Hebreerne

11 Tro er den sikre forventning om det man håper på, det tydelige bevis for* virkelige ting som ikke ses. 2 På grunn av tro fikk menn i gammel tid en bekreftelse på at Gud godkjente dem.*

3 Ved tro skjønner vi at det som er i verden,* er blitt til ved Guds ord, og at det som ses, er blitt til av noe som ikke er synlig.

4 Ved tro bar Abel fram et offer til Gud som var mer verdifullt enn Kains offer. På grunn av sin tro fikk han en bekreftelse på at han var rettferdig, for Gud godkjente* hans gaver. Og selv om han er død, taler han fortsatt gjennom sin tro.

5 Ved tro ble Enok tatt bort* så han ikke skulle se døden, og man fant ham ingen steder, for Gud hadde tatt ham bort. Men før han ble tatt bort, fikk han en bekreftelse på at Gud hadde godkjent ham. 6 Uten tro er det umulig å bli godkjent av Gud, for den som nærmer seg Gud, må tro at han er til, og at han vil lønne dem som oppriktig søker ham.

7 Ved tro viste Noah gudsfrykt og bygde en ark etter at Gud hadde advart ham om noe som ennå ikke var sett. På denne måten kunne familien hans bli reddet. Og ved sin tro viste han at verden fortjente å bli straffet, og han ble arving til den rettferdighet som er et resultat av tro.

8 Ved tro var Abraham lydig da Gud kalte ham, og han dro til et sted som han skulle få som en arv. Han dro av gårde, enda han ikke visste hvor han skulle. 9 Ved tro bodde han som utlending i det landet han hadde fått løfte om, som om han var i et fremmed land. Han bodde i telt sammen med Isak og Jakob, som var arvinger til det samme løftet. 10 For han ventet på den byen som har virkelige grunnvoller, den byen som Gud er arkitekt og byggmester for.

11 Ved tro fikk Sara kraft til å bli gravid og bli mor til et barn,* enda hun egentlig var for gammel. For hun stolte på at Han som hadde gitt løftet, var trofast. 12 Det førte til at én mann, som var så godt som død, ble far til så mange barn som det er stjerner på himmelen, utallige som sandkornene på havets strand.

13 Alle disse døde i tro, selv om de ikke hadde sett løftene gå i oppfyllelse. Men de så dem oppfylt langt borte og gledet seg over dem mens de offentlig gjorde kjent at de var fremmede og midlertidige innbyggere i landet. 14 Når noen snakker slik, viser de klart at de lengter etter et sted som er deres eget. 15 Hvis de hadde fortsatt å tenke på det stedet som de hadde forlatt, ville de hatt mulighet til å dra tilbake. 16 Men nå er det et bedre sted de lengter etter, et som er knyttet til himmelen. Derfor skammer ikke Gud seg over dem, over at de påkaller ham som sin Gud. Han har jo gjort klar en by for dem.

17 Ved tro var det at Abraham, da han ble prøvd, så godt som ofret Isak – ja, han som hadde gledet seg over å få løftene, var klar til å ofre sin eneste* sønn – 18 enda det var blitt sagt til ham: «Det som skal kalles ditt avkom,* skal komme gjennom Isak.» 19 Men han resonnerte som så at Gud til og med kunne oppreise Isak fra døden, og han fikk ham også tilbake derfra på en måte som skulle tjene som en illustrasjon.

20 Ved tro var det også at Isak velsignet Jakob og Esau med tanke på det som skulle komme.

21 Ved tro velsignet Jakob, da han skulle dø, Josefs to sønner, og han tilba Gud mens han støttet seg til toppen av staven sin.

22 Ved tro snakket Josef, da han snart skulle dø, om at israelittene skulle gå ut av Egypt, og han ga beskjed om hva som skulle gjøres med knoklene hans.*

23 Ved tro ble Moses holdt skjult av foreldrene sine i tre måneder etter at han var født. For de så at det lille barnet var vakkert, og de lot seg ikke skremme av kongens ordre. 24 Ved tro nektet Moses, da han var blitt voksen, å bli kalt sønn av faraos datter. 25 Han valgte å bli dårlig behandlet sammen med Guds folk i stedet for å nyte syndens kortvarige gleder. 26 For han regnet den vanæren han opplevde som den salvede,* for å være en større rikdom enn skattene i Egypt. Han holdt nemlig blikket fast rettet mot den lønnen han skulle få. 27 Ved tro forlot han Egypt og var ikke redd for kongens vrede. For han fortsatte å være trofast, som om han så den usynlige. 28 Ved tro feiret han påsken og stenket blod på dørstolpene, for at ødeleggeren ikke skulle skade* deres førstefødte.

29 Ved tro gikk de gjennom Rødehavet som på tørt land, men da egypterne prøvde det samme, druknet de.

30 Ved tro falt Jerikos murer etter at folket hadde gått rundt dem i sju dager. 31 Ved tro unngikk Rahab, den prostituerte, å omkomme sammen med de ulydige fordi hun tok vennlig imot speiderne.*

32 Og hva mer skal jeg si? Tiden vil ikke strekke til hvis jeg også skal fortelle om Gịdeon, Barak, Samson, Jefta og David og om Samuel og de andre profetene. 33 Deres tro gjorde at de beseiret kongeriker, sørget for rettferdighet, mottok løfter, lukket gapet på løver, 34 opphevet ildens virkning, slapp unna skarpe sverd, ble fylt med kraft etter å ha vært svake, ble sterke i krig og jaget invaderende hærer på flukt. 35 Kvinner fikk sine døde tilbake ved en oppstandelse. Noen ble torturert fordi de avslo å bli kjøpt fri,* for de ville heller oppnå en bedre oppstandelse. 36 Andre ble prøvd ved at de ble hånt og pisket, ja til og med ved at de ble lagt i lenker og kastet i fengsel. 37 De ble steinet, de ble satt på prøve, de ble sagd i stykker,* de ble drept med sverd, og de gikk omkring i saueskinn og geiteskinn mens de var i nød og ble plaget og mishandlet. 38 Verden fortjente ikke slike mennesker. De flakket omkring i ørkener og på fjell og holdt til i grotter og jordhuler.

39 Alle disse fikk en bekreftelse på at Gud godkjente dem på grunn av deres tro, men de fikk ikke se at løftet gikk i oppfyllelse. 40 For Gud hadde noe bedre i tankene for oss – de skulle nemlig ikke bli gjort fullkomne uten oss.