Apostlenes gjerninger
24 Fem dager senere kom øverstepresten Ananịas+ ned sammen med noen eldste* og en offentlig taler, en viss Tertụllus, og de inngav anmeldelse+ på Paulus til stattholderen.+ 2 Da han ble kalt fram, begynte Tertụllus å anklage ham og sa:
«Da vi ser at vi nyter stor fred+ på grunn av deg, og at reformer finner sted i denne nasjon på grunn av din framsynthet, 3 tar vi til alle tider og også på alle steder imot det, høyt ærede+ Fẹliks, med den største takknemlighet. 4 Men for at jeg ikke skal hefte deg mer, bønnfaller jeg deg om at du i din vennlighet ganske kort vil høre på oss. 5 For vi har funnet at denne mannen er en pest+ og en som egger til opprør+ blant alle jødene på hele den bebodde jord, og en som står i spissen* for nasareernes sekt,*+ 6 en som også forsøkte å vanhellige templet,+ og som vi grep. 7* —— 8 Ved å forhøre ham kan du selv finne ut av alt dette som vi anklager ham for.»
9 Så sluttet også jødene seg til angrepet og hevdet at det forholdt seg slik med disse ting. 10 Og Paulus svarte, da stattholderen nikket til ham at han kunne tale:
«Da jeg utmerket godt vet at denne nasjon har hatt deg som dommer i mange år, forsvarer+ jeg meg gjerne med hensyn til de ting som gjelder meg selv, 11 ettersom du har mulighet til å finne ut at det hva meg angår, ikke er mer enn tolv dager siden jeg drog opp for å tilbe+ i Jerusalem; 12 og de fant meg ikke i diskusjon med noen i templet+ og heller ikke i ferd med å få en pøbelflokk+ til å stimle sammen, verken i synagogene eller noe sted i byen. 13 De kan heller ikke bevise+ for deg de ting de nå anklager meg for. 14 Men dette innrømmer jeg overfor deg, at i samsvar med den vei som de kaller en ’sekt’, på denne måten yter jeg mine forfedres Gud hellig tjeneste,*+ for jeg tror på alt det som er framsatt i Loven+ og står skrevet i Profetene; 15 og jeg har det håp+ til Gud, et håp som disse selv også har, at det skal finne sted en oppstandelse*+ av både de rettferdige+ og de urettferdige.+ 16 I denne henseende anstrenger jeg meg virkelig stadig for å ha en bevissthet+ om at jeg ikke begår noen overtredelse mot Gud og mennesker. 17 Etter nokså mange år kom jeg så for å bringe barmhjertighetsgaver til min nasjon, og offergaver.+ 18 Mens jeg var i ferd med dette, fant de meg seremonielt renset i templet,+ men ikke sammen med en folkemengde eller under noe oppstyr. Men det var noen jøder der fra distriktet Asia 19 som burde være til stede framfor deg og anklage meg hvis de skulle ha noe imot meg.+ 20 Eller la mennene her selv si hvilken urett de fant da jeg stod for Sanhedrịnet, 21 bortsett fra det med denne ene uttalelsen som jeg ropte ut da jeg stod iblant dem: ’Det er på grunn av de dødes oppstandelse jeg i dag blir dømt framfor dere!’»+
22 Men Fẹliks,+ som kjente nokså nøye til de ting som gjaldt denne Veien,+ begynte å avvise mennene og sa: «Når Lỵsias,+ den militære befalingsmannen,* kommer ned, skal jeg treffe en avgjørelse i disse sakene som angår dere.» 23 Og han gav offiseren* ordre om at mannen skulle holdes i forvaring og ha noe lempeligere varetektsvilkår, og at han ikke skulle forby noen av hans egne å være til tjeneste for ham.+
24 Noen dager senere kom Fẹliks+ sammen med sin hustru Drusịlla, som var jødinne,+ og han sendte bud etter Paulus og hørte på ham angående troen på Kristus Jesus.+ 25 Men da han talte om rettferdighet+ og selvkontroll+ og den kommende dom,+ ble Fẹliks skremt og svarte: «Gå bort for denne gang, men når jeg får en beleilig tid, skal jeg sende bud etter deg igjen.» 26 Men samtidig håpet han å få penger+ av Paulus. Derfor sendte han også oftere bud etter ham og samtalte med ham.+ 27 Men da to år var gått, ble Fẹliks etterfulgt av Pọrkius Fẹstus; og fordi Fẹliks ønsket å innynde seg+ hos jødene, etterlot han Paulus bundet.