Leksjoner om de inspirerte skrifter og deres bakgrunn

Leksjon nummer 3: Begivenhetene anbringes på tidens strøm

Hvordan tiden ble målt i bibelsk tid, og kronologien i forbindelse med viktige begivenheter i de hebraiske og de greske skrifter.

 1. a) Hva er det som viser at Jehova passer tiden til fullkommenhet? b) Hvordan har vi fått bedre forståelse av Bibelens tidsregning?

DA JEHOVAS engel gav Daniel synet om «kongen i nord» og «kongen i sør», brukte han flere ganger uttrykket «den fastsatte tid». (Dan. 11: 6, 27, 29, 35) Det finnes også mange andre skriftsteder som viser at Jehova passer tiden til fullkommenhet, at han gjennomfører sine hensikter nøyaktig til fastsatt tid. (Luk. 21: 24; 1. Tess. 5: 1, 2) I sitt Ord, Bibelen, har han gitt oss en rekke holdepunkter som hjelper oss til å lokalisere viktige begivenheter på tidens strøm. Det har skjedd store fremskritt når det gjelder forståelsen av Bibelens tidsregning. Forskning foretatt av arkeologer og andre kaster stadig lys over forskjellige problemer og setter oss i stand til å fastslå tidspunktet for viktige begivenheter i den bibelske beretning. — Ordsp. 4: 18.

 2. Nevn et eksempel på hvordan man regner med ordenstall.

² Ordenstall og grunntall. I den forrige leksjonen (avsnittene 24 og 25) pekte vi på forskjellen mellom grunntall og ordenstall. Denne forskjellen må vi ha klart for oss når vi skal vurdere bibelske tidsperioder i forhold til vår tids dateringsmetoder. I henvisningen til «det trettisjuende året etter at Juda-kongen Jojakin var bortført» er «trettisjuende» et ordenstall. Det angir 36 hele år pluss noen dager, uker eller måneder (så lang tid som det hadde gått fra det 36. årets slutt). — Jer. 52: 31.

 3. a) Hvilke historiske dokumenter hjelper oss til å forstå Bibelens tidsregning? b) Hva var et regjeringsår, og hva var et tiltredelsesår?

³ Regjeringsår og tiltredelsesår. Bibelen henviser til Judas og Israels offisielle statsdokumenter og til statlige forhold i Babylon og Persia. I alle disse fire rikene var den offisielle tidsregning basert på kongenes regjeringstid, og den samme måten å regne på er blitt overført til Bibelen. Bibelen oppgir ofte navnet på det dokumentet som blir sitert, for eksempel «Salomos krønike». (1. Kong. 11: 41) En konges regjeringstid omfattet en del av et tiltredelsesår som ble fulgt av et antall hele regjeringsår. Regjeringsårene var de årene da kongen offisielt hersket, og de ble vanligvis regnet fra nisan til nisan, fra vår til vår. Når en konge arvet tronen, ble de månedene som gjenstod fram til vårmåneden nisan, regnet som hans tiltredelsesår, da han fullførte sin forgjengers regjeringstid. Hans egen offisielle regjeringstid ble regnet fra 1. nisan.

 4. Vis hvordan regjeringsår må holdes atskilt fra tiltredelsesår.

⁴ Vi kan se på et eksempel: Det ser ut til at Salomo begynte å herske en tid før nisan i 1037 f.Kr., mens David ennå levde. Kort tid etter døde David. (1. Kong. 1: 39, 40; 2: 10) Davids siste regjeringsår fortsatte imidlertid fram til våren 1037 og ble regnet med til hans 40-årige styre. Den delen av året som strakte seg fra begynnelsen av Salomos regjeringstid og fram til våren 1037, blir omtalt som Salomos tiltredelsesår. Det kunne ikke regnes som regjeringsår for ham, for han utfylte bare det som var hans fars regjeringstid. Salomos første hele regjeringsår begynte derfor ikke før nisan 1037 f.Kr. (1. Kong. 2: 12) I alt hersket Salomo som konge i 40 hele regjeringsår. (1. Kong. 11: 42) Når vi på denne måten holder regjeringsårene atskilt fra tiltredelsesårene, har vi mulighet til å regne ut nøyaktig når bibelske begivenheter fant sted.a

TIDSREGNINGEN TILBAKE TIL ADAMS SKAPELSE

 5. Hvordan kan vi regne ut når tilbedelsen av Jehova i Jerusalem ble gjenopprettet?

⁵ Med basisårstallet som utgangspunkt. Det basisårstallet som danner grunnlaget for tidsregningen tilbake til Adams skapelse, er 539 f.Kr., da Kyros omstyrtet det babylonske dynasti.b Kyros utstedte sitt dekret om jødenes frigivelse i sitt første år, før våren 537 f.Kr. Esra 3: 1 forteller at israelittene var tilbake i Jerusalem i den sjuende måneden, tisjri, som svarer til deler av september og oktober. Høsten 537 f.Kr. blir derfor regnet som det tidspunkt da tilbedelsen av Jehova ble gjenopprettet i Jerusalem.

 6. a) Hvilken forutsagt periode endte høsten 537 f.Kr.? b) Når må denne perioden ha begynt, og hvordan bekrefter kjensgjerningene det?

⁶ Denne gjenopprettelsen av tilbedelsen av Jehova høsten 537 f.Kr. markerte slutten på en profetisk periode. Hvilken periode? Det var de «sytti år» da det lovte land skulle ligge øde. Jehova hadde sagt: «Når sytti år er gått for Babylonia, skal jeg se til dere. Jeg vil gjøre det jeg har lovt, og føre dere tilbake til dette sted.» (Jer. 25: 11, 12; 29: 10) Daniel var godt kjent med denne profetien og handlet i samsvar med den da de «sytti år» var i ferd med å utløpe. (Dan. 9: 1—3) De «sytti år» som endte høsten 537 f.Kr., må ha begynt høsten 607 f.Kr. Kjensgjerningene bekrefter dette. Jeremia, kapittel 52, beskriver de betydningsfulle begivenhetene som fant sted da babylonerne beleiret Jerusalem, brøt gjennom byens murer og tok kong Sidkia til fange i 607. Fra vers 12 fortelles det så at «den tiende dagen i den femte måneden», det vil si den 10. ab (ab svarer til deler av juli og august), brente babylonerne opp templet og byen. De «sytti år» begynte imidlertid ikke da. Det var fremdeles litt igjen av jødenes suverenitet, for Babylons konge hadde utnevnt Gedalja til styresmann over de jødene som var igjen i landet. «I den sjuende måneden» ble Gedalja og noen andre snikmyrdet, og resten av jødene flyktet i frykt til Egypt. Først fra da av, fra omkring 1. oktober 607, lå landet fullstendig øde, «til sytti år var gått». — 2. Kong. 25: 22—26; 2. Krøn. 36: 20, 21.

 7. a) Hvordan kan vi regne ut perioden tilbake til delingen av riket etter Salomos død? b) Hvordan støtter Esekiels profeti denne utregningen?

⁷ Fra 607 til 997 f.Kr. Beregningen av denne perioden fra Jerusalems fall tilbake til rikets deling etter Salomos død byr på mange vanskeligheter. Men når vi sammenligner regjeringstiden til kongene i Israel og Juda ifølge 1. og 2. Kongebok, kommer vi til at denne tidsperioden omspenner 390 år. Et sterkt vitnesbyrd om at dette tallet er riktig, har vi i profetien i Esekiel 4: 1—13. Som det fremgår av profetien, peker den fram til den tid da Jerusalem skulle bli beleiret og innbyggerne ført i fangenskap av nasjonene, som skjedde i 607 f.Kr. De 40 årene som det tales om i Judas tilfelle, endte altså med Jerusalems ødeleggelse. De 390 årene som det tales om i Israels tilfelle, endte ikke da Samaria ble ødelagt, for det hadde for lengst skjedd da Esekiel profeterte, og profetien sier tydelig at den peker fram til Jerusalems beleiring og ødeleggelse. Den perioden som gjaldt «Israels skyld», endte derfor også i 607 f.Kr. Når vi regner bakover fra dette året, ser vi at perioden på 390 år begynte i 997 f.Kr. Det var i det året Jeroboam etter Salomos død brøt med Davids hus og «ledet israelittene vill, så de ikke fulgte [Jehova]; han fikk dem til å gjøre en stor synd». — 2. Kong. 17: 21.

 8. a) Hvordan kan man beregne årene tilbake til utgangen av Egypt? b) Hvilken forandring påvirker Bibelens tidsregning omkring denne tiden?

⁸ Fra 997 til 1513 f.Kr. Ettersom det siste av Salomos 40 hele regjeringsår endte våren 997, må hans første regjeringsår ha begynt våren 1037 f.Kr. (1. Kong. 11: 42) Bibelen forteller i 1. Kongebok 6: 1 at Salomo begynte å bygge Jehovas hus i Jerusalem i den andre måneden av sitt fjerde regjeringsår. Det vil si at det hadde gått tre hele år og én hel måned av hans regjeringstid. Dette fører oss fram til april—mai 1034 f.Kr. som det tidspunkt da byggingen av templet begynte. Det samme skriftstedet sier imidlertid også at dette var «det 480. året etter at israelittene var dratt ut av Egypt». Her har vi et ordenstall, 480., som representerer 479 hele år. Legger vi disse 479 årene til 1034, kommer vi fram til 1513 f.Kr. som det året Israel drog ut av Egypt. Avsnitt 19 i Leksjon 2 forklarer at israelittene fra året 1513 f.Kr. skulle regne abib (nisan) som «den første måneden i året» (2. Mos. 12: 2), og at de tidligere hadde benyttet et år som begynte om høsten, med måneden tisjri. Et oppslagsverk sier om dette: «Beregningen av kongenes regjeringsår er basert på det året som begynte om våren, og utgjør en parallell til den babylonske metoden, hvor man regnet med et slikt år.»c Vi vet ikke når man i den bibelske tidsregning gikk over til å la året begynne om våren i stedet for om høsten, men denne forandringen må et eller annet sted ha medført pluss eller minus et halvt år i tidsregningen.

 9. a) Hvordan kan vi finne ut når Abrahamspakten trådte i kraft? b) Hvordan forklarer man de første 215 årene av denne perioden? c) Hvor gammel var Abraham da han gikk over Eufrat på veien til Kanaan?

⁹ Fra 1513 til 1943 f.Kr. I 2. Mosebok 12: 40, 41 (NW) forteller Moses at «botiden til Israels sønner, som hadde bodd i Egypt, var fire hundre og tretti år». Som det fremgår av ordlyden i New World Translation, bodde de ikke hele denne tiden i Egypt. Denne tidsperioden begynte da Abraham gikk over Eufrat på vei til Kanaan, og det var også på dette tidspunktet Jehovas pakt med Abraham trådte i kraft. De første 215 årene av denne «botiden» ble tilbrakt i Kanaan, og så fulgte en tilsvarende periode i Egypt, som varte helt til Israel i 1513 f.Kr. løsrev seg fra egypternes herredømme og ble et fritt folk.d Fotnoten til 2. Mosebok 12: 40 i New World Translation (1984) viser at den greske oversettelsen Septuaginta, som er basert på en hebraisk tekst som er eldre enn den massoretiske, tilføyer ordene «og i Kanaans land» etter ordet «Egypt». Den samaritanske pentateuk gjør det samme. Galaterne 3: 17, som også nevner de 430 årene, bekrefter at denne tidsperioden begynte da Abrahamspakten trådte i kraft, på det tidspunkt da Abraham gikk over Eufrat på vei til Kanaan. Dette var følgelig i 1943 f.Kr., da Abraham var 75 år gammel. — 1. Mos. 12: 4.

10. Hvilken annen bevisrekke støtter denne tidsregningen som fører oss tilbake til Abraham?

¹⁰ En annen bevisrekke støtter den ovenstående utregningen: I Apostlenes gjerninger 7: 6 står det at Abrahams ætt skulle bli plaget i 400 år. Ettersom Jehova gjorde ende på plagingen fra Egypts side i 1513 f.Kr., må plagingen ha begynt i 1913 f.Kr. Det var fem år etter at Isak ble født, og svarer til det tidspunkt da Ismael «drev gjøn med» Isak den gang han ble avvent. — 1. Mos. 15: 13; 21: 8, 9.

11. Hvordan fører Bibelens tidstabell oss tilbake til tiden for vannflommen?

¹¹ Fra 1943 til 2370 f.Kr. Vi har sett at Abraham var 75 år gammel da han drog inn i Kanaan i 1943 f.Kr. Herfra er det mulig å følge tidsregningen lengre tilbake, til Noahs tid. Det kan vi gjøre ved hjelp av de tidsangivelsene som finnes i 1. Mosebok 11: 10 til 12: 4. Denne utregningen, som gir i alt 427 år, foregår på følgende måte:

Derfra til Sjelahs fødsel 35 ”

Til Ebers fødsel 30 ”

Til Pelegs fødsel 34 ”

Til Re’us fødsel 30 ”

Til Serugs fødsel 32 ”

Til Nakors fødsel 30 ”

Til Tarahs fødsel 29 ”

I alt 427 år

Når vi legger 427 år til 1943 f.Kr., kommer vi til 2370 f.Kr. Bibelens tidstabell viser altså at vannflommen på Noahs tid begynte i 2370 f.Kr.

12. Hvordan finner vi tidspunktet for Adams skapelse?

¹² Fra 2370 til 4026 f.Kr. Når vi beveger oss enda lenger bakover på tidens strøm, ser vi at Bibelens tidsregning dekker hele perioden fra vannflommen tilbake til Adams skapelse. Denne periodens lengde beregnes på grunnlag av 1. Mosebok 5: 3—29 og 7: 6, 11. Regnestykket ser slik ut:

Derfra til Enosj’ fødsel 105 ”

Til Kenans fødsel 90 ”

Til Mahalalels fødsel 70 ”

Til Jareds fødsel 65 ”

Til Enoks fødsel 162 ”

Til Metusjalahs fødsel 65 ”

Til Lameks fødsel 187 ”

Til Noahs fødsel 182 ”

Til vannflommen 600 ”

I alt 1656 år

Når vi teller 1656 år tilbake fra år 2370 f.Kr., kommer vi til år 4026 f.Kr. som året for Adams skapelse, som kanskje fant sted om høsten, ettersom året begynte om høsten i de fleste gamle kalendere.

13. a) Hvor lenge har altså menneskene vært på jorden? b) Hvorfor faller ikke denne tiden sammen med Jehovas hviledag?

¹³ Hvilken betydning har dette i dag? I den første utgaven av denne boken, som ble utgitt på engelsk i 1963, stod det: «Betyr så dette at det i 1963 har gått 5988 år av den ’dag’ da Jehova ’hvilte etter det verk han hadde gjort’? (1. Mos. 2: 3) Nei, for Adams skapelse faller ikke sammen med begynnelsen på Jehovas hviledag. Det ser ut til at Jehova skapte flere dyr og fugler etter Adams skapelse, fremdeles på den sjette skapelsesdag. Han lot også Adam gi dyrene navn, noe som ville ta en viss tid, og han skapte Eva. (1. Mos. 2: 18—22; se også fotnoten til vers 19 i NW, 1953-utgaven.) Den tiden som gikk mellom Adams skapelse og slutten på den ’sjette dag’, må trekkes fra de 5988 årene hvis vi skal finne ut hvor lang tid som har gått fra begynnelsen av den ’sjuende dag’ til [1963]. Det nytter ikke å bruke Bibelens tidsregning som grunnlag for spekulasjoner om årstall som fremdeles ligger foran oss på tidens strøm. — Matt. 24: 36.»e

14. Hvorfor er Bibelens beretning om menneskets opprinnelse å foretrekke framfor menneskers hypoteser og teorier?

¹⁴ Hva med påstander fra vitenskapelig hold om at det har levd mennesker på jorden i hundretusener eller til og med millioner av år? Ingen av disse påstandene kan dokumenteres ved hjelp av skrevne beretninger, slik som de bibelske begivenhetene kan. Den fantastiske alder som blir tillagt «det forhistoriske menneske», er basert på antagelser som ikke kan bevises. Den pålitelige verdslige historie og dens tidsregning går i virkeligheten bare noen få tusen år tilbake. Det har vært mange forandringer og omveltninger på jorden, for eksempel den verdensomfattende vannflommen på Noahs tid. Disse har i stor utstrekning brakt uorden i bergartslagene og de fossile avleiringene, med den følge at alle vitenskapelige uttalelser om tidspunkter før vannflommen er høyst usikre.f I motsetning til menneskers motstridende hypoteser og teorier appellerer Bibelen til fornuften ved sin klare, harmoniske beretning om menneskets opprinnelse og sin omhyggelig dokumenterte beretning om Jehovas utvalgte folk.

15. Hvilken virkning bør vårt studium av Bibelen ha på oss?

¹⁵ Når vi studerer Bibelen og mediterer over de gjerninger Jehova Gud har gjort, han som alltid passer tiden til fullkommenhet, burde vi bli fylt med ydmykhet. Det dødelige menneske er i sannhet lite i forhold til den allmektige Gud, hvis veldige skaperhandling for utallige årtusener siden blir omtalt i Bibelen med disse enkle ordene: «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.» — 1. Mos. 1: 1.

JESU LIV PÅ JORDEN

16. a) I hvilken rekkefølge ble de fire evangeliene skrevet? b) Hvordan kan vi finne ut når Jesus begynte sin tjeneste? c) I hvilken rekkefølge er begivenhetene nevnt i de forskjellige evangeliene, og hva er bemerkelsesverdig ved Johannes’ beretning?

¹⁶ De fire inspirerte beretningene om Jesu liv på jorden ser ut til å være skrevet i denne rekkefølgen: Matteus (ca. 41 e.Kr.), Lukas (ca. 56—58 e.Kr.), Markus (ca. 60—65 e.Kr.) og Johannes (ca. 98 e.Kr.). Som det ble forklart i det forrige kapitlet, kan vi ved hjelp av Lukas 3: 1—3 og årstallet 14 e.Kr., da keiser Tiberius’ regjeringstid begynte, regne oss fram til år 29 e.Kr. som det tidspunkt da Jesus begynte sin bemerkelsesverdige tjeneste her på jorden. I Matteus’ beretning er begivenhetene ikke alltid nevnt i kronologisk rekkefølge, men det ser ut til at de tre andre bøkene i de fleste tilfelle nevner begivenhetene i den rekkefølgen de inntraff i. De viktigste av dem er tatt med i oversikten i dette kapitlet. Vi merker oss at Johannes’ beretning, som ble skrevet over 30 år etter den siste av de andre tre, utfyller vesentlige huller i de andres historiske beretning. Særlig bemerkelsesverdig er det at Johannes tydeligvis nevner fire påskehøytider som ble feiret mens Jesus utførte sin jordiske tjeneste, noe som bekrefter at hans tjeneste varte i tre og et halvt år og sluttet i år 33 e.Kr.g — Joh. 2: 13; 5: 1; 6: 4; 12: 1; 13: 1.

17. Hvilke andre vitnesbyrd støtter tidspunktet for Jesu død?

¹⁷ At Jesus døde i år 33 e.Kr., blir også bekreftet av andre vitnesbyrd. Ifølge Moseloven var 15. nisan alltid en spesiell sabbat, uansett hvilken ukedag den falt på. Hvis den falt sammen med en vanlig sabbat, ble dagen betraktet som en «stor» sabbat. Johannes 19: 31 viser at dagen etter Jesu dødsdag var en slik sabbat, og Jesus må følgelig ha dødd på en fredag. Den 14. nisan falt ikke på en fredag i år 31 eller år 32, men i år 33 gjorde den det. Jesu dødsdag må altså ha vært 14. nisan i år 33.h

18. a) Hva profeterte Daniel i forbindelse med 69 «uker»? b) Når begynte denne perioden ifølge Nehemja? c) Hvordan kommer vi fram til når Artaxerxes begynte å regjere?

¹⁸ Den 70. «uke», 29—36 e.Kr. Daniel 9: 24—27 inneholder også tidsangivelser i forbindelse med Jesu tjeneste. Daniel forutsier at det skulle gå 69 årsuker (483 år) «fra den tid ordet utgår om å gjenreise og ombygge Jerusalem, inntil en salvet, en fyrste, står fram» (EN). Ifølge Nehemja 2: 1—8 utgikk dette ordet «i det tjuende året Artaxerxes var konge» i det persiske rike. Når begynte Artaxerxes å regjere? Hans far og forgjenger, Xerxes, døde i siste halvdel av 475 f.Kr. Artaxerxes’ tiltredelsesår begynte følgelig i 475 f.Kr. Dette støttes av sterke vitnesbyrd fra greske, persiske og babylonske kilder. Den greske historikeren Thukydid (som er berømt for sin nøyaktighet) skriver for eksempel at den greske statsmannen Themistokles flyktet til Persia da Artaxerxes «nylig hadde kommet på tronen». En annen gresk historiker i det første århundre før Kristus, Diodoros Siculus, setter oss i stand til å tidfeste Themistokles’ død til år 471/470 f.Kr. Etter at Themistokles hadde flyktet fra sitt hjemland, hadde han bedt Artaxerxes om tillatelse til å studere persisk i ett år før han trådte fram for ham, og det var blitt innvilget. Themistokles kan derfor ikke ha bosatt seg i Persia senere enn 472 f.Kr., og det er rimelig å anta at han kom til landet i 473 f.Kr. På det tidspunkt hadde Artaxerxes ’nylig kommet på tronen’.i

19. a) Hvordan kan vi fastsette tidspunktet for Messias’ komme ved å regne fra «det tjuende året Artaxerxes var konge»? b) Hvordan ble profetien om de 70 «uker» oppfylt fra dette tidspunkt?

¹⁹ «Det tjuende året Artaxerxes var konge» ville følgelig være 455 f.Kr. Når vi regner 483 år (de 69 «uker») framover fra dette året og husker at det ikke var noe år null ved overgangen til vår tidsregning, kommer vi fram til år 29 e.Kr. som det året da «en salvet, en fyrste», stod fram. Jesus ble den salvede, Messias, da han ble døpt og salvet med hellig ånd om høsten det året. Profetien viser også at ’slaktoffer og matoffer skulle opphøre i midten av uken’. Det skjedde da de forbilledlige jødiske ofrene mistet sin verdi fordi Jesus ofret seg selv. «Midten» av denne «uken» fører oss tre og et halvt år fram, til våren i år 33 e.Kr., da Jesus ble henrettet. Han skulle imidlertid «la pakten stå ved makt for de mange» (NW) i hele den 70. uken. Dette viser at jødene fortsatte å nyte godt av Jehovas spesielle gunst i de sju årene fra 29 til 36 e.Kr. Først da ble veien åpnet for uomskårne hedninger, så de kunne bli åndelige israelitter, noe som ble vist ved Kornelius’ omvendelse i år 36.j — Apg. 10: 30—33, 44—48; 11: 1.

TIDSREGNINGEN FOR DEN APOSTOLISKE TID

20. Hvordan kan vi ut fra den verdslige historie og Bibelen tidfeste Herodes’ død og begivenhetene like før?

²⁰ Mellom 33 og 49 e.Kr. År 44 kan benyttes som et verdifullt årstall i denne perioden. Ifølge Josefus (Jewish Antiquities, XIX, 351 [viii, 2]) regjerte Herodes Agrippa I i tre år etter at Claudius var blitt keiser i Roma (i år 41). De historiske vitnesbyrd viser at denne Herodes døde i år 44.k Når vi nå vender oss til den bibelske beretning, ser vi at det var like før Herodes’ død at Agabus «ved ånden» profeterte at det skulle komme en stor hungersnød, at apostelen Jakob ble henrettet med sverd, og at Peter ble satt i fengsel (ved påsketider) og utfridd ved et mirakel. Alle disse begivenhetene kan tidfestes til år 44. — Apg. 11: 27, 28; 12: 1—11, 20—23.

21. På hvilket grunnlag kan vi omtrentlig fastsette tiden for Paulus’ første misjonsreise?

²¹ Den forutsagte hungersnøden inntraff omkring år 46. Det må derfor ha vært omkring den tiden Paulus og Barnabas ’fullførte hjelpetjenesten i Jerusalem’. (Apg. 12: 25) Etter at de hadde vendt tilbake til Antiokia i Syria, ble de tatt ut ved hellig ånd til å dra ut på sin første misjonsreise, som omfattet Kypros og mange byer og områder i Lilleasia.l Denne reisen varte sannsynligvis fra våren 47 til høsten 48, med en vinters opphold i Lilleasia. Det ser ut til at Paulus tilbrakte vinteren etter i Antiokia i Syria, og det fører oss fram til våren 49. — Apg. 13: 1 til 14: 28.

22. Hvordan kan vi datere de to besøkene i Jerusalem som Paulus nevner i Galaterne, kapitlene 1 og 2?

²² Beretningen i Galaterne, kapitlene 1 og 2, ser ut til å stemme med denne tidsregningen. Paulus taler her om at han har foretatt to andre spesielle besøk i Jerusalem etter sin omvendelse, det ene «tre år senere» og det andre «etter fjorten år». (Gal. 1: 17, 18; 2: 1) Hvis vi betrakter disse to tidsangivelsene som ordenstall, i samsvar med datidens skikk, og hvis Paulus’ omvendelse skjedde tidlig i aposteltiden, noe som synes å fremgå av beretningen, kan vi gå ut fra at de tre årene og de 14 årene var årene 34—36 og 36—49.

23. Hva er det som tyder på at både Galaterne, kapittel 2, og Apostlenes gjerninger, kapittel 15, henviser til Paulus’ besøk i Jerusalem i år 49?

²³ Det ser ut til at det andre av Paulus’ besøk i Jerusalem som er nevnt i Galaterne, hadde sammenheng med spørsmålet om omskjærelsen, for det sies at Titus, som fulgte med Paulus, ikke ble pålagt å la seg omskjære. Hvis dette besøket svarer til det besøket som ble foretatt for å få avgjort spørsmålet om omskjærelsen, og som er omtalt i Apostlenes gjerninger 15: 1—35, passer det godt med at år 49 ligger mellom Paulus’ første og andre misjonsreise. Ifølge Galaterne 2: 1—10 benyttet Paulus dessuten denne anledningen til å legge det gode budskap som han forkynte, fram for de «framstående menn» i menigheten i Jerusalem, ’av frykt for at han løp forgjeves’. Det var naturlig at han gjorde dette da han avla rapport til dem etter sin første misjonsreise. Paulus foretok dette besøket til Jerusalem «som følge av en åpenbaring».

24. Når foretok Paulus sin andre misjonsreise, og hvorfor er det ikke sannsynlig at han kom til Korint før i slutten av år 50?

²⁴ Paulus’ andre misjonsreise, ca. 49—52 e.Kr. Etter at Paulus hadde vært i Jerusalem, oppholdt han seg en tid i Antiokia i Syria; det må derfor ha vært et stykke utpå sommeren i år 49 at han drog derfra ut på sin andre reise. (Apg. 15: 35, 36) Denne reisen var mye mer omfattende enn den første og ville gjøre det nødvendig at han ble vinteren over i Lilleasia. Det var sannsynligvis om våren i år 50 at han i samsvar med ropet fra Makedonia drog over til Europa. Så forkynte han og opprettet nye menigheter i Filippi, Tessalonika, Berøa og Aten. Deretter kom han til Korint, i provinsen Akaia, om høsten i år 50 etter å ha tilbakelagt en strekning på godt og vel 2000 kilometer, hovedsakelig til fots. (Apg. 16: 9, 11, 12; 17: 1, 2, 10, 11, 15, 16; 18: 1) Ifølge Apostlenes gjerninger 18: 11 oppholdt Paulus seg her i 18 måneder, og det fører oss fram til begynnelsen av år 52. Da vinteren var over, kunne Paulus seile via Efesos til Cæsarea. Etter at han hadde vært oppe og hilst på menigheten, øyensynlig menigheten i Jerusalem, kom han tilbake til utgangspunktet, Antiokia i Syria, sannsynligvis om sommeren i år 52.a — Apg. 18: 12—22.

25. a) Hvordan støtter arkeologien den antagelse at Paulus foretok sitt første besøk i Korint i årene 50—52? b) Hvordan blir dette bekreftet av det forhold at Akvilas og Priskilla «nylig var kommet fra Italia»?

²⁵ Et arkeologisk funn støtter den antagelse at det var i årene 50—52 Paulus foretok sitt første besøk i Korint. Det dreier seg om et fragment av en innskrift, en forordning fra keiser Claudius til grekerne i Delfi, og det inneholder ordene «[Lucius Ju]nius, Gallio, . . . prokonsul». De fleste historikere er enige om at tallet 26, som også forekommer i teksten, viser til at Claudius var blitt hyllet som imperator for 26. gang. Andre innskrifter viser at Claudius ble hyllet som imperator for 27. gang før 1. august i år 52. Prokonsulene styrte ett år om gangen, fra sommerens begynnelse. Det året Gallio var prokonsul i Akaia, ser følgelig ut til å ha strakt seg fra sommeren i år 51 til sommeren i år 52. «Mens nå Gallio var prokonsul i Akaia, reiste jødene seg alle som én mot Paulus og førte ham til dommersetet.» Etter at Gallio hadde frikjent Paulus, ble Paulus værende der «nokså mange dager», og så seilte han av sted til Syria. (Apg. 18: 11, 12, 17, 18) Alt dette ser ut til å bekrefte at Paulus’ 18 måneder lange opphold i Korint ble avsluttet om våren i år 52. Enda en tidsangivelse har vi i uttalelsen om at Paulus da han kom til Korint, «fant en jøde ved navn Akvilas, en mann fra Pontos som nylig var kommet fra Italia — og Priskilla, hans hustru — fordi Claudius hadde gitt ordre om at alle jøder skulle forlate Roma». (Apg. 18: 2) Ifølge historikeren Paulus Orosius, som levde i begynnelsen av det femte århundre, ble denne utvisningsordren gitt i Claudius’ niende år, det vil si i år 49 eller i begynnelsen av år 50. Akvilas og Priskilla kunne følgelig ha kommet til Korint en eller annen gang før høsten det året, noe som passer med at Paulus oppholdt seg der fra høsten i år 50 til våren i år 52.b

26. Hvilke tidspunkter markerer de forskjellige etappene av Paulus’ tredje misjonsreise?

²⁶ Paulus’ tredje misjonsreise, ca. 52—56 e.Kr. Etter at Paulus hadde tilbrakt «en tid» i Antiokia i Syria, drog han av sted til Lilleasia igjen, og det er sannsynlig at han kom til Efesos før vinteren 52—53. (Apg. 18: 23; 19: 1) Paulus underviste i Efesos i «tre måneder» og deretter i «to år», og så reiste han til Makedonia. (Apg. 19: 8—10) Senere minnet han tilsynsmennene fra Efesos om at han hadde tjent blant dem «i tre år», men dette kan godt være et rundt tall. (Apg. 20: 31) Det ser ut til at Paulus forlot Efesos etter pinsen i begynnelsen av år 55 og fortsatte sin reise helt til Korint i Hellas, hvor han tilbrakte tre vintermåneder. Så drog han nordover igjen og kom helt til Filippi ved påsketider i år 56. Derfra seilte han via Troas og Milet til Cæsarea og drog opp til Jerusalem, som han kom til ved pinsetider i år 56.c — 1. Kor. 16: 5—8; Apg. 20: 1—3, 6, 15, 16; 21: 8, 15—17.

27. Hvordan kan vi tidfeste begivenhetene fram til slutten på Paulus’ første fangenskap i Roma?

²⁷ De siste årene, 56—100 e.Kr. Det var like etter at Paulus var kommet til Jerusalem, at han ble arrestert. Han ble ført til Cæsarea og holdt i varetekt der i to år, helt til Feliks ble etterfulgt av Festus som landshøvding. (Apg. 21: 33; 23: 23—35; 24: 27) Det ser ut til at det var i år 58 at Festus ankom og Paulus ble sendt til Roma.d Etter at Paulus hadde lidd skibbrudd og overvintret på Malta, ble reisen fullført omkring år 59, og beretningen viser at han var fange i Roma i to år, til omkring år 61, mens han hele tiden forkynte og underviste. — Apg. 27: 1; 28: 1, 11, 16, 30, 31.

28. Hvilke årstall er det logisk å sette i forbindelse med de siste begivenhetene i Paulus’ liv?

²⁸ Den historiske beretning i Apostlenes gjerninger fører oss ikke lenger enn dette, men mye tyder på at Paulus ble løslatt og fortsatte sin tjeneste som misjonær, og at han reiste til Kreta, Hellas og Makedonia. Vi vet ikke om han kom så langt som til Spania. Paulus led sannsynligvis martyrdøden for Neros hånd kort tid etter at han ble fengslet i Roma for siste gang, omkring år 65. Den verdslige historie oppgir juli 64 som tidspunktet for den store brannen i Roma, og det var etter denne brannen Nero satte i gang sin voldsomme forfølgelse av de kristne. Det er logisk å regne med at det var innenfor denne perioden Paulus var i fangenskap i «lenker» og så ble henrettet. — 2. Tim. 1: 16; 4: 6, 7.

29. Når sluttet den apostoliske tid, og hvilke bibelske bøker var de siste som ble skrevet i den perioden?

²⁹ Apostelen Johannes’ fem bøker ble skrevet i slutten av en tid med forfølgelse, forårsaket av keiser Domitianus. Domitianus sies å ha oppført seg som en sinnssyk i de siste tre årene av sin regjeringstid, som strakte seg fra år 81 til år 96. Johannes skrev Åpenbaringen mens han var landsforvist til øya Patmos, omkring år 96.e Han skrev sitt evangelium og de tre brevene i eller i nærheten av Efesos etter at han var blitt løslatt, og han døde omkring år 100 som den siste av apostlene.

30. Hvilken nytte vil vi ha av dette studiet av Bibelens tidsregning?

³⁰ Vi ser altså at vi får en klarere oppfatning av hvor på tidens strøm de bibelske begivenhetene fant sted, når vi sammenholder den verdslige historie med Bibelens egen tidsregning og profetiene. Den harmoni som preger Bibelens tidsregning, styrker vår tillit til Bibelen som Guds Ord.

[Fotnoter]

VIKTIGE BEGIVENHETER I JESU JORDISKE LIV — Etter de fire evangeliene i kronologisk rekkefølge

Forkortelser: e. står for «etter»; c. for «cirka» eller «omkring».

Tidspunkt Sted Begivenhet

Før Jesu tjeneste

Jesu tjeneste begynner

Jerusalem Jesu samtale med Nikodemus 3: 1—21

i Samaria samaritanene 4: 4—43

Jesu store tjeneste i Galilea

Nain Oppreiser enkes sønn 7: 11—17

Jesu senere tjeneste i Judea

Jesu senere tjeneste øst for Jordan

Jesu avsluttende tjeneste i Jerusalem

Spørsmål til oversikten «Viktige begivenheter i Jesu jordiske liv»:

a) Nevn noen fremtredende begivenheter i forbindelse med Jesu tjeneste fram til døperen Johannes ble kastet i fengsel.

b) Fortell hvor og når følgende begivenheter fant sted: ⁽¹) Simon og Andreas, Jakob og Johannes ble kalt. ⁽²) Utvelgelsen av de 12 apostler. ⁽³) Bergprekenen. ⁽⁴) Forvandlingen (forklarelsen). ⁽⁵) Lasarus ble oppreist fra de døde. ⁽⁶) Jesu besøk hos Sakkeus.

c) Nevn noen av Jesu største mirakler; fortell når og hvor de fant sted.

d) Hvilke viktige begivenheter fant sted i Jesu liv fra 8. til 16. nisan i år 33?

e) Nevn noen av de viktigste illustrasjonene Jesus fortalte.

OVERSIKT OVER VIKTIGE HISTORISKE ÅRSTALL

Forkortelser: e. står for «etter», f. for «før» og c. for «cirka» eller «omkring».

Årstall Begivenhet Henvisning

4026 f.Kr. Adams skapelse 1. Mos. 2: 7

e. 4026 f.Kr. Pakten i Eden, første profeti 1. Mos. 3: 15

f. 3896 f.Kr. Kain slår Abel i hjel 1. Mos. 4: 8

3896 f.Kr. Sets fødsel 1. Mos. 5: 3

3404 f.Kr. Den rettferdige Enoks fødsel 1. Mos. 5: 18

3339 f.Kr. Metusjalahs fødsel 1. Mos. 5: 21

3152 f.Kr. Lameks fødsel 1. Mos. 5: 25

3096 f.Kr. Adams død 1. Mos. 5: 5

2970 f.Kr. Noahs fødsel 1. Mos. 5: 28, 29

2468 f.Kr. Sems fødsel 1. Mos. 7: 11; 11: 10

2370 f.Kr. Metusjalahs død 1. Mos. 5: 27

Vannflommen begynner (om høsten) 1. Mos. 7: 6, 11

2368 f.Kr. Arpaksjads fødsel 1. Mos. 11: 10

e. 2269 f.Kr. Byggingen av Babels tårn 1. Mos. 11: 4

2020 f.Kr. Noahs død 1. Mos. 9: 28, 29

1932 f.Kr. Ismaels fødsel 1. Mos. 16: 15, 16

1919 f.Kr. Pakten om omskjærelse opprettes 1. Mos. 17: 1, 10, 24

Dommen over Sodoma og Gomorra 1. Mos. 19: 24

1881 f.Kr. Saras død 1. Mos. 17: 17; 23: 1

1878 f.Kr. Isak gifter seg med Rebekka 1. Mos. 25: 20

1868 f.Kr. Sems død 1. Mos. 11: 11

1858 f.Kr. Esaus og Jakobs fødsel 1. Mos. 25: 26

1843 f.Kr. Abrahams død 1. Mos. 25: 7

1818 f.Kr. Esau tar seg to koner 1. Mos. 26: 34

1795 f.Kr. Ismaels død 1. Mos. 25: 17

1774 f.Kr. Jakob gifter seg med Lea og Rakel 1. Mos. 29: 23—30

1767 f.Kr. Josefs fødsel 1. Mos. 30: 23, 24

1738 f.Kr. Isaks død 1. Mos. 35: 28, 29

1737 f.Kr. Josef blir statsminister i Egypt 1. Mos. 41: 40, 46

1711 f.Kr. Jakobs død 1. Mos. 47: 28

1657 f.Kr. Josefs død 1. Mos. 50: 26

f. 1613 f.Kr. Jobs prøve Job 1: 8; 42: 16

1593 f.Kr. Moses’ fødsel 2. Mos. 2: 2, 10

De 430 år fra Abrahamspakten Gal. 3: 17;

trådte i kraft, ender 2. Mos. 12: 40

c. 1473 f.Kr. Moses fullfører Jobs bok Job 42: 16, 17

Pakten med Israel i Moab 5. Mos. 29: 1

Moses skriver 5. Mosebok 5. Mos. 1: 1, 3

Moses dør på fjellet Nebo i Moab 5. Mos. 34: 1, 5, 7

1107 f.Kr. David blir født i Betlehem 1. Sam. 16: 1

c. 1100 f.Kr. Samuel fullfører Dommernes bok Dom. 21: 25

c. 1090 f.Kr. Samuel fullfører Ruts bok Rut 4: 18—22

c. 1078 f.Kr. 1. Samuelsbok fullføres 1. Sam. 31: 6

1027 f.Kr. Templet i Jerusalem fullføres 1. Kong. 6: 38

c. 1020 f.Kr. Salomo fullfører Høysangen Høys. 1: 1

f. 1000 f.Kr. Salomo fullfører Forkynneren Fork. 1: 1

Jona fullfører Jonas bok Jona 1: 1, 2

c. 820 f.Kr. Joels bok muligens skrevet Joel 1: 1

c. 804 f.Kr. Amos fullfører Amos’ bok Am. 1: 1

c. 778 f.Kr. Jesaja begynner å profetere Jes. 1: 1; 6: 1

c. 758 f.Kr. Hosea ’blir konge’ i Israel 2. Kong. 15: 30

e. 745 f.Kr. Hosea fullfører Hoseas bok Hos. 1: 1

732 f.Kr. Sankerib invaderer Juda 2. Kong. 18: 13

e. 732 f.Kr. Jesaja fullfører Jesajas bok Jes. 1: 1

f. 717 f.Kr. Mika fullfører Mikas bok Mi. 1: 1

f. 648 f.Kr. Sefanja fullfører Sefanjas bok Sef. 1: 1

f. 632 f.Kr. Nahum fullfører Nahums bok Nah. 1: 1

c. 628 f.Kr. Habakkuk fullfører Habakkuks bok Hab. 1: 1

613 f.Kr. Esekiel begynner å profetere Esek. 1: 1—3

c. 607 f.Kr. Obadja skriver Obadjas bok Ob. 1

c. 591 f.Kr. Esekiel fullfører Esekiels bok Esek. 40: 1; 29: 17

c. 536 f.Kr. Daniel fullfører Daniels bok Dan. 10: 1

522 f.Kr. Forbud mot tempelbyggingen Esra 4: 23, 24

520 f.Kr. Haggai fullfører Haggais bok Hag. 1: 1

518 f.Kr. Sakarja fullfører Sakarjas bok Sak. 1: 1

c. 475 f.Kr. Mordekai fullfører Esters bok Est. 3: 7; 9: 32

e. 443 f.Kr. Nehemja fullfører Nehemjas bok Neh. 5: 14

Malaki fullfører Malakis bok Mal. 1: 1

16. nisan: Jesu oppstandelse Matt. 28: 1—10

c. 49—52 e.Kr. Paulus’ andre misjonsreise Apg. 15: 36 til 18: 22

c. 52—56 e.Kr. Paulus’ tredje misjonsreise Apg. 18: 23 til 21: 19

c. 56—58 e.Kr. Lukas skriver Lukas’ evangelium Luk. 1: 1, 2

Filipperne Fil. 4: 22

Kolosserne Kol. 4: 18

Filemon Filem. 1

c. 61 e.Kr. Paulus skriver Hebreerne i Roma Hebr. 13: 24; 10: 34

c. 62—64 e.Kr. Peter skriver 1. Peter i Babylon 1. Pet. 1: 1; 5: 13

MERK: Selv om mange av disse årstallene er nøyaktig fastslått, er det viktig å huske at det i noen tilfelle er oppgitt omtrentlige årstall, basert på de tilgjengelige vitnesbyrd. Hensikten med denne oversikten er ikke å fastsette uforanderlige årstall for enhver begivenhet, men å hjelpe dem som studerer Bibelen, til å anbringe begivenhetene på tidens strøm og se dem i forhold til hverandre.

Spørsmål til «Oversikt over viktige historiske årstall» og «Fortegnelse over Bibelens bøker»:

a) Sammenlign de to oversiktene og nevn noen av de profetene og bibelskribentene som levde ⁽¹) før Israels rike ble opprettet i 1117 f. Kr., ⁽²) under Israels og Juda rike, ⁽³) fra folket ble bortført til Babylon, og til de hebraiske skrifters kanon var fullført.

b) Tidfest nedskrivningen av Paulus’ brev i forhold til hans misjonsreiser.

c) Hvilke andre interessante punkter vil du trekke fram med hensyn til når de andre av de kristne greske skrifter ble nedskrevet?

d) Knytt følgende personer til en viktig bibelsk begivenhet og forklar om de levde før eller etter begivenheten, eller knytt dem til andre personer som levde samtidig: Sem, Samuel, Metusjalah, Lot, Saul, David, Job, kong Hosea av Israel, Salomo, Aron, kong Sidkia av Juda.

e) Hvilke viktige begivenheter inntraff i levetiden til ⁽¹) Noah, ⁽²) Abraham, ⁽³) Moses?

f) Knytt følgende årstall (f.Kr.) til de begivenhetene som er nevnt nedenfor: 4026, 2370, 1943, 1513, 1473, 1117, 997, 740, 607, 539, 537, 455.

Adam blir skapt

Lovpakten blir gitt ved Sinai

Jerusalem blir ødelagt

Jødene vender tilbake til Jerusalem etter Kyros’ dekret

Nedskrivningen av bibelske skrifter begynner

Vannflommen begynner

Babylon faller for mederne og perserne

Israels første konge blir salvet

Abraham går over Eufrat; Abrahamspakten trer i kraft

Israels og Juda rike blir delt

Assyria undertvinger det nordlige riket

Nehemja gjenoppbygger Jerusalems murer

Israelittene blir utfridd av Egypt

Josva fører Israel inn i Kanaan

Jerusalems 70-årige øde tilstand ender

[Oversikt på side 298]

FORTEGNELSE OVER BIBELENS BØKER

(Noen årstall [og steder hvor bøkene er skrevet] er usikre. Forkortelsen e. betyr «etter», f. betyr «før» og c. betyr «cirka» eller «omkring».)

De hebraiske skrifter — fra før vår tidsregning (f.Kr.)

Bokens navn Skribent Sted skrevet Fullført Omspenner

2. Mosebok Moses Ørkenen 1512 1657—1512

3. Mosebok Moses Ørkenen 1512 1 måned (1512)

Josva Josva Kanaan c. 1450 1473—c. 1450

Dommerne Samuel Israel c. 1100 c. 1450—c. 1120

2. Samuelsbok Gad, Natan Israel c. 1040 1077—c. 1040

Esra Esra Jerusalem c. 460 537—c. 467

Nehemja Nehemja Jerusalem e. 443 456—e. 443

Ester Mordekai Susa, Elam c. 475 493—c. 475

Forkynneren Salomo Jerusalem f. 1000

Høysangen Salomo Jerusalem c. 1020

Jesaja Jesaja Jerusalem e. 732 c. 778—e. 732

Jeremia Jeremia Juda/Egypt 580 647—580

Klagesangene Jeremia Nær Jerusalem 607

Esekiel Esekiel Babylon c. 591 613—c. 591

Daniel Daniel Babylon c. 536 618—c. 536

Joel Joel Juda c. 820 (?)

Amos Amos Juda c. 804

Obadja Obadja c. 607

Jona Jona c. 844

Mika Mika Juda f. 717 c. 777—717

Nahum Nahum Juda f. 632

Habakkuk Habakkuk Juda c. 628 (?)

Sefanja Sefanja Juda f. 648

Haggai Haggai Jerusalem 520 112 dager (520)

Sakarja Sakarja Jerusalem 518 520—518

Malaki Malaki Jerusalem e. 443

De greske skrifter — skrevet i løpet av vår tidsregning (e.Kr.)

Bokens navn Skribent Sted skrevet Fullført Omspenner

Matteus Matteus Palestina c. 41 2 f.Kr.—33 e.Kr.

Markus Markus Roma c. 60—65 29—33 e.Kr.

Lukas Lukas Cæsarea c. 56—58 3 f.Kr.—33 e.Kr.

Romerne Paulus Korint c. 56

1. Korinter Paulus Efesos c. 55

2. Korinter Paulus Makedonia c. 55

Efeserne Paulus Roma c. 60—61

Filipperne Paulus Roma c. 60—61

Kolosserne Paulus Roma c. 60—61

1. Tessaloniker Paulus Korint c. 50

2. Tessaloniker Paulus Korint c. 51

1. Timoteus Paulus Makedonia c. 61—64

2. Timoteus Paulus Roma c. 65

Titus Paulus Makedonia (?) c. 61—64

Filemon Paulus Roma c. 60—61

Hebreerne Paulus Roma c. 61

1. Peter Peter Babylon c. 62—64

2. Peter Peter Babylon (?) c. 64