Johannes
21 Etter dette gav Jesus seg igjen til kjenne for disiplene, ved Tibẹrias-sjøen; og han lot tilkjennegivelsen finne sted på denne måten: 2 Simon Peter og Tomas, som ble kalt Tvillingen,+ og Natạnael+ fra Kạna i Galilẹa og Sebedẹus-sønnene+ og to andre av hans disipler var sammen. 3 Simon Peter sa til dem: «Jeg drar ut for å fiske.» De sa til ham: «Vi blir også med deg.» De gikk ut og gikk om bord i båten, men de fikk ingen ting den natten.+
4 Da det nå var i ferd med å bli morgen, stod imidlertid Jesus på stranden, men disiplene forstod naturligvis ikke at det var Jesus.+ 5 Da sa Jesus til dem: «Små barn, dere har vel ikke noe å spise?» De svarte ham: «Nei!» 6 Han sa til dem: «Kast garnet på høyre side av båten, og dere skal finne noe.»+ Da kastet de det ut, men de var ikke lenger i stand til å trekke det inn på grunn av mengden av fisk.+ 7 Den disippelen som Jesus elsket,*+ sa derfor til Peter:+ «Det er Herren!» Da nå Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han overkledningen om seg, for han var naken,* og kastet seg i sjøen. 8 Men de andre disiplene kom i den lille båten, for de var ikke langt fra land, bare omkring nitti meter,* og de slepte garnet med fiskene etter seg.
9 Men da de gikk i land, så de at det var en trekullild+ der og fisk som lå på den, og brød. 10 Jesus sa til dem: «Kom hit med noe av fisken som dere nettopp fanget.» 11 Simon Peter gikk derfor om bord og trakk garnet på land, fullt av store fisker, hundre og femtitre stykker. Men enda det var så mange, revnet ikke garnet. 12 Jesus sa til dem: «Kom og få dere frokost.»+ Ingen av disiplene våget å spørre ham: «Hvem er du?», for de visste at det var Herren. 13 Jesus kom og tok brødet og gav det til dem,+ og likeså fisken. 14 Dette var nå tredje gang+ Jesus viste seg for disiplene etter at han var blitt oppreist fra de døde.
15 Da de nå hadde spist frokost, sa Jesus til Simon Peter: «Simon, Johannes’* sønn, elsker du* meg mer enn disse?»+ Han sa til ham: «Ja, Herre, du vet at jeg nærer hengivenhet for deg.»*+ Han sa til ham: «Fø mine lam.»+ 16 Igjen sa han til ham, for annen gang: «Simon, Johannes’ sønn, elsker+ du* meg?» Han sa til ham: «Ja, Herre, du vet at jeg nærer hengivenhet for deg.»* Han sa til ham: «Vær hyrde for mine små sauer.»+ 17 Han sa til ham for tredje gang: «Simon, Johannes’ sønn, nærer du hengivenhet for meg?»* Peter ble bedrøvet over at han for tredje gang sa til ham: «Nærer du hengivenhet for meg?» Derfor sa han til ham: «Herre, du vet alt;+ du er klar over at jeg nærer hengivenhet for deg.»* Jesus sa til ham: «Fø mine små sauer.+ 18 I sannhet, ja i sannhet, sier jeg deg: Da du var yngre, pleide du å binde opp om deg og gå omkring hvor du ville. Men når du blir gammel, skal du rekke ut dine hender, og en annen skal binde om+ deg og bære deg dit hvor du ikke vil.»+ 19 Dette sa han for å gi til kjenne ved hva slags død+ han skulle herliggjøre Gud.+ Og da han hadde sagt dette, sa han til ham: «Fortsett å følge meg.»+
20 Idet Peter snudde seg, så han den disippelen som Jesus elsket,*+ følge etter, han som ved aftensmåltidet også hadde lent seg tilbake mot hans bryst og sagt: «Herre, hvem er den som forråder deg?» 21 Da nå Peter fikk se ham, sa han til Jesus: «Herre, hva skal denne gjøre?» 22 Jesus sa til ham: «Om det er min vilje at han skal bli tilbake inntil jeg kommer,+ hva angår det deg? Fortsett du å følge meg.» 23 Derfor kom dette ord ut blant brødrene at denne disippelen ikke skulle dø. Men Jesus sa ikke til ham at han ikke skulle dø, men: «Om det er min vilje at han skal bli tilbake+ inntil jeg kommer, hva angår det deg?»
24 Dette er den disippelen+ som vitner om disse ting, og som har skrevet disse ting, og vi vet at hans vitnesbyrd er sant.+
25 Men det er også mange andre ting som Jesus har gjort, og hvis de noen gang ble skrevet ned i alle detaljer, mener jeg at ikke hele verden kunne romme de bokrullene som ble skrevet.*+