16) Når en ulykke truet i bibelsk tid, ville det være dumdristig av en mann å gå ned de utvendige trappene fra et rom på taket og inn i huset for å ta med seg noen eiendeler. Den hurtigste måten å flykte på ville ofte være å løpe over tilstøtende tak. En bonde som hadde tatt av seg noen av klærne for å arbeide ute på marken, ville sette sin mulighet for å flykte på spill hvis han vendte hjem for å hente en fin kappe. Det forholder seg på lignende måte i dag. Frelsen ligger i å flykte til Guds rike og fortsette å sette Rikets interesser på førsteplassen — ikke i å forsøke å redde materielle ting fra en verden som er dømt til undergang. — Jevnfør Lukas 9: 62; 12: 22—31; 17: 31, 32.
16. a) Hvem vil finne det svært vanskelig når den endelige «trengsel» kommer? b) Hva kan gudfryktige foreldre vente?
16 Jesus sier deretter: «Stakkars dem som venter barn og dem som gir bryst i de dager!» (Mark. 13: 17) Det var vanskelig — svært vanskelig — for slike mennesker da de romerske hærer ødela Jerusalem i år 70 e. Kr. Og det vil komme til å bli en vanskelig tid for de familier som har ignorert Jehovas foranstaltning for flukt, når den endelige «trengsel» går over jorden. Heldigvis kan gudfryktige foreldre som bestreber seg på å gi sine barn «den oppdragelse og rettledning som er etter Herrens vilje», vente at lydige mindreårige vil få nyte godt av familiefortjenstfullhet, noe som kan bety frelse for dem. (Ef. 6: 4; jevnfør 1. Korinter 7: 14.) Men det vil ikke bli lett å overleve, slik Jesu ord videre viser:
17. a) Hva kan vi vente av «vinteren» under den ’store trengsel’? b) Hva er det forstandig å gjøre nå, og hvilket håp har vi for framtiden? (Jes. 26: 20, 21)
17 «Men be om at [deres flukt] ikke må hende om vinteren! For i de dager skal det bli en slik nød [så stor en trengsel, EN] som det ikke har vært siden Gud i begynnelsen skapte verden, og som det heller aldri mer vil bli. Om ikke Herren forkortet den tiden, vil ikke noe menneske bli frelst. Men for deres skyld som han har utvalgt, har han forkortet den tiden.» (Mark. 13: 18—20) Som enkeltpersoner kan det hende at vi ikke «klarer det» hvis vi ikke flykter på et tidspunkt som kan sammenlignes med en slik gunstig årstid som sommeren, men utsetter flukten til vinterens «trengsel». I disse unormale tider kan ingen vente å fortsette å leve et normalt liv. I dag er det forstandig å søke tilflukt på Guds rikes side og bli der og bestrebe seg på å leve et selvoppofrende liv til gagn for Rikets interesser. (Mark. 8: 34—36, NW; Matt. 6: 33) I betraktning av at vi står overfor den største av alle trengsler, kan vi være takknemlige for Jesu forsikring om at Jehova vil ’forkorte den tiden’ for å frelse dem som er innvigd til ham — ’de utvalgte’, som senere skal herske sammen med Kristus, og de som tilhører den ’store skare’, som utgjør kjernen i det samfunn som skal leve på jorden i tusenårsriket. — Åp. 5: 9, 10, NW; 7: 4, 9—17.
18. Hvordan kan vi vente at nasjonenes «angst og fortvilelse» vil kulminere? (Jes. 45: 18)
18 Etter at Jesus har advart om «falske messiaser og falske profeter» — som vi har sett mange av nå i de siste dager — omtaler han fryktinngytende tegn som skal vise seg på himmelen, og forteller hvordan han skal komme som «Menneskesønnen» «med stor makt og herlighet» for å fullbyrde dommen og samle og frelse sine utvalgte. (Matt. 24: 24; Mark. 13: 26) Når det blir mangel på mat og brennstoff og andre forsyninger og nasjonene fortsetter å lagre masseødeleggelsesvåpen, vil folk uten tvil i enda høyere grad «bli grepet av angst og fortvilelse» og «forgå av redsel og gru for det som kommer over jorden». (Luk. 21: 25, 26) Hvorvidt disse nasjonene vil forsøke å følge den selvmorderiske handlemåte å gå til total krig med kjernefysiske våpen, vil tiden vise. Men de kan ikke fullstendig utrydde menneskene av jordens overflate. Det vil aldri skje, for ’de utvalgte’ og deres medarbeidere har fått et sikkert løfte om utfrielse. — Luk. 21: 28; Matt. 24: 21, 22.
19. Hva kan vi vente å få se i den nærmeste framtid?
19 Ja, «fødselsveene» har brakt menneskeheten stor sorg siden folk begynte å «reise seg mot folk og rike mot rike». (Mark. 13: 8) Men Jesus forsikrer oss om at akkurat som en kan se at sommeren er nær, ved å betrakte de nye blad som fikentreet skyter, kan en når en «ser at dette skjer», forstå at Kristus snart vil komme for å fullbyrde dommen. Han sier: «Sannelig, jeg sier dere: Denne slekt skal ikke forgå før alt dette skjer. Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå.» (Mark. 13: 21—27, 30, 31) I den åpenbaring som Jesus Kristus senere gav apostelen Johannes, forsikrer han oss dessuten om at Guds tusenårige rike vil følge umiddelbart etter at Djevelen og alle hans gjerninger er borte. — Åp. 20: 2, 3; 1. Joh. 3: 8.
«VÆR PÅ VAKT OG VÅK!»
20. a) Hvorfor er det farlig å bli sløv i denne tiden? b) Hvordan kan vi i samsvar med Markus 13: 34, 35 vise vår lojalitet overfor vår Herre?
20 De avsluttende ordene i Jesu store profeti inneholder en sterk advarsel til oss alle. Noen er kanskje blitt sløve eller har kanskje til og med falt i søvn fordi «Menneskesønnen» ikke kom for å kreve nasjonene til regnskap da de ventet det. Hvor farlig er ikke dette! Jesus formante: «Den dag eller time kjenner ingen, ikke englene i himmelen og heller ikke Sønnen, men bare Faderen. Vær på vakt og våk! For dere vet ikke når tiden er inne.» Det at vi ikke kjenner dagen og timen, utgjør en sterk grunn til at vi bør holde oss lys våkne. Hvis vi skal kunne være lojale overfor vår Herre, noe vi viser ved nidkjært å forkynne det «gode budskap» om hans komme, må vi dessuten stadig holde oss våkne. «Det er som når en mann skal reise utenlands: Før han drar hjemmefra, overlater han styre og stell til tjenerne og gir hver av dem en oppgave, og pålegger dørvokteren å våke. Våk da! For dere vet ikke når husets herre kommer.» — Mark. 13: 32—35.
21. I betraktning av hvilke løfter bør vi ’være på vakt og våke’?
21 Måtte derfor «Menneskesønnen» når han «plutselig» kommer for å fullbyrde dommen, ikke finne oss sovende, men aktive med hensyn til å gjøre vår Fars vilje. Vi vil bli velsignet hvis vi gir akt på Jesu ord: «Det jeg sier til dere, sier jeg til alle: Våk!» (Mark. 13: 37) Måtte vi bli holdt oppe av Jehovas dyrebare løfter og overleve ’trengselen’, slik at vi kan få del i den storslåtte fred som vil vare i 1000 år under Guds rike! — Åp. 20: 1—6; 21: 1—5.
[Bilde på side 15]
’Veene’ over menneskeheten begynte i 1914 og har tiltatt inntil nå