Matteus

9 Så gikk han om bord i båten, dro over til den andre siden og gikk inn i sin egen by.+ 2 Der kom de til ham med en mann som var lam og lå på en båre. Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: «Vær ved godt mot, mitt barn! Dine synder er tilgitt.»+ 3 Noen av de skriftlærde sa da til seg selv: «Denne mannen snakker blasfemisk.»+ 4 Jesus visste hva de tenkte, og sa: «Hvorfor har dere onde tanker i hjertet?+ 5 Hva er lettest å si: ‘Dine synder er tilgitt’, eller: ‘Reis deg og gå’?+ 6 Men for at dere skal forstå at Menneskesønnen har myndighet på jorden til å tilgi synder ...» Så sa han til den lamme: «Reis deg, ta båren din og gå hjem.»+ 7 Og mannen reiste seg og gikk hjem. 8 Da folkemengden så dette, ble de grepet av frykt, og de æret Gud, som hadde gitt mennesker slik myndighet.

9 Jesus gikk videre derfra og fikk se en mann som satt på skattekontoret. Han het Matteus. Jesus sa til ham: «Følg meg.» Da reiste han seg og fulgte ham.+ 10 Senere, mens Jesus spiste hjemme hos Matteus, kom mange skatteoppkrevere og syndere og begynte å spise sammen med ham og disiplene hans.+ 11 Da fariseerne så det, sa de til disiplene: «Hvorfor spiser læreren deres sammen med skatteoppkrevere og syndere?»+ 12 Han hørte det og sa: «De som er friske, trenger ikke lege, men det gjør de syke.+ 13 Gå derfor og finn ut hva dette betyr: ‘Jeg vil ha barmhjertighet og ikke slaktoffer.’+ For jeg er ikke kommet for å innby rettferdige, men syndere.»

14 Da kom Johannes’ disipler til ham og spurte: «Både vi og fariseerne pleier å faste. Hvorfor faster ikke dine disipler?»+ 15 Jesus svarte: «Brudgommens venner+ har vel ingen grunn til å sørge så lenge brudgommen er hos dem? Men det skal komme en tid da brudgommen skal bli tatt fra dem,+ og da skal de faste. 16 Ingen bruker et nytt tøystykke for å lappe et gammelt klesplagg. Et slikt tøystykke vil jo krympe, og riften vil bli verre.+ 17 Man fyller heller ikke ny vin i gamle vinsekker. Hvis noen gjør det, revner vinsekkene. Vinen renner ut, og vinsekkene blir ødelagt. Man fyller i stedet ny vin i nye vinsekker, slik at begge deler blir bevart.»

18 Mens han sa dette, kom en synagogeforstander fram til ham. Mannen bøyde seg for ham i dyp respekt og sa: «Nå er datteren min sikkert død, men kom og legg hånden din på henne, så blir hun levende igjen.»+

19 Da reiste Jesus seg, og både han og disiplene hans ble med mannen. 20 En kvinne som hadde lidd av blødninger+ i tolv år, nærmet seg nå bakfra og rørte ved frynsekanten* på kappen hans,+ 21 for hun sa stadig til seg selv: «Hvis jeg bare rører ved kappen hans, blir jeg frisk.»*+ 22 Jesus snudde seg, og da han så henne, sa han: «Ikke vær redd, min datter! Din tro har gjort deg frisk.»*+ Og fra da av var kvinnen frisk.+

23 Da Jesus kom inn i huset til synagogeforstanderen og fikk se fløytespillerne og den støyende folkemengden,+ 24 sa han: «Gå ut herfra, for den lille jenta er ikke død – hun sover.»+ Da begynte de å le hånlig av ham. 25 Så snart folkemengden var blitt sendt ut, gikk han inn og tok hånden hennes,+ og hun reiste seg opp.+ 26 Ryktet om dette spredte seg naturligvis i hele området.

27 Da Jesus gikk videre derfra, fulgte to blinde menn+ etter ham, og de ropte: «Ha barmhjertighet med oss, Davids Sønn!» 28 Etter at Jesus hadde gått inn i et hus, kom de blinde til ham, og han spurte dem: «Tror dere at jeg kan gjøre dette?»+ De svarte ham: «Ja, Herre.» 29 Da rørte han ved øynene deres og sa: «Det skal skje i samsvar med deres tro.» 30 Da ble øynene deres åpnet.+ Og Jesus ga dem streng beskjed: «Pass på at ingen får vite det.»+ 31 Men de gikk ut og fortalte om ham i hele området.

32 Da de var i ferd med å gå, kom noen til ham med en stum mann som var besatt av en demon.+ 33 Etter at demonen var blitt drevet ut, begynte den stumme å snakke.+ Folkemengden ble forbløffet og sa: «Aldri har noe slikt vært sett i Israel.»+ 34 Men fariseerne sa: «Det er ved demonenes hersker han driver demonene ut.»+

35 Jesus la nå ut på en rundreise til alle byene og landsbyene. Han underviste i synagogene deres, forkynte det gode budskap om Riket og helbredet alle slags sykdommer og plager.+ 36 Da han så alle menneskene, syntes han inderlig synd på dem,+ for de var mishandlet og hjelpeløse som sauer uten en gjeter.+ 37 Da sa han til disiplene sine: «Høsten er stor, men arbeiderne få.+ 38 Be derfor høstens Herre om å sende ut arbeidere for å høste inn det som er hans.»+