Fordømmer du verden ved din tro?
«Ved tro bygde Noa i hellig frykt en ark for å frelse sin familie . . . Ved sin tro fordømte han verden.» — HEBREERNE 11: 7, NTM.
1, 2. Hva kan vi lære ved å se nærmere på Noahs liv?
JEHOVA gav Noah og hans familie — bare åtte i tallet — det privilegium å være de eneste menneskene som overlevde vannflommen. Alle de andre av Noahs samtidige mistet livet da Gud feide dem ned i en våt grav. Ettersom Noah derfor er vår felles forfader, bør vi være svært takknemlig for den tro han viste.
2 Vi kan lære mye av å se nærmere på Noahs liv. Bibelen forteller hvorfor Gud hadde velvilje for ham og frelste ham, mens han tilintetgjorde de andre som tilhørte Noahs generasjon. Den samme guddommelige beretning viser tydelig at vår generasjon står overfor en lignende dom fra Gud. Jesus sa om dette: «Da skal det bli trengsler så store [så stor en trengsel, EN] som det aldri har vært fra verdens begynnelse til i dag, og som det heller aldri mer vil bli.» (Matteus 24: 21) Hvis vi tar eksempel av Noahs tro, kan vi ha et sikkert håp om å overleve den nær forestående ødeleggelsen av den nåværende, onde ordning. — Romerne 15: 4; jevnfør Hebreerne 13: 7.
3. Hvorfor sendte Jehova vannflommen?
3 I løpet av de 1656 årene som gikk fra Adams skapelse til vannflommen kom, var det svært få som ville gjøre det som er godt. Moralen sank ekstremt dypt. «[Jehova] så at menneskenes ondskap var stor på jorden. Alle tanker som rørte seg i deres hjerter, var onde dagen lang.» (1. Mosebok 6: 5) Vold, nytelsessyke og det at materialiserte engler giftet seg med kvinner og fikk kjemper som avkom, var noe av det som førte til at Gud fullbyrdet dommen over den verden av mennesker. Til Noah sa Jehova: «Jeg har satt meg fore å gjøre ende på hver levende skapning; for de har fylt jorden med lovløshet.» Skaperen, «hele jordens dommer», kunne ikke lenger vise tålmodighet. — 1. Mosebok 6: 13; 18: 25.
Noah vandret med Gud
4. a) Hvordan så Jehova på Noah, og hvorfor? b) Hvordan kom Guds kjærlighet til uttrykk overfor Noah og hans familie, selv om hans rettferdighet krevde at han ødela den onde verden?
4 Noah skilte seg virkelig ut fra andre. Han «fant nåde for [Jehovas] øyne . . . Noah var en rettferdig og hederlig mann blant sine samtidige. Noah vandret med Gud». (1. Mosebok 6: 8, 9) Hvordan vandret han med Gud? Ved at han gjorde det som var rett, for eksempel forkynte og var en forsvarer av rettferdigheten og bygde arken i tro og lydighet. Så selv om denne gamle verden ble tilintetgjort fordi den var fullstendig korrupt, lot Gud «Noah, rettferdighetens talsmann [forkynner, EN], og sju andre . . . overleve da han førte storflommen over de ugudeliges verden». (2. Peter 2: 5) Ja, vår kjærlige og rettferdige Gud, Jehova, tilintetgjorde ikke de rettferdige sammen med de onde. Han gav Noah befaling om å bygge en kjempestor ark for at han skulle redde seg selv, sin familie og en rekke dyr, så de kunne fylle jorden igjen etter vannflommen. Og «i ett og alt gjorde [Noah] som Gud hadde pålagt ham». — 1. Mosebok 6: 22.
5. Hvordan beskriver Bibelen Noahs rettferdighet og tro?
5 Da arken var ferdig, sa Gud til Noah: «Gå inn i arken, du og hele din husstand! For jeg har funnet at bare du er rettferdig for meg i denne slekt.» Paulus sammenfatter det hele på denne måten: «Ved tro bygde Noa i hellig frykt en ark for å frelse sin familie, da Gud hadde varslet ham om det som ingen enda kunne se. Ved sin tro fordømte han verden og ble arving til rettferdigheten som kommer av tro.» — 1. Mosebok 7: 1; Hebreerne 11: 7, NTM.
6. Hvordan fordømte Noah ved sin tro verden på sin tid?
6 Noah hadde en enestående tro. Han trodde på det Gud sa om at hans slekt eller generasjon skulle utryddes. Han hadde en sunn frykt for å mishage Jehova Gud og bygde arken i lydighet mot de befalinger Gud hadde gitt. Som rettferdighetens forkynner fortalte han dessuten andre om den ødeleggelsen som nærmet seg. Selv om de ikke gav akt på det han sa, lot han ikke den onde verden ’presse ham inn i dens form’. (Romerne 12: 2, Phillips oversettelse) Nei, ved sin tro fordømte Noah verden for dens ondskap og viste at den fortjente å bli ødelagt. Hans lydighet og rettferdige handlinger viste at andre utenom ham og hans familie kunne ha overlevd hvis de hadde vært villige til å forandre livsstil. Noah viste at til tross for press fra sitt eget, ufullkomne kjød, fra den onde verden omkring ham og fra Djevelen var det mulig å leve et liv som behaget Gud.
Hvorfor Gud vil ødelegge den nåværende ordning
7. Hvordan vet vi at vi lever i de siste dager?
7 For hvert tiår i vårt århundre har verden sunket dypere og dypere i ondskap, særlig siden den første verdenskrig begynte. Menneskeheten er blitt så gjennomsyret av slike ting som seksuell umoral, kriminalitet, vold, krigføring, hat, griskhet og misbruk av blod at de som elsker det som er rett, lurer på om forholdene i det hele tatt kan bli verre. Men Bibelen har forutsagt utviklingen i vår generasjon, at det skulle bli så stor ondskap. Det bekrefter at vi lever i «de siste dager». — 2. Timoteus 3: 1—5; Matteus 24: 34, NW.
8. Hva har noen sagt om syndsbevisstheten?
8 Begrepet synd er blitt et ukjent begrep for de aller fleste i dag. For over 40 år siden sa pave Pius XII: «Dette århundres synd er tapet av all oppfatning av synd.» Den nåværende generasjon nekter å erkjenne synd og skyldfølelse. Dr. Karl Menninger sa i en bok som han skrev over emnet «Hvor ble det av synden?» (Whatever Became of Sin?): «Selve ordet ’synd’ . . . har nesten forsvunnet — ordet, sammen med begrepet. Hvorfor? Er det ingen som synder mer?» Mange har mistet evnen til å skille mellom rett og galt. Men vi er ikke overrasket over det, for Jesus forutsa en slik utvikling da han drøftet ’tegnet på sitt nærvær’ i «endetiden». — Matteus 24: 3, NW; Daniel 12: 4.
Dommen på Noahs tid et mønster for dommen i vår tid
9. Hvordan sammenlignet Jesus Noahs tid med det som skulle skje under hans nærvær?
9 Jesus sammenlignet det som skjedde på Noahs tid, med det som skulle skje under hans nærvær som konge, som begynte i 1914. Han sa: «Som det var i Noahs dager, slik skal det være når Menneskesønnen [Jesus] kommer. For i tiden før storflommen spiste og drakk de, giftet seg og giftet bort, like til den dag da Noah gikk inn i arken, og de skjønte ingenting [gav ikke akt, NW] før flommen kom og tok dem alle. Slik skal det også være når Menneskesønnen kommer.» — Matteus 24: 37—39.
10. Hvordan kan vi si at folk i sin alminnelighet ikke gir akt på vesentlige begivenheter som er forbundet med Kristi nærvær?
10 Nei, folk gir ikke akt, som de heller ikke gjorde på Noahs tid. De er så opptatt av det daglige og av å tilfredsstille sine selviske ønsker at de ikke vil innse at forholdene i vår tid er vesentlig forskjellig fra tidligere og nøyaktig passer til den beskrivelsen Jesus gav av endens tid. I årevis har Jehovas vitner fortalt en generasjon i vår tid at Jesu nærvær som den messianske konge i himmelen begynte i 1914 og løper parallelt med «avslutningen på tingenes ordning». (Matteus 24: 3, NW) De fleste håner budskapet om Riket, men også det ble forutsagt da apostelen Peter skrev: «Først og fremst må dere vite at det i de siste dager skal komme folk som farer med spott og følger sine egne lyster. Hånlig sier de: ’Hva med løftet om hans gjenkomst? Våre fedre er døde, men alt er som det har vært fra skapelsen av.’» — 2. Peter 3: 3, 4.
11. Hvorfor vil de som lever nå, være uten unnskyldning når den store trengsel kommer?
11 Ja, denne generasjon vil være uten unnskyldning når den store trengsel kommer. Hvorfor? Fordi det er bibelske beretninger om Guds dommer i gammel tid som utgjør et mønster for hva Gud vil gjøre i vår tid. (Judas 5—7) Bibelske profetier som er i ferd med å gå i oppfyllelse rett for øynene på dem, viser avgjort hvor vi befinner oss på tidens strøm. Denne generasjon er også vitne til Jehovas vitners forkynnelse og til hvordan de bevarer sin ulastelighet, akkurat som Noah gjorde.
12. Hva er essensen i det Peter sa da han sammenlignet ødeleggelsen av verden på Noahs tid med det som skal skje med «de himler og den jord som nå er?»
12 Peter forklarer hvordan det vil gå med dem som ikke gir akt på disse kjensgjerningene. Akkurat som Jesus gjør han det ved å vise til det som skjedde på Noahs tid: «De som sier slikt, glemmer at det fra eldgammel tid var himler og en jord som steg fram av vann og består ved vann, i kraft av Guds ord. Og ved vann gikk den første verden under da den ble oversvømt av vann. Men de himler og den jord som nå er, har dette Guds ord spart til ilden; de holdes oppe inntil dommens dag da de ugudelige skal gå fortapt.» — 2. Peter 3: 5—7.
13. Hvilken veiledning som Peter kom med, bør vi følge, i betraktning av det som snart skal skje?
13 La oss ikke bli bedratt eller skremt av dem som spotter, nå som vi står like overfor Guds sikre dom. Vi trenger ikke å dele skjebne med dem. Peter sier: «Når nå alt skal gå i oppløsning, hvor hellig og gudfryktig bør dere da ikke leve, mens dere venter på at Guds dag skal komme, og fremskynder den. Da skal himlene fortæres av ild og elementene brenne og smelte. Men vi ser fram til det han har lovt: en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor.» — 2. Peter 3: 11—13.
Ta eksempel av Noahs tro, så du kan få overleve
14. Hvilke spørsmål kan hjelpe oss til å analysere oss selv?
14 Vi som lever i dag, står overfor de samme utfordringer som Noah og hans familie stod overfor. Vi må møte disse utfordringene hvis vi skal få og beholde muligheten til å overleve. I likhet med Noah fordømmer Jehovas vitner verden ved sin tro, som kommer til uttrykk i gode gjerninger. Men hver og en av oss kan spørre seg selv: ’Hvordan er det med meg personlig? Hvis den store trengsel skulle komme i morgen, ville Gud da se på meg som verdig til å få overleve? Har jeg i likhet med Noah, som «var en rettferdig og hederlig mann blant sine samtidige», mot til å skille meg ut fra verden? Eller er det noen ganger vanskelig å skille mellom meg og en verdslig person på grunn av den måten jeg oppfører meg på, snakker på eller kler meg på?’ (1. Mosebok 6: 9) Jesus sa om sine disipler: «De er ikke av verden, likesom jeg ikke er av verden.» — Johannes 17: 16; jevnfør 1. Johannes 4: 4—6.
15. a) Hvordan bør vi se på den verdslige måten vi tenkte og oppførte oss på før, ifølge 1. Peter 4: 3, 4? b) Hva bør vi gjøre hvis tidligere, verdslige venner kritiserer oss?
15 Peter sier: «Det er nok at dere i den tid som er gått, har levd på hedensk vis i utsvevelser og sanselighet, i drikk, festing og fyll, og har drevet med forkastelig avgudsdyrkelse. Nå undrer de seg fordi dere ikke lenger løper med dem ut i denne strøm av utskeielser, og de spotter dere.» (1. Peter 4: 3, 4) Det kan være at dine tidligere, verdslige venner spotter deg fordi du vandrer med Gud og ikke lenger løper med dem. Men i likhet med Noah kan du fordømme dem ved din tro og dine gode gjerninger, som du gjør med beskjedenhet. — Mika 6: 8, NW.
16. Hvordan betraktet Gud Noah, og hvilke spørsmål kan hjelpe oss til å granske våre tanker og vår oppførsel?
16 Gud betraktet Noah som en rettferdig mann. Denne trofaste patriarken «fant nåde for [Jehovas] øyne». (1. Mosebok 6: 8) Når du gransker dine tanker og din oppførsel i lys av Guds normer, føler du da at han godkjenner det du gjør, og alle de stedene du oppsøker? Hender det at du beskjeftiger deg med simple former for avkobling, som er så vanlig nå? Guds Ord sier at vi skal tenke på det som er rent, sunt og oppbyggende. (Filipperne 4: 8) Studerer du flittig Guds Ord, så du ’øver opp dine sanser til å skille mellom godt og ondt’? (Hebreerne 5: 14) Skyr du dårlig omgang, og setter du pris på å være sammen med andre som tilber Jehova Gud, på kristne møter og ved andre anledninger? — 1. Korinter 15: 33; Hebreerne 10: 24, 25; Jakob 4: 4.
17. Hvordan kan vi som Jehovas vitner være som Noah?
17 Etter at Bibelen har fortalt hvordan arken skulle bygges, sier den: «Noah gjorde så; i ett og alt gjorde han som Gud hadde pålagt ham.» (1. Mosebok 6: 22) Denne gudfryktige mannen var også ivrig i forkynnelsen som et vitne for Jehova. Du kan i likhet med Noah være en trofast forsvarer av det som er rett, som en regelmessig forkynner av rettferdighet. Fortsett å advare om enden for denne onde verden, selv om det er få som vil høre. Arbeid forent sammen med medtroende, så det arbeidet som består i å gjøre disipler, blir fullført før enden kommer. — Matteus 28: 19, 20.
18. På hvilket grunnlag avgjør Jehova hvem som skal få overleve den store trengsel?
18 Gud følger fortsatt de samme rettferdige normer som på Noahs tid og avgjør nå hvem som skal få overleve, og hvem som skal bli tilintetgjort i den store trengsel. Jesus sammenlignet det atskillelsesarbeidet som foregår nå, med det at en hyrde skiller sauer fra geiter. (Matteus 25: 31—46) De som lar livet dreie seg om selviske ønsker, vil ikke at den gamle verden skal ende, og kommer ikke til å overleve. De som derimot ikke vil ha noen befatning med denne verdens moralske forderv, men bevarer en sterk tro på Gud og fortsetter å forkynne budskapet om Riket og advarselen om Jehovas kommende dom, vil ha Guds gunst og overleve. Jesus sa: «Da skal to menn være ute på marken; den ene blir tatt med, den andre blir tilbake. To kvinner skal male sammen på kvernen; den ene blir tatt med, den andre blir tilbake.» — Matteus 24: 40, 41; 2. Tessaloniker 1: 6—9; Åpenbaringen 22: 12—15.
Arv velsignelser sammen med Noah
19. Hvilken innsamling forutsa Jesaja og Mika skulle finne sted i de siste dager?
19 I parallelle profetier beskrev to av Guds profeter, Jesaja og Mika, hva som skulle skje i de siste dager. De forutså det som vi ser bli oppfylt i dag — en strøm av mennesker med et rettferdig hjerte kommer ut av den gamle verden og går opp til det symbolske fjell som står for den sanne tilbedelse. De innbyr andre: «Kom, la oss gå opp til [Jehovas] fjell, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi kan ferdes på hans stier!» (Jesaja 2: 2, 3; Mika 4: 1, 2) Går du sammen med denne lykkelige skare?
20. Hvilke velsignelser vil de som fordømmer verden ved sin tro, få del i?
20 Jesaja og Mika skrev også om de velsignelser som de som fordømmer verden ved sin tro, skulle få del i. Det vil herske virkelig fred og rettferdighet blant dem, og de skal ikke lenger lære å føre krig. De vil ha et sikkert håp om å få en arv av Jehova og skal «sitte trygt, hver under sitt vintre og fikentre». Men hver enkelt må treffe en fast og bestemt avgjørelse, for Mika viser at det er mulig å gå to forskjellige veier: «Alle folkene vandrer, hvert i sin guds navn; men vi skal for evig og alltid vandre i [Jehovas] vår Guds navn.» — Mika 4: 3—5; Jesaja 2: 4
21. Hvordan kan du få del i den store velsignelse å få evig liv på jorden?
21 Bibelen viser tydelig hva som er nødvendig for at vi skal få overleve den store trengsel: en sterk tro. Noah hadde en slik tro, men har du det? Hvis du har det, vil du i likhet med ham bli «arving til den rettferdighet som troen gir». (Hebreerne 11: 7) Noah overlevde den ødeleggelsen som Gud sendte over hans generasjon. Han levde 350 år etter vannflommen, men vil også bli oppreist med utsikter til å få leve på jorden for bestandig. For en stor velsignelse! (Hebreerne 11: 13—16) Du kan få del i denne velsignelsen sammen med Noah, hans familie og millioner av andre som elsker rettferdighet. Hvordan? Ved at du holder ut til enden og fordømmer verden ved din tro.
Husker du?
◻ Hvorfor er det viktig for de kristne å ha god kjennskap til Noahs liv?
◻ Hva gir menneskene i dag ikke akt på, med den følge at de blir tilintetgjort?
◻ Hvordan kan vi i likhet med Noah fordømme verden?
◻ Hvordan kan vi i likhet med Noah være forkynnere av rettferdighet?