Elisja så vogner av ild – gjør du?

Syrias konge var på jakt etter Guds profet Elisja. Han fant ut at Elisja var i byen Dotan, som lå på en høyde og var omgitt av murer. Kongen sendte hærstyrker, hester og stridsvogner til Dotan. Ved daggry hadde de omringet byen. – 2. Kong 6:13, 14.

Da Elisjas tjener stod opp og gikk ut, så han fiendens hærstyrker, som ville ta profeten til fange. «Akk, min herre! Hva skal vi gjøre?» ropte han. Elisja svarte: «Vær ikke redd, for de som er med oss, er flere enn de som er med dem.» Så bad profeten: «Jehova, jeg ber deg, lukk opp hans øyne, så han kan se.» Beretningen fortsetter: «Straks åpnet Jehova tjenerens øyne, slik at han så; og se, fjellområdet var fullt av hester og stridsvogner av ild rundt omkring Elisja.» (2. Kong 6:15–17) Hva kan vi lære av denne og andre hendelser i Elisjas liv?

Selv om Elisja var omringet av de syriske hærstyrkene, bevarte han roen. Han stolte på Jehova og så at Han hadde makt til å beskytte ham. Vi venter ikke at Jehova gjør slike mirakler i dag, men vi ser tydelige beviser for at han beskytter sitt folk som gruppe betraktet. På en måte er også vi omgitt av hester og vogner av ild. Hvis vi «ser» dem med troens øyne, og hvis vi alltid setter vår lit til Jehova, vil vi få «bo i trygghet» og erfare hans velsignelse. (Sal 4:8) La oss se hva vi kan lære av andre hendelser i Elisjas liv.

En gang Elisja holdt på med å pløye en åker, kom profeten Elia bort til ham og kastet embetsdrakten sin over ham. Elisja skjønte hva dette betydde: Han skulle bli Elias tjener. Han holdt et gjestebud, sa farvel til foreldrene sine og drog hjemmefra for å følge Elia. (1. Kong 19:16, 19–21) Fordi Elisja var villig til å tjene Jehova i så stor utstrekning som mulig, kunne Jehova bruke ham på mange måter, og med tiden kom Elisja til å etterfølge Elia som profet.

Elisja var Elias tjener i omkring seks år. I den perioden var Elisja den som «helte vann over Elias hender». (2. Kong 3:11) På den tiden spiste folk vanligvis med fingrene, uten å bruke kniv, gaffel eller andre spiseredskaper. Etter måltidet helte en tjener vann over sin herres hender for å skylle dem. Så i hvert fall noen av Elisjas oppgaver var nokså hverdagslige og trivielle. Likevel så han det som et privilegium å være Elias tjener.

I dag er det mange kristne som er villige til å utføre forskjellige former for heltidstjeneste. Det som driver dem, er deres tro og deres ønske om å bruke sine krefter fullt ut i tjenesten for Jehova. Noen oppdrag innebærer at de reiser fra hjemstedet sitt og utfører arbeidsoppgaver som mange kanskje betrakter som trivielle – for eksempel på Betel og på byggeprosjekter. Ingen av oss bør betrakte en slik tjeneste som ubetydelig eller mindreverdig, for Jehova setter den høyt. – Hebr 6:10.

Gud tok etter en tid Elia «opp til himlene i en storm». Før han gjorde det, sendte han ham fra Gilgal til Betel. Elia sa til Elisja at han ikke trengte å være med ham, men Elisja svarte: «Jeg vil ikke forlate deg.» I løpet av turen videre sa Elia to ganger til Elisja at han skulle bli igjen, men Elisja ville ikke det. (2. Kong 2:1–6) Slik Rut trofast hadde blitt hos No’omi, ble Elisja lojalt hos Elia. (Rut 1:8, 16, 17) Hvorfor gjorde han det? Tydeligvis fordi han satte pris på sin oppgave som Elias tjener, et privilegium han hadde fått av Gud.

Elisja er et godt eksempel for oss. Hvis vi får et tjenesteprivilegium i Jehovas organisasjon, vil vi sette det høyt dersom vi har i tankene at det er Jehova vi tjener. Det finnes ingen større ære enn å tjene ham. – Sal 65:4; 84:10.

Mens de to mennene gikk videre, sa Elia til Elisja: «Be om det du vil jeg skal gjøre for deg før jeg blir tatt bort fra deg.» Akkurat som Salomo hadde gjort mange år tidligere, bad Elisja om noe som var av åndelig karakter. Han bad om at ‘to deler av Elias ånd måtte tilfalle ham’. (1. Kong 3:5, 9; 2. Kong 2:9) I Israel skulle en manns førstefødte sønn få to deler av arven. (5. Mos 21:15–17) Så Elisja bad i virkeligheten om å bli Elias åndelige arving, det vil si å bli profet i hans sted. Dessuten ønsket Elisja tydeligvis å få Elias ånd i den forstand at han ønsket å være like modig som Elia, som var «fullstendig nidkjær for Jehova». – 1. Kong 19:13, 14.

Hvordan reagerte Elia på det som tjeneren hans bad om? «Du har bedt om noe vanskelig», sa profeten. «Hvis du ser meg når jeg blir tatt bort fra deg, skal det skje deg slik; men hvis du ikke gjør det, skal det ikke skje.» (2. Kong 2:10) Etter alt å dømme betydde Elias svar to ting. For det første: Det var bare Gud som kunne avgjøre om Elisja skulle få det han hadde bedt om. For det andre: Hvis Elisja skulle få det, måtte han holde fast ved sin beslutning om å bli hos Elia, uansett hva som skjedde.

Hvordan så Gud på Elisjas anmodning om å få to deler av Elias ånd? Bibelen sier: «Det skjedde mens de gikk videre, idet de talte sammen mens de gikk, at se, det kom en stridsvogn av ild og hester av ild, og de begynte å skille dem fra hverandre; og Elia tok til å stige opp til himlene i stormen. Hele tiden så Elisja det.»a Dette var Jehovas svar på Elisjas anmodning. Elisja så at Elia ble tatt fra ham, og han fikk to deler av Elias ånd og ble profetens åndelige arving. – 2. Kong 2:11–14.

Elisja løftet opp den embetsdrakten som hadde falt av Elia, og tok den på. Denne drakten viste at det nå var Elisja som var Guds profet. Noe annet som viste at han var utnevnt til å være profet, var at han senere utførte et mirakel ved å skille vannmassene i Jordan.

Det Elisja så da Elia ble tatt opp til himlene i stormen, gjorde uten tvil dypt inntrykk på ham. En stridsvogn av ild og hester av ild er jo ikke akkurat noe man ser hver dag! Dette synet var et bevis på at Jehova hadde reagert positivt på Elisjas anmodning. Når Gud besvarer våre bønner, får vi ikke noe syn av en ildvogn og ildhester. Men vi ser likevel tydelige beviser for at han bruker sin store makt for å sørge for at hans vilje skjer. Når vi erfarer at Jehova velsigner den jordiske delen av sin organisasjon, er det som om vi «ser» at hans himmelvogn beveger seg framover. – Esek 10:9–13.

Elisja opplevde mye som overbeviste ham om at Jehova har enorm makt. Guds hellige ånd satte ham faktisk i stand til å utføre 16 mirakler – dobbelt så mange som Elia.b Den andre gangen Elisja så hester og stridsvogner av ild, var i den kritiske situasjonen i Dotan som er beskrevet i begynnelsen av denne artikkelen.

Selv om Elisja var omringet av fiender i Dotan, bevarte han som nevnt roen. Hvorfor? Fordi han hadde bygd opp en sterk tro på Jehova. Vi trenger også sterk tro. La oss derfor be til Gud om å få hans hellige ånd, slik at vi kan utvikle tro og andre trekk ved åndens frukt. – Luk 11:13; Gal 5:22, 23.

Det Elisja opplevde i Dotan, gav ham et enda sterkere grunnlag for å stole på Jehova og hans usynlige hærstyrker. Profeten forstod at Gud hadde sendt sine englehærer for å omringe byen og beskytte ham mot fienden. Gud reddet Elisja og hans tjener ved et mirakel – han slo fienden med blindhet. (2. Kong 6:17–23) Både i dette kritiske øyeblikket og i andre situasjoner viste Elisja tro og stolte helt og fullt på Jehova.

La oss i likhet med Elisja sette vår lit til Jehova Gud. (Ordsp 3:5, 6) Hvis vi gjør det, vil «Gud selv . . . vise oss sin gunst og velsigne oss». (Sal 67:1) Vi er riktignok ikke omgitt av stridsvogner og hester av ild i bokstavelig forstand, men Jehova beskytter sitt folk fremdeles. Også i framtiden, under den «store trengsel», vil Jehova beskytte vårt verdensomfattende brorskap. (Matt 24:21; Åp 7:9, 14) La oss fram til da alltid huske at «Gud er en tilflukt for oss». – Sal 62:8.