Jesaja
6 I det året da kong Ussịa døde,+ så jeg Jehova sitte på en høy og opphøyd trone,+ og den nederste delen av kledningen hans fylte templet. 2 Over ham sto det serafer. Hver av dem hadde seks vinger. Med to av vingene dekket de* ansiktet, med to dekket de føttene, og med to fløy de omkring.
3 Og de ropte til hverandre:
«Hellig, hellig, hellig er hærstyrkenes Jehova!+
Hele jorden er full av hans herlighet.»
4 Lyden av de høye ropene* fikk dørstolpene* til å riste, og huset ble fylt med røyk.+
5 Da sa jeg: «Ve meg!
Jeg er så godt som død.*
For jeg er en mann med urene lepper,
og jeg bor blant et folk med urene lepper,+
og nå har jeg sett Kongen, hærstyrkenes Jehova!»
6 En av serafene fløy da bort til meg, og i hånden hadde han et glødende kullstykke+ som han hadde tatt fra alteret med en tang.+ 7 Han rørte ved munnen min og sa:
«Nå har dette rørt ved leppene dine.
Din skyld er tatt bort,
og din synd er tilgitt.»*
8 Så hørte jeg Jehovas røst si: «Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?»+ Jeg svarte: «Her er jeg! Send meg!»+
9 Han sa: «Gå og si til dette folket:
‘Dere skal høre om og om igjen,
men dere kommer ikke til å forstå.
Dere skal se om og om igjen,
men dere kommer ikke til å få noen kunnskap.’+
10 Gjør dette folkets hjerte uimottagelig,+
gjør ørene deres tunghørte,+
og klistre øynene deres igjen,
så de ikke ser med øynene
eller hører med ørene,
så deres hjerte ikke forstår
og de ikke vender om og blir helbredet.»+
11 Da sa jeg: «Hvor lenge, Jehova?» Han svarte:
«Til byene er lagt i ruiner og ikke har noen innbyggere,
til husene står tomme
og landet er øde og forlatt,+
12 til Jehova driver menneskene langt bort+
og det meste av landet er folketomt.
13 Men det skal være en tiendedel igjen i det, og den skal igjen bli brent, som et stort tre og som en eik – når slike trær blir felt, er det jo en stubbe igjen. Stubben skal være et hellig avkom.»