Slutt med å utsette tingene

DU HAR nettopp spist middag. Du sier til deg selv at i kveld skal du rydde opp i klesskapet eller i garasjen eller i skrivebordet eller du skal endelig gå i gang med et av de prosjektene som du har hatt i tankene i flere uker eller kanskje i flere måneder.

Men før du setter i gang, sier du til deg selv at du skal slappe av en liten stund. Du har jo nettopp spist middag. Du setter deg derfor i godstolen og slår på fjernsynet — «bare et par minutter». Før du vet ordet av det, sitter du og ser på den siste nyhetssendingen. Kvelden har gått. Det du hadde tenkt å gjøre, må du igjen vente med til en annen gang.

Hvis du kjenner deg selv igjen i denne beskrivelsen, kan du i det minste trøste deg med at du ikke er alene om det. Å utsette noe, å skyve det til side, å somle med det eller hva du nå vil kalle det, er en av de mest vanlige menneskelige svakheter. Det finnes sikkert ikke noen som ikke en eller annen gang har sagt til seg selv: «Jeg vet jeg burde gjøre det, men. . . »

«Jeg skal gjøre det bedre neste gang»

Det å utsette noe kan få konsekvenser. Noen kan være tragiske, og noen ikke fullt så alvorlige. Atferdsforskere mener faktisk at fordi det å utsette noe i mange tilfelle ikke resulterer i noe særlig alvorlig, har det lett for å bli en inngrodd vane hos oss.

Du kan for eksempel ha tenkt at du skal sende et takkebrev til noen venner som du overnattet hos da du nylig var ute og reiste. Men tiden flyr. Før du vet ordet av det, har det gått flere uker, ja, kanskje flere måneder, og du har ennå ikke fått skrevet. Men det ser ikke ut til at det har skjedd noen stor skade av den grunn. «Jeg skal gjøre det bedre neste gang,» sier du til deg selv. Dette er begynnelsen til en håpløs kamp.

Det blir ikke alltid noen «neste gang». En 25 år gammel kvinne som i årevis hadde unnlatt å vise sin søster hvor glad hun var i henne, skrev: «Jeg hadde mange ganger lyst til å omfavne og kysse henne, men jeg lot henne aldri vite hvordan jeg følte det. . . . Den 25. februar døde søsteren min. Min verden har styrtet sammen. Hvor sørgelig er det ikke at hun aldri fikk vite hvor glad jeg var i henne! . . . Hvis familiemedlemmer er glad i hverandre, . . . så bør de vise det, ikke utsette det til senere. Det kan bli for sent.»

En må imidlertid være klar over at ikke all utsettelse nødvendigvis er skadelig. Noen vil kanskje foretrekke å bruke uttrykket «målbevisst overveielse» i stedet for utsettelse. Det tar tid før ideer og planer antar fastere former. Å utsette å treffe en avgjørelse inntil et mer passende tidspunkt kan i virkeligheten være en god avgjørelse i seg selv.

En mer alvorlig form for utsettelse, som mange kanskje ikke er klar over er så alvorlig, er alltid å være sent ute. Dette kan være å komme for sent til avtaler, selskaper, forretningsmøter eller bare det å komme for sent på arbeid. Eller det kan være at en somler med å få tingene ferdig i tide eller ikke overholder tidsfrister. Det kan komme til å koste en ens venner eller ens arbeid og til og med, sies det, ens ekteskap.

Hvorfor ting blir utsatt

Ettersom det å utsette tingene ser ut til å ha noe med tid å gjøre, er det første en tenker på når en skal komme med en forklaring, at somlekopper ikke er tidsbevisste eller ikke vet hvordan de skal tilrettelegge tiden sin. Overordnede i store firmaer forsøker derfor ofte å lære sine underordnede visse metoder å tilrettelegge tiden på. Men til deres store skuffelse viser det seg ofte at når de skal anvende det de har lært, i praksis, er de fleste somlekoppene like somlete som de pleier å være. Det ser ut til at det er noe mer som skal til.

I boken Decision Making skrev forfatterne Irving Janis og Leon Mann: «En som skal treffe en avgjørelse, og som under press må treffe en viktig avgjørelse som har betydning for hans framtidige ve og vel, vil finne det vanskelig å ta stilling til saken fordi det innebærer visse antatte omkostninger og en viss risiko, uansett hvilken handlemåte han velger å følge. En måte å overvinne et slikt plagsomt dilemma på er å unngå å treffe en avgjørelse.»

Følelsen av ikke å strekke til eller å være udugelig er en annen grunn til at mange utsetter det de skal gjøre. «Det å utsette tingene virker som en støtpute for deres skrøpelige selvtillit,» sier psykologen Jane Burka. I stedet for å risikere muligheten av å komme til å gjøre det dårlig utsetter de oppgaven helt og holdent. Frykten for å bli kritisert avholder dem fra i det hele tatt å begynne på oppgaven.

Eksperter som har studert problemet, peker på andre årsaker som kanskje er mer innviklede. En som må underordne seg, gjør kanskje opprør mot regler, tidsfrister og forskjellige krav som hans overordnede stiller, ved å utsette det han skal gjøre. Å utsette tingene til siste minutt kan være hans måte å unnskylde et slurvet arbeid på, fordi han da kan si: «Hvis jeg bare hadde hatt mer tid!» Andre blir så skremt av omfanget av den oppgaven de skal utføre, eller av den tiden det vil ta å fullføre den, at de føler at det ikke er noen vits i å begynne på den i det hele tatt.

Ja, det er mange grunner til at folk utsetter tingene, og den enkelte er berørt på forskjellige måter. Hva kan så gjøres for å overvinne de uheldige virkningene av å utsette tingene og alltid være sent ute?

Hvordan du kan slutte med å utsette tingene

Hvis du har lest bøker om hvordan en kan overvinne sin tendens til å utsette tingene, har du antagelig lagt merke til at de fleste av dem er fulle av slike formaninger som disse: «Gjør det med én gang!», «reis deg og sett i gang!» og så videre. Men de fleste lesere blir ikke tilskyndt til noe mer enn å reise seg og legge bort boken. Hvorfor ikke? Fordi de fleste bøker til «selvforbedring» angriper saken fra et egoistisk synspunkt. Hvorfor bry seg om hva andre tenker eller sier? Bare gjør som du selv vil.

Problemet med en slik metode er for det første at når noen utsetter tingene, velter ansvaret over på andre eller kommer for sent, skyldes det mangel på omtanke for andre. For det annet vil en person som virkelig er opptatt av å gjøre alt det som er til beste for ham selv, ganske enkelt ikke være en som utsetter tingene.

Bestem deg for hva du vil prioritere

Siden det å utsette tingene som nevnt er en form for å unndra seg dem, må en være i stand til å se den sanne verdi av den oppgaven en står overfor, og grunnen til at den bør utføres. Dessuten må en forstå hvilken betydning den har sammenlignet med alle de ting en må eller ønsker å gjøre. Det er dette ekspertene kaller å bestemme seg for hva en vil prioritere.

Hva er det aller viktigste i livet for deg? Hva mener du bør ha førsteprioritet? Det som kommer på førsteplassen i manges liv i dag, er å komme seg fram, å avansere. Arkivet til forskjellige rådgivningssentrer inneholder ikke desto mindre mange beretninger om ærgjerrige menn og kvinner som har hatt en lovende karriere foran seg, men som plutselig har støtt på hindringer og har begynt å utsette tingene, noen til og med med fare for å sette sin framtid på spill. Konkurransen og presset til å frembringe resultater får dem til å tvile på sine egne evner. De begynner å bli for sene i vendingen, å somle med tingene, å utsette dem. Som en ung advokat sa: «Det er frykten for å bli dømt, for å bli ledd av. Det er bedre ikke å vise dem noe, enn å vise dem noe dumt.»

Kong Salomo i gammel tid var en som virkelig hadde avansert helt til topps. Men han sa om slike bestrebelser: «Jeg så at alt strev og all dyktighet kommer av at den ene misunner [konkurrerer med, NW] den andre. Også dette er tomhet og jag etter vind.» (Forkynneren 4: 4) Ja, det er lett å utsette noe som er «tomhet og jag etter vind» når en begynner å føle at en må konkurrere med andre. Eller sagt på en annen måte: Folk trekker seg når forholdene blir for tøffe.

Det er tydelig at ønsket om å fremme sine egne interesser i livet bare til en viss grad kan motivere en til ikke å utsette tingene. For at noe skal bli regnet som virkelig betydningsfullt, som noe som ikke kan utsettes, må det innbefatte noe mer enn bare ting som er av ens egen interesse. Det må ha en mer betydningsfull hensikt.

Neste gang du lurer på hvorfor visse ting som du har tenkt å gjøre, så ofte blir utsatt, så stopp opp og spør deg selv: Er disse tingene virkelig viktige? Tjener de en nyttig hensikt? Og hvis de gjør det, hva er det da som hindrer meg i å gjøre dem?

Gransk dine vaner

Vi lever i en verden hvor alt er hektisk, og de fleste av oss har mange ting å gjøre. Noe av dette må vi gjøre. Noe har vi lyst til å gjøre. Men det er også noe som vi gjør mer eller mindre av vane. De som har den mest alvorlige tendens til å utsette tingene, utsetter det de må gjøre. De fleste utsetter det de skulle ha lyst til å gjøre. Men svært ofte er det det vi gjør mer eller mindre av vane, som får oss til å bli liggende etter og gjør oss til mennesker som utsetter det vi bør gjøre.

Ta for eksempel dem som alltid kommer for sent. De er vanligvis klar over betydningen av det de skal gjøre, og de liker også å gjøre det når de først kommer i gang. Men de er alltid sent ute. Eksperter på området mener at det er en vane de lærer tidlig i livet, vanligvis fra foreldre eller søsken. Den følger dem først på skolen, deretter på arbeidsplassen og på andre områder i livet. For slike mennesker er det ikke bare et spørsmål om å lære hvordan de skal bruke tiden sin. De «bør begynne med å forandre sin tenkemåte fra ’bedre sent enn aldri’ til ’bedre å komme for tidlig enn for sent’», sier psykologen Pierre Haber.

Familierådgiverne Tony og Robbie Fanning sier i sin bok Get It All Done: «Å komme for sent har egentlig ikke noe med tid å gjøre; det er et spørsmål om å forskyve tidsfristen.» De som alltid kommer for sent, vil også komme for sent selv om de har eller beregner seg ekstra god tid. For å avlegge denne vanen foreslår ekteparet Fanning at en mentalt setter fram tidsfristen. Hvis du skal være på et møte klokken 19.00, kan du ta sikte på klokken 18.30 eller klokken 18.45. Du vil kanskje fortsatt være sent ute som vanlig, men likevel komme tidsnok til møtet.

Det er mulig å få hjelp

Det er mange som stadig utsetter forsøket på å avlegge visse skadelige vaner, fordi de mangler virkelig tilskyndelse. En mann som røkte hele tre pakker sigaretter om dagen i 11 år, forteller følgende: «Jeg gikk minst ti ganger alvorlig inn for å slutte å røke, men forgjeves. Hver gang jeg forsøkte å slutte, gjennomgikk jeg store kvaler . . . og det endte alltid med at jeg begynte å røke igjen.» En annen mann som var ivrig hasardspiller i omkring ti år, sa: «Jeg forsøkte en rekke ganger å avlegge vanen, men kunne bare slutte i høyst to dager.» Det at disse to mennene gjentatte ganger kom til kort, fikk dem til å utsette det neste forsøket. Til slutt fant imidlertid begge den motivering de trengte.

Den tidligere røkeren forteller: «Da jeg studerte Bibelen sammen med Jehovas vitner, fant jeg mange skriftsteder som kom inn på både fysisk og åndelig renhet. Jeg ble også oppmerksom på det grunnleggende prinsipp som går ut på at vi skal elske hverandre og behandle andre mennesker som en selv ønsker å bli behandlet. Hvordan kunne noen sitte og blåse røk rett i ansiktet på andre mennesker og samtidig si at han fulgte dette prinsippet?»

Hva fikk denne nyfunne motivering ham til å gjøre? «Jeg bestemte meg for å slutte å røke én gang for alle,» sa han. «Jeg bad Jehova om hjelp hver gang jeg følte trang til en sigarett. Til min overraskelse var det lettere enn jeg hadde ventet.»

Hvordan gikk det med hasardspilleren? «Min kone begynte å studere Bibelen,» sa han. «Hun inviterte meg til å være med på studiet, og jeg tok imot tilbudet. Resultatet var at jeg hurtig ble klar over at hasardspill er galt.» Bibelens sannhet gav ham den nødvendige motivering. Innen det hadde gått tre måneder, hadde han fullført det som han hadde utsatt i ti år.

«Den som akter på vinden, får ikke så, den som kikker på skyene, får ikke høste,» sier Bibelen i Forkynneren 11: 4. Enten du alltid utsetter tingene, eller har for vane å komme for sent, vil det være forstandig å se nærmere på hva du prioriterer, og på dine vaner. Gjør deretter slutt på det å utsette tingene.

[Bilde på side 9]

Før du vet ordet av det, har kvelden gått. Det du hadde tenkt å gjøre, må du vente med til en annen gang

[Bilde på side 10]

Det er en dårlig vane alltid å være sent ute

[Bilde på side 11]

Press kan føre til at en utsetter tingene