Jehova benytter seg av ’dårskap’ for å frelse dem som tror

«Ettersom det i Guds visdom er slik at verden ved sin visdom ikke lærte Gud å kjenne, fant Gud det godt ved dårskapen i det som blir forkynt, å frelse dem som tror.» — 1. KORINTER 1: 21.

1. I hvilken forstand vil Jehova gjøre bruk av ’dårskap’, og hvordan vet vi at verden i sin visdom ikke har lært Gud å kjenne?

HVA for noe? Vil Jehova benytte seg av dårskap? Egentlig ikke! Men han kan benytte seg av noe som er dårskap i verdens øyne, og det gjør han også. Han gjør det for å frelse folk som kjenner ham og elsker ham. Verden kan ikke lære Gud å kjenne gjennom sin egen visdom. Jesus Kristus gjorde dette helt klart da han bad slik: «Rettferdige Far, verden har virkelig ikke lært deg å kjenne.» — Johannes 17: 25.

2. Hvordan kan det se ut til at Jehovas veier og verdens veier er sammenfallende, men hvordan forholder det seg egentlig?

² Jesu ord viser at Jehovas veier skiller seg fra verdens veier. Overfladisk sett kan det virke som om Guds hensikt og denne verdens hensikt er sammenfallende. Det kan se ut som om denne verdens siktemål har Guds velsignelse. Bibelen sier for eksempel at Gud skal opprette et rettferdig styre som skal sørge for at menneskene på jorden får leve i fred og lykke og velstand. (Jesaja 9: 6, 7; Matteus 6: 10) Likeledes utbasunerer verden at den har til hensikt å gi folk fred, velstand og et godt styre ved hjelp av en såkalt ny verdensorden. Men Guds hensikter og verdens hensikter er ikke de samme. Jehova har til hensikt å hevde sin egen stilling som universets suverene Overherre. Dette vil han gjøre ved hjelp av en himmelsk regjering som skal fjerne alle jordiske regjeringer. (Daniel 2: 44; Åpenbaringen 4: 11; 12: 10) Gud har altså ikke noe til felles med denne verden. (Johannes 18: 36; 1. Johannes 2: 15—17) Derfor taler Bibelen om to slags visdom — «Guds visdom» og «verdens visdom». — 1. Korinter 1: 20, 21.

Den grunnleggende feilen ved verdslig visdom

3. Hvorfor kan menneskene ikke få i stand en tilfredsstillende, ny verdensorden selv om verdens visdom kan virke imponerende?

³ De som ikke ledes av Guds visdom, lar seg imponere av verdens visdom. Flere filosofiske teorier fortoner seg som noe opphøyd og virker fengslende på sinnet. Tusenvis av høyere undervisningsinstitusjoner formidler opplysninger som skriver seg fra folk som mange betrakter som menneskehetens største tenkere. I rikholdige biblioteker finnes bøker som inneholder den samlede viten menneskene har skaffet seg gjennom flere hundre års erfaringer. Men den nye verdensorden som verdslige herskere taler om, kunne likevel bare bli et styre ved ufullkomne, syndige og døende mennesker. En slik verdensorden ville derfor bli ufullkommen og føre med seg en gjentagelse av mange tidligere feil. Den ville aldri kunne dekke alle menneskers behov. — Romerne 3: 10—12; 5: 12.

4. Hva er den foreslåtte nye verdensorden prisgitt, og hva har det ført til?

⁴ Den nye verdensorden menneskene har kommet med forslag om, er ikke bare prisgitt menneskenes skrøpelighet, men også den innflytelse som øves av onde åndeskapninger — ja, av Satan Djevelen og hans demoner. Satan har blindet menneskenes sinn så de ikke tror på «det herlige gode budskap om Kristus». (2. Korinter 4: 3, 4; Efeserne 6: 12) Derfor plages verden av den ene forstyrrelsen etter den andre. Den kjemper og blør i et håpløst forsøk på å styre seg selv uten Guds hjelp og uten respekt for Guds vilje. (Jeremia 10: 23; Jakob 3: 15, 16) Som Paulus sa, er det derfor slik at «verden ved sin visdom ikke lærte Gud å kjenne». — 1. Korinter 1: 21.

5. Hva er den grunnleggende feilen ved denne verdens visdom?

⁵ Hva er så den grunnleggende feilen ved denne verdens visdom, innbefattet dens planer om en ny verdensorden? Den består i at verden ignorerer noe som ingen kan komme heldig fra å ignorere, nemlig Jehova Guds absolutte suverenitet. Verden nekter arrogant å anerkjenne Guds overhøyhet. Verden ser med vilje bort fra Jehova i alle sine beregninger og stoler på sin egen evne og sine egne planer. (Jevnfør Daniel 4: 31—34; Johannes 18: 37.) Bibelen gjør det klart at «å frykte [Jehova] er begynnelsen til visdom». (Ordspråkene 9: 10, EN; Salme 111: 10, EN) Men verden har ikke engang lært denne grunnleggende betingelsen for å oppnå visdom. Når den ikke har Guds støtte, hvordan kan den da oppnå gode resultater? — Salme 127: 1.

Forkynnelsen av Riket — en tåpelig eller nyttig virksomhet?

6, 7. a) Hva forkynner de som lar seg lede av Guds visdom, men hvordan ser verden på dem? b) I samsvar med hvilken visdom forkynner kristenhetens presteskap, og hva har det ført til?

⁶ De som kjenner Gud, legger derimot Guds visdom for dagen og velger å la seg lede av den. Som Jesus forutsa, forkynner de «dette gode budskap om riket . . . på hele den bebodde jord». (Matteus 24: 14; 28: 19, 20) Er dette en nyttig virksomhet nå da jorden er fylt av stridigheter, forurensning, fattigdom og menneskelig lidelse? I verdslige menneskers øyne er denne forkynnelsen av Guds rike den rene dårskap og uten praktisk verdi. De betrakter Guds rikes forkynnere som irriterende rusk i statsmaskineriet. Denne oppfatningen finner de støtte for hos kristenhetens presteskap, som forkynner i samsvar med denne verdens visdom og ikke forteller folk hva de trenger å vite om Guds nye verden og Rikets styre, selv om det var dette Kristi undervisning først og fremst dreide seg om. — Matteus 4: 17; Markus 1: 14, 15.

⁷ Historikeren H. G. Wells pekte på denne svikten hos kristenhetens geistlighet. Han skrev: «Like så merkelig er den veldig fremtredende plass Jesus gav læren om hva han kalte Guds rike, og dens relative betydningsløshet i de fleste kristne kirkers atferd og lære.» (Wells’ verdenshistorie, bind 1, side 537) Men hvis menneskene i vår generasjon skal vinne livet, må de først høre om Guds opprettede rike, og da må også noen forkynne det gode budskap om dette riket. — Romerne 10: 14, 15.

8. Hvorfor er det særdeles nyttig å forkynne Guds gode budskap i vår tid, men hvilken handlemåte vil ingen ha varig nytte av?

⁸ Det å forkynne Guds gode budskap er derfor det nyttigste man kan gjøre i vår tid. Slik er det fordi Rikets budskap gir mange mennesker et sant håp som fyller deres hjerte med glede nå i de siste dager, da det skulle være «kritiske tider her, som vil være vanskelige å mestre». (2. Timoteus 3: 1—5; Romerne 12: 12; Titus 2: 13) Livet i denne verden er uvisst og kort, men livet i Guds nye verden vil være evig, og det vil da være glede, velstand og fred her på jorden. (Salme 37: 3, 4, 11) Som Jesus Kristus sa: «Hva vil det gagne et menneske om han vinner hele verden, men forspiller sin sjel? Eller hva skal et menneske gi i bytte for sin sjel?» Hvis et menneske mister retten til liv i Guds nye verden, hvilket gagn har han da av denne verden, som forgår? Et slikt menneskes nåværende nytelse av materielle ting vil ha vært unyttig, forgjeves og kortvarig. — Matteus 16: 26; Forkynneren 1: 14; Markus 10: 29, 30.

9. a) Hvilket råd gav Jesus en mann som bad om utsettelse da han ble innbudt til å bli en Jesu etterfølger? b) Hvilken virkning bør Jesu svar ha på oss?

⁹ En mann som Jesus innbød til å bli hans etterfølger, sa: «La meg først få lov til å gå bort og begrave min far.» Hva rådet Jesus ham da til å gjøre? Han visste at mannen i så fall ville utsette et livsviktig arbeid bare for å gå og vente inntil foreldrene hans døde. Jesus svarte derfor: «La de døde begrave sine døde, men gå du av sted og forkynn Guds rike vidt og bredt.» (Lukas 9: 59, 60) De som legger visdom for dagen ved å adlyde Kristus, kan ikke la være å fullføre det oppdraget de har fått, nemlig å forkynne budskapet om Riket. Guds visdom gjør det klart for dem at denne verden og dens herskere skal forgå. (1. Korinter 2: 6; 1. Johannes 2: 17) De som støtter Guds overherredømme, vet at menneskenes eneste sanne håp er knyttet til Guds herredømme, og til at han griper inn. (Sakarja 9: 10) Mens de som har denne verdens visdom, ikke tror på Guds rike og ikke ønsker denne himmelske regjering, så er de som lar seg lede av Guds visdom, opptatt med å gjøre det som virkelig er til gagn for deres medmennesker ved å berede dem til å leve evig i Jehovas lovte, nye verden. — Johannes 3: 16; 2. Peter 3: 13.

«Dårskap for dem som går til grunne»

10. a) Hvilket arbeid begynte Saulus fra Tarsus å utføre da han ble omvendt, og hvordan så han på det? b) Hva var de gamle grekere kjent for, men hvordan så Gud på deres visdom?

¹⁰ Saulus fra Tarsus, som ble en Jesu Kristi etterfølger og apostelen Paulus, begynte å utføre dette livreddende arbeidet. Er det rimelig å tenke at det var en dåraktig virksomhet Jesus Kristus påla Saulus å utføre da han omvendte ham? Paulus mente ikke det. (Filipperne 2: 16) På den tiden ble grekerne betraktet som verdens mest intellektuelle mennesker. De var stolte av sine store filosofer og vismenn. Selv om Paulus snakket gresk, fulgte han ikke gresk filosofi eller lære. Hvorfor ikke? Fordi den slags visdom, som skriver seg fra denne verden, er dårskap for Gud.a Paulus søkte Guds visdom, og den fikk ham til å forkynne det gode budskap fra hus til hus. Den største forkynner som noen gang har levd, Jesus Kristus, hadde fastlagt mønsteret og pålagt ham å utføre den samme gjerningen. — Lukas 4: 43; Apostlenes gjerninger 20: 20, 21; 1. Korinter 9: 16.

11. Hva sa Paulus kort fortalt om sitt forkynnelsesoppdrag og verdens visdom?

¹¹ Paulus sier følgende om det forkynnelsesoppdraget han fikk: «Kristus har . . . sendt meg . . . for å forkynne det gode budskap, ikke med visdom i tale, for at Kristi torturpæl ikke skulle bli gjort unyttig. For talen om torturpælen [Jesu gjenløsningsoffer] er dårskap for dem som går til grunne, men for oss som blir frelst, er den Guds kraft. For det står skrevet: ’Jeg vil la de vises visdom forgå, og de intellektuelles intelligens vil jeg skyve til side.’ Hvor er den vise [for eksempel en filosof]? Hvor er den skriftlærde? Hvor er debattanten i denne tingenes ordning? Har ikke Gud gjort verdens visdom dåraktig? For ettersom det i Guds visdom er slik at verden ved sin visdom ikke lærte Gud å kjenne, fant Gud det godt ved dårskapen i det som blir forkynt, å frelse dem som tror.» — 1. Korinter 1: 17—21.

12. Hva utretter Jehova gjennom «dårskapen i det som blir forkynt», og hvordan reagerer de som ønsker å få «visdommen ovenfra»?

¹² Så utrolig det enn kan lyde, er det nettopp de menneskene verden kaller dåraktige, som blir benyttet av Jehova Gud som hans forkynnere. Ja, gjennom dårskapen ved disse forkynnernes tjeneste frelser Gud dem som tror. Jehova ordner det hele slik at forkynnerne av denne «dårskapen» ikke kan forherlige seg selv, og andre mennesker kan ikke med rette forherlige dem de har fått høre det gode budskap gjennom. Slik er det for at «ikke noe kjød skulle rose seg overfor Gud». (1. Korinter 1: 28—31; 3: 6, 7) Sant nok spiller forkynnerne en viktig rolle, men det er det budskapet de er satt til å forkynne, som har betydning for folks frelse hvis de tror på det. De som ønsker å få «visdommen ovenfra», vil ikke forakte det budskapet en forkynner kommer med, fordi vedkommende tilsynelatende er dåraktig og ubetydelig eller blir forfulgt og går fra hus til hus. De som er ydmyke, vil i stedet respektere en Rikets forkynner som en evangelist som har fått sitt oppdrag av Jehova, og som kommer i Guds navn. Det budskapet forkynneren overbringer muntlig og ved hjelp av trykksaker, vil de se på som noe betydningsfullt. — Jakob 3: 17; 1. Tessaloniker 2: 13.

13. a) Hvordan så jødene og grekerne på forkynnelsen av Kristi pælfestelse? b) Fra hvilke grupper av folket var det ikke mange som ble kalt til å bli Jesu etterfølgere, og hvorfor ikke?

¹³ Paulus fortsetter å redegjøre for Guds veier: «Jødene ber om tegn, og grekerne søker visdom; men vi forkynner Kristus pælfestet, for jødene en årsak til snubling, og for nasjonene en dårskap; men for dem som er de kalte, både jøder og grekere — Kristus, Guds kraft og Guds visdom. For det som er dårskap hos Gud, er visere enn mennesker, og det som er svakt hos Gud, er sterkere enn mennesker. For dere ser hans kallelse av dere, brødre, at ikke mange vise i kjødelig forstand ble kalt, ikke mange mektige, ikke mange av fornem byrd; men Gud utvalgte de dåraktige ting i verden, for at han skulle gjøre de vise til skamme; og Gud utvalgte de svake ting i verden, for at han skulle gjøre de sterke ting til skamme.» — 1. Korinter 1: 22⁠—27; jevnfør Jesaja 55: 8, 9.

14. a) Hva peker Jehovas vitner på hvis de blir bedt om å dokumentere seg som Guds tjenere? b) Hvorfor ville ikke Paulus behage grekerne ved å briljere med verdens visdom?

¹⁴ Da Jesus var på jorden, bad jødene om et tegn fra himmelen. (Matteus 12: 38, 39; 16: 1) Men Jesus ville ikke gi dem noe tegn. Jehovas vitner i vår tid framviser heller ingen anbefalinger i form av noe som ligner tegn. De peker derimot på at de har fått i oppdrag å forkynne det gode budskap, slik det framgår av skriftsteder som Jesaja 61: 1, 2; Markus 13: 10 og Åpenbaringen 22: 17. De gamle grekere søkte visdom og høyere utdannelse i ting i denne verden. Paulus var riktignok opplært i denne verdens visdom, men han nektet å behage grekerne ved å briljere med det på noen måte. (Apostlenes gjerninger 22: 3) Han talte og skrev på det jevne folks talemål i stedet for å benytte klassisk gresk. Til korinterne skrev Paulus: «Da jeg så kom til dere, brødre, kom jeg ikke med flotthet i tale eller i visdom og forkynte Guds hellige hemmelighet for dere. . . . min tale og det jeg forkynte, var ikke med overtalende visdomsord, men med en tilkjennegivelse av ånd og kraft, for at deres tro ikke skulle være en tro på menneskers visdom, men på Guds kraft.» — 1. Korinter 2: 1—5.

15. Hvilken påminnelse fikk de som spotter det gode budskap, av apostelen Peter, og hvilken likhet er det mellom dagens situasjon og situasjonen på Noahs tid?

¹⁵ De som nå i de siste dager spotter det gode budskap om Guds kommende, nye verden og denne verdens forestående ende, får en påminnelse av apostelen Peter om at den verden som var på Noahs tid, ble «tilintetgjort da den ble oversvømt av vann». (2. Peter 3: 3—7) Hva gjorde Noah da han hadde den daværende verdens katastrofale ende foran seg? Mange mennesker tenker bare på ham som en som bygde en ark. Men Peter sier at Gud «bevarte Noah, en rettferdighetens forkynner, i trygghet sammen med sju andre» da han førte vannflommen over den gamle verden. (2. Peter 2: 5) De ugudelige menneskene som levde før vannflommen, ble ganske sikkert drevet av sin verdslige visdom til å spotte det Noah forkynte, og til å kalle ham dåraktig, urealistisk og virkelighetsfjern. I vår tid står sanne kristne overfor en lignende situasjon, for Jesus sammenlignet vår generasjon med den som levde på Noahs tid. Men uansett hva spotterne sier, er forkynnelsen av det gode budskap om Riket ikke bare prat. I likhet med den forkynnelsen Noah utførte, betyr den frelse både for forkynnerne og for dem som hører på dem. — Matteus 24: 37—39; 1. Timoteus 4: 16.

’Bli en dåre for å bli vis!’

16. Hvordan vil det gå med denne verdens visdom i Harmageddon, og hvem vil få overleve og komme inn i Guds nye verden?

¹⁶ Snart, i Harmageddon, vil Jehova Gud sørge for at all «de vises visdom» forgår. Han vil skyve til side «de intellektuelles intelligens» som har ført til forutsigelser om hvordan deres nye verdensorden skulle bedre forholdene for menneskeheten. «Krigen på Guds, Den allmektiges, store dag» vil tilintetgjøre all denne verdens sofisteri, filosofi og visdom. (1. Korinter 1: 19; Åpenbaringen 16: 14—16) De eneste som kommer til å overleve den krigen og få liv i Guds nye verden, er de som retter seg etter det som denne verden kaller dårskap, nemlig det herlige gode budskap om Jehovas rike.

17. Hvordan er Jehovas vitner blitt ’dårer’, og hva er forkynnerne av Guds gode budskap besluttet på å gjøre?

¹⁷ Jehovas vitner, som lar seg lede av Guds ånd, skammer seg ikke over å forkynne noe som verden kaller dårskap. De er blitt ’dårer’ i stedet for å forsøke å være verdsligvise. Hvordan er de blitt det? Jo, ved å utføre det arbeid som består i å forkynne om Riket, slik at de kan bli vise, som Paulus skrev: «Hvis noen blant dere mener at han er vis i denne tingenes ordning, la ham da bli en dåre, for at han kan bli vis.» (1. Korinter 3: 18—20) Jehovas forkynnere av det gode budskap vet at det budskapet de kommer med, er livreddende, og de vil fortsette å forkynne det uten stans til denne verden og dens visdom går til grunne i Harmageddon-krigen. Ganske snart vil Jehova Gud hevde sitt universelle overherredømme og gi evig liv til alle dem som nå tror på og handler i samsvar med «dårskapen i det som blir forkynt».

[Fotnote]

Hva svarer du?

◻ Hvilke to slags visdom finnes?

◻ Hva er den grunnleggende feilen ved verdens visdom?

◻ Hvorfor er det å forkynne det gode budskap det nyttigste vi kan gjøre?

◻ Hva kommer snart til å skje med all verdens visdom?

◻ Hvorfor skammer ikke Jehovas vitner seg over å forkynne noe som verden kaller dårskap?

[Bilde på side 23]

Grekerne søkte verdslig visdom og betraktet ofte Paulus’ forkynnelse som dårskap