En kortvarig «fred» — deretter virkelig fred

ÅTTE av ti vesttyskere sier at en av politikernes fremste plikter er å sikre freden. For sju år siden satte de det å løse økonomiske og sosiale problemer øverst på listen. «Det en er vitne til, er en fundamental forandring i folks bevissthet,» sa en kjent tysk politiker.

Denne forandringen i hva folk mener er det viktigste, er tydeligvis et internasjonalt fenomen. Det fikk London-avisen Times til å spørre: «Hva er det når alt kommer til alt, som har forandret seg i verden siden 1979 og 1980, og som kan forklare hvorfor folk igjen er blitt bekymret for atomvåpen?» Avisen innrømmer at den ikke sitter inne med noe tilfredsstillende svar på «hvorfor folkeopinionen arter seg slik den gjør».

De som oppriktig studerer Bibelen, er ikke overrasket over denne frykten for atomkrig. De husker Jesu profeti om at «mennesker skal forgå av redsel og gru for det som kommer over jorden». (Lukas 21: 26) Ut fra Bibelen har de også lært at det er Guds hensikt å gjøre «ende på krig over hele jorden». Hvordan? Gjennom nedrustning, for det sies videre: «Han bryter buene, splintrer spydene og setter fyr på vognene.» (Salme 46: 10; se også 72: 7.) Viser dette at vår tids fredsbevegelse er Guds måte å få i stand denne verdensomfattende freden på, slik noen religionsutøvere hevder?

«Freden [skal] være uten ende»

Ifølge Jesaja 9: 6, 7 skal «herreveldet» til Kristus Jesus, ’Fredsfyrsten’, skape en fred som skal «være uten ende». Dette betyr intet mindre enn opprettelsen av Guds messianske rike. I den mønsterbønnen som Jesus gav sine disipler, har de kristne lenge bedt om at dette rike må komme og fullføre Guds «vilje» her på jorden. — Matteus 6: 9, 10.

Bibelens profetier er helt tydelige når det gjelder følgende to punkter: For det første vil menneskene ikke komme til å ødelegge seg selv i et kjernefysisk holocaust, og for det andre skal det lykkes dem å oppnå et visst mål av «fred og sikkerhet». Men dette kan ikke være den freden som Jesaja profeterte om, og som skulle «være uten ende». Hvorfor ikke? Fordi ifølge Bibelen vil det være slik at «når de sier: ’Fred og sikkerhet!’, da skal en plutselig ødeleggelse komme over dem». (1. Tessaloniker 5: 3, NW) Menneskenes «fred og sikkerhet» vil således få en brå slutt, ved en «plutselig ødeleggelse» i «krigen på Guds, Den Allmektiges store dag . . . som på hebraisk heter Harmageddon». (Åpenbaringen 16: 14, 16) Men akkurat hvordan vil dette skje?

Den religiøse innflytelse slår feil

Det ser ut til at religionen vil spille en aktiv rolle og støtte de politiske lederne for å få i stand denne «fred og sikkerhet». I hvilken utstrekning den kanskje til og med vil øve press på dem for å nå dette målet, sier Bibelen ikke noe om. Men det at religionen samarbeider med politikerne for å få i stand denne surrogatfred, vil under alle omstendigheter være ensbetydende med at den forkaster den ordning Gud har truffet for varig fred gjennom Jesu Kristi ’herrevelde’. Den falske religion vil komme i den situasjon at den tjener jordiske fredsstifteres interesser istedenfor den himmelske ’Fredsfyrstens’ interesser. Den kan derfor sammenlignes med en umoralsk kvinne som driver hor. — Se Åpenbaringen 17: 1—6.

Politikerne har ikke unnsett seg for å bruke religiøse ledere til å vinne støtte for sin politikk og til å få dem til å preke slik at soldatene villig drar ut på slagmarken for å forsvare deres styre. De religiøse lederne har på den annen side brukt sin innflytelse hos statsoverhodene for å oppnå visse fordeler. De har ofte aktivt tatt del i politikken og til og med gjort opprør mot myndighetene. I 1981 sa den daværende tyske kansler Helmut Schmidt om den religiøse innblandingen i politikken: «Jeg tror ikke at dette kan tillates i det uendelige.» Men den religiøse innblandingen fortsetter. En gruppe tyske protestantiske prester sa nylig: «Vi vil forkynne politikk og forandre politikken.»

Akkurat hvor lenge denne innblandingen skal få fortsette, vil Gud selv avgjøre. Hans profeti forutsier at visse politiske elementer «skal komme til å hate skjøgen [den falske religions verdensrike] . . . og brenne henne opp med ild». Når vil det skje? Til Guds fastsatte tid, på «én dag», da Guds dom over skjøgen skal bli fullbyrdet. (Åpenbaringen 17: 16; 18: 8, 20; jevnfør Daniel 4: 35.) Selv om religionen nok har samarbeidet med de politiske lederne, slik at ropet om «fred og sikkerhet» kunne lyde, vil politiske elementer plutselig vende seg mot religionen i verden og ødelegge den. Deretter vil de selv bli tilintetgjort av Gud i krigen i Harmageddon, som følger straks etter.

Menneskenes «fred og sikkerhet» vil da være avslørt som falsk. Det de får i stand, vil ha tjent som en prøvestein for Guds dom og vist hvor feilaktig det er å sette sin lit til menneskenes fredsplaner i stedet for til Guds rike, som nå hersker i himmelen.a I hvilken utstrekning dagens fredsbevegelse, som er støttet av religionen, vil medvirke til den «fred og sikkerhet» som vil bli opprettet umiddelbart før den falske religions ødeleggelse, vil framtiden vise.

Overlev og opplev «virkelig fred»

Vår tids fredsbevegelse vil kanskje eller kanskje ikke hindre en tredje verdenskrig. Den vil på ingen måte hindre krigen i Harmageddon. Den vil kanskje eller kanskje ikke presse nasjonene til nedrustning. Den vil på ingen måte kunne presse Kristus Jesus, han som «dømmer og kjemper rettferdig», til å ruste ned. — Åpenbaringen 19: 11—16.

Ettersom den rettferdige krigen i Harmageddon er uunngåelig, spør vi: Hvorfor ikke la Jehovas vitner få vise deg ut fra Guds Ord hva som kreves for å få overleve? Sett ikke dine forhåpninger til en falsk «fred og sikkerhet». Vend deg til ham som er «Fredsfyrste» og støtt aktivt hans ’herrevelde’. Da kan du se fram til å få oppleve virkelig fred — den fred som vil «være uten ende». — Jesaja 9: 6, 7.

[Fotnote]

[Bilde på side 7]

Virkelig fred — ikke bare når hjelmer blir brukt til blomsterpotter, men når barn ikke lenger lærer å føre krig