Den enslige stand — en dør til utvidet virksomhet
«[Det] innebærer stadig å stå til tjeneste for Herren uten å la seg distrahere.» — 1. KORINTER 7: 35.
1. Hvilke urovekkende meldinger fikk Paulus om de kristne i Korint?
APOSTELEN PAULUS var bekymret for sine kristne brødre i Korint i Hellas. Det hadde gått cirka fem år siden han hadde opprettet menigheten i denne velstående byen som var kjent for sin umoral. Nå, omkring år 55, befant han seg i Efesos i Lilleasia og hadde fått urovekkende meldinger fra Korint om at det var splittelser blant dem, og at de så gjennom fingrene med et alvorlig tilfelle av umoral. Han hadde dessuten fått et brev fra de kristne i Korint hvor de bad om rettledning i forbindelse med seksuelle forhold, sølibat, ekteskap, separasjon og gjengifte.
2. Hvordan ble tydeligvis de kristne i Korint påvirket av den utbredte umoralen i byen?
2 Den grove umoralen som florerte i Korint, så ut til å berøre den lokale menigheten på to måter. Den moralske utglidningen påvirket noen av de kristne til å tolerere umoral. (1. Korinter 5: 1; 6: 15—17) Andre gikk tydeligvis til den andre ytterlighet og reagerte på all den sanselige nytelsen i byen ved å anbefale seksuelt avhold, til og med for ektepar. — 1. Korinter 7: 5.
3. Hvilke spørsmål tok Paulus opp i begynnelsen av sitt første brev til korinterne?
3 I det lange brevet Paulus skrev til korinterne, tok han først opp det problemet som bestod i uenighet. (1. Korinter, kapitlene 1 til 4) Han formante dem til ikke å følge mennesker, noe som bare kan føre til skadelige splittelser. De skulle være forent som Guds «medarbeidere». Så kom han med konkrete retningslinjer for hvordan de skulle holde menigheten moralsk ren. (Kapitlene 5, 6) Deretter svarte han på brevet deres.
Den enslige stand blir anbefalt
4. Hva mente Paulus da han sa at ’det er godt for en mann ikke å røre en kvinne’?
4 Paulus begynte med å si: «Når det nå gjelder de ting dere skrev om, så er det godt for en mann ikke å røre en kvinne.» (1. Korinter 7: 1) Formuleringen «ikke å røre en kvinne» sikter her til ikke å ha fysisk kontakt med en kvinne for å oppnå seksuell tilfredsstillelse. Ettersom Paulus allerede hadde fordømt utukt, siktet han nå til seksuell omgang innenfor ekteskapsordningen. Han anbefalte altså her den enslige stand. (1. Korinter 6: 9, 16, 18; jevnfør 1. Mosebok 20: 6; Ordspråkene 6: 29.) Noen vers senere skrev han: «Nå sier jeg til de ugifte og til enkene: Det er godt for dem at de forblir slik som jeg er.» (1. Korinter 7: 8) Paulus var ugift, kanskje enkemann. — 1. Korinter 9: 5.
5, 6. a) Hvordan vet vi at Paulus ikke anbefalte et klosterliv? b) Hvorfor anbefalte Paulus den enslige stand?
5 De kristne i Korint hadde trolig kommet i kontakt med gresk filosofi. Visse retninger innen gresk filosofi anbefalte ekstrem askese, selvfornektelse. Kan det være derfor korinterne spurte Paulus om det ville være «godt» for kristne å avholde seg fra all seksuell omgang? Paulus’ svar gjenspeilte ikke gresk filosofi. (Kolosserne 2: 8) I motsetning til katolske teologer anbefalte han aldri et liv i sølibat og askese i et kloster, som om ugifte personer var spesielt hellige og kunne bidra til sin egen frelse ved sin livsstil og sine bønner.
6 Paulus anbefalte den enslige stand «i betraktning av nøden» blant dem. (1. Korinter 7: 26) Det kan være at han siktet til den vanskelige tiden de kristne levde i, og muligheten for at situasjonen kunne bli vanskeligere ved at man giftet seg. (1. Korinter 7: 28) Hans råd til ugifte kristne var: «Det er godt for dem at de forblir slik som jeg er.» Til enkemenn sa han: «Er du løst fra en hustru? Slutt med å søke en hustru.» Om en kristen enke skrev han: «Hun er lykkeligere hvis hun forblir som hun er, etter min mening. Jeg mener bestemt at jeg også har Guds ånd.» — 1. Korinter 7: 8, 27, 40.
Ingen tvunget til å forbli ugift
7, 8. Hva er det som viser at Paulus ikke tvang noen kristen til å forbli ugift?
7 Paulus ble utvilsomt ledet av Jehovas hellige ånd da han kom med denne veiledningen. Hele framstillingen av den ugifte stand og ekteskapet vitner om likevekt og selvbeherskelse. Han gjør det ikke til et spørsmål om troskap eller troløshet. Det er en frivillig sak, selv om den enslige stand blir anbefalt for dem som klarer å bevare sin moralske renhet som enslige.
8 Like etter at Paulus hadde sagt at «det [er] godt for en mann ikke å røre en kvinne», tilføyde han: «Men på grunn av den utbredte utukt: La enhver mann ha sin egen hustru og enhver kvinne ha sin egen mann.» (1. Korinter 7: 1, 2) Etter at han hadde rådd ugifte personer og enker til å ’forbli slik som han var’, tilføyde han raskt: «Men hvis de ikke har selvkontroll, så la dem gifte seg, for det er bedre å gifte seg enn å være opptent av lidenskap.» (1. Korinter 7: 8, 9) Og rådet til enkemenn var: «Slutt med å søke en hustru. Men selv om du skulle gifte deg, ville du ikke begå noen synd.» (1. Korinter 7: 27, 28) Denne likevektige veiledningen vitner om valgfrihet.
9. Hvordan kan vi si at både ekteskapet og den enslige stand er gaver fra Gud, ifølge Jesus og Paulus?
9 Paulus viste at både ekteskapet og den enslige stand er gaver fra Gud. «Jeg ønsker at alle mennesker var slik som jeg selv er. Hver enkelt har imidlertid sin egen gave fra Gud, én slik, en annen slik.» (1. Korinter 7: 7) Han tenkte sikkert på det Jesus hadde sagt. Etter at Jesus hadde slått fast at ekteskapet er innstiftet av Gud, viste han at det å velge den enslige stand for å kunne tjene Rikets interesser er en spesiell gave: «Ikke alle gir rom for dette ord, men bare de som har gaven. For det er evnukker som er født slik fra mors liv, og det er evnukker som er gjort til evnukker av mennesker, og det er evnukker som har gjort seg selv til evnukker for himlenes rikes skyld. La den som kan gi rom for det, gi rom for det.» — Matteus 19: 4—6, 11, 12.
Å gi rom for den gave som den enslige stand er
10. Hvordan kan en person «gi rom for» den enslige stand?
10 Både Jesus og Paulus snakket om den enslige stand som en gave, men ingen av dem sa at det er en mirakuløs gave som bare noen kan ha. Jesus sa at «ikke alle gir rom for» denne gaven, og han oppfordret dem som kan «gi rom for det», til å gjøre det. Jesus og Paulus gjorde det. Paulus skrev riktignok: «Det er bedre å gifte seg enn å være opptent av lidenskap», men han snakket om dem som «ikke har selvkontroll». (1. Korinter 7: 9) I tidligere skrifter hadde Paulus vist at de kristne kan unngå å bli opptent av lidenskap. (Galaterne 5: 16, 22—24) Å vandre ved ånd vil si å la Jehovas ånd lede hvert skritt en tar. Kan unge kristne gjøre dette? Ja, hvis de nøye følger Jehovas Ord. Salmisten skrev: «Hvordan skal en ung mann [eller kvinne] gjøre sin sti ren? Ved stadig å være på vakt i samsvar med ditt ord.» — Salme 119: 9.
11. Hva vil det si å ’vandre i samsvar med ånden’?
11 Dette betyr at man må vokte seg for oppfatninger som går ut på at alt er tillatt. Slike oppfatninger blir spredt gjennom mange TV-programmer, kinostykker, blad, bøker og sangtekster. Dermed blir det fokusert på kjødet. En ung kristen av det ene eller det andre kjønn som ønsker å gi rom for den enslige stand, bør «ikke [vandre] i samsvar med kjødet, men i samsvar med ånden. For de som er i samsvar med kjødet, retter sitt sinn mot det som hører kjødet til, men de som er i samsvar med ånden, [retter sitt sinn] mot det som hører ånden til». (Romerne 8: 4, 5) Det som hører ånden til, er rettferdig og rent, verdt å elske og forbundet med dyd. De kristne, både unge og gamle, gjør vel i å ’fortsette å tenke på disse ting’. — Filipperne 4: 8, 9.
12. Hva er det å gi rom for den enslige stand for en stor del et spørsmål om?
12 Å gi rom for den gave som den enslige stand er, er for en stor del et spørsmål om å være innstilt på å ha dette som mål og å be Jehova om hjelp til det. (Filipperne 4: 6, 7) Paulus skrev: «Hvis noen er fast besluttet i sitt hjerte og ikke har noe tvingende behov, men har myndighet over sin egen vilje og i sitt eget hjerte har truffet den avgjørelse å bevare sin jomfruelighet, vil han gjøre vel. Derfor, også den som gir sin jomfruelighet bort i ekteskap, gjør vel, men den som ikke gir den bort i ekteskap, vil gjøre bedre.» — 1. Korinter 7: 37, 38.
Å være enslig i en bestemt hensikt
13, 14. a) Hvordan sammenlignet Paulus ugifte og gifte kristne? b) Bare på hvilken måte kan en ugift kristen «gjøre bedre» enn dem som er gift?
13 Den enslige stand er ikke fortjenstfull i seg selv. I hvilken forstand kan en så si at dette er noe «bedre»? Det kommer an på hvordan en bruker den friheten som den enslige stand gir. Paulus skrev: «Ja, jeg ønsker at dere skal være fri for bekymring. Den ugifte mann bekymrer seg for de ting som hører Herren til, hvordan han kan oppnå Herrens godkjennelse. Men den gifte mann bekymrer seg for de ting som hører verden til, hvordan han kan oppnå sin hustrus godkjennelse, og han er delt. Og den ugifte kvinne og jomfruen bekymrer seg for de ting som hører Herren til, for at hun kan være hellig både i sitt legeme og i sin ånd. Men den gifte kvinne bekymrer seg for de ting som hører verden til, hvordan hun kan oppnå sin manns godkjennelse. Men dette sier jeg til deres eget beste, ikke for at jeg skal kaste en rennesnare over dere, men for å bevege dere til det som sømmer seg, og det som innebærer stadig å stå til tjeneste for Herren uten å la seg distrahere.» — 1. Korinter 7: 32—35.
14 En ugift kristen som bruker sin enslige stand til å tilfredsstille selviske ønsker, gjør ikke «bedre» enn gifte kristne. Han forblir ikke ugift ’for rikets skyld’, men av personlige grunner. (Matteus 19: 12) Den ugifte mann eller kvinne skulle ’bekymre seg for de ting som hører Herren til’, være opptatt av å «oppnå Herrens godkjennelse» og ’stadig stå til tjeneste for Herren uten å la seg distrahere’. Dette innebærer å vie tjenesten for Jehova og Kristus Jesus udelt oppmerksomhet. Det er bare hvis ugifte kristne menn og kvinner gjør dette, at de gjør «bedre» enn gifte kristne.
Å tjene uten å la seg distrahere
15. Hva er kjernen i Paulus’ argumentasjon i 1. Korinter, kapittel 7?
15 Hele Paulus’ argumentasjon i dette kapitlet går ut på dette: Mens man har full rett til å gifte seg og det under visse omstendigheter er å anbefale for noen, er den enslige stand uten tvil en fordel for den kristne mann eller kvinne som ønsker å tjene Jehova så uforstyrret som mulig. En som er gift, er «delt», mens en ugift kristen er fri til å konsentrere seg om «de ting som hører Herren til».
16, 17. Hvordan kan en ugift kristen bedre konsentrere seg om «de ting som hører Herren til»?
16 Hvilke ting som hører Herren til, er en ugift kristen mer fri til å vie oppmerksomhet enn dem som er gift? I en annen sammenheng snakket Jesus om «de ting som Guds er» — ting som en kristen ikke kan gi til «keiseren». (Matteus 22: 21) Disse tingene angår i alt vesentlig en kristens liv, tilbedelse og tjeneste. — Matteus 4: 10; Romerne 14: 8; 2. Korinter 2: 17; 3: 5, 6; 4: 1.
17 Ugifte personer har som regel større frihet til å bruke tid i tjenesten for Jehova, noe som kan være bra for deres åndelighet og ha positiv betydning for omfanget av deres tjeneste. De kan bruke mer tid på personlig studium og meditasjon. Ugifte kristne kan i mange tilfeller lettere sette av tid til bibellesning enn dem som er gift. Det kan være at de får forberedt seg bedre til møtene og felttjenesten. Alt dette er til «deres eget beste». — 1. Korinter 7: 35.
18. Hvordan kan mange enslige brødre vise at de ønsker å tjene Jehova «uten å la seg distrahere»?
18 Mange ugifte brødre som allerede er menighetstjenere, er fri til å si til Jehova: «Her er jeg! Send meg!» (Jesaja 6: 8) De kan søke om å få gjennomgå tjenesteopplæringsskolen, som er forbeholdt ugifte menighetstjenere og eldste som er fri til å tjene der hvor behovet er større. Brødre som ikke er fri til å forlate sin menighet, kan også stille seg til rådighet for å tjene sine brødre som menighetstjenere eller eldste. — Filipperne 2: 20—23.
19. Hvordan blir mange ugifte søstre velsignet, og hva er én måte de kan være til velsignelse for menighetene på?
19 Ugifte søstre, som ikke har en ektemann som hode som de kan rådføre seg med og betro seg til, har kanskje lettere for å ’kaste sin byrde på Jehova’. (Salme 55: 22; 1. Korinter 11: 3) Dette er særlig viktig for søstre som er enslige på grunn av sin kjærlighet til Jehova. Hvis de skulle gifte seg senere, gjør de det ’bare i Herren’, det vil si bare med en som er innviet til Jehova. (1. Korinter 7: 39) De eldste er glad for å ha ugifte søstre i menigheten; disse søstrene er ofte flinke til å besøke og hjelpe de syke og de eldre. Dette øker lykken for alle parter. — Apostlenes gjerninger 20: 35.
20. Hvordan viser mange kristne at de ’stadig står til tjeneste for Herren uten å la seg distrahere’?
20 Mange unge kristne har innrettet seg slik at de «stadig [kan] stå til tjeneste for Herren uten å la seg distrahere». (1. Korinter 7: 35) De tjener Jehova på heltid som pionerer eller misjonærer eller på et av Selskapet Vakttårnets avdelingskontorer. Og for en lykkelig gruppe de er! Så forfriskende det er å ha dem rundt seg! I Jehovas og Jesu øyne er de «som duggdråper». — Salme 110: 3.
Ikke et løfte om å leve i sølibat hele livet
21. a) Hvordan kan vi si at det er tydelig at Paulus ikke oppfordret en kristen til å avlegge et løfte om sølibat? b) Hva siktet Paulus til da han snakket om å være «forbi ungdommens blomstring»?
21 Et viktig punkt i Paulus’ veiledning er at det er «godt» for de kristne å gi rom for den enslige stand i sitt liv. (1. Korinter 7: 1, 8, 26, 37) Men han oppfordrer dem på ingen måte til å avlegge et løfte om å leve i sølibat. Han skrev tvert imot: «Hvis noen mener at han handler urett overfor sin jomfruelighet, hvis den er forbi ungdommens blomstring, og dette er den måten det skulle finne sted på, så la ham gjøre det han vil; han synder ikke. La dem gifte seg.» (1. Korinter 7: 36) «Forbi ungdommens blomstring» er oversatt fra ett gresk ord (hy·pẹ·ra·kmos) som bokstavelig betyr «forbi det høyeste punktet» og sikter til det å ha passert den alder da det seksuelle begjær er sterkest. De som har vært enslige i flere år, og som etter hvert føler at de bør gifte seg, er følgelig helt fri til å gifte seg med en trosfelle. — 2. Korinter 6: 14.
22. Hvorfor er det en fordel på alle måter at en kristen ikke gifter seg i for ung alder?
22 De årene som en ung kristen bruker i tjenesten for Jehova uten å la seg distrahere, er en klok investering. I disse årene kan han eller hun tilegne seg praktisk visdom, erfaring og innsikt. (Ordspråkene 1: 3, 4) En som er forblitt enslig på grunn av Riket, og som senere bestemmer seg for å gifte seg, har langt bedre forutsetninger for å påta seg de forpliktelser som er forbundet med ekteskapet og kanskje det å være forelder.
23. Hva har noen som har planer om å gifte seg, kanskje tenkt, men hvilket spørsmål skal vi drøfte i de neste artiklene?
23 Noen kristne som har tjent Jehova på heltid i en årrekke som enslige, velger sin vordende ektefelle med omhu med tanke på å fortsette i en form for heltidstjeneste. Dette er høyst rosverdig. Noen forestiller seg kanskje at det at de gifter seg, ikke skal gå ut over tjenesten på noen som helst måte. Men bør en gift kristen føle seg like fri til å konsentrere seg om tjenesten for Jehova som da han eller hun var enslig? Dette spørsmålet blir drøftet i de neste artiklene.
Som en repetisjon
◻ Hvorfor mente apostelen Paulus at det var nødvendig å skrive til menigheten i Korint?
◻ Hvordan vet vi at Paulus ikke anbefalte et klosterliv?
◻ Hvordan kan en person «gi rom for» den enslige stand?
◻ Hvordan kan ugifte søstre dra fordel av sin enslige stand?
◻ På hvilke måter kan ugifte brødre utnytte sin frihet til å tjene Jehova «uten å la seg distrahere»?