Åpenbaringen
6 Jeg så Lammet+ åpne det første av de sju seglene,+ og jeg hørte en av de fire levende skapningene+ si med en røst lik torden: «Kom!» 2 Da så jeg en hvit hest,+ og han som satt på den, hadde en bue. Det ble gitt ham en krone,+ og han dro ut seirende og for å fullføre sin seier.+
3 Da Lammet åpnet det andre seglet, hørte jeg den andre levende skapningen+ si: «Kom!» 4 Og det kom ut en annen hest, en som var ildrød. Han som satt på den, fikk makt til å ta freden bort fra jorden, så folk skulle slakte hverandre ned. Og det ble gitt ham et stort sverd.+
5 Da Lammet åpnet det tredje seglet,+ hørte jeg den tredje levende skapningen+ si: «Kom!» Og jeg så en svart hest. Han som satt på den, hadde en skålvekt i hånden. 6 Jeg hørte noe som var lik en røst som kom fra midten der de fire levende skapningene var. Den sa: «En liter* hvete for en denạr*+ og tre liter bygg for en denạr. Og du må ikke skade* olivenoljen og vinen.»+
7 Da Lammet åpnet det fjerde seglet, hørte jeg den fjerde levende skapningen+ si: «Kom!» 8 Og jeg så en blek hest, og han som satt på den, hadde navnet Døden. Og graven* fulgte like etter ham. De fikk makt over fjerdedelen av jorden – makt til å drepe med et langt sverd og matmangel+ og dødelige sykdommer og ved villdyrene på jorden.+
9 Da Lammet åpnet det femte seglet, så jeg under alteret+ sjelene*+ til dem som var blitt drept på grunn av Guds ord og på grunn av det vitnearbeidet de hadde utført.+ 10 De ropte høyt: «Suverene Herre, du som er hellig og sann,+ hvor lenge skal du vente før du dømmer dem som bor på jorden, og tar hevn fordi vårt blod er blitt utøst?»+ 11 Og hver av dem fikk en hvit lang kjortel,+ og de fikk beskjed om å hvile en liten stund til, fram til tallet på deres medslaver og deres brødre var fullt, de som skulle bli drept, slik de selv var blitt.+
12 Og jeg så Lammet åpne det sjette seglet. Da kom det et stort jordskjelv. Solen ble mørk som svart sekkelerret laget av hår,* hele månen ble som blod,+ 13 og himmelens stjerner falt ned på jorden, som når umodne fikener faller fra et fikentre som blir ristet av en kraftig vind. 14 Og himmelen forsvant som en bokrull som blir rullet sammen,+ og hvert fjell og hver øy ble flyttet fra sitt sted.+ 15 Jordens konger, de høye embetsmennene, de militære lederne, de rike, de sterke, hver slave og hver fri gjemte seg i hulene og blant klippene i fjellene.+ 16 Og de sier hele tiden til fjellene og klippene: «Fall over oss+ og skjul oss for ansiktet til ham som sitter på tronen,+ og for Lammets vrede.+ 17 For deres vredes store dag er kommet,+ og hvem kan da bli stående?»+