Kapittel 18

Jordskjelv på Herrens dag

1, 2. a) Hvordan er det å oppleve et kraftig jordskjelv? b) Hva får Johannes se da det sjette seglet blir åpnet?

HAR du noen gang opplevd et kraftig jordskjelv? Det er ikke noen hyggelig opplevelse. Et stort jordskjelv begynner kanskje med en kraftig rumling. Rystelsene blir gradvis sterkere mens du skynder deg å søke dekning, kanskje under et bord. Jordskjelvet kan også komme som en plutselig, voldsom risting, med den følge at porselen knuses, møbler splintres og hus styrter sammen. Skadene kan være katastrofale. Senere kommer det gjerne flere etterskjelv som forårsaker ytterligere skader og forverrer situasjonen.

² Med dette i tankene kan vi merke oss det Johannes beskriver da det sjette seglet blir åpnet: «Og jeg så da det åpnet det sjette segl, og det inntraff et stort jordskjelv.» (Åpenbaringen 6: 12a) Dette må skje innenfor det samme tidsrom som det åpningen av de andre seglene omfatter. Men når på Herrens dag finner dette jordskjelvet sted, og hva slags jordskjelv er det? — Åpenbaringen 1: 10.

 3. a) Hva forutsa Jesus i sin profeti om tegnet på sitt nærvær? b) Hvilken forbindelse er det mellom bokstavelige jordskjelv og det store, symbolske jordskjelvet i Åpenbaringen 6: 12?

³ Bokstavelige og symbolske jordskjelv er nevnt en rekke ganger i Bibelen. I sin store profeti om tegnet på sitt nærvær som Konge i Guds rike sa Jesus at det skulle være «jordskjelv på det ene stedet etter det andre». De hørte med til «en begynnelse til veer». I tiden etter 1914, da jordens befolkning har kommet opp i flere milliarder, har bokstavelige jordskjelv bidratt mye til vår tids veer. (Matteus 24: 3, 7, 8) Men selv om disse jordskjelvene har inntruffet som en oppfyllelse av profetiene, har de vært naturkatastrofer, som har fysiske årsaker. De går forut for det store, symbolske jordskjelvet som er omtalt i Åpenbaringen 6: 12. Dette skjelvet kommer som det siste, ødeleggende jordskjelv i en rekke skjelv som får Satans menneskelige, jordiske tingenes ordning til å ryste i sine grunnvoller.a

Rystelser i det menneskelige samfunn

 4. a) Siden når hadde Jehovas folk ventet at det skulle inntreffe katastrofale begivenheter fra og med 1914? b) Hvilken tidsperiode skulle året 1914 avmerke slutten på?

⁴ Fra midten av 1870-årene hadde Jehovas folk ventet at det fra og med 1914 skulle inntreffe katastrofale begivenheter, og at disse skulle avmerke enden på «hedningenes tider». Det er den tidsperiode på «sju tider» (2520 år) som løper fra 607 fvt., da Davids rike i Jerusalem ble omstyrtet, til 1914 evt., da Jesus ble innsatt som Konge i det himmelske Jerusalem. — Daniel 4: 24, 25; Lukas 21: 24, King James Version.b

 5. a) Hvilken opplysning kom C.T. Russell med den 2. oktober 1914? b) Hvilke politiske omveltninger har funnet sted siden 1914?

⁵ Da C.T. Russell kom inn i spisesalen på Brooklyn Betel i New York om morgenen den 2. oktober 1914 for å lede en bibelsk drøftelse med Betel-familien, kom han med en dramatisk opplysning: «Hedningenes tider er endt, og deres kongers dag er slutt.» Den verdensomveltningen som begynte i 1914, var så vidtrekkende at mange gamle monarkier forsvant. Tsarveldet ble omstyrtet under bolsjevikenes revolusjon i 1917, og det dannet opptakten til en langvarig konfrontasjon mellom marxismen og kapitalismen. Og det finner stadig sted politiske omveltninger jorden over. Mange regjeringer i vår tid blir ikke sittende i mer enn et år eller to. Et godt eksempel på hvor ustabil den politiske verden er, har vi i Italia, som har hatt utallige regjeringsskifter etter den annen verdenskrig. Men disse rystelsene er bare forløpere for en endelig omveltning i menneskenes styre. Og hva blir resultatet? Guds rike overtar herredømmet over hele jorden. — Jesaja 9: 6, 7.

 6. a) Hvordan beskrev H.G. Wells den nye og kritiske epoken? b) Hva har en filosof og en statsmann skrevet om tiden etter 1914?

⁶ Historikere, filosofer og politiske ledere har pekt på 1914 som det året da en ny og kritisk epoke begynte. Sytten år etter 1914 skrev historikeren H.G. Wells: «Profeten skulle gjerne forutsi noe hyggelig. Men det er hans plikt å fortelle hva han ser. Han ser en verden hvor det fremdeles er soldater, patrioter, ågerkarer og eventyrlystne finansmenn som rår; en verden som er fylt av mistro og hat, som raskt mister det som er igjen av personlige friheter, som opptrer på en måte som fører til bitre klassekonflikter, og som forbereder nye kriger.» I 1953 skrev filosofen Bertrand Russell: «Helt siden 1914 har alle som har vært oppmerksom på tendensene i verden, vært bekymret på grunn av noe som har sett ut som en skjebnebestemt og forutbestemt marsj mot en ulykke som blir større og større. . . . De ser at menneskeheten ligner helten i en gresk tragedie, som drives av gårde av sinte guder, og som ikke lenger er herre over sin egen skjebne.» I 1980 kastet statsmannen Harold Macmillan et tilbakeblikk på den fredelige starten det 20. århundre fikk, og sa: «Alt gikk bedre og bedre. Slik var den verden jeg ble født inn i. . . . Plutselig og uventet, en morgen i 1914, tok alt dette slutt.»

 7—9. a) Hvilke omveltninger har rystet det menneskelige samfunn siden 1914? b) Hvilke rystelser skulle i sin tid inntreffe i det menneskelige samfunn under Jesu nærvær?

⁷ Den annen verdenskrig førte med seg enda en bølge av omveltninger. Og mindre kriger foruten internasjonal terrorisme fortsetter å ryste verden. Hvor lenge vil den nåværende ordning bestå? Mange lurer på det når terrorister og stater truer med å gjøre bruk av masseødeleggelsesvåpen.

⁸ Det er ikke bare kriger som har fått det menneskelige samfunn til å ryste i sine grunnvoller siden 1914. En av de mest dramatiske omveltningene ble utløst av krakket på New York-børsen 29. oktober 1929. Det innledet den store depresjonsperioden, som berørte alle kapitalistiske land. Denne nedgangstiden nådde bunnen mellom 1932 og 1934, men vi merker fremdeles virkningene av den. Siden 1929 har det vært truffet en rekke provisoriske tiltak for å lappe sammen en økonomisk syk verden. De forskjellige lands regjeringer opererer med store økonomiske underskudd. Oljekrisen i 1973 og kursraset på det internasjonale børsmarkedet i 1987 rystet verdensøkonomien. Samtidig foretar millioner av mennesker de fleste av sine innkjøp på kreditt. Utallige faller som offer for triks som skal hjelpe dem til lettjente penger, deriblant pyramidespill, lotterier og hasardspill, og i mange land blir slike spill drevet av staten, som skulle beskytte borgernes interesser. Og mange TV-predikanter rekker ut hendene for å få sin del av millionene. — Jevnfør Jeremia 5: 26—31.

⁹ Det var økonomiske problemer som gjorde det så lett for Mussolini og Hitler å ta makten. Babylon den store lot ingen tid gå til spille når det gjaldt å beile til deres gunst, og Vatikanet inngikk et konkordat med Italia i 1929 og med Tyskland i 1933. (Åpenbaringen 17: 5) Den mørke tiden som fulgte, bidrog uten tvil til å oppfylle den profetien Jesus kom med om sitt nærvær. Han forutsa også at det skulle komme en tid med «angst blant nasjonene, som ikke ser noen utvei . . . mens mennesker blir avmektige på grunn av frykt og i påvente av de ting som skal komme over den bebodde jord». (Lukas 21: 7—9, 25—31)c Ja, de rystelser som det menneskelige samfunn begynte å erfare i 1914, har hatt og kommer fortsatt til å få kraftige etterdønninger.

Rystelser forårsaket av Jehova

10. a) Hvorfor inntreffer det så mange rystelser i det menneskelige samfunn? b) Hva har Jehova gjort som en forberedelse til hva?

¹⁰ Rystelsene i forholdene blant menneskene skyldes deres manglende evne til selv å styre sine skritt. (Jeremia 10: 23) Den gamle Slange, Satan, «som villeder hele den bebodde jord», påfører også menneskene mange veer i sine siste forsøk på å vende alle mennesker bort fra tilbedelsen av Jehova. På grunn av den moderne teknologi er avstandene i verden blitt små, og folk lever tettere innpå hverandre. Hat som skyldes nasjonalisme og rasemotsetninger, får samfunnet til å ryste i sine grunnvoller. De forente nasjoner, som det så vakkert heter, har ikke noe effektivt botemiddel. Som aldri før har «menneske . . . hersket over menneske til skade for ham». (Åpenbaringen 12: 9, 12; Forkynneren 8: 9) Ikke desto mindre har den suverene Herre, Jehova, himmelens og jordens Skaper, forårsaket sine egne rystelser i snart 90 år med tanke på å løse problemene på jorden én gang for alle. Hvordan har han gjort det?

11. a) Hvilken rystelse blir beskrevet i Haggai 2: 6, 7? b) Hvordan blir Haggais profeti oppfylt?

¹¹ I Haggai 2: 6, 7 leser vi: «For dette er hva hærstyrkenes Jehova har sagt: ’Enda en gang — om en liten stund — så ryster jeg himlene og jorden og havet og det tørre land.’ ’Og jeg vil ryste alle nasjonene, og alle nasjonenes attråverdige ting skal komme inn; og jeg vil fylle dette hus med herlighet,’ har hærstyrkenes Jehova sagt.» Særlig siden 1919 har Jehova fått sine vitner til å forkynne hans dommer i alle deler av det menneskelige samfunn på jorden. Som følge av den verdensomfattende forkynnelsen er Satans verdensordning blitt advart.d Etter hvert som advarselsbudskapet er blitt kraftigere, er gudfryktige mennesker, nasjonenes «attråverdige ting», blitt ansporet til å skille seg ut fra nasjonene. Det er ikke så å forstå at de blir ristet ut som følge av rystelser som inntreffer i Satans organisasjon. Men når de forstår situasjonen, treffer de selv en beslutning om sammen med den salvede Johannes-klassen å fylle Jehovas hus for tilbedelse med herlighet. Hvordan skjer det? Ved den nidkjære forkynnelse av det gode budskap om Guds opprettede rike. (Matteus 24: 14) Dette riket, som består av Jesus og hans salvede etterfølgere, vil for alltid bestå, til Jehovas ære. Det er «et rike som ikke kan rystes». — Hebreerne 12: 26—29.

12. Hva må de som har reagert positivt på den forkynnelsen som er forutsagt i Matteus 24: 14, gjøre før det store jordskjelvet i Åpenbaringen 6: 12 finner sted?

¹² Er du en av dem som har begynt å reagere positivt på denne forkynnelsen? Er du kanskje en av de millioner som i de senere år har overvært høytiden til minne om Jesu død? I så fall vil vi oppfordre deg til å fortsette å studere Bibelens sannhet. (2. Timoteus 2: 15; 3: 16, 17) Ta fullstendig avstand fra den fordervede livsstil som preger Satans dødsdømte samfunn på jorden. Slutt deg til den nye verdens samfunn og ta fullt ut del i dets virksomhet før det siste, katastrofale ’jordskjelvet’ knuser hele Satans verden. Men hva er dette store jordskjelvet? La oss undersøke det.

Det store jordskjelvet!

13. På hvilken måte vil det store jordskjelvet bli en fullstendig ny opplevelse for menneskene?

¹³ Ja, det har vært både bokstavelige og symbolske jordskjelv nå i de kritiske siste dager. (2. Timoteus 3: 1) Men ingen av disse rystelsene er det siste, store jordskjelvet som Johannes får se da det sjette seglet blir åpnet. Det er slutt på de rystelsene som bare er forløpere. Nå kommer et stort jordskjelv, et jordskjelv som mennesker aldri har opplevd maken til. Dette jordskjelvet er så stort at de rystelsene det forårsaker, ikke lar seg måle på Richters skala eller på noe måleapparat. Dette er ikke en rystelse som rammer et begrenset område, men et voldsomt jordskjelv som ødelegger hele «jorden», det vil si hele det fordervede menneskelige samfunn.

14. a) Hvilken profeti forutsier et stort jordskjelv og følgene av det? b) Hva må Joels profeti og Åpenbaringen 6: 12, 13 sikte til?

¹⁴ Andre av Jehovas profeter har forutsagt et slikt jordskjelv og dets katastrofale følger. Omkring år 820 fvt. talte for eksempel Joel om «Jehovas store og fryktinngytende dag» som skulle komme. Han sa at da skulle «solen . . . bli forvandlet til mørke og månen til blod». Senere tilføyde han: «Skarer, skarer er det på avgjørelsens lavslette, for Jehovas dag er nær på avgjørelsens lavslette. Sol og måne skal sannelig formørkes og stjernene trekke sitt klare lys tilbake. Og Jehova selv skal brøle fra Sion, og fra Jerusalem skal han la sin røst lyde. Og himmel og jord skal i sannhet riste; men Jehova skal være en tilflukt for sitt folk og en festning for Israels sønner.» (Joel 2: 31; 3: 14—16) Dette jordskjelvet kan bare sikte til Jehovas domsfullbyrdelse i den store trengsel. (Matteus 24: 21) Det er derfor logisk å trekke den slutning at den parallelle beretningen i Åpenbaringen 6: 12, 13 får samme anvendelse. — Se også Jeremia 10: 10; Sefanja 1: 14, 15.

15. Hvilken kraftig rystelse forutsa profeten Habakkuk?

¹⁵ Om lag 200 år etter Joels tid sa profeten Habakkuk i bønn til sin Gud: «Jehova, jeg har hørt budskapet om deg. Jeg er blitt redd, Jehova, for din virksomhet. Kall den til live i årenes midte! Måtte du gjøre den kjent i årenes midte. Måtte du under opphisselsen huske å vise barmhjertighet.» Hvordan ville Jehovas ’opphisselse’ komme til uttrykk? Habakkuk kommer med en malende beskrivelse av den store trengsel og sier om Jehova: «Han stod stille, så han kunne få jorden til å riste. Han så og fikk deretter nasjoner til å hoppe. . . . Med fordømmelse skred du fram over jorden. I vrede gikk du i gang med å treske nasjonene. Så vil jeg for min del likevel juble i Jehova; jeg vil glede meg i min frelses Gud.» (Habakkuk 3: 1, 2, 6, 12, 18) For en kraftig rystelse Jehova vil forårsake over hele jorden når han tresker nasjonene!

16. a) Hva forutsa profeten Esekiel om den tiden da Satan retter sitt endelige angrep mot Guds folk? b) Hva blir resultatet av det store jordskjelvet i Åpenbaringen 6: 12?

¹⁶ Esekiel forutsa også at når Gog av Magog (Satan i hans fornedrede tilstand) retter sitt endelige angrep mot Guds folk, vil Jehova la «et stort jordskjelv inntreffe på Israels jord». (Esekiel 38: 18, 19) Selv om bokstavelige jordskjelv kan være inne i bildet, må vi huske at Åpenbaringen er skrevet i tegn. Denne profetien og de andre siterte profetiene er i høyeste grad symbolske. Det som blir åpenbart da det sjette seglet blir åpnet, er følgelig kulminasjonen av alle rystelser av denne jordiske tingenes ordning — det store jordskjelvet hvor alle mennesker som er i opposisjon til Guds overherredømme, blir tilintetgjort.

En mørkets tid

17. Hvordan berører det store jordskjelvet solen, månen og stjernene?

¹⁷ Som Johannes videre viser, skjer det skremmende ting som også berører himmelen, i forbindelse med det store jordskjelvet. Johannes sier: «Og solen ble svart som sekkelerret av hår, og hele månen ble som blod, og himmelens stjerner falt til jorden, som når et fikentre som blir ristet av en kraftig vind, kaster sine umodne fikener.» (Åpenbaringen 6: 12b, 13) For et eiendommelig fenomen! Kan du forestille deg det skremmende mørket som ville oppstå hvis profetien fikk en bokstavelig oppfyllelse? Det ville ikke være noe varmt, behagelig sollys om dagen, ikke noe mildt, sølvglinsende måneskinn om natten. Og de utallige stjernene ville ikke lenger funkle på himmelen. I stedet ville det være et uhyggelig, tykt mørke. — Jevnfør Matteus 24: 29.

18. Hvordan ’ble himlene mørke’ for Jerusalem i 607 fvt.?

¹⁸ Det var forutsagt at et slikt mørke ville ramme det gamle Israel i åndelig forstand. Jeremia skrev: «En ødslig ødemark er hva hele landet skal bli, og skal jeg ikke gjennomføre en fullstendig utryddelse? Derfor skal landet sørge, og himlene der oppe skal sannelig bli mørke.» (Jeremia 4: 27, 28) I 607 fvt., da denne profetien ble oppfylt, var situasjonen virkelig mørk for Jehovas folk. Hovedstaden, Jerusalem, falt for babylonerne. Templet ble ødelagt, og landet ble forlatt. Det var ikke noe lys fra himmelen som gav dem trøst. Det var i stedet slik som Jeremia fylt av sorg sa til Jehova: «Du har drept; du har ikke vist noen medynk. Du har sperret adgangen til deg selv med en skymasse, for at ingen bønn skal trenge igjennom.» (Klagesangene 3: 43, 44) For Jerusalem betydde dette himmelske mørket død og ødeleggelse.

19. a) Hvordan beskriver Guds profet Jesaja et lignende mørke på himmelen i forbindelse med det gamle Babylon? b) Når og hvordan ble Jesajas profeti oppfylt?

¹⁹ Senere betydde et lignende mørke ulykke for det gamle Babylon. Guds profet skrev under inspirasjon: «Se, Jehovas dag kommer, grusom, med både heftig vrede og brennende vrede, for å gjøre landet til noe en forferdes over, og for å utslette landets syndere derfra. For himlenes stjerner og deres Kesil-stjernebilder skal ikke la sitt lys stråle ut; solen skal i sannhet formørkes når den står opp, og månen skal ikke la sitt lys skinne. Og jeg skal sannelig hjemsøke det fruktbare land for dets ondskap og de ugudelige for deres misgjerning.» (Jesaja 13: 9—11) Denne profetien ble oppfylt i 539 fvt., da Babylon falt for mederne og perserne. Den beskriver på en treffende måte hvor svart og håpløs situasjonen var, ja, hvor mørkt det var for Babylon da det for bestandig falt fra sin stilling som den ledende verdensmakt.

20. Hvordan kommer det til å gå med denne tingenes ordning når det store jordskjelvet kommer?

²⁰ Når det store jordskjelvet kommer, vil hele denne verdensordning bli rammet av et fortvilelsens mørke. De klare, skinnende lyskildene i Satans jordiske ordning vil ikke sende ut noen håpets stråler. Allerede i dag er verdens politiske ledere, særlig innen kristenheten, beryktet for sin korrupsjon, sine løgner og sitt umoralske levesett. (Jesaja 28: 14—19) De er ikke lenger til å stole på. Deres blafrende lys vil slokne helt når Jehova fullbyrder sin dom. Deres månelignende innflytelse på jordens anliggender vil bli avslørt som blodig og dødbringende. Deres verdslige superstjerner vil slokne som fallende meteoritter og bli spredt for vinden som umodne fikener i et forrykende uvær. Hele jorden kommer til å ryste når det kommer «en stor trengsel, en slik som det ikke har vært siden verdens begynnelse og inntil nå, nei som det heller ikke mer skal bli». (Matteus 24: 21) For noen skremmende utsikter dette er!

«Himmelen» forsvinner

21. Hva får Johannes se i sitt syn med hensyn til «himmelen» og «hvert fjell og hver øy»?

²¹ Johannes forteller videre om sitt syn: «Og himmelen forsvant som en bokrull som blir rullet sammen, og hvert fjell og hver øy ble flyttet fra sitt sted.» (Åpenbaringen 6: 14) Det er tydelig at dette ikke gjelder den bokstavelige himmelen eller bokstavelige fjell og øyer. Men hva er «himmelen», ’fjellene’ og ’øyene’ et bilde på?

22. Hva slags ’himler’ var det som ble «rullet sammen som en bokrull» i Edom?

²² Når det gjelder «himmelen», får vi hjelp til å forstå hva den er et bilde på, av en lignende profeti som forteller at Jehova er vred på alle nasjonene: «Og alle i himlenes hær skal råtne bort. Og himlene skal bli rullet sammen som en bokrull.» (Jesaja 34: 4) Det var særlig Edom dette gikk ut over. Hvordan? Edom ble beseiret av babylonerne kort tid etter Jerusalems ødeleggelse i 607 fvt. Det finnes ingen beretning fra den tiden om at det skjedde noe ekstraordinært i de bokstavelige himler. Men det skjedde katastrofale ting i Edoms ’himler’.e De som hadde regjeringsmakten i Edom, ble styrtet fra sin opphøyde, himmellignende stilling. (Jesaja 34: 5) De ble billedlig talt «rullet sammen» og lagt til side, som en gammel bokrull som ingen lenger hadde bruk for.

23. Hva er den ’himmelen’ som skal ’forsvinne som en bokrull’, og hvordan bekrefter Peters ord denne forståelsen?

²³ Den ’himmelen’ som skal ’forsvinne som en bokrull’, er følgelig de gudsfiendtlige regjeringene her på jorden. De vil bli fjernet for bestandig av den seierrike rytteren på den hvite hesten. (Åpenbaringen 19: 11—16, 19—21) Det blir bekreftet av det apostelen Peter sa da han så fram til de begivenhetene som det som skjedde da det sjette seglet ble åpnet, var et bilde på: «De himler og den jord som nå er, [er] spart til ild og blir holdt i forvaring til den dag da de ugudelige menneskene skal dømmes og tilintetgjøres.» (2. Peter 3: 7) Men hva med uttrykket «hvert fjell og hver øy ble flyttet fra sitt sted»?

24. a) I hvilken forbindelse sier Bibelens profetier at fjell og øyer rister eller blir ustabile? b) Hvordan ’ristet fjell’ da Ninive falt?

²⁴ Bibelens profetier sier at fjell og øyer rister eller på andre måter blir ustabile, når de beskriver tider med store politiske omveltninger. Da profeten Nahum forutsa Jehovas domsfullbyrdelser over Ninive, skrev han: «Fjell har ristet på grunn av ham, og høydene har smeltet. Og jorden vil bli løftet opp på grunn av hans ansikt.» (Nahum 1: 5) Det finnes ingen beretning om at bokstavelige fjell ristet da Ninive falt i 632 fvt. Men en verdensmakt som før tilsynelatende hadde hatt styrke som et fjell, falt plutselig. — Jevnfør Jeremia 4: 24.

25. Hvordan kommer «hvert fjell og hver øy» til å bli flyttet fra sitt sted når denne tingenes ordning ender?

²⁵ Det er derfor logisk å trekke den slutning at «hvert fjell og hver øy» som blir nevnt idet det sjette seglet blir åpnet, er denne verdens politiske regjeringer og deres underordnede organisasjoner. I manges øyne har de vært svært så stabile. Men de vil bli ristet fra sitt sted, til forferdelse og bestyrtelse for dem som har satt sin lit til dem. Som profetien videre viser, kommer det ikke til å herske noen tvil om at Jehovas og hans Sønns store dag, vredens og hevnens dag, er kommet! Det blir den siste og endelige rystelse, som fjerner hele Satans organisasjon!

«Fall over oss og skjul oss»

26. Hva kommer mennesker som er i opposisjon til Guds overherredømme, til å gjøre, og hvordan vil de gi uttrykk for sin redsel?

²⁶ Johannes fortsetter: «Og jordens konger og stormennene og de militære befalingsmennene og de rike og de sterke og hver slave og hver fri skjulte seg i hulene og i fjellenes klipper. Og de sier stadig til fjellene og til klippene: ’Fall over oss og skjul oss for ansiktet til ham som sitter på tronen, og for Lammets vrede, for deres vredes store dag er kommet, og hvem kan bli stående?’» — Åpenbaringen 6: 15—17.

27. Hva skulle de troløse israelittene i Samaria rope, og hvordan ble dette oppfylt?

²⁷ Da Hosea kunngjorde Jehovas dom over Samaria, hovedstaden i det nordlige riket, Israel, sa han: «Bet-Avens offerhauger, Israels synd, skal virkelig bli tilintetgjort. Ja, torner og tistler skal komme opp på deres altere. Og folk skal til og med si til fjellene: ’Skjul oss!’, og til høydene: ’Fall over oss!’» (Hosea 10: 8) Hvordan ble disse ordene oppfylt? Da Samaria falt for de grusomme assyrerne i 740 fvt., hadde israelittene ingen steder de kunne flykte til. Hoseas ord uttrykker det erobrede folkets følelse av hjelpeløshet og redsel og av å være forlatt. Verken de bokstavelige haugene eller de fjellignende institusjonene i Samaria kunne beskytte dem, selv om de før hadde virket svært så stabile.

28. a) Hva sa Jesus til kvinnene i Jerusalem? b) Hvordan gikk Jesu ord i oppfyllelse?

²⁸ Da Jesus ble ført til retterstedet av romerske soldater, sa han til kvinnene i Jerusalem: «Det skal komme dager da folk skal si: ’Lykkelige er de ufruktbare kvinner og de morsliv som ikke fødte, og de bryster som ikke gav die!’ Da skal de begynne å si til fjellene: ’Fall over oss!’ og til høydene: ’Skjul oss!’» (Lukas 23: 29, 30) Romernes ødeleggelse av Jerusalem i år 70 er godt dokumentert. Det er tydelig at Jesu ord hadde samme betydning som Hoseas ord. Det fantes ikke noe skjulested for de jødene som var igjen i Judea. Enten de prøvde å skjule seg i Jerusalem eller flyktet til festningen på toppen av fjellet Masada, unnslapp de ikke fullbyrdelsen av Jehovas dom.

29. a) Hva kommer til å skje med dem som har støttet denne tingenes ordning, når Jehovas vredes dag kommer? b) Hvilken profeti som Jesus uttalte, vil bli oppfylt når Jehova gir uttrykk for sin vrede?

²⁹ Åpningen av det sjette seglet har vist at noe lignende vil skje på Jehovas kommende vredes dag. Når denne jordiske tingenes ordning blir ristet for siste gang, vil de som har støttet den, lete desperat etter et skjulested, men de kommer ikke til å finne noe. Den falske religion, Babylon den store, har allerede sviktet dem fullstendig. Verken huler i bokstavelige fjell eller symbolske, fjellignende politiske og kommersielle organisasjoner vil kunne tilby dem økonomisk sikkerhet eller noen annen form for hjelp. Ingenting vil kunne verne dem mot Jehovas vrede. Jesus beskrev den redsel de kommer til å føle: «Da skal Menneskesønnens tegn vise seg i himmelen, og da skal alle stammene på jorden slå seg selv i jammer, og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med makt og stor herlighet.» — Matteus 24: 30.

30. a) Hva ligger i spørsmålet: «Hvem kan bli stående?» b) Vil noen kunne bli stående når Jehova fullbyrder sin dom?

³⁰ Ja, de som ikke har villet anerkjenne den makt og myndighet den seierrike rytteren på den hvite hesten har, vil bli tvunget til å innrømme at de har tatt feil. Mennesker som villig har vært en del av Slangens ætt, vil bli tilintetgjort når Satans verden forgår. (1. Mosebok 3: 15; 1. Johannes 2: 17) Verdenssituasjonen kommer da til å være slik at mange i virkeligheten spør: «Hvem kan bli stående?» De vil tydeligvis trekke den slutning at ingen vil kunne bli stående godkjent for Jehovas åsyn på den dag han fullbyrder sin dom. Men de vil ta feil, noe Åpenbaringsboken videre viser.

[Fotnoter]

[Ramme/bilde på side 105]

1914 forutsagt

«Det var i 606 f. Kr. Guds rike endte, kronen ble fjernet, og hele jorden ble overgitt til hedningene. 2520 år fra 606 f. Kr. ender i 1914 e. Kr.»f — The Three Worlds, utgitt i 1877, side 83.

«Bibelen påpeker klart og bestemt at ’hedningenes tider’ er et tidsrom på 2520 år, som begynte år 606 f. K. og ender 1914 e. K.» — Studier i Skriften, bind II, skrevet av C.T. Russell og utgitt på engelsk i 1889 og på dansk-norsk i 1895, kapittel 4.

Charles Taze Russell og de han studerte Bibelen sammen med, forstod flere tiår i forveien at 1914 ville avmerke slutten på «hedningenes tider». (Lukas 21: 24, King James Version) Selv om de på dette tidlige tidspunkt ikke fullt ut forstod hva det ville bety, var de overbevist om at 1914 kom til å bli et vendepunkt i verdenshistorien, og det fikk de rett i. Legg merke til følgende sitat fra en avis:

«Det forferdelige krigsutbruddet i Europa har oppfylt en usedvanlig profeti. I et kvart århundre har nå de ’internasjonale bibelstudenter’, best kjent som ’millennistene’, både ved hjelp av forkynnere og pressen kunngjort for verden at den vredens dag som det er profetert om i Bibelen, skulle komme i 1914. ’Se opp for 1914!’ er blitt ropt ut av hundrevis av reisende evangelister.» — New York-avisen The World, 30. august 1914.

[Fotnote]

[Ramme på side 106]

1914 — et vendepunkt

Verket Politikens Verdenshistorie — Historiens magt og mening, utgitt i København i 1987, kommer med følgende iakttagelse på side 40:

«Det 19. århundres framskrittstro fikk et avgjørende knekk i 1914. Den danske historiker og politiker Peter Munch skrev optimistisk året før krigsutbruddet: ’All sannsynlighet taler for at vi ikke vil komme til å oppleve noen krig mellom europeiske stormakter. «Krigsfaren» vil drive over også i framtiden, som den har gjort det gang på gang siden 1871.’

I hans erindringer kan man derimot lese: ’Krigens utbrudd i 1914 er det store vendepunkt i menneskehetens historie. Fra en lys framgangstid, hvor arbeidet kunne øves i rimelig trygghet, gikk vi over til en ulykkenes, uhyggens og hatets tid, hvor alt var utrygghet. Ingen kunne vite, og ingen kan nå vite, om den mørke tid vi da gled inn i, vil bli til varig ødeleggelse av hele den kultur menneskene gjennom årtusener har skapt seg.’»

[Bilde på side 110]

’Hvert fjell ble flyttet fra sitt sted’

[Bilde på side 111]

De skjulte seg i hulene