«Si oss: Når skal disse ting skje?»

«Nå kunngjør jeg nye ting. Før de ennå spirer fram, lar jeg dere få høre om dem.» — JESAJA 42: 9.

 1, 2. a) Hvorfor spurte apostlene Jesus om framtiden? b) Hvordan har Jesu svar om et sammensatt tegn gått i oppfyllelse?

JEHOVA GUD, som lærer oss opp, sier at han «kunngjør fra først av de siste ting». (Jesaja 46: 10) Som den forrige artikkelen viste, bad apostlene Jesus lære dem om framtidige ting. De spurte ham: «Si oss: Når skal disse ting skje, og hva skal være tegnet når alt dette skal komme til en avslutning?» — Markus 13: 4.

² I det svaret Jesus gav, beskrev han et sammensatt ’tegn’ som skulle bevise at den jødiske ordning snart skulle ende. Dette gikk i oppfyllelse i og med Jerusalems ødeleggelse i år 70. Men Jesu profeti skulle få en større oppfyllelse mange år senere. Så snart «nasjonenes fastsatte tider» var utløpt i 1914, skulle det åpenbare seg et omfattende tegn som viste at den nåværende, onde ordning snart skulle ende i en «stor trengsel».a (Lukas 21: 24) Millioner som lever nå, kan bekrefte at dette profetiske tegnet er blitt oppfylt i og med verdenskrigene og andre betydelige begivenheter som har inntruffet nå i det 20. århundre. Disse begivenhetene markerer også den større oppfyllelsen av Jesu profeti. Det som skjedde fra år 33 til år 70, var et forbilde på det som skjer som en oppfyllelse av profetien i vår tid.

 3. Hva mer forutsa Jesus i forbindelse med et annet tegn?

³ Etter at Lukas i sin beretning har nevnt nasjonenes fastsatte tider, beskriver han en serie andre begivenheter, som også de parallelle beretningene til Matteus og Markus omtaler. Disse begivenhetene innbefatter et tegn som kommer i tillegg til det sammensatte ’tegnet på avslutningen på tingenes ordning’. (Matteus 24: 3) (På side 15 er dette punktet i beretningen skilt ut med en dobbel linje.) Matteus sier: «Straks etter de dagers trengsel skal solen bli formørket, og månen skal ikke gi sitt lys, og stjernene skal falle ned fra himmelen, og himlenes krefter skal bli rokket. Og da skal Menneskesønnens tegn vise seg i himmelen, og da skal alle stammene på jorden slå seg selv i jammer, og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med makt og stor herlighet. Og han skal sende ut sine engler med en kraftig trompetlyd, og de skal samle hans utvalgte fra de fire vinder, fra himlenes ene ytterste ende til deres andre ytterste ende.» — Matteus 24: 29—31.

Trengsel og himmelfenomener

 4. Hvilke spørsmål oppstår angående de himmelfenomenene som Jesus nevnte?

⁴ Når skulle dette gå i oppfyllelse? Både Matteus, Markus og Lukas nevner i sine evangelieberetninger det vi kan kalle himmelfenomener — solen og månen formørkes, og stjernene faller ned. Jesus sa at dette skulle komme etter ’trengselen’. Hadde Jesus i tankene den trengsel som nådde sitt klimaks i år 70, eller snakket han om den store trengsel som fortsatt hører framtiden til nå i vår tid? — Matteus 24: 29; Markus 13: 24.

 5. Hva trodde man før om den trengselen som skulle komme i vår tid?

⁵ Helt siden nasjonenes fastsatte tider utløp i 1914, har Guds folk vært svært interessert i «den store trengsel». (Åpenbaringen 7: 14) I mange år trodde Guds folk at den store trengsel som skulle komme i vår tid, hadde en første fase som gikk parallelt med den første verdenskrig, at det så kom et opphold, og at den siste delen av trengselen skulle være «krigen på Guds, Den allmektiges, store dag». Hvis det forholdt seg slik, hva skulle da skje i de tiårene i ’avslutningen på ordningen’ da det var et opphold i trengselen? — Åpenbaringen 16: 14; Matteus 13: 39; 24: 3; 28: 20.

 6. Hva trodde man var en oppfyllelse av Jesu profeti om himmelfenomenene?

⁶ Man mente at man i dette tidsrommet skulle se det sammensatte tegnet, som innbefattet Guds innsamlede folks forkynnelsesarbeid. Det så også ut til at man kunne regne med å få se de forutsagte himmelfenomenene i det oppholdet som kom etter trengselens første fase i 1914—1918. (Matteus 24: 29; Markus 13: 24, 25; Lukas 21: 25) Oppmerksomheten var fokusert på bokstavelige ting i himmelrommet — romsonder, raketter, kosmiske stråler, gammastråler, månelandinger og månebaser.

 7. Hvordan er forståelsen angående den store trengsel blitt justert?

⁷ Men Vakttårnet for 15. mai 1970 tok Jesu profeti opp til ny vurdering, særlig det han sa om den kommende store trengsel. Det ble vist at i betraktning av det som hadde skjedd i det første århundre, kunne det ikke være slik at trengselen i vår tid begynte i 1914—1918, at den hadde et opphold på flere tiår, og at den så skulle fortsette igjen senere. Dette nummeret av bladet konkluderte: «Den ’store trengsel’ som det aldri vil bli maken til, ligger fremdeles foran oss, for den vil innbefatte ødeleggelsen av den falske religions verdensrike (kristenheten medregnet), som blir etterfulgt av ’krigen på Guds, den allmektiges, store dag’, Harmageddon.»

 8. Hvordan ble Matteus 24: 29 forklart etter at man hadde fått en justert forståelse av den trengselen som skulle komme i vår tid?

⁸ Men Matteus 24: 29 sier at himmelfenomenene kommer ’straks etter trengselen’. Hvordan ble det forklart? Vakttårnet for 1. september 1975 sa at den «trengsel» det siktes til her, er den som nådde sitt klimaks i år 70. Men i hvilken forstand kunne det sies at himmelfenomener i vår tid kommer «straks» etter noe som skjedde i år 70? Det ble resonnert som så at århundrene imellom ville være en kort tid i Guds øyne. (Romerne 16: 20; 2. Peter 3: 8) Men når vi undersøker denne profetien grundigere, og spesielt Matteus 24: 29—31, kommer vi fram til en helt annen forklaring. Dette illustrerer hvordan lyset «vokser til det blir høylys dag». (Ordspråkene 4: 18)b La oss se på hvorfor en ny, endret forklaring er på sin plass.

 9. Hvordan hjelper de hebraiske skrifter oss til å forstå Jesu profeti om himmelfenomenene?

⁹ Det var til fire av sine apostler Jesus kom med profetien om at ’solen skulle formørkes, at månen ikke skulle gi sitt lys, og at stjernene skulle falle ned’. Som jøder ville de kjenne igjen denne uttrykksmåten fra de hebraiske skrifter. I Sefanja 1: 15 blir for eksempel den tiden da Gud skal holde dom, kalt «en dag med storm og herjing, en dag med mulm og mørke, en dag med skyer og skodde». Flere av de hebraiske profetene snakket også om at solen skulle formørkes, at månen ikke skulle skinne, og at stjernene ikke skulle gi lys. Du kan finne denne uttrykksmåten i guddommelige budskaper mot Babylon, Edom, Egypt og det nordlige riket Israel. — Jesaja 13: 9, 10; 34: 4, 5; Jeremia 4: 28; Esekiel 32: 2, 6—8; Amos 5: 20; 8: 2, 9.

10, 11. a) Hva sa Joels profeti om himmelfenomener? b) Hvilke deler av Joels profeti gikk i oppfyllelse i år 33, og hvilke deler gjorde det ikke?

¹⁰ Da Peter og de tre andre apostlene fikk høre det Jesus sa, kom de sikkert til å tenke på Joels profeti i Joel 3: 1—4, 20, hvor det står: «Jeg utøser min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og døtre skal tale profetord; . . . Jeg lar jærtegn vise seg på himmelen og på jorden: blod og ild og røksøyler. Solen forvandles, den formørkes, og månen blir som blod før [Jehovas] dag kommer, den store og skremmende. Sol og måne svartner, og stjernene mister sin glans.»

¹¹ Apostlenes gjerninger 2: 1—4 og 14—21 forteller at Gud utøste den hellige ånd over 120 disipler, både menn og kvinner, på pinsedagen i år 33. Apostelen Peter kunngjorde at dette var det som Joel hadde forutsagt. Men hva med Joels ord om at ’solen skulle formørkes, at månen skulle bli som blod, og at stjernene skulle miste sin glans’? Det er ikke noe som tyder på at dette ble oppfylt i år 33 eller i løpet av de over 30 årene som avslutningen på den jødiske tingenes ordning varte.

12, 13. Hvordan gikk Joels profeti om himmelfenomenene i oppfyllelse?

¹² Denne siste delen av Joels profeti hadde tydeligvis nærmere tilknytning til at ’Jehovas dag kom, den store og skremmende’ — det vil si ødeleggelsen av Jerusalem. Vakttårnet for 1. mai 1967 sa om den trengsel som rammet Jerusalem i år 70: «Det var sannelig en Jehovas dag for Jerusalem og dens innbyggere. Og på denne dagen var det rikelig med ’blod og ild og røykskyer’. Solen klarte ikke å fortrenge det mørke som hvilte over byen om dagen, og månen, hvis farge minnet om blodsutgytelser, ga ikke et fredelig, sølvaktig måneskinn.»c

¹³ Ja, som tilfellet var med andre profetier vi har vært innom, skulle det som Joel forutsa om himmelfenomenene, gå i oppfyllelse når Jehova fullbyrdet sin dom. Det at solen, månen og stjernene ble formørket, var ikke noe som fant sted i løpet av hele den perioden som avslutningen på den jødiske ordning varte, men skjedde da hærstyrkene kom mot Jerusalem. Det er derfor rimelig å trekke den slutning at vi kan vente en større oppfyllelse av denne delen av Joels profeti når Gud begynner å fullbyrde dommen over den nåværende ordning.

Hvilken trengsel før himmelfenomenene?

14, 15. Hvilken betydning har Joels profeti for vår forståelse av Matteus 24: 29?

¹⁴ Oppfyllelsen av Joels profeti (sett i lys av andre profetier med en lignende uttrykksmåte) hjelper oss til å forstå ordene i Matteus 24: 29. Det Jesus sa om at ’solen skulle bli formørket, at månen ikke skulle gi sitt lys, og at stjernene skulle falle ned’, sikter tydeligvis ikke til ting som har funnet sted i løpet av de mange tiårene som avslutningen på den nåværende ordning har vart, for eksempel oppskyting av romraketter, månelandinger og lignende. Nei, Jesus pekte på ting som vil være knyttet til ’Jehovas dag, den store og skremmende’, den ødeleggelsen som ennå hører framtiden til.

¹⁵ Dette har betydning for vår forståelse av hvordan himmelfenomenene skulle komme ’straks etter trengselen’. Jesus siktet ikke til den trengselen som kulminerte i år 70. Han hadde i tankene begynnelsen på den store trengsel som skulle ramme verdensordningen i framtiden, og som hans lovte «nærvær» skulle nå sitt klimaks i. (Matteus 24: 3) Denne trengselen ligger fremdeles foran oss.

16. Hvilken trengsel sikter følgelig Markus 13: 24 til, og hvordan kan vi si det?

¹⁶ Hva med det som står i Markus 13: 24: «I de dager, etter den trengselen, skal solen bli formørket, og månen skal ikke gi sitt lys»? Her er både ordene «de» og «den» en gjengivelse av former av det greske ordet e·keiʹnos, et påpekende pronomen som kan brukes om noe som er fjernt i tid. E·keiʹnos kan bli brukt om noe som hører en fjern fortid til (eller noe som er nevnt tidligere), eller det kan bli brukt om noe som ligger i en fjern framtid. (Matteus 3: 1; 7: 22; 10: 19; 24: 38; Markus 13: 11, 17, 32; 14: 25; Lukas 10: 12; 2. Tessaloniker 1: 10) Når Markus 13: 24 omtaler «den trengselen», siktes det følgelig ikke til den trengselen som romerne forårsaket, men til Jehovas mektige gjerning ved enden for den nåværende ordning.

17, 18. Hvilket lys kaster Åpenbaringen over hvordan den store trengsel vil utvikle seg?

¹⁷ Kapitlene 17 til 19 i Åpenbaringen stemmer overens med og bekrefter denne justerte forståelsen av Matteus 24: 29—31, Markus 13: 24—27 og Lukas 21: 25—28. På hvilken måte? Evangeliene viser at denne trengselen ikke vil slutte så snart den har begynt. Etter at den har begynt, vil det fortsatt være noen ulydige mennesker igjen som får se «Menneskesønnens tegn», og som reagerer — de jamrer seg, og ifølge Lukas 21: 26 blir de «avmektige på grunn av frykt og venting på de ting som skal komme over den bebodde jord». De nærer denne store frykten fordi de ser det ’tegnet’ som varsler deres nær forestående tilintetgjørelse.

¹⁸ Beretningen i Åpenbaringen viser at den framtidige store trengsel vil begynne når de militariserte ’hornene’ på det internasjonale «villdyret» vender seg mot «den store skjøge», Babylon den store.d (Åpenbaringen 17: 1, 10—16) Men det vil være mange mennesker igjen, for konger, kjøpmenn, skipsførere og andre sørger over den falske religions endelikt. Mange vil sikkert være klar over at det nå er de som står for tur til å bli dømt. — Åpenbaringen 18: 9—19.

Hva ligger foran oss?

19. Hva kan vi regne med når den store trengsel begynner?

¹⁹ Evangelieberetningene til Matteus, Markus og Lukas kaster sammen med Åpenbaringen, kapitlene 17 til 19, mye lys over det som snart skal skje. Til Guds fastsatte tid vil den store trengsel begynne med et angrep på den falske religions verdensrike (Babylon den store). Dette angrepet vil i særlig grad ramme kristenheten, som tilsvarer det troløse Jerusalem. «Straks etter» denne fasen i trengselen skal det «komme tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden angst [som det ikke har vært maken til] blant nasjonene». — Matteus 24: 29; Lukas 21: 25.

20. Hva slags himmelfenomener kan vi fortsatt vente oss?

²⁰ I hvilken forstand vil ’solen bli formørket, månen ikke gi sitt lys, stjernene falle ned fra himmelen og himlenes krefter bli rokket’? I begynnelsen av den store trengsel vil utvilsomt mange som er blitt betraktet som lyskilder — framstående geistlige i den religiøse verden — ha blitt avslørt og eliminert av «de ti horn» som er nevnt i Åpenbaringen 17: 16. De politiske makter vil uten tvil også ha blitt rokket. Kan det være at det også vil skje skremmende ting i de fysiske himler? Sannsynligvis, og langt mer ærefryktinngytende ting enn det som Josefus skrev hadde skjedd like før enden for den jødiske ordning. Vi vet at Gud viste sin makt ved å forårsake slike fenomener i gammel tid, og det kan han gjøre igjen. — 2. Mosebok 10: 21—23; Josva 10: 12—14; Dommerne 5: 20; Lukas 23: 44, 45.

21. Hvordan vil et framtidig «tegn» vise seg?

²¹ På dette punkt bruker både Matteus, Markus og Lukas det greske ordet toʹte (da, så, deretter) for å introdusere den neste begivenheten. «Da skal Menneskesønnens tegn vise seg i himmelen.» (Matteus 24: 30; Markus 13: 26; Lukas 21: 27) Siden den første verdenskrig har Jesu sanne disipler oppfattet det sammensatte tegnet på hans usynlige nærvær, mens folk flest ikke har sett tegnet. Men Matteus 24: 30 peker fram til et ytterligere «tegn» som skal vise seg i framtiden, nemlig «Menneskesønnens tegn», og alle nasjoner vil bli tvunget til å merke seg det. Når Jesus kommer usynlig i skyene, vil mennesker verden over som står i opposisjon til ham, måtte innse at han «kommer» (gresk: er·khoʹme·non), på grunn av en overnaturlig tilkjennegivelse av hans makt som konge. — Åpenbaringen 1: 7.

22. Hvilken virkning vil ’tegnet’ i Matteus 24: 30 ha på dem som ser det?

²² Matteus 24: 30 bruker toʹte en gang til for å introdusere det neste som skal skje. Nasjonene, som aner konsekvensene av sin situasjon, vil slå seg selv i jammer, kanskje fordi de skjønner at deres tilintetgjørelse er nær forestående. Guds tjenere derimot vil kunne løfte hodene, for de vet at deres utfrielse er nær! (Lukas 21: 28) Åpenbaringen 19: 1—6 viser også at de sanne tilbedere i himmelen og på jorden fryder seg over at den store skjøgen ikke er mer.

23. a) Hva vil Jesus gjøre med de utvalgte? b) Hva kan vi si om det at den salvede rest blir tatt opp til himmelen?

²³ Jesu profeti sier videre, i Markus 13: 27: «Da [toʹte] skal han sende ut englene og samle sine utvalgte fra de fire vinder, fra jordens ytterste ende til himmelens ytterste ende.» Jesus fokuserer her på resten av de 144 000 «utvalgte» som fremdeles lever på jorden. Tidlig i avslutningen på tingenes ordning ble disse salvede disipler av Jesus brakt inn i en teokratisk enhet. Men den rekkefølgen som begivenhetene er omtalt i, viser at Markus 13: 27 og Matteus 24: 31 beskriver noe annet. «Med en kraftig trompetlyd» vil de «utvalgte» som er igjen, bli samlet fra jordens ender. Hvordan vil de bli samlet? De vil uten tvil bli «beseglet» og tydelig identifisert av Jehova som de mennesker som hører med til de «kalte og utvalgte og trofaste». Og til Guds fastsatte tid vil de bli samlet opp til himmelen for å være konger og prester.e Dette vil være til glede for dem og for deres trofaste medarbeidere, den ’store skare’, som på sin side vil ha fått det merket som gjør at de vil ’komme ut av den store trengsel’ for å oppnå evige velsignelser på en paradisisk jord. — Matteus 24: 22; Åpenbaringen 7: 3, 4, 9—17; 17: 14; 20: 6; Esekiel 9: 4, 6.

24. Hva åpenbarer Matteus 24: 29—31 med hensyn til den rekkefølgen framtidige begivenheter vil finne sted i?

²⁴ Da apostlene sa: «Si oss . . .», innbefattet Jesu svar mer enn det de kunne fatte. Men i sin levetid gledet de seg over å se den forbilledlige oppfyllelsen av hans profeti. Vårt studium av det svaret Jesus gav, har fokusert på den delen av profetien som vil bli oppfylt i den nærmeste framtid. (Matteus 24: 29—31; Markus 13: 24—27; Lukas 21: 25—28) Vi kan allerede nå se at vår utfrielse nærmer seg. Vi kan se fram til at den store trengsel skal begynne, at Menneskesønnens tegn deretter skal vise seg, og at Gud så skal samle de utvalgte. Til slutt skal vår krigerkonge, Jesus, «fullføre sin seier» som Jehovas domsfullbyrder i Harmageddon. (Åpenbaringen 6: 2) Avslutningen på tingenes ordning, som har vart siden Herren Jesu dag begynte i 1914, vil nå sitt storslagne, siste klimaks i og med denne Jehovas dag, da han tar hevn.

25. Hvordan kan vi få en andel i oppfyllelsen av Lukas 21: 28, som fortsatt hører framtiden til?

²⁵ Måtte du fortsette å høste gagn av den opplæring Gud gir, så du vil kunne gi akt på følgende ord av Jesus når de får sin framtidige oppfyllelse: «Når disse ting begynner å skje, da rett dere opp og løft deres hoder, for deres utfrielse nærmer seg.» (Lukas 21: 28) For en storslagen framtid som ligger foran de utvalgte og den store skare når Jehova går til handling for å hellige sitt store navn!

[Fotnoter]

Husker du?

◻ Hvordan gikk deler av profetien i Joel 3: 1—4, 20 i oppfyllelse i det første århundre?

◻ Hvilken trengsel sikter Matteus 24: 29 til, og hvordan kommer vi fram til det?

◻ Hva slags himmelfenomener er det snakk om i Matteus 24: 29, og hvordan kan vi si at dette er straks etter trengselen?

◻ Hvordan vil Lukas 21: 26, 28 gå i oppfyllelse i framtiden?

[Bilde på sidene 16 og 17]

Tempelområdet

[Rettigheter]

Pictorial Archive (Near Eastern History) Est.