Hva Bibelen sier
Når den enslige stand er en gave
’JEG føler meg ensom,’ sukker en kristen kvinne som har vært enke i flere år. ’Jeg har håpet å finne en å gifte meg med. Det hjelper å ha mye å gjøre. Det hjelper å ha venner. Men jeg har lyst til å gifte meg.’
Hvis man virkelig ønsker å gifte seg, men ikke har lykkes i å finne seg en ektefelle, virker nok den enslige stand slett ikke som noen gave — det føles kanskje mer som om du har havnet i et fengsel av negative følelser som gjør deg trett og nedtrykt. Og hvis du allerede har barn, men er enslig, er du kanskje alene om ansvaret for å dekke alle de behovene barna dine har.
Derfor betrakter du kanskje ikke den enslige stand som en gave. Andre betrakter derimot den enslige stand som noe meget verdifullt og velger å leve enslig. Er så den enslige stand en gave, og når og hvorfor er den i så fall det? Hva sier Bibelen?
En hindring for lykken?
Ekteskapet kan være en kilde til stor glede. (Ordspråkene 5: 18, 19) Noen «er overbevist om at det å gå oppover kirkegulvet er den eneste veien til lykke og tilfredshet,» sier avisen Los Angeles Times. Er en vielsesattest den eneste «inngangsbilletten» til et lykkelig liv?
En spesialist i mentalhygiene, Ruth Luban, sier i Los Angeles Times: «Kvinner [og menn] vil bli overrasket over å oppdage hvor mye de kan få ut av livet når de slutter å bare sitte og vente på at en mann [eller kvinne] skal redde dem fra den enslige stand.» Nei, det å være enslig behøver ikke å hindre en i å oppnå et lykkelig, tilfredsstillende liv. Mange som er skilt, kan bekrefte at det å gifte seg ikke automatisk fører til lykke. Sann lykke kommer av et godt forhold til Gud. En kristen kan derfor være lykkelig enten vedkommende er enslig eller gift. — Salme 84: 12; 119: 1, 2.
I tillegg til selvforskyldte hindringer henleder Marie Edwards og Eleanor Hoover i sin bok The Challenge of Being Single oppmerksomheten på noe annet som kan hindre en i å være lykkelig, nemlig sosialt press. De sier at «formodningen går ut på at hvis du ikke er gift, har du et eller annet alvorlig, skjult, følelsesmessig problem. . . . Det må iallfall være noe galt med deg».
Også velmenende venner kan uten å være klar over det legge et enormt press på enslige ved å plage dem med spørsmål som: «Når har du egentlig tenkt å gifte deg?» og: «Hvordan kan det ha seg at en kjekk mann som deg ennå ikke har funnet seg en kone?» Selv om slike bemerkninger gjerne ikke er ondt ment, kan de ’stikke som sverd’ og føre til sårede følelser eller forlegenhet. — Ordspråkene 12: 18.
’Hver enkelt har sin gave’
Apostelen Paulus var ugift på den tiden da han reiste som misjonær. Var det fordi han var motstander av ekteskapet? Nei, på ingen måte. Paulus var enslig fordi han valgte å være ugift «for det gode budskaps skyld». — 1. Korinter 7: 7; 9: 23.
Selv hadde han styrke til å avstå fra å gifte seg, men han erkjente at ikke alle kunne være som ham. Han sa: «Hver enkelt har imidlertid sin egen gave fra Gud, én slik, en annen slik.» — 1. Korinter 7: 7.
Den enslige stand kan bringe lykke, selv om du kanskje i utgangspunktet ikke hadde tenkt å leve som enslig. Ekteskapet er selvfølgelig en av de mange gaver Jehova har gitt. Men Bibelen viser at også det å være enslig kan være en «gave» — hvis man ’gir rom for det’. (Matteus 19: 11, 12; 1. Korinter 7: 36—39) Hvilke fordeler har det så å leve enslig?
Paulus sa at de som er gift, bekymrer seg for hvordan de kan oppnå sin ektefelles «godkjennelse», mens de som er ugift, «bekymrer seg for de ting som hører Herren til». Her henledes oppmerksomheten på en av de største fordelene ved å være ugift, nemlig muligheten til å tjene Jehova «uten å la seg distrahere». — 1. Korinter 7: 32—35.
Bibelen sier ikke at en som er ugift, slipper å bli distrahert i det hele tatt. Men en som er ugift, blir vanligvis mindre distrahert enn en som har familie å ta seg av, ettersom han bare har seg selv å tenke på når han treffer avgjørelser. Bibelen forteller for eksempel om da Gud befalte Abraham å reise fra Karan og flytte til Kanaans land: «Han tok med seg sin kone Sarai og sin brorsønn Lot og alle eiendelene de hadde samlet, og de tjenestefolkene de hadde fått seg i Karan. De gav seg på vei til Kanaan.» (1. Mosebok 12: 5) Abraham lot seg riktignok ikke hindre av at han hadde familie, men han må ha brukt nokså lang tid på å organisere hele husstanden med tanke på et slikt oppdrag.
Sammenlign nå Abraham med Paulus i denne sammenheng. Da Paulus og Silas forkynte i Tessalonika, dannet det seg en rasende pøbelflokk mot dem. Straks, om natten, sendte brødrene Paulus og Silas til Berøa. Ved en annen anledning, da Paulus var i Troas, fikk han et syn hvor han fikk oppfordringen: «Kom over til Makedonia og hjelp oss.» Og så snart han hadde sett synet, reiste han av gårde med kurs for Makedonia. Det er tydelig at det at Paulus ikke var gift, medførte at han hadde stor frihet til å reise på kort varsel, noe som ville ha vært vanskeligere hvis han hadde hatt familie. — Apostlenes gjerninger 16: 8—10; 17: 1—15.
En annen fordel ved den enslige stand er større handlefrihet. Når man er enslig, er det vanligvis enklere å avgjøre hvor man skal bo, hva og når man skal spise, og også når man skal legge seg. Denne friheten gjelder også åndelige gjøremål. Man har mer tid til rådighet til personlig studium av Guds Ord, til å delta i felttjenesten og til å benytte seg av muligheter til å være til hjelp for andre mennesker.
Enten du selv har valgt å være enslig, eller det skyldes omstendigheter du ikke rår over, bør du derfor være fast bestemt på å bruke tiden fornuftig. Du vil bli lykkeligere hvis du benytter din enslige stand til å hjelpe andre. (Apostlenes gjerninger 20: 35) Hvis du har et ønske om å gifte deg, bør du ikke la deg fange av negative følelser eller leve som om du var et halvt menneske, bare fordi «den rette» ikke har dukket opp ennå. Hold deg travelt opptatt i tjenesten for Gud, så vil du, som Paulus sa, kunne erfare at det å være ugift kan være en gave.