Frelsen hører Jehova til
«Den sanne Gud er for oss en Gud som gjør frelsesgjerninger.» — SALME 68: 20.
1, 2. a) Hvordan kan vi si at Jehova er Kilden til frelse? b) Hvordan vil du forklare Ordspråkene 21: 31?
JEHOVA frelser dem som elsker ham. (Jesaja 43: 11) Den kjente kong David av Israel visste det av egen erfaring, og han sang av hele sitt hjerte: «Frelsen tilhører Jehova.» (Salme 3: 8) Profeten Jona brukte de samme ordene i en inderlig bønn han bad mens han befant seg i den store fiskens buk. — Jona 2: 9.
2 Davids sønn Salomo visste også at Jehova er Kilden til frelse, for han sa: «Hesten holdes klar til stridens dag, men frelsen hører Jehova til.» (Ordspråkene 21: 31) I Midtøsten i gammel tid brukte man okser til å pløye med, esler til å frakte varer med, muldyr til å ri på og hester til å krige med. Men før israelittene gikk inn i det lovte land, befalte Gud at deres framtidige konge ’ikke skulle skaffe seg mange hester’. (5. Mosebok 17: 16) Det ville ikke være behov for krigshester, for Jehova skulle frelse sitt folk.
3. Hvilke spørsmål fortjener vår oppmerksomhet?
3 Den suverene Herre Jehova er «en Gud som gjør frelsesgjerninger». (Salme 68: 20) For en oppmuntrende tanke! Men hvilke «frelsesgjerninger» har Jehova gjort? Og hvem har han frelst?
Jehova frelser de rettskafne
4. Hvordan vet vi at Jehova frelser gudfryktige mennesker?
4 Alle som bestreber seg på å leve et rettskaffent liv som Guds innviede tjenere, kan hente trøst i apostelen Peters ord: «Jehova [vet] å utfri gudhengivne mennesker av prøvelse, men å holde urettferdige i forvaring til avskjærelse på dommens dag.» Peter underbygde dette ved å si at Gud «ikke avholdt seg fra å straffe en gammel verden, men bevarte Noah, en rettferdighetens forkynner, i trygghet sammen med sju andre da han førte en vannflom over en verden av ugudelige». — 2. Peter 2: 5, 9.
5. Under hvilke forhold var det Noah var «en rettferdighetens forkynner»?
5 Forestill deg at du levde på Noahs tid, og se for deg datidens forhold. Det er materialiserte demoner på jorden. Disse ulydige englene har fått et avkom som behandler folk på en grusom måte. «Jorden [er] full av vold.» (1. Mosebok 6: 1—12) Men Noah kan ikke skremmes til å forsømme tjenesten for Jehova. Han er isteden «en rettferdighetens forkynner». Han og hans familie bygger en ark, for de tviler aldri på at ondskapen vil bli fjernet i deres levetid. Noahs tro fordømmer verden. (Hebreerne 11: 7) Forholdene i vår tid ligner på forholdene på Noahs tid. Det viser at vi lever i de siste dager for denne onde tingenes ordning. (Matteus 24: 37—39; 2. Timoteus 3: 1—5) Kommer du i likhet med Noah til å vise deg trofast som en rettferdighetens forkynner som tjener sammen med Guds folk mens du venter på hans frelse?
6. Hvordan viser 2. Peter 2: 7, 8 at Jehova frelser de rettskafne?
6 Peter kommer med flere beviser for at Jehova frelser de rettskafne. Han sier: «[Gud] utfridde den rettferdige Lot, som var svært plaget av den løsaktige oppførselen til dem som trosset lov — for ved det som denne rettferdige mannen så og hørte mens han bodde blant dem, pinte han dag etter dag sin rettferdige sjel på grunn av deres lovløse gjerninger.» (2. Peter 2: 7, 8; 1. Mosebok 19: 1—29) Millioner av mennesker nå i de siste dager lever i seksuell umoral. Er du i likhet med Lot «svært plaget av den løsaktige oppførselen» som mange i vår tid har? Hvis du er det, og hvis du praktiserer rettferdighet, kan du få bli blant dem som Jehova frelser når denne onde ordning ender.
Jehova frelser sitt folk fra undertrykkere
7. Hvordan viser den måten som Jehova tok seg av israelittene i Egypt på, at han utfrir sitt folk av undertrykkelse?
7 Så lenge denne gamle ordning varer, kommer Jehovas tjenere til å bli forfulgt og møte motstand fra fiender. Men de kan stole på at Jehova vil utfri dem, for han har frelst sitt folk i tidligere tider når de har vært undertrykt. Forestill deg at du var en israelitt som levde på Moses’ tid og ble undertrykt av egypterne. (2. Mosebok 1: 1—14; 6: 8) Gud slår Egypt med den ene plagen etter den andre. (2. Mosebok 8: 5 til 10: 29) Da den tiende plagen fører til at egypternes førstefødte dør, går farao med på å la israelittene dra av sted, men senere mobiliserer han sine styrker og setter etter israelittene. Snart blir imidlertid han og hans menn tilintetgjort i Rødehavet. (2. Mosebok 14: 23—28) Du synger denne sangen sammen med Moses og alle de andre israelittene: «Jehova er en stridsmann. Jehova er hans navn. Faraos vogner og hans militære styrker har han kastet i havet, og de ypperste av hans krigere er blitt senket i Rødehavet. De brusende vann begynte å dekke dem; ned i dypet gikk de som en stein.» (2. Mosebok 15: 3—5) En lignende katastrofe venter alle som undertrykker Guds folk nå i de siste dager.
8, 9. Nevn et eksempel fra Dommerne som viser at Jehova frelser sitt folk fra undertrykkere.
8 I mange år etter at israelittene hadde gått inn i det lovte land, var det dommere som håndhevet lov og rett blant dem. Noen ganger var folket underlagt fremmede makter som undertrykte dem, men Gud brukte trofaste dommere til å utfri dem. Det kan være at vi også ’stønner på grunn av noen som undertrykker oss og trenger oss hit og dit’, men Jehova vil også frelse oss som sine lojale tjenere. (Dommerne 2: 16—18; 3: 9, 15) Den bibelske boken Dommerne forsikrer oss om dette og om at Gud vil forårsake en større frelse gjennom sin utnevnte Dommer, Jesus Kristus.
9 La oss gå tilbake til den tiden da Barak var dommer. På grunn av falsk tilbedelse og Guds mishag har israelittene i 20 år vært underlagt det harde herredømmet til kanaaneerkongen Jabin. Sisera er føreren for den store kanaaneiske hæren. Men «ikke et skjold [er] å se, ikke en lanse, blant førti tusen i Israel», enda nasjonen kanskje teller omkring fire millioner. (Dommerne 5: 6—8) Israelittene roper i anger på Jehova. I samsvar med det Jehova befaler gjennom profetinnen Debora, samler Barak 10 000 mann på Tabor-fjellet, og Jehova får fienden til å gå opp dalen nedenfor det høye fjellet. Siseras styrker og 900 krigsvogner kommer tordnende over sletten og Kisjons tørre elveleie. Men det kommer et voldsomt styrtregn, og elveleiet fylles med strie strømmer. Da Barak og hans menn marsjerer nedover Tabor-fjellet i ly av uværet, blir de vitne til hvilke kaotiske tilstander Jehovas vrede har forårsaket. Baraks menn slår ned de vettskremte, flyktende kanaaneerne, og ingen slipper unna. For en advarsel for dem som undertrykker oss og våger å kjempe mot Gud! — Dommerne 4: 3—16; 5: 19—22.
10. Hvordan kan vi være sikker på at Gud skal frelse sine tjenere i vår tid fra alle som undertrykker dem?
10 Jehova skal frelse sine tjenere i vår tid fra alle deres undertrykkende fiender, akkurat som han frelste israelittene i farlige tider når de var gudfryktige. (Jesaja 43: 3; Jeremia 14: 8) Han utfridde David «av alle hans fienders hånd». (2. Samuelsbok 22: 1—3) Så selv om vi blir undertrykt eller forfulgt som Jehovas folk, kan vi være modige, for hans messianske konge vil utfri oss av all undertrykkelse. Ja, «de fattiges sjeler skal han frelse. Fra undertrykkelse og fra vold skal han gjenløse deres sjel». (Salme 72: 13, 14) Denne gjenløsningen er svært nær.
Gud frelser dem som stoler på ham
11. Hvordan var den unge David et godt eksempel når det gjelder å stole på Jehova?
11 For å få se Jehovas frelse må vi være modige og stole på ham. David viste at han modig satte sin lit til ham, da han gikk ut for å møte kjempen Goliat. Se for deg denne svære filisteren stå foran den unge David, som roper ut: «Du kommer mot meg med sverd og med spyd og med kastespyd, men jeg kommer mot deg med hærstyrkenes Jehovas navn, han som er Israels slaglinjers Gud, han som du har hånt. Denne dagen skal Jehova overgi deg i min hånd, og jeg skal sannelig slå deg i hjel og hogge hodet av deg; og denne dagen skal jeg i sannhet gi likene fra filisternes leir til himlenes fugler og til jordens ville dyr; og folk på hele jorden skal vite at det finnes en Gud som hører Israel til. Og hele denne menighet skal vite at det ikke er ved sverd eller ved spyd Jehova frelser, for striden hører Jehova til.» Like etterpå er Goliat død, og filisterne lider et avgjørende nederlag. Det var tydelig at Jehova hadde frelst sitt folk. — 1. Samuelsbok 17: 45—54.
12. Hvorfor kan det være nyttig å huske Eleasar, en av Davids veldige menn?
12 Når vi står overfor forfølgere, kan det være at vi trenger å «samle mot» og stole mer på Gud. (Jesaja 46: 8—13; Ordspråkene 3: 5, 6) Merk deg hva som en gang skjedde på et sted som het Pas-Dammim. Israel hadde trukket seg tilbake for filisternes styrker. Men Eleasar, en av de tre mennene til David som var spesielt veldige, var ikke lammet av frykt. Han stilte seg opp i en byggåker og slo alene filisterne ned med sverdet. På den måten ’frelste Jehova Israel med en stor frelse’. (1. Krønikebok 11: 12—14; 2. Samuelsbok 23: 9, 10) Det er ingen som forventer at vi skal slå en militær styrke alene. Men det kan hende at vi er alene og blir utsatt for press fra fiender. Vil vi da be til Jehova og stole på ham, den Gud som gjør frelsesgjerninger? Vil vi søke hans hjelp, så vi ikke forråder våre trosfeller til dem som forfølger oss?
Jehova frelser dem som bevarer sin ulastelighet
13. Hvorfor var det vanskelig å bevare sin ulastelighet overfor Gud i tistammeriket Israel?
13 For å erfare Jehovas frelse må vi bevare vår ulastelighet overfor ham, uansett hva det måtte koste oss å gjøre det. Guds folk i gammel tid møtte forskjellige trengsler. Tenk på hva du kunne ha opplevd hvis du hadde bodd i tistammeriket Israel. Rehabeam hadde vært så hard at de ti stammene hadde trukket sin støtte tilbake og dannet det nordlige riket Israel. (2. Krønikebok 10: 16, 17; 11: 13, 14) Riket fikk etter hvert mange konger, og Jehu var den beste, men ikke engang han ’vandret i Jehovas lov av hele sitt hjerte’. (2. Kongebok 10: 30, 31) Ikke desto mindre hadde dette tistammeriket noen som bevarte sin ulastelighet. (1. Kongebok 19: 18) De viste tro på Gud, og han var med dem. Bevarer du din ulastelighet overfor Jehova trass i trosprøver?
14. Hvilken frelsesgjerning gjorde Jehova på kong Hiskias tid, og hva var det som førte til at babylonerne inntok Juda?
14 Den store mangelen på respekt for Guds lov førte til ulykke for tistammeriket Israel. Da assyrerne inntok det i 740 f.v.t., var det utvilsomt noen enkeltpersoner fra de ti stammene som flyktet til tostammeriket Juda, der de kunne tilbe Jehova i hans tempel. Fire av Judas 19 konger i Davids slektslinje — Asa, Jehosjafat, Hiskia og Josjia — nærte i særlig grad hengivenhet for Gud. På den tiden da den ulastelige Hiskia var konge, kom assyrerne mot Juda med en mektig hær. Som svar på Hiskias inntrengende bønner frelste Gud sine tilbedere. Det gjorde han ved å bruke bare én engel for å drepe 185 000 assyrere på en eneste natt! (Jesaja 37: 36—38) Senere, fordi folket ikke holdt Loven og ikke brydde seg om de advarslene Guds profeter kom med, ble Juda inntatt av babylonerne, som ødela hovedstaden, Jerusalem, og templet i 607 f.v.t.
15. Hvorfor trengte de jødiske landflyktige i Babylon å være utholdende, og hvordan sørget Jehova til slutt for at det fant sted en utfrielse?
15 De landflyktige jødene, som var i fangenskap i Babylon i cirka 70 triste år, måtte være utholdende for å bevare sin ulastelighet overfor Gud. (Salme 137: 1—6) En som virkelig bevarte sin ulastelighet, var profeten Daniel. (Daniel 1: 1—7; 9: 1—3) Tenk så glad han må ha vært da perserkongen Kyros’ dekret om at jødene fikk lov til å vende tilbake til Juda for å gjenoppbygge templet, trådte i kraft i 537 f.v.t.! (Esra 1: 1—4) Daniel og andre hadde vært utholdende i en årrekke, og til slutt så de at Babylon ble omstyrtet, og at Jehovas folk ble utfridd. Dette burde hjelpe oss til å vise utholdenhet mens vi venter på at «Babylon den store», den falske religions verdensrike, skal bli ødelagt. — Åpenbaringen 18: 1—5.
Jehova frelser alltid sitt folk
16. Hvilken frelsesgjerning gjorde Gud på dronning Esters tid?
16 Jehova frelser alltid sitt folk når de er trofaste mot hans navn. (1. Samuelsbok 12: 22; Jesaja 43: 10—12) La oss gå tilbake til 400-tallet f.v.t., til dronning Esters tid. Kong Ahasverus (Xerxes I) har utnevnt Haman til førsteminister. Fordi jøden Mordekai nekter å bøye seg ned for Haman, blir Haman rasende og legger planer om å få ham og alle jødene i Perserriket drept. Han framstiller dem som lovbrytere, bruker et økonomisk lokkemiddel og får lov til å bruke kongens signetring til å forsegle et dokument som erklærer at de skal utryddes. Ester forteller modig kongen at hun er av jødisk herkomst, og avslører Hamans morderiske planer. Snart henger Haman på nettopp den pælen som han har laget til Mordekais henrettelse. Mordekai blir førsteminister og får myndighet til å tillate jødene å forsvare seg. De vinner en stor seier over sine fiender. (Ester 3: 1 til 9: 19) Det som skjedde den gangen, burde styrke vår tro på at Jehova vil gjøre frelsesgjerninger for sine lydige tjenere i vår tid.
17. Hvordan var lydighet inne i bildet da de jødekristne som bodde i Judea i det første århundre, ble utfridd?
17 En annen grunn til at Gud frelser sine tjenere, er at de adlyder ham og hans Sønn. Tenk på Jesu jødiske disipler i det første århundre og prøv å sette deg i deres sted. Han sier til dem: «Når dere ser Jerusalem omringet av hærer som har leiret seg, da skal dere vite at dets ødeleggelse er kommet nær. Da må de som er i Judea, begynne å flykte til fjellene.» (Lukas 21: 20—22) Det går mange år, og du lurer på når disse ordene skal gå i oppfyllelse. Så gjør jødene opprør i år 66. Romerske styrker under Cestius Gallus omringer Jerusalem og rykker fram til tempelmurene. Plutselig, uten noen åpenbar grunn, trekker romerne seg tilbake. Hva skal de jødekristne gjøre? Evsebios skrev i sin kirkehistorie (Historia ecclesiastica, bok III, kapittel V, 3) at de flyktet fra Jerusalem og Judea. De reddet livet fordi de tok Jesu profetiske advarsel alvorlig. Er du like rask til å følge bibelsk veiledning som blir gitt gjennom «den trofaste forvalter», som er ’satt over alt det Jesus eier’? — Lukas 12: 42—44.
Frelse som fører til evig liv
18, 19. a) Hva slags frelse ble mulig på grunn av Jesu død, og for hvem? b) Hva var apostelen Paulus bestemt på å gjøre?
18 De jødekristne i Judea som tok Jesu advarsel alvorlig og gjorde som han sa, reddet livet. Jesu død gjør det på den annen side mulig for «alle slags mennesker» å bli frelst og oppnå evig liv. (1. Timoteus 4: 10) Menneskehetens behov for en løsepenge oppstod da Adam syndet og derved mistet livet og også solgte menneskeslekten til slaveri under synd og død. (Romerne 5: 12—19) De dyreofrene som ble frambåret under Moseloven, dekket ikke over syndene i egentlig forstand. (Hebreerne 10: 1—4) Ettersom Jesus ikke hadde et menneske til far, og ettersom Guds hellige ånd tydeligvis hadde ’overskygget’ Maria helt fra hun unnfanget Jesus og til han ble født, ble han født uten å ha arvet synd og ufullkommenhet. (Lukas 1: 35; Johannes 1: 29; 1. Peter 1: 18, 19) Da Jesus døde som en som hadde bevart sin ulastelighet til fullkommenhet, gav han sitt eget fullkomne liv for å gjenkjøpe og frigjøre menneskeheten. (Hebreerne 2: 14, 15) På den måten gav han «seg selv som en tilsvarende løsepenge for alle». (1. Timoteus 2: 5, 6) Det er ikke alle som benytter seg av denne foranstaltningen for frelse, men Gud lar den bli anvendt til gagn for dem som tar imot den i tro.
19 Ved at Kristus presenterte verdien av sitt gjenløsningsoffer for Gud i himmelen, gjenkjøpte han Adams avkom. (Hebreerne 9: 24) På den måten får Jesus en brud — hans 144 000 salvede etterfølgere, som blir oppreist til liv i himmelen. (Efeserne 5: 25—27; Åpenbaringen 14: 3, 4; 21: 9) Han blir også en «Evig Far» for dem som godtar hans offer og får evig liv på jorden. (Jesaja 9: 6, 7; 1. Johannes 2: 1, 2) For en kjærlig ordning! Den neste artikkelen kommer inn på hvordan Paulus’ store verdsettelse av dette kom til uttrykk i det andre av de to brevene han skrev under inspirasjon til de kristne i Korint. Paulus var fast bestemt på at ingenting skulle få hindre ham i å hjelpe andre til å benytte seg av Jehovas storslagne foranstaltning for frelse og evig liv.
Hva svarer du?
◻ Hvilke bibelske beviser er det for at Gud frelser sitt rettskafne folk?
◻ Hvordan vet vi at Jehova frelser dem som stoler på ham og bevarer sin ulastelighet?
◻ Hvilken foranstaltning har Gud truffet med tanke på frelse og evig liv?
[Bilde på side 12]
David stolte på Jehova, den «Gud som gjør frelsesgjerninger». Har du også en slik tillit?
[Bilde på side 15]
Jehova frelser alltid sitt folk, slik han gjorde på dronning Esters tid