De kristnes syn på de høyere myndigheter
«Hver sjel skal underordne seg under de høyere myndigheter, for det er ingen myndighet uten av Gud; de bestående myndigheter er satt i sine relative stillinger av Gud.» — ROMERNE 13: 1, NW.
1, 2. a) Hvorfor var Paulus fange i Roma? b) Hvilke spørsmål oppstår i forbindelse med det at Paulus innanket sin sak for keiseren?
APOSTELEN Paulus skrev det ovenstående til romerne omkring år 56 e.Kr. Noen år senere befant han seg i Roma som fange. Hvorfor? Han var blitt angrepet av en pøbelflokk i Jerusalem og reddet av romerske soldater. Deretter var han blitt ført til Cæsarea, hvor det ble rettet falske anklager mot ham. Han forsvarte seg godt da han stod foran Feliks, den romerske landshøvdingen. Feliks, som håpet å få en bestikkelse, holdt ham som fange i to år. Til slutt henvendte Paulus seg til den neste landshøvdingen, Festus, og krevde at hans sak måtte bli lagt fram for keiseren. — Apostlenes gjerninger 21: 27—32; 24: 1 til 25: 12.
2 Dette hadde han rett til som romersk borger. Men var det konsekvent av Paulus å innanke sin sak for denne keiserlige myndighetsperson når Jesus hadde omtalt Satan som «denne verdens fyrste», og når Paulus selv hadde kalt Satan «denne verdens gud»? (Johannes 14: 30; 2. Korinter 4: 4) Eller hadde denne romerske myndighetsperson en ’relativ stilling’ som gjorde at det var tilbørlig av Paulus å henvende seg til ham for å oppnå beskyttelse av sine rettigheter? Apostlene hadde jo tidligere sagt: «En skal lyde Gud mer enn mennesker.» Innebærer dette at de kristne kan adlyde menneskelige herskere så sant det ikke er forbundet med ulydighet mot Gud? — Apostlenes gjerninger 5: 29.
3. Hvilket modent syn legger Paulus for dagen, og hvordan kommer samvittigheten inn i bildet?
3 Paulus hjelper oss til å få svar på disse spørsmålene i sitt brev til romerne, hvor han legger for dagen et modent syn på menneskers styre. I Romerne 13: 1—7 viser Paulus tydelig hvilken rolle en kristens samvittighet må spille når det gjelder å finne den rette balanse mellom fullstendig lydighet mot den høyeste myndighet, Jehova Gud, og relativ lydighet mot «de høyere myndigheter».
Hvem er de høyere myndigheter?
4. Hvilken korrigering i vår oppfatning ble foretatt i 1962, og hvilke spørsmål oppstår i den forbindelse?
4 I noen år, fram til 1962, mente Jehovas vitner at de høyere myndigheter var Jehova Gud og Kristus Jesus. Men i samsvar med Ordspråkene 4: 18 har lyset vokst, og denne oppfatningen ble korrigert. Noen stiller seg kanskje visse spørsmål i denne forbindelse. Er det riktig som vi nå sier, at disse myndighetene er de konger, presidenter, statsministere, borgermestere, dommere og andre som utøver verdslig, politisk makt i verden, og at vi er forpliktet til å underordne oss under dem i relativ forstand?
5. Hvordan viser den sammenhengen Romerne 13: 1 står i, hvem som utgjør de høyere myndigheter, og hvordan støtter forskjellige bibeloversettelser denne oppfatningen?
5 Irenaeus, en forfatter som levde i det andre århundre etter Kristus, sa at noen på hans tid mente at Paulus skrev om «englemakter [eller] usynlige herskere» i Romerne 13: 1. Irenaeus selv, derimot, betraktet de høyere myndigheter som «faktiske, menneskelige myndigheter». Den sammenhengen Paulus’ uttalelse står i, viser at Irenaeus hadde rett. I avslutningsordene i kapittel 12 i brevet til romerne forklarer Paulus hvordan de kristne bør opptre overfor «alle mennesker». Han sier at de til og med bør behandle sine ’uvenner’ kjærlig og hensynsfullt. (Romerne 12: 17—21) Uttrykket «alle mennesker» gjelder tydeligvis mennesker utenfor den kristne menighet. De «høyere myndigheter» som Paulus deretter skriver om, må derfor også være myndigheter utenfor den kristne menighet. I denne forbindelse kan vi merke oss hvordan forskjellige oversettelser gjengir den første delen av Romerne 13: 1: «Enhver skal være lydig mot de myndigheter han har over seg» (den norske oversettelsen av 1978/85); «enhver må adlyde statlige myndigheter» (Today’s English Version); «enhver må adlyde de borgerlige myndigheter». — Phillips’ New Testament in Modern English.
6. Hvordan viser det Paulus sa om å betale skatt og toll, at de høyere myndigheter er de verdslige myndigheter?
6 Paulus sier videre at disse myndighetene krever skatt og toll. (Romerne 13: 6, 7, NW) Den kristne menighet krever ikke skatt eller toll, og det gjør heller ikke Jehova eller Jesus eller andre «usynlige herskere». (2. Korinter 9: 7) Skatt betales bare til verdslige myndigheter. De greske ordene for «skatt» og «toll» som Paulus benytter i Romerne 13: 7, sikter spesielt til avgifter som betales til staten.a
7, 8. a) Hvordan harmonerer forskjellige skriftsteder med den oppfatning at de kristne skal underordne seg under denne verdens politiske myndigheter? b) Bare når vil de kristne ikke føye seg etter myndighetenes pålegg?
7 Paulus’ formaning om at vi skal underordne oss under de høyere myndigheter, harmonerer dessuten med Jesu befaling om at vi skal «gi keiseren hva keiserens er». «Keiseren» betyr her de verdslige myndigheter. (Matteus 22: 21) Den stemmer også med det som Paulus senere skrev til Titus: «Du skal minne dem om å underordne seg under styremaktene og myndighetene, rette seg etter dem og være villige til å gjøre alt som er godt.» (Titus 3: 1) Når myndighetene pålegger kristne å være med på visse samfunnsvirksomheter, vil de kristne med rette føye seg etter pålegget så sant de virksomhetene det gjelder, ikke er kompromisshandlinger som kommer i stedet for en ubibelsk tjeneste, eller så sant de ikke på andre måter innebærer en krenkelse av bibelske prinsipper, for eksempel det som vi finner i Jesaja 2: 4.
8 Også Peter bekreftet at vi skal underordne oss under denne verdens verdslige myndigheter. Han sa: «Dere skal for Herrens skyld underordne dere under enhver myndighet blant menneskene, enten det er keiseren, den øverste, eller landshøvdingene som han har utsendt; de skal straffe dem som gjør det onde, og påskjønne dem som gjør det gode.» (1. Peter 2: 13, 14) I overensstemmelse med dette vil kristne mennesker også rette seg etter den formaningen Paulus gav Timoteus: «Nå formaner jeg dere framfor alt å bære fram bønner og påkallelse, forbønner og takk for alle mennesker. Be for konger og alle som har en høy stilling, så vi kan føre et stille og fredelig liv.»b — 1. Timoteus 2: 1, 2.
9. Hvorfor nedvurderer vi ikke Jehova ved å omtale verdslige myndigheter som «høyere»?
9 Reduserer vi på noen måte den ære vi skylder Jehova, når vi bruker betegnelsen «høyere» om verdslige myndigheter? Nei, for Jehova er langt mer enn bare høyere. Han er «den suverene Herre», «Den Høyeste». (Salme 73: 28, NW; Daniel 7: 18, 22, 25, 27; Åpenbaringen 4: 11; 6: 10, NW) Det at vi underordner oss under menneskelige myndigheter på en tilbørlig måte, forringer på ingen måte vår tilbedelse av den høyeste myndighet, den suverene Herre, Jehova. I hvilken utstrekning er så disse myndigheter høyere? De er bare høyere i forhold til andre mennesker og innen sitt eget virkeområde. De har ansvaret for å styre og beskytte menneskelige samfunn, og i denne forbindelse fastsetter de regler for hvordan offentlige anliggender skal gjennomføres.
«Satt i sine relative stillinger av Gud»
10. a) Hva viser Paulus’ uttalelse om de høyere myndigheters innsettelse i sine stillinger om Jehovas egen myndighet? b) Hva har Jehova tillatt med hensyn til innsettelsen av visse herskere i deres stillinger, og hvordan blir hans tjenere derved prøvd?
10 Det at Jehova Gud står over de verdslige myndigheter, fremgår også av at disse myndigheter er «satt i sine relative stillinger av Gud». Men i forbindelse med denne uttalelsen oppstår det et spørsmål. Noen år etter at Paulus skrev disse ordene, gav den romerske keiser Nero støtet til en ondskapsfull forfølgelse av kristne. Hadde Gud personlig satt Nero i den stillingen han hadde? Langt ifra! Det er ikke slik at hver enkelt hersker er utvalgt av Gud og innsatt i sitt embete ’av Guds nåde’. Nei, ved Satans manipulasjoner kommer av og til hensynsløse mennesker i herskerstillinger, og Jehova tillater dette og likeledes de prøvelser som slike herskere fører over hans tjenere, som arbeider for å bevare sin ulastelighet. — Jevnfør Job 2: 2—10.
11, 12. Hvilke eksempler har vi på at Jehova personlig har bevirket at verdslige myndigheter er blitt innsatt eller avsatt?
11 Det har likevel forekommet at Jehova personlig har grepet inn overfor visse herskere eller riker av hensyn til sin opphøyde hensikt. På Abrahams tid fikk for eksempel kanaaneerne lov til å bli boende i Kanaan. Men senere fjernet Jehova dem og gav landet til Abrahams ætt. Mens israelittene var på vandring i ørkenen, lot Jehova dem ikke få lov til å innta Ammon, Moab og Se’ir-fjellene. Men han befalte dem å knuse rikene til Sihon og Og. — 1. Mosebok 15: 18—21; 24: 37; 2. Mosebok 34: 11; 5. Mosebok 2: 4, 5, 9, 19, 24; 3: 1, 2.
12 Etter at israelittene hadde bosatt seg i Kanaan, fortsatte Jehova å være direkte interessert i myndigheter som angikk hans folk. Til sine tider, når israelittene syndet, tillot Jehova at de ble dominert av hedenske myndigheter. Når de angret, fjernet han disse myndighetenes dominans over landet. (Dommerne 2: 11—23) Til slutt tillot han at Juda i likhet med mange andre nasjoner kom under Babylons herredømme. (Jesaja 14: 28 til 19: 17; 23: 1—12; 39: 5—7) Etter at israelittene havnet i landflyktighet i Babylon, forutsa Jehova visse verdensmakters oppkomst og fall. Det dreide seg om verdensmakter som skulle komme til å angå hans folk fra Babylons dager og fram til vår tid. — Daniel, kapitlene 2, 7, 8 og 11.
13. a) Hvorfor satte Jehova grenser mellom folkene ifølge Moses’ sang? b) Hvorfor sørget Gud senere for at israelittene kom tilbake til sitt land?
13 Moses sang følgende om Jehova: «Da Den Høyeste gav folkeslagene land og skilte menneskene fra hverandre, satte han grenser mellom folkene etter tallet på Israels sønner. [Jehovas] del ble hans eget folk, Jakob ble hans arvelodd.» (5. Mosebok 32: 8, 9; jevnfør Apostlenes gjerninger 17: 26.) Ja, for å gjennomføre sine hensikter erklærte Gud den gang hvilke myndigheter som skulle bestå, og hvilke som skulle forgå. På den måten innsatte han Abrahams etterkommere som arvinger til et bestemt land, og senere sørget han for at de fikk komme tilbake til dette landet, slik at den lovte Ætt kunne stå fram der, akkurat som det var profetert. — Daniel 9: 25, 26, vers 25 fra EN; Mika 5: 1.
14. I hvilken forstand setter Jehova vanligvis menneskelige myndigheter i deres relative stillinger?
14 I de fleste tilfelle setter Jehova Gud de forskjellige herskere i deres relative stillinger i den forstand at han tillater at mennesker tar seg stillinger som gir dem en viss myndighet i forhold til hverandre, men de vil alltid være lavere stilt i forhold til Gud. Da Jesus stod foran Pontius Pilatus, sa han derfor til denne herskeren: «Du hadde ingen makt [myndighet, NW] over meg dersom den ikke var gitt deg ovenfra.» (Johannes 19: 11) Dette betydde ikke at Pilatus var personlig innsatt i sin stilling av Gud, men det betydde at når han hadde myndighet til å bestemme om Jesus skulle leve eller dø, så var det utelukkende fordi Gud tillot det.
«Denne verdens gud»
15. Hvordan utøver Satan myndighet i denne verden?
15 Hva så med Bibelens uttalelse om at Satan er denne verdens gud eller fyrste? (Johannes 12: 31; 2. Korinter 4: 4) Ja, hva med den hovmodige påstanden Satan kom med overfor Jesus da han viste ham alle verdens riker og sa: «All denne myndighet . . . er blitt overgitt til meg, og jeg gir det til hvem jeg vil»? (Lukas 4: 6, NW) Jesus tilbakeviste ikke Satans hovmodige påstand. Satans ord stemmer også med det som Paulus senere skrev til efeserne: «Vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod, men mot makter og myndigheter, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.» (Efeserne 6: 12) Dessuten blir Satan i Åpenbaringsboken billedlig fremstilt som en stor drake som gir «sin kraft og sin trone og stor makt» til et dyr som står som et symbol på verdens politiske system. — Åpenbaringen 13: 2.
16. a) Hva er det som viser at Satans myndighet er begrenset? b) Hvorfor tillater Jehova at Satan har myndighet blant menneskene?
16 Men legg merke til at den påstanden Satan kom med overfor Jesus, nemlig at «all denne myndighet . . . er blitt overgitt til meg», viser at også han er avhengig av en tillatelse for å utøve sin myndighet. Hvorfor innvilger Gud en slik tillatelse? Satan begynte å opptre som verdenshersker i Eden da han offentlig beskyldte Gud for å lyve og for å utøve sitt overherredømme med urette. (1. Mosebok 3: 1—6) Adam og Eva fulgte Satan og satte seg opp mot Jehova Gud. Ved den anledning kunne Jehova med fullkommen rett ha utryddet Satan og Adam og Eva. (1. Mosebok 2: 16, 17) Men Satans ord var faktisk en utfordring som var rettet mot Jehova personlig. I sin visdom tillot derfor Gud at Satan fikk fortsette å leve en stund, og at Adam og Eva fikk anledning til å formere seg før de døde. Derved sørget Gud for at det ble tid og mulighet til å få påvist usannheten i Satans utfordring. — 1. Mosebok 3: 15—19.
17, 18. a) Hvordan kan vi si at Satan er denne verdens gud? b) I hvilken forstand er det «ingen myndighet» i denne verden «uten av Gud»?
17 De begivenhetene som har funnet sted etter det som skjedde i Eden, har vist at Satans anklager var fullstendig løgnaktige. Adams etterkommere har ikke funnet lykke under Satans styre eller under menneskenes styre. (Forkynneren 8: 9) Derimot har Guds handlemåte overfor hans eget folk vært en demonstrasjon av Guds styres overlegenhet. (Jesaja 33: 22) Men ettersom de fleste av Adams etterkommere ikke aksepterer Jehovas overherredømme, dyrker de bevisst eller ubevisst Satan som sin gud. — Salme 14: 1; 1. Johannes 5: 19, LB.
18 De stridsspørsmålene som ble reist i Eden, vil snart bli avgjort. Guds rike vil fullt ut overta forvaltningen av menneskenes anliggender, og Satan vil bli kastet i avgrunnen. (Jesaja 11: 1—5; Åpenbaringen 20: 1—6) Men for å muliggjøre en ordnet tilværelse har det i mellomtiden vært nødvendig å ha en ordning eller et system blant menneskene. Jehova er «ikke uordens Gud, men fredens Gud». (1. Korinter 14: 33) Han har derfor tillatt at forskjellige myndighetssystemer har kommet i stand i de samfunnene som har utviklet seg utenfor Eden, og han har tillatt mennesker å utøve myndighet i denne ordningen. I den forstand er det «ingen myndighet uten av Gud».
Rettsindige myndigheter
19. Står enhver menneskelig hersker direkte under Satans kontroll?
19 Etter det som skjedde i Eden, har Satan hatt stor handlefrihet blant menneskene, og han har brukt denne friheten til å styre begivenhetene på jorden, i tråd med den hovmodige påstanden han kom med overfor Jesus. (Job 1: 7; Matteus 4: 1—10) Dette betyr imidlertid ikke at hver enkelt hersker i denne verden direkte underkaster seg Satans herredømme. Noen — for eksempel Nero i det første århundre og Adolf Hitler i vårt århundre — har lagt for dagen en virkelig satanisk ånd. Men det finnes andre som ikke har gjort det. Sergius Paulus, guvernøren på Kypros, var «en forstandig mann» som «ønsket å høre Guds ord». (Apostlenes gjerninger 13: 7) Gallio, guvernøren i Akaia, ville ikke la seg presse av de jødene som reiste sak mot Paulus. (Apostlenes gjerninger 18: 12—17) Også mange andre herskere har utøvd sin myndighet på en hederlig og samvittighetsfull måte. — Jevnfør Romerne 2: 15.
20, 21. Hvilke begivenheter i det 20. århundre viser at menneskelige herskere ikke alltid gjør Satans vilje?
20 I Åpenbaringsboken er det forutsagt at Jehova i løpet av «Herrens dag», som begynte i 1914, til og med skulle påvirke menneskelige myndigheter til å forpurre Satans hensikter. Åpenbaringsboken forteller om en elv, en bølge av forfølgelse som Satan slipper løs mot de salvede kristne, og denne elven skulle bli slukt av «jorden». (Åpenbaringen 1: 10, NW; 12: 16) Elementer som hører med til «jorden», til det menneskelige samfunn som nå eksisterer på jorden, skulle beskytte Jehovas folk mot Satans forfølgelse.
21 Har dette skjedd? Ja. I 1930- og 1940-årene ble det for eksempel øvd sterkt press på Jehovas vitner i De forente stater. De ble angrepet av pøbelflokker og utsatt for hyppige, urettmessige arrestasjoner. De fikk hjelp ved at De forente staters høyesterett avsa en rekke dommer som fastslo at deres arbeid var lovlig. Også på andre steder har myndighetene kommet Guds folk til unnsetning. For omkring 40 år siden ble to av Jehovas vitner i Irland angrepet av en katolsk pøbelflokk i byen Cork. En politimann på stedet kom vitnene til unnsetning, og en domstol satte angriperne på plass. Så sent som i fjor ble det ved et administrasjonsmøte på Fiji fremmet et forslag om å forby Jehovas vitners virksomhet. En av øvrighetspersonene forsvarte frimodig Jehovas vitner, og det var en lett sak å få nedstemt forslaget.
22. Hvilke spørsmål blir behandlet senere?
22 Verdslige myndigheter tjener altså ikke alltid Satans hensikter. Kristne kan være underordnet de høyere myndigheter uten å være underordnet Satan selv. Ja, de kommer til å være underordnet slike myndigheter så lenge Gud tillater disse myndighetene å eksistere. Men hva innebærer det at de er underordnet disse myndighetene? Og hva kan de kristne til gjengjeld vente seg av de høyere myndigheter? Disse spørsmålene vil bli behandlet i de studieartiklene som begynner på side 18 og side 23 i dette bladet.
[Fotnoter]
a Se for eksempel hvordan ordet «skatt» (gresk: foʹros) blir brukt i Lukas 20: 22, og hvordan det greske ordet teʹlos blir brukt i Matteus 17: 25, hvor det er oversatt med «toll».
b Det greske substantivet som blir oversatt med «høy stilling», hy·pe·ro·kheʹ, er beslektet med verbet hy·pe·reʹkho. Ordgruppen «har over seg» i uttrykket «de myndigheter han har over seg» (Romerne 13: 1 ifølge den norske oversettelsen av 1978/85) er oversatt fra en form av nettopp dette greske verbet, noe som ytterligere bekrefter at disse «høyere myndigheter» (NW) er de verdslige myndigheter. Den gjengivelsen av Romerne 13: 1 som vi finner i The New English Bible, nemlig «enhver må underkaste seg de høyeste myndigheter», er ikke korrekt. Mennesker i ’høye stillinger’ er ikke de høyeste, selv om de kan være overordnet andre mennesker.
Hva svarer du?
◻ Hvem er de høyere myndigheter?
◻ Hvordan kan vi si: «Det er ingen myndighet uten av Gud»?
◻ Hvorfor tillater Gud at verden er underlagt Satans myndighet?
◻ På hvilken måte setter Gud menneskelige myndigheter i deres «relative stillinger»?
[Bilde på side 13]
Etter brannen i Roma la Nero en satanisk ånd for dagen
[Bilde på side 15]
Sergius Paulus, guvernøren på Kypros, ønsket å høre Guds ord