IBENHOLT

[hebr. hovnịm].

Det hebraiske ordet antas å betegne ved fra treet Diospyros ebenum eller lignende arter i samme slekt. Dette er høye trær med enkle blad og klokkeformete blomster. Den ytterste veden er myk og hvit, mens kjerneveden, som blir opptil ca. 50 cm i diameter, er hard, tett og svært holdbar og er mørkebrun eller svart. Den blir svært glansfull ved polering. På grunn av disse egenskapene er kjerneveden et ettertraktet materiale til finere møbler, til prydgjenstander og til innlegningsarbeider sammen med elfenben. Blant hedenske folkeslag har man dessuten framstilt gudebilder av den.

Ibenholt blir nevnt bare én gang i Bibelen, i Esekiel 27: 15, hvor det omtales som en handelsvare. Det elfenbenet og den ibenholten som blir nevnt i dette verset, kan ha blitt importert fra India eller Sri Lanka, kanskje over Arabiahavet og opp Rødehavet og videre over land. En annen mulighet er at det ble importert fra Nubia i det nordøstlige Afrika. Ibenholt ble høyt verdsatt av oldtidens egyptere, og man har funnet gjenstander av ibenholt i egyptiske graver.